Å la et barn gå tur med hund. Forsvarlig eller uforsvarlig?

[tm100021]

Det er ikke så mye hvordan de håndterer selve situasjonen for min del, men det at et barn skal slippe å ha ansvaret i en slik situasjon. Det kan bli dramatisk og voldelig om en hund flyr på en annen, vi som har sett hunder virkelig sloss vet at et barn kan bli veldig redd om de skulle bli utsatt for noe sånt.

Sjansen er liten og man skal ikke gå rundt og være redd for ekstremer, det er grunnen til at jeg ikke dømmer de som gjør det, men det er slike tenkte scenario som gjør at min hund ikke får gå med et barn som ansvarlig. Ser absolutt at det beror på barnet, men siden jeg vet hvor ekstremt fort barn tar skylden for situasjoner som skjer rundt dem, så er jeg også skeptisk til at min sønn får gå med hund før han er ganske stor og iallfall veldig moden.

Har dog ikke noe stort problem at andre velger annerledes, forutsatt at barnet evner å kontrollere hunden.

Veldig veldig enig.

[LilleZara]

En voksen og stabil hund,sammen med barn den kjenner godt,og respekterer,så er det greit.

Men var vitne til noe veldig ubehagelig for en liten stund tilbake.

Jeg var ute å tisset Zara før jobb. Plutselig ser jeg en jente på 6-7 år som bor rett her oppe komme med en bitteliten valp på 10 uker(så ut som tibbe/pomme-mix).

Hun så ikke meg,men jeg går mot henne,da jeg gjerne ville kosemose lillevalpen ( ). Plutselig hører jeg masse skriking,og innser at jenta skriker til valpen. "Ligg!!!! Sitt!! Rull rundt!!!" Så løfter hun den og holder den lenge i løse luften etter et halsbånd,og valpen skriker og er redd

Jeg skynter meg bort for å si at hun ikke må gjøre sånt,og at valpen får vondt. "Men den forstår jo ingenting!" Prøvde å forklare at den bare er en baby og ikke kan noe enda og at hun og mammaen hennes må hjelpe han å forstå hva han skal gjøre.

Var helt forferdelig..

[Alzenas]

Det er ikke så mye hvordan de håndterer selve situasjonen for min del, men det at et barn skal slippe å ha ansvaret i en slik situasjon. Det kan bli dramatisk og voldelig om en hund flyr på en annen, vi som har sett hunder virkelig sloss vet at et barn kan bli veldig redd om de skulle bli utsatt for noe sånt.

Sjansen er liten og man skal ikke gå rundt og være redd for ekstremer, det er grunnen til at jeg ikke dømmer de som gjør det, men det er slike tenkte scenario som gjør at min hund ikke får gå med et barn som ansvarlig. Ser absolutt at det beror på barnet, men siden jeg vet hvor ekstremt fort barn tar skylden for situasjoner som skjer rundt dem, så er jeg også skeptisk til at min sønn får gå med hund før han er ganske stor og iallfall veldig moden.

Exactly!

Jeg er faktisk litt sjokkert over alle de hundeeierne som syns det er helt OK, og fult forsvarlig at barn skal gå tur med hunden, uavhengig av hvor godt de kjenner hverandre. Greit nok kjenner man barn man tilbringer mye tid sammen med, problemstillingen for min del er ikke at bikkja skal bli brølt til, eller at barnet på en eller annen måte skal være stygg mot den. Man kjenner jo forhåpentligvis barnet godt om man først sender h#n avgårde på tur med hunden. Men en farlig situasjon hvor det f.eks kommer flyvende ei mannevond bikkje og angriper bør vel vi alle være enige om at barn ikke bør stå midt oppi. Nå driter jeg i at barnet ville "handlet akkurat som meg selv" eller at en voksen ikke trenger å være noe bedre, det er ikke saken i det hele tatt. Det er jo et barn som på ingen måter bør stå oppi en slik situasjon

Og jada, det er worst case scenario, men det er jo ingen nødvendighet at barna skal måtte gå tur med hunden alene. Det finnes jo en rekke ting man kan gjøre, om man ikke har mulighet å gå sammen med dem, som alikevel gjør at barnet og hunden kan knyttes - på en trygg og god måte, samtidig som barnet får ansvar?

[pippin]

Det kommer an på ja.. Jeg har sett både og.. Barn som ikke klarer å holde igjen en hilseglad bordercollie f.eks.. Men noe jeg synes var værre å se enn å se noen som ikke klarer å holde igjen hunden, er barn som prøver å oppdra hunder på tur. Det var like utenfor her jeg en dag gikk med Mana, og vi ruslet forbi, mens gutten so, holdt båndet (kanskje 10-12 år gammel) TOK tak i nakken på bikkja (en unghund - så ut som kanskje 7-9mnd) og kjefta huden full. Hunden hylte og såklart. SÅNT liker jeg ikke.. Det er OG uforsvarlig om bikkja en dag bestemmer seg for å svare/si fra.

Selv om jeg synes det er fint at barn går tur med hunder (jeg var kjent i nabolaget som hundepasser da jeg var lita, men jeg hadde også teknikken og forståelsen om hva en hund er) så synes jeg også det er uforsvarlig fordi barnet kan komme opp i situasjoner som ikke er er særlig hyggelig. Det være seg andre hunder som kommer løpende og skaper trøbbel, sinte voksne som kjefter for et eller annet, eller at noe annet skjer.

Selv gikk jeg tur med både terver, huskyer og schæfere som lita. Når jeg tenker på det nå er det egentlig litt sykt at jeg, på mine 9-10 år fikk gå tur med en gigantisk, langhåret hannschæfer.

[Khela]

Niesen min på 5 har mer kustus på et par av bikkjene våre enn jeg har Så hun går med dem under oppsyn og kjører egen slede bak pappan sin Hun får gå ofte med Khela og meg. Hun er veldig flink med hundene og hundene er veldig forståelige for at det er et barn de går med. Ene tispa vår kan omtrent alle barn gå med, senest her om dagen trakk hun ei jente på 3 år på trehjulssykkel.

Da jeg var rundt 7-8 gikk jeg tur alene med elghunden vår.

Nå er det jo omtrent aldri andre hunder her.

Ikke minst: det kommer helt an på barnet og hunden.

[Cavalierflat]

Da jeg var 10-11 år gikk jeg tur med alle slags hunder rundt i nabolaget og det var aldri noen som var bekymret da, selv om noen av hundene var ganske store.

Følte selv jeg hadde kontroll og heldigvis skjedde det aldri noe skummelt.

Men, jeg ville aldri latt noen barn gå tur med mine hunder alene.

[*Marianne*]

Jeg fikk gå med familiehunden, en stor flat coated hannhund fra jeg var 11 tror jeg. Min bror fikk gå med han enda tidligere (jeg var nok litt svakere ift evt spm om hilsing, og fysisk). Det gikk helt uten problemer (som nevnt tidligere, det handler mye om teknikk og å vite hva man skal gjøre) med unntak av en gang da vi (jeg med hund i bånd) møtte eier og hannhund, uten bånd og kontroll, og jeg havnet midt i slosskampen som fulgte. Og ble bitt. Og turte ikke gå tur med Odin på nærmere et år. Og turte heller ikke si noe til mamma og pappa om verken slosskamp eller bitt. Tror jeg var flau kanskje, de skjønte ivertfall ikke stort av at jeg plutselig ikke ville gå tur. Søsteren min var nok på tur med Odin enda tidligere men da var han en gammel hund, og de snakket nærmest samme språk;p

Jeg kommer derimot aldri til å la barn gå tur med Linux. Og heller ingen andre som ikke kjenner han. Han har litt for mange diller...

[HeraHiromi]

Min sønn har gått på tur eller jogget med vår 35 kg tung Hvite gjetertispe side han var 11 år... han er nå 13. Har gått fint til nå.

Vi passer nå en HG tispe på 25 kg, den får han ikke gå tur med for hun drar som et uvær og er mye kjappere i reaksjonen enn vår

Uforsvarlig? Heeelt sikkert! Men man kan ikke alltid passe på alt, da kan man bare slutte å leve

[Renate A]

Jeg gikk med Corgiene fra jeg var liten, men fikk ikke lov til å gå lenger enn at mamma kunne se oss, da jeg kom i 10års alderen så gikk jeg hvor jeg selv ønsket.

Når jeg møter barn som går tur med hund, så går jeg sånn at det er langt imellom oss, så det ikke skal skje noe galt

[Shlush]

Jeg synes faktisk det er uansvarlig, spesielt om det er plasser der de mest sannsynlig møter folk og hunder... Jeg har selv fløyet etter en ridgeback da jeg var lita, vi var da ute og luftet hunden (jeg og min eldre bror) og det var min bror som hadde ansvaret. men jeg ville gå med hunden og surret båndet rundt hånden og ved en misforståelse så fløy vi avsted og jeg ble svimeslått og litt mørbanka... Husker selv at jeg var livredd hunden rett i etterkant, men som gikk over heldigvis :-)

Jeg gikk tur alene med familiehunden når jeg var 13 år og det var aldri noe problem. men vi bodde på landet og møtte sjeldent folk og dyr, men jeg var over gjennomsnittet interessert i hund :-)

Mine tantebarn på 9 år får gå med mine sammen med meg. Det vi si at de holder båndet når vi går på tur sammen, og møter vi folk og hunder så tar jeg over hundene i passeringen... De hadde aldri fått gått med mine hunder alene, ikke fordi de ikke er flinke. men fordi det er mye ansvar og det er MITT ansvar om noe skjer Samtidig har jeg møtt x antall unger som ikke har klart å kontrollere hunden, sist ble ene jenta (de var tre jenter på ca 10 år) dratt på tvers over veien etter en springer spaniel. De unnskylte seg mye, de klarte ikke stoppe hunden... Hva om det hadde kommet en bil?? Samtidig som jeg gikk med 2 store hunder og 1 valp og absolutt ikke hadde lyst på en fremmed hannhund i flexi surra inn i mine hunder!! Så er det de barna som prøver å oppdra hund og tydelig hermer etter noe med kjefting, napping i båndet o.l. Eller de jentene jeg snakket til som drev å herjet med en chihuahua unghund på en lekeplass, de dro den rundt, dytta den og styrte... Jeg lurte mest på hvor foreldrene var, for det er deres ansvar :/

Ansvar er bra for barna men man kan gi ansvar og likevell gjøre ting forsvarlig ;-)

[Ann-Helen Bergersen]

Jeg har vokst opp med hunder greyhounds og faraohund når jeg var en 10 11 år så skulle jeg gå tur med tantes rottweiler(den var snill som dagen var lang)den røska til og stakk av og det var rett og slett ikke morro...

Den følelsen når jeg kom hjem til tante å sa at bikkja hadde stukket av var ikke hyggelig.

Nå er det ikke snakk om at andre barn får gå tur med hunden vår. Våre unger kan få holde henne når jeg er med ikke ellers.

Zappa er bare 14 mnd men hun er trots alt en boerboel, så vennene til våre barn skjønner at de ikke kan gå tur med henne alene nettopp fordi at om det skulle skje noe så er ikke de istand til å håndtere situasjonen.

[Mud]

Jeg har gått tur med hunder så lenge jeg kan huske. Den ene jeg pleide gå tur med var en sterk schæfer som jeg måtte binde fast i et tre hver gang vi møtte katter Jegville ikke gått latt naboungene gå tur med min hund, men får jeg meg en trivelig og grei hund ville jeg lett latt A gått tur i nabolaget med den fra han var skolealder hvis han viste seg ansvaret verdig.

Jeg synes ikke det er uansvarlig så lenge bikkja er grei og ungen er ansvarlig og hundevant. Jeg reagerer aldri negativt når jeg ser barn i småskolealder gå tur med hunder, jeg synes det er flott at foreldrene lar de ta litt ansvar.

[Margrete]

Uforsvarlig? Heeelt sikkert! Men man kan ikke alltid passe på alt, da kan man bare slutte å leve

Nemlig!

Jeg synes ikke det er uansvarlig så lenge bikkja er grei og ungen er ansvarlig og hundevant. Jeg reagerer aldri negativt når jeg ser barn i småskolealder gå tur med hunder, jeg synes det er flott at foreldrene lar de ta litt ansvar.

Nemlig og enig til deg å Har noen enda yngre enn mine her som går etterskoletur med sin jack russel, de klarer det så fint atte og de er så stolte Søte er de!

[Sbtlita]

Før fikk noen av barna i nabolaget gå tur med Lita og Lorrie, men etter at en person gjorde meg oppmerksom på hva som kunne skje med staffer hvis de røyk i hop med andre hunder, og hvordan man stopper en slåsskamp,så får de ikke gå med de. Nærmeste nabobikkje her er en schæfer som alltid er ute etter Lita, av en eller annen grunn. For jeg tenker sånn: om Lita blir angrepet av den schæfern når ungene går tur, hva gjør de da? De vet ikke hva de skal gjøre, hvordan bryte inn, kanskje blir de bitt selv for at de gjør feil? Og eieren til schæfern er alltid inne i huset, og om de kommer med en gang de hører levenet så er det noen meter å løpe opp til veien og da kan mye ha skjedd. Sist den hunden kom opp til Lita og vi prøvde å gå videre,hunden knurra verre og prøvde å komme etter,jeg sa at den skulle gå hjem og eiern sto nede med huset å plystra istede for å komme opp.

[Guest 2ne]

Oh yes, jeg er døds-uansvarlig. Jeg har bare gått tur i miljøet her i 30 år. Jeg har en hund som ikke finnes kranglete. Jeg har hundevante barn. Det er klart at soniser veit bedre enn meg hvor utrygt det er å slippe barn og hund ut på tur alene.

Jadda..

[Gjest]

Oh yes, jeg er døds-uansvarlig. Jeg har bare gått tur i miljøet her i 30 år. Jeg har en hund som ikke finnes kranglete. Jeg har hundevante barn. Det er klart at soniser veit bedre enn meg hvor utrygt det er å slippe barn og hund ut på tur alene.

Jadda..

Ja, jeg er nok med i den klubben der jeg også - fysjamei!!

Her var datter på 9 år først på en times tur med valp i dag, etterfulgt av tur med setteren. Hundevant, har ingen erindring av noe liv uten hund. Frryktelig uansvarlig av meg. Hjelper nok ikke at jeg både kjenner jenta og hundene ut og inn.

[SandyEyeCandy]

Jeg kunne nok latt unger fra 10+ gå med Aiko, for hun drar ikke, er ikke noe problem å håndtere sjøl om hun får lyst til å jakte katt, og oppsøker aldri andre hunder og blir villig med en annen vei om det skulle dukke opp en løs tispe hun ikke bør hilse på. Små barn på 5 år får gå med henne om en voksen er med.

Imouto er så himla intens og sterk og full av jakt at hun ikke kan gåes tur med av andre enn folk som kan holde henne, sjøl om det er hun som nok får mest ut av å henge med barn.

[patricia]

Jeg er oppvokst i et hundehjem, og gikk turer med familiens hunder fra jeg gikk i småskolen.Men unger som ringer på dørren og vil passe mine hunder, får alltid et nei. Jeg ser nok av uansvarlig oppførsel i strøket her, av unger som ikke er vant med hunder , og kommer drassende på uoppdragne retrievere og spaniels. Og gud forby at noen av disse ungene skulle prøve å "oppdra" noen av mine hunder ! Mopsen begynner å bli gammel og gretten og liker ikke unger, labradorene er for sterke og for ubehersket glade, og jeg er for mye hønemor...

Synes for så vidt det er greit at barn får ansvar for en hund, men hunden må passe til barnet, mht størrelse, krefter og temperament. Og voksne må alltid ligge på lur bak kjøkkengardinene !

[Anette]

Jeg gikk med rektor sin setter Zorro når jeg gikk på barneskolen. Lærte meg fort og sette sjøbein for å holde han igjen og ellers gikk vi tur sammen. Like etter barneskolen fikk vi labrador og jeg og hun gikk turer sammen. Senere fikk vi jo Foxi når jeg var 13-14 og jeg gjorde up alt me hun. Kurs og tur osv.

Men ingen andre får gå med mine hunder :-P mine tantebarn får lov om jeg er med.

[Guest lijenta]

Ja, jeg er nok med i den klubben der jeg også - fysjamei!

Her var datter på 9 år først på en times tur med valp i dag, etterfulgt av tur med setteren. Hundevant, har ingen erindring av noe liv uten hund. Frryktelig uansvarlig av meg. Hjelper nok ikke at jeg både kjenner jenta og hundene ut og inn.

Jeg å var uansvarlig med min første hund og sønn på fem, ja forresten så ble det med alle hundene fra da av. Nå er han 25 og har egen hund og må ringe hjem for å fortelle om den og den hunden han har hilst på når han er på jobben

Jeg måtte kjent hund og barn godt før dem kunne gå tur alene. San som den nevnte flaten og sønn gjorde. Vekt passet ikke gå pent i band kunne han egentlig ikke og mosjonere katter jo det kunne han, han var også av godt gemytt da. Når han og sønn gikk tur så gikk hunden fot med sønn hele turen, om kattene kom så overså han katten, dra i bandet var helt utelukket syntes han på de turene. Ja jeg startet med å spionere på dem på turene og det var de turene hunden gikk best og var mest lydig

[Grim]

Så lenge barna har kontroll er det ikke noe problem.

Men vi har noen i nabolaget her, som virkelig ikke burde få lufte bikkja. En usikker bichon som setter etter andre hunder og kan erte på seg gråstein, kombinert med unger som ikke har forståelse for hundespråk og ikke holder igjen, eller er alt for harde mot den i et forsøk på å stanse utageringen - er ikke et trivelig møte. Har måttet snakke til de flere ganger, og jeg vet andre har vært på døra til eier og sagt ifra at ungene er ufine mot den lille, uten at de har blitt trodd. Det burde generelt ikke vært hund i den husholdningen spør du meg, så det blir kanskje litt på siden av saken.

[pippin]

Ja alle her som lar barna sine gå tur med hunder er skikkelig uansvarlige altså.. FYSJ! (nei jeg mener jo ikke det da). Men når man sender barn ut på tur er det en risiko man må regne med, men det regner jeg med at alle her er inneforstått med uansett, og kalkulerer den risikoen. Og som regel så går det jo helt fint. Og barn og hund har en fin tur sammen.

Hund og barn er fint det. Så lenge det går bra. Og så kommer den dagen hvor en løs, småaggressiv hund kommer løpende for å ta valpen/hunden barnet går tur med. Hva skjer da? Hadde det vært tryggere om en voksen (eller i noen tilfeller her da, mamman til dette barnet) hadde havnet i en ugunstig situasjon, enn barnet selv? Det tror jeg til en viss grad, om man tar utgangspunkt i at den voksne personen er oppegående og kan hund.

Barn som vokser opp med hund er gjerne vant til hunder og dens kroppspråk, men det er et fåtall av alle ungene som går tur med hunder som faktisk legger merke til ting i atferd og kroppsspråk, og som vet helt hvordan de skal oppføre seg om en ekkel situasjon skulle oppstå.

Mener jeg da. Man kan ha kontroll selv, men man har ikke alltid kontroll over det som skjer med en.

[Ann-Helen Bergersen]

Om det er forsvarlig å la barn gå tur med bikkja kommer jo også ann på rasen det er snakk om.

[Gjest]

Ja man kan mene så mangt. Men der er det en stor fordel å ha erfaring med barn . Og krisemaksimering an mas har jeg for min del lite til overs for. Mener jeg da. Og sender ungene mine over vegen til skolen hver dag. De KAN bli påkjørt fordi en eller annen idiot ikke stopper. Så jeg er nok uansvarlig mor . Og lever bra med DET.

[Raksha]

Her er planen at datteren skal få egen hund når hun er gammel nok til å begynne å mase om det - tenker sånn rundt skolealder. Og da er det selvsagt for meg at hun får gå småturer alene med den helt fra starten.

Selv begynte jeg å lufte naboens bichon da jeg var 4. Fikk egen hund da jeg ble 12 - og luftet "alt" på fire bein, gjerne flere samtidig, fra jeg var 10 til jeg ble 15. Første ordentlige hundeslagsmålet hvor jeg selv ble bitt, opplevde jeg ikke før jeg hadde vært hundeeier selv i 14 år.

Kommer noen på døra her så kan det vurderes å la dem få med seg en hund, men jeg må kjenne vedkommende.