Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe 4 år gammel hund - hva er fornuftig pris?


Copi
 Share

Recommended Posts

Gratulerer så masse!

Fulgt litt med på diskusjonen her, og må bare slenge meg på og si at siden alle helsepapiere og slikt er i orden som du skriver, og hun virker flott i gemyttet og slikt, syns jeg absolutt 6000 ikke er noe upris nei! Jeg kunne fint betalt denne prisen selv for en frisk, god og voksen hund liksom :ahappy:

Lykke til!! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, mulig det er meg det er noe fryktelig galt med, men er det normalt å betale slike summer for voksne hunder som har fysiske feil/mangler? (Feil/mangler i dette tilfellet: kan ikke få valper). Jeg vet at dette høres veldig ufint ut og jeg mener virkelig ikke å være ufin, men er dette vanlig praksis?

Jeg har full forståelse for at man krever store summer for voksne hunder som har blitt trent opp til noe spesifikt (gjeting, jakt e.l), da eier i slike tilfeller har lagt ned fryktelig mye jobb i hunden. Men for en ordinær voksen hund som har lært ordinære ting synes jeg dette hørtes litt dyrt ut?

Dersom noen her på sonen måtte gi fra seg sin voksne hund, hvilken pris ville dere lagt dere på? Eller gitt den bort gratis?

I teorien hadde jeg ikke betalt 6.000.- for en 4 år gammel hund.

I praksis hadde jeg helt sikkert betalt det dobbelte for en 8 år gammel hund med 3 ben og 2 haler som jeg hadde forelsket meg i :lol:.

Uansett; til TS; masse lykke til med ny hund! Håper dere blir super fornøyde :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som er vanlig praksis, men jeg tenker at det kommer jo an på hva en som kjøper er villig til å betale for. I dette tilfellet synes jeg 6000 er eh helt grei pris, jeg hadde også vært villig til å betale mer.
Som jeg tenker: En cavalier er i utgangspunktet en fin familliehund. Problemet med rasen er helseutfordringer. Det er den ene store reservasjonen jeg hadde hatt mot å anbefale en valp av rasen til f.eks et familiemedlem på jakt etter en snill, enkel og grei hund.

Her har vi en voksen (men fortsatt ung) frisk hund (med papirer og oppdaterte helsetester som dokumentasjon). Den har etter sigende ingen atferdsproblemer eller lignende. Hunden er ikke trent til jakt, gjeting, LP eller slikt, det er sant, men det er jo heller ikke det den kjøpes som. Til sitt formål som familiehund er den (etter hva som er opplyst i denne tråden) ypperlig, og det synes jeg er verdt å betale for.

Nei, den kan ikke få valper, men den kan gi mye større helsemessig trygghet enn en valp av rasen kan. Så da spørs det kanskje hva en ser på som fysisk feil/mangel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp og salg av voksne hunder/valper er jeg egentlig ikke så veldig inn i, men som nevnt tidligere syns jeg jo det er en ok pris. Så jeg signerer rett og slett Krelise over her :) Det virker jo heller ikke som nye eiere har tenkt til å ha valper (som jeg har fått inntrykk av her i tråden), og da er jo det like greit eller? Hadde det ihvertfall vært for meg hvis jeg var i den situasjonen tenker jeg.

Jeg syns også det bare er greit at det koster litt for en hund, da jeg syns det er altfor lett å anskaffe hund i dag dessverre, og det er ikke alle som burde hatt hund. Med en litt høy (men selvsagt fornuftig) pris luker man lett og ganske kjapt unna de useriøse folkene føler jeg. Klart, kanskje ikke alle, men jeg tror mye er gjort. Er ihvertfall det jeg føler og har inntrykk av, har som sagt null peil på dette med kjøp og salg av hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blant hundekjørere, jakthundfolk, brukshundfolk og sauegjetere er det ganske vanlig å betale mer for en voksen, trent hund enn det er for en valp. Alt er selvfølgelig relativt, men om en kjøper en voksen, frisk, godt trent og lovende hund; ja da må en betale for det også. Rett og rimelig synes jeg. Jeg har betalt henholdsvis 5000 og 6000kr for to blandingshunder, og det var de virkelig verdt -selv om den ene var 4,5år gammel. Valpepris på disse ligger på 3-4000kr. De blir ikke å vise seg fram på Finnmarksløpet noe mer, men jeg har fått to gode trekkhunder som jeg kan bruke i og utenfor løyper, som går kommandoer m.m. Mine to gutter er ikke helsesjekket på noe annet vis enn at veterinæren sa de så friske og fine ut.

Hvorfor skal det være forskjell på familiehunder og "brukshunder"? Om hunden er frisk, trivelig og "ferdig trent" til sitt bruk (i dette tilfellet til å være en trivelig familiehund), hvorfor skal hunden gå til spottpris? Det er jo ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om eier ikke kan/vil ha den mer. Det er mange gode hunder som selges videre, men det er mer vanlig i de miljøene hvor hundene må prestere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte 6000 for en tre år gammel hund, som jeg fikk ha knappe 20 mndr før hun måtte avlives. Om jeg hadde visst det på forhånd, ville jeg gjort det om igjen? Jepp, hun var verdt de penga og mer!

Skulle jeg solgt Valpis når hun var 4 år hadde jeg tatt mye mer enn 6000, da hun var/er fullt helse- og mentaltestet, flott sporhund og gullegod med alt unntatt små barn. Og da kunne hun ikke stilles ut offisielt engang, og ikke er/var hun noe særlig å ha valper på heller, selv om livmora er intakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halv pris er jo greit for en 3-4 år gammel hund, hvis den ikke er noen problemhund. Det avhenger litt på levealder på rasen. Ble interessert i en omplasserings tispe som hadde passet oss helt perfekt, men hun var 6 år og det syns jeg ble for gammelt. Jeg hadde selv nølt med å betale mye for en voksen hund, fordi jeg syns det er mer usikkerhet rundt en voksen hund enn en valp, så da måtte jeg ha kjent hunden mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle kanskje overta en 3-4 år gammel hund. Ferdig helsetestet, NUCH, valpekull ok, supert lynne etc. Hadde gladelig betalt 6000 for henne hadde det ikke vært for at den sære frøkna jeg alt har ikke ville likt å ha henne i hus. Prisen er helt ok i mine øyne. Mye mer risky med valp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg lært noe nytt i dag også :).

Jeg så liksom for meg at voksne hunder uten "spesielle innlærte egenskaper" ble gitt bort gratis eller solgt for en symbolsk lav sum ala en tusenlapp eller to.

Vet ikke helt hvorfor, men i min verden blir det liksom litt "feil" å kreve så mye penger for voksne kjæledyr.

En del hunderaser blir jo gjerne ikke mer enn rundt 8-9 år og jo eldre hunden er, jo større er sannsynligheten for at veterinærkostnader/helsekostnader øker på.

Men helt enig i at en høy pris i enkelte tilfeller muligens kan bidra til å luke ut kjøpere som kanskje ikke passer til å ha hund, og det er jo bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller kjøpt en voksen Cavalier som er helsetestet for alt, er frisk og har godt lynne enn en Cavalier valp, rett og slett pga helseproblemene som jeg syns er uhyre skumle. 6000 er ikke en urimelig pris i det hele tatt syns jeg.

Eneste er jo at man ikke får "lage" hunden selv fra den er valp, men for noen som bare skal ha en snill familiehund ser jeg ikke det som et problem at all.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som mener at dere ikke hadde betalt for en voksen hund? Når blir den voksen?

Er det hunder over et år? To år? Fire år?

Evt. yngre? Hund over vanlig leveringsalder (ca 8 uker) blir mindre og mindre verdt?

Skulle gjerne isåfall visst hva grunnlaget er?

For min del er det ikke alder i seg selv som har noe og si, men mer det at man ikke vet hva man får. Hvor mye det har og si kommer jo an på hvilken hund og hvilket bruksområde man ser for seg. Skal man ha turkompis og familiehund så holder det i massevis at den er stabil og enkel (noe som ikke alltid er tilfellet dog, noen ting kan også komme først en stund etter at hunden er tatt ut av sitt vante miljø), men skal man ha en brukshund så er man litt avhengig av at hunden er trygg og stabil, men også at den har fått et godt grunnlag mtp utvikling av lek og treningshode, jo eldre den blir jo mer viktig vil det være. Aldersmessig så blir en brukshund mindre verdt for meg, spesiellt om den ikke selges ferdig utdannet, fordi den blir eldre, den har færre år igjen av glansdagene sine og skal jeg ta sikte på og utdanne en redningshund feks så begynner jeg ikke med en 4 år gammel hund, rett og slett fordi jeg vil ha mest mulig igjen for de timene jeg legger ned i hunden.

Sett bort ifra sosialisering, miljøtrening og pregingsbiten så hadde jeg ikke hatt noen kvaler med og kjøpe en 1 år gammel hund feks, men det er vanskelig og ikke se bort ifra noe så viktig også. Også er det noe med forholdet man får til de man har fra starten av kontra det man får til en voksen hund, jeg har et kjempeforhold til varga og hun til meg, men vi kommer aldri til og få den samme kontakten som jeg hadde med malamutene mine(og da tenker jeg ikke på at jeg ikke er glad i henne på samme måte for det er jeg, men det er noe mellom oss som ikke er helt der, jeg får ikke helt tak på henne). Jeg kommer til og få jobbe hard for og få vekk sårene hennes som henger igjen etter harde treningsmetoder, manglende sosialisering og miljøtrening og manglende stimulering som unghund.

Så for min del så er det kanskje ikke så mye verdien i hunden, men mer usikkerheten på hva man får. Usikkerhet er det med valper også, men der har man jo da muligheten til og påvirke mye selv både mentalt og fysisk. Jeg kommer alltid til og foretrekke valper og da valper som er så små at de fortsatt ikke har lukket vinduet for sosialisering. Jeg skal kjenne både hund og fører godt før jeg betaler mye for en brukshund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser jeg Malamuten, og når det gjelder brukshund så er jeg veldig enig med deg. Tror også veldig på at det første året har mye å si, ihvertfall kan ha mye å si, mye fordi man har sikkerheten i at man vet hva man selv har gjort.

Spørsmålet mitt var mer i tråd med dette tilfellet og lignende, der vi snakker om en hund som skal fungere som familiehund (noe jeg riktignok ikke spesifiserte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser jeg Malamuten, og når det gjelder brukshund så er jeg veldig enig med deg. Tror også veldig på at det første året har mye å si, ihvertfall kan ha mye å si, mye fordi man har sikkerheten i at man vet hva man selv har gjort.

Spørsmålet mitt var mer i tråd med dette tilfellet og lignende, der vi snakker om en hund som skal fungere som familiehund (noe jeg riktignok ikke spesifiserte).

Nå vil jeg helst ha valp da, men om jeg skulle hatt en ren familiehund og ikke valp så går det liksom like mye på at det er så mange der ute at man ikke trenger og betale 6000 kr eller mer for en allright kompis. Både med helsetester og godt lynne. Så det er ikke det at de ikke er verdt det, men for min del at det rett og slett ikke er nødvendig. Og om jeg står med to kandidater fremfor meg med ca lik forutsetning hvor den ene koster ingenting eller litt og den andre koster 4-5-6000 og jeg ikke har et personlig forhold til noen av de så velger jeg jo den billigste, ettersom jeg ikke driter penger ;)

Som med Varga, jeg føler at hun er verdt både pengene og de timene som er lagt ned i arbeid, og jeg kunne ikke fått meg til og levere henne tilbake nå som jeg kjenner henne og er blitt glad i henne, men hadde jeg gjort det igjen om jeg viste hvordan det ville blitt, neppe, ikke økonomisk og ikke tids/stressmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg helst ha valp da, men om jeg skulle hatt en ren familiehund og ikke valp så går det liksom like mye på at det er så mange der ute at man ikke trenger og betale 6000 kr eller mer for en allright kompis. Både med helsetester og godt lynne. Så det er ikke det at de ikke er verdt det, men for min del at det rett og slett ikke er nødvendig. Og om jeg står med to kandidater fremfor meg med ca lik forutsetning hvor den ene koster ingenting eller litt og den andre koster 4-5-6000 og jeg ikke har et personlig forhold til noen av de så velger jeg jo den billigste, ettersom jeg ikke driter penger ;)

Som med Varga, jeg føler at hun er verdt både pengene og de timene som er lagt ned i arbeid, og jeg kunne ikke fått meg til og levere henne tilbake nå som jeg kjenner henne og er blitt glad i henne, men hadde jeg gjort det igjen om jeg viste hvordan det ville blitt, neppe, ikke økonomisk og ikke tids/stressmessig.

Men det er jo store forskjeller på de voksne hundene der ute, mange leter etter nytt hjem fordi de kommer med bagasje, andre igjen er så godt som "perfekte" hunder som bare sklir rett inn.

Klart man vet ikke alt på forhånd, men man burde ha en viss pekepinn.

Jeg mener at en ferdig familiehund er verdt mer enn en problemhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte å kjøpe en to år gammel schæfer tispe for et par uker siden. Hun er frisk og thats it. Kan ingenting, vant med å bo inne og dett er det. Den hadde jeg gladelig betalt 15-20.000 kr for. Så hva en hund er verd er jo den prisen noen er villige til å betale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo store forskjeller på de voksne hundene der ute, mange leter etter nytt hjem fordi de kommer med bagasje, andre igjen er så godt som "perfekte" hunder som bare sklir rett inn.

Klart man vet ikke alt på forhånd, men man burde ha en viss pekepinn.

Jeg mener at en ferdig familiehund er verdt mer enn en problemhund.

forsåvidt, men det er mange av de snille gode hundene som gies bort også, evt selges for en tusenlapp eller to.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...