Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe 4 år gammel hund - hva er fornuftig pris?


Copi
 Share

Recommended Posts

Gratulerer så masse!

Fulgt litt med på diskusjonen her, og må bare slenge meg på og si at siden alle helsepapiere og slikt er i orden som du skriver, og hun virker flott i gemyttet og slikt, syns jeg absolutt 6000 ikke er noe upris nei! Jeg kunne fint betalt denne prisen selv for en frisk, god og voksen hund liksom :ahappy:

Lykke til!! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, mulig det er meg det er noe fryktelig galt med, men er det normalt å betale slike summer for voksne hunder som har fysiske feil/mangler? (Feil/mangler i dette tilfellet: kan ikke få valper). Jeg vet at dette høres veldig ufint ut og jeg mener virkelig ikke å være ufin, men er dette vanlig praksis?

Jeg har full forståelse for at man krever store summer for voksne hunder som har blitt trent opp til noe spesifikt (gjeting, jakt e.l), da eier i slike tilfeller har lagt ned fryktelig mye jobb i hunden. Men for en ordinær voksen hund som har lært ordinære ting synes jeg dette hørtes litt dyrt ut?

Dersom noen her på sonen måtte gi fra seg sin voksne hund, hvilken pris ville dere lagt dere på? Eller gitt den bort gratis?

I teorien hadde jeg ikke betalt 6.000.- for en 4 år gammel hund.

I praksis hadde jeg helt sikkert betalt det dobbelte for en 8 år gammel hund med 3 ben og 2 haler som jeg hadde forelsket meg i :lol:.

Uansett; til TS; masse lykke til med ny hund! Håper dere blir super fornøyde :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som er vanlig praksis, men jeg tenker at det kommer jo an på hva en som kjøper er villig til å betale for. I dette tilfellet synes jeg 6000 er eh helt grei pris, jeg hadde også vært villig til å betale mer.
Som jeg tenker: En cavalier er i utgangspunktet en fin familliehund. Problemet med rasen er helseutfordringer. Det er den ene store reservasjonen jeg hadde hatt mot å anbefale en valp av rasen til f.eks et familiemedlem på jakt etter en snill, enkel og grei hund.

Her har vi en voksen (men fortsatt ung) frisk hund (med papirer og oppdaterte helsetester som dokumentasjon). Den har etter sigende ingen atferdsproblemer eller lignende. Hunden er ikke trent til jakt, gjeting, LP eller slikt, det er sant, men det er jo heller ikke det den kjøpes som. Til sitt formål som familiehund er den (etter hva som er opplyst i denne tråden) ypperlig, og det synes jeg er verdt å betale for.

Nei, den kan ikke få valper, men den kan gi mye større helsemessig trygghet enn en valp av rasen kan. Så da spørs det kanskje hva en ser på som fysisk feil/mangel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp og salg av voksne hunder/valper er jeg egentlig ikke så veldig inn i, men som nevnt tidligere syns jeg jo det er en ok pris. Så jeg signerer rett og slett Krelise over her :) Det virker jo heller ikke som nye eiere har tenkt til å ha valper (som jeg har fått inntrykk av her i tråden), og da er jo det like greit eller? Hadde det ihvertfall vært for meg hvis jeg var i den situasjonen tenker jeg.

Jeg syns også det bare er greit at det koster litt for en hund, da jeg syns det er altfor lett å anskaffe hund i dag dessverre, og det er ikke alle som burde hatt hund. Med en litt høy (men selvsagt fornuftig) pris luker man lett og ganske kjapt unna de useriøse folkene føler jeg. Klart, kanskje ikke alle, men jeg tror mye er gjort. Er ihvertfall det jeg føler og har inntrykk av, har som sagt null peil på dette med kjøp og salg av hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blant hundekjørere, jakthundfolk, brukshundfolk og sauegjetere er det ganske vanlig å betale mer for en voksen, trent hund enn det er for en valp. Alt er selvfølgelig relativt, men om en kjøper en voksen, frisk, godt trent og lovende hund; ja da må en betale for det også. Rett og rimelig synes jeg. Jeg har betalt henholdsvis 5000 og 6000kr for to blandingshunder, og det var de virkelig verdt -selv om den ene var 4,5år gammel. Valpepris på disse ligger på 3-4000kr. De blir ikke å vise seg fram på Finnmarksløpet noe mer, men jeg har fått to gode trekkhunder som jeg kan bruke i og utenfor løyper, som går kommandoer m.m. Mine to gutter er ikke helsesjekket på noe annet vis enn at veterinæren sa de så friske og fine ut.

Hvorfor skal det være forskjell på familiehunder og "brukshunder"? Om hunden er frisk, trivelig og "ferdig trent" til sitt bruk (i dette tilfellet til å være en trivelig familiehund), hvorfor skal hunden gå til spottpris? Det er jo ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om eier ikke kan/vil ha den mer. Det er mange gode hunder som selges videre, men det er mer vanlig i de miljøene hvor hundene må prestere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte 6000 for en tre år gammel hund, som jeg fikk ha knappe 20 mndr før hun måtte avlives. Om jeg hadde visst det på forhånd, ville jeg gjort det om igjen? Jepp, hun var verdt de penga og mer!

Skulle jeg solgt Valpis når hun var 4 år hadde jeg tatt mye mer enn 6000, da hun var/er fullt helse- og mentaltestet, flott sporhund og gullegod med alt unntatt små barn. Og da kunne hun ikke stilles ut offisielt engang, og ikke er/var hun noe særlig å ha valper på heller, selv om livmora er intakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halv pris er jo greit for en 3-4 år gammel hund, hvis den ikke er noen problemhund. Det avhenger litt på levealder på rasen. Ble interessert i en omplasserings tispe som hadde passet oss helt perfekt, men hun var 6 år og det syns jeg ble for gammelt. Jeg hadde selv nølt med å betale mye for en voksen hund, fordi jeg syns det er mer usikkerhet rundt en voksen hund enn en valp, så da måtte jeg ha kjent hunden mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle kanskje overta en 3-4 år gammel hund. Ferdig helsetestet, NUCH, valpekull ok, supert lynne etc. Hadde gladelig betalt 6000 for henne hadde det ikke vært for at den sære frøkna jeg alt har ikke ville likt å ha henne i hus. Prisen er helt ok i mine øyne. Mye mer risky med valp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg lært noe nytt i dag også :).

Jeg så liksom for meg at voksne hunder uten "spesielle innlærte egenskaper" ble gitt bort gratis eller solgt for en symbolsk lav sum ala en tusenlapp eller to.

Vet ikke helt hvorfor, men i min verden blir det liksom litt "feil" å kreve så mye penger for voksne kjæledyr.

En del hunderaser blir jo gjerne ikke mer enn rundt 8-9 år og jo eldre hunden er, jo større er sannsynligheten for at veterinærkostnader/helsekostnader øker på.

Men helt enig i at en høy pris i enkelte tilfeller muligens kan bidra til å luke ut kjøpere som kanskje ikke passer til å ha hund, og det er jo bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller kjøpt en voksen Cavalier som er helsetestet for alt, er frisk og har godt lynne enn en Cavalier valp, rett og slett pga helseproblemene som jeg syns er uhyre skumle. 6000 er ikke en urimelig pris i det hele tatt syns jeg.

Eneste er jo at man ikke får "lage" hunden selv fra den er valp, men for noen som bare skal ha en snill familiehund ser jeg ikke det som et problem at all.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som mener at dere ikke hadde betalt for en voksen hund? Når blir den voksen?

Er det hunder over et år? To år? Fire år?

Evt. yngre? Hund over vanlig leveringsalder (ca 8 uker) blir mindre og mindre verdt?

Skulle gjerne isåfall visst hva grunnlaget er?

For min del er det ikke alder i seg selv som har noe og si, men mer det at man ikke vet hva man får. Hvor mye det har og si kommer jo an på hvilken hund og hvilket bruksområde man ser for seg. Skal man ha turkompis og familiehund så holder det i massevis at den er stabil og enkel (noe som ikke alltid er tilfellet dog, noen ting kan også komme først en stund etter at hunden er tatt ut av sitt vante miljø), men skal man ha en brukshund så er man litt avhengig av at hunden er trygg og stabil, men også at den har fått et godt grunnlag mtp utvikling av lek og treningshode, jo eldre den blir jo mer viktig vil det være. Aldersmessig så blir en brukshund mindre verdt for meg, spesiellt om den ikke selges ferdig utdannet, fordi den blir eldre, den har færre år igjen av glansdagene sine og skal jeg ta sikte på og utdanne en redningshund feks så begynner jeg ikke med en 4 år gammel hund, rett og slett fordi jeg vil ha mest mulig igjen for de timene jeg legger ned i hunden.

Sett bort ifra sosialisering, miljøtrening og pregingsbiten så hadde jeg ikke hatt noen kvaler med og kjøpe en 1 år gammel hund feks, men det er vanskelig og ikke se bort ifra noe så viktig også. Også er det noe med forholdet man får til de man har fra starten av kontra det man får til en voksen hund, jeg har et kjempeforhold til varga og hun til meg, men vi kommer aldri til og få den samme kontakten som jeg hadde med malamutene mine(og da tenker jeg ikke på at jeg ikke er glad i henne på samme måte for det er jeg, men det er noe mellom oss som ikke er helt der, jeg får ikke helt tak på henne). Jeg kommer til og få jobbe hard for og få vekk sårene hennes som henger igjen etter harde treningsmetoder, manglende sosialisering og miljøtrening og manglende stimulering som unghund.

Så for min del så er det kanskje ikke så mye verdien i hunden, men mer usikkerheten på hva man får. Usikkerhet er det med valper også, men der har man jo da muligheten til og påvirke mye selv både mentalt og fysisk. Jeg kommer alltid til og foretrekke valper og da valper som er så små at de fortsatt ikke har lukket vinduet for sosialisering. Jeg skal kjenne både hund og fører godt før jeg betaler mye for en brukshund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser jeg Malamuten, og når det gjelder brukshund så er jeg veldig enig med deg. Tror også veldig på at det første året har mye å si, ihvertfall kan ha mye å si, mye fordi man har sikkerheten i at man vet hva man selv har gjort.

Spørsmålet mitt var mer i tråd med dette tilfellet og lignende, der vi snakker om en hund som skal fungere som familiehund (noe jeg riktignok ikke spesifiserte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser jeg Malamuten, og når det gjelder brukshund så er jeg veldig enig med deg. Tror også veldig på at det første året har mye å si, ihvertfall kan ha mye å si, mye fordi man har sikkerheten i at man vet hva man selv har gjort.

Spørsmålet mitt var mer i tråd med dette tilfellet og lignende, der vi snakker om en hund som skal fungere som familiehund (noe jeg riktignok ikke spesifiserte).

Nå vil jeg helst ha valp da, men om jeg skulle hatt en ren familiehund og ikke valp så går det liksom like mye på at det er så mange der ute at man ikke trenger og betale 6000 kr eller mer for en allright kompis. Både med helsetester og godt lynne. Så det er ikke det at de ikke er verdt det, men for min del at det rett og slett ikke er nødvendig. Og om jeg står med to kandidater fremfor meg med ca lik forutsetning hvor den ene koster ingenting eller litt og den andre koster 4-5-6000 og jeg ikke har et personlig forhold til noen av de så velger jeg jo den billigste, ettersom jeg ikke driter penger ;)

Som med Varga, jeg føler at hun er verdt både pengene og de timene som er lagt ned i arbeid, og jeg kunne ikke fått meg til og levere henne tilbake nå som jeg kjenner henne og er blitt glad i henne, men hadde jeg gjort det igjen om jeg viste hvordan det ville blitt, neppe, ikke økonomisk og ikke tids/stressmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg helst ha valp da, men om jeg skulle hatt en ren familiehund og ikke valp så går det liksom like mye på at det er så mange der ute at man ikke trenger og betale 6000 kr eller mer for en allright kompis. Både med helsetester og godt lynne. Så det er ikke det at de ikke er verdt det, men for min del at det rett og slett ikke er nødvendig. Og om jeg står med to kandidater fremfor meg med ca lik forutsetning hvor den ene koster ingenting eller litt og den andre koster 4-5-6000 og jeg ikke har et personlig forhold til noen av de så velger jeg jo den billigste, ettersom jeg ikke driter penger ;)

Som med Varga, jeg føler at hun er verdt både pengene og de timene som er lagt ned i arbeid, og jeg kunne ikke fått meg til og levere henne tilbake nå som jeg kjenner henne og er blitt glad i henne, men hadde jeg gjort det igjen om jeg viste hvordan det ville blitt, neppe, ikke økonomisk og ikke tids/stressmessig.

Men det er jo store forskjeller på de voksne hundene der ute, mange leter etter nytt hjem fordi de kommer med bagasje, andre igjen er så godt som "perfekte" hunder som bare sklir rett inn.

Klart man vet ikke alt på forhånd, men man burde ha en viss pekepinn.

Jeg mener at en ferdig familiehund er verdt mer enn en problemhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte å kjøpe en to år gammel schæfer tispe for et par uker siden. Hun er frisk og thats it. Kan ingenting, vant med å bo inne og dett er det. Den hadde jeg gladelig betalt 15-20.000 kr for. Så hva en hund er verd er jo den prisen noen er villige til å betale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo store forskjeller på de voksne hundene der ute, mange leter etter nytt hjem fordi de kommer med bagasje, andre igjen er så godt som "perfekte" hunder som bare sklir rett inn.

Klart man vet ikke alt på forhånd, men man burde ha en viss pekepinn.

Jeg mener at en ferdig familiehund er verdt mer enn en problemhund.

forsåvidt, men det er mange av de snille gode hundene som gies bort også, evt selges for en tusenlapp eller to.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...