Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Til dere som går å vente på å få valp/hund (over lengre tid) - hvordan får dere tiden til å gå?

Jeg er 110% innstilt på å få valp - har funnet rase, oppdretter, kjønn, navn, osv - men grunnet bosituasjon så vil jeg ikke få mulighet til å få valp før ute i neste år engang. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på hund, være på hundeforum, se på dyrebutikker på nett, DRØMME om hund, osv! Det er helt frustrerende. Selv om jeg egentlig holder meg opptatt med studier osv så føler jeg tiden står stille!

Dette ble litt av et syteinnlegg, beklager det :P Men er det noen som har noen råd/motivasjon å komme med?

Skrevet

Haha, jeg sitter i akkuratt samme situasjon som deg!

Jeg har prøvd meg på håndarbeid, spille forskjellige spill, bare for å få tiden til å gå egentlig. Ingen konkrete tips, bortsett fra å gjøre noe du må konsentrere deg om, så du ikke tenker noe særlig på hunden.

Guest Michellus
Skrevet

Tvinner tommeltotter? :P

Nei altså, jobber, studerer, går tur med han vi har nå, trener med han, ja, alt man kan finne på egentlig :P

Skrevet

Haha, jeg sitter i akkuratt samme situasjon som deg!

Jeg har prøvd meg på håndarbeid, spille forskjellige spill, bare for å få tiden til å gå egentlig. Ingen konkrete tips, bortsett fra å gjøre noe du må konsentrere deg om, så du ikke tenker noe særlig på hunden.

Hehe, ja det er skikkelig vanskelig! Aldri opplevd at tiden har gått så sent før! :P

Tvinner tommeltotter? :P

Nei altså, jobber, studerer, går tur med han vi har nå, trener med han, ja, alt man kan finne på egentlig :P

Da er du i allefall heldig som har en hund å holde på me fra før av :)

Skrevet

- Sett klokka på 02.00 hver natt. Gå ut. Stå der i 10 minutter før du går inn igjen og legger deg til å sove. Gjenta klokken 07.00.

- Før du legger deg, hell ut litt væske på gulvet på strategiske steder du vet du vil tråkke i når du står opp.

- Når du legger fra deg gjenstander som nøkler etc, så slipp de litt random rundt i huset. Helst steder du kan fort glemme, og må lete litt når du trenger de.

- Ut å gå tur i all slags vær. Ta gjerne med et hundebånd, og løp litt på måfå rundt i skogen og se fortvilet ut.

- Strø diverse leker rundt om i hele huset hver morgen, rydd de opp på kvelden. Gjenta neste dag.

  • Like 15
Skrevet

Du kan ikke gå turer med en nabohund eller noe, da? :)

Nabolaget her består så og si kun av katter :P så d går nok ikke nei.. Har jo katt selv også da - og gleder meg så mye til hund at jeg har prøvd godbitsøk å trikslæring me katten! Haha. Men det er naturlig nok ikke så veldig givende, da katten er ganske lat :P

- Sett klokka på 02.00 hver natt. Gå ut. Stå der i 10 minutter før du går inn igjen og legger deg til å sove. Gjenta klokken 07.00.

- Før du legger deg, hell ut litt væske på gulvet på strategiske steder du vet du vil tråkke i når du står opp.

- Når du legger fra deg gjenstander som nøkler etc, så slipp de litt random rundt i huset. Helst steder du kan fort glemme, og må lete litt når du trenger de.

- Ut å gå tur i all slags vær. Ta gjerne med et hundebånd, og løp litt på måfå rundt i skogen og se fortvilet ut.

- Strø diverse leker rundt om i hele huset hver morgen, rydd de opp på kvelden. Gjenta neste dag.

Hahaha, nå måtte jeg le! ;) gleder meg så mye at til og med slikt høres kjekt ut!

Skrevet

- Strø diverse leker rundt om i hele huset hver morgen, rydd de opp på kvelden. Gjenta neste dag.

Denne holder jeg på med enda, og min hund er over året. :lol:

Skrevet

Haha Nirm! :lol:

Jeg skriver innkjøpsliste, ser etter utstyr, henger her og tar til meg kunnskap, snakker hund med hun ene på skolen som har et lite oppdrett, er innom oppdretters nettside ca 10 ganger om dagen, ser på bilder av rasen, finner ut hvilket merke jeg vil ha av diverse utstyr, låner hund for å lufte og så jobber og studerer jeg, da :P

Guest Klematis
Skrevet

Jeg vet hvordan du har det!

Jeg lånte en annen hund (faren til hunden min) noen uker, og det hjalp veldig.

Skrevet

Jeg bare kikket på alle bildene opptretteren hadde tatt, leste enda mer om treningsteknikker, fant ut hvilket valpekurs vi skal gå på og kjøpte leker :)

Skrevet

Jeg ventet først fra august i fjor, var med på fødsel i januar, ble ingen valper jeg ville ha, ventet på nytt kull som skulle komme i juni, ble ingen valper, ventet på løpetid på ny tispe, som kom, men viste seg å være "falsk løpetid". Og nå er tispa parret og det KAN bli valp i januar. Haha. Så jeg veit akkurat hvordan det er. Har ventet i halvannet år.

Beste "medisinen" er å tvinge seg selv til å ha det moro, jobbe, finne på ting og å tenke minst mulig på valp. Ellers blir i alle fall jeg fullstendig sprø. Kan være kos å tenke litt på det innimellom, men det er ikke bra å bli helt opphengt heller. :)

Lykke til med planene dine! Jeg føler med deg ;)

Skrevet

Jeg ventet først fra august i fjor, var med på fødsel i januar, ble ingen valper jeg ville ha, ventet på nytt kull som skulle komme i juni, ble ingen valper, ventet på løpetid på ny tispe, som kom, men viste seg å være "falsk løpetid". Og nå er tispa parret og det KAN bli valp i januar. Haha. Så jeg veit akkurat hvordan det er. Har ventet i halvannet år.

Beste "medisinen" er å tvinge seg selv til å ha det moro, jobbe, finne på ting og å tenke minst mulig på valp. Ellers blir i alle fall jeg fullstendig sprø. Kan være kos å tenke litt på det innimellom, men det er ikke bra å bli helt opphengt heller. :)

Lykke til med planene dine! Jeg føler med deg ;)

Oi, ja det tok ikke lite tid heller! Creds til deg for å ikke ha blitt gal enda, hehe :) Er det en sjelden rase du skal ha, eller? :)

Skrevet

Skal ha en til av hjerte-rasen, portugisisk vannhund. Er (heldigvis) relativt sjelden ennå, tross Obama-hysteriet :P Ventet nesten halvannet år på førstemann for snart ti år siden, så man blir god på å vente. Hehe

Det er klart at det er forskjell på å vente på en hund når man ikke har noen fra før og på å vente når man alt har to :) Men sikkert ikke en dum ide å ta kontakt med folk som driver med den rasen du skal ha og høre om noen trenger pass f.eks!

Skrevet

Skal ha en til av hjerte-rasen, portugisisk vannhund. Er (heldigvis) relativt sjelden ennå, tross Obama-hysteriet :P Ventet nesten halvannet år på førstemann for snart ti år siden, så man blir god på å vente. Hehe

Det er klart at det er forskjell på å vente på en hund når man ikke har noen fra før og på å vente når man alt har to :) Men sikkert ikke en dum ide å ta kontakt med folk som driver med den rasen du skal ha og høre om noen trenger pass f.eks!

Kjenner folk med portugisisk vannhund - flotte hunder :)

Grunnet til at jeg ikke har hund enda er pga bosituasjon - slik at jeg kan ikke passe noen hunder heller... Og har ikke bil så kan heller ikke reise å bare lufte heller :) prøver å nøye meg med katten foreløpig - men det er vanskelig når du egentlig er et (mest) hundemenneske :P

Skrevet

Jeg vet hvordan du har det! Det virker nesten som tiden står stille og man vet ikke hva man skal gjøre for å få tiden til å gå fort nok ;)

Jeg så på hva slags utstyr jeg ville ha, hvilke treningsmetoder jeg ville bruke, om det var noe valpekurs i nærheten, også skrev jeg lister over hva jeg ville lære valpen i begynnelsen og ha fokus på. Også var jeg innom oppdrettere side hundre ganger om dagen :P

MEN jeg prøvde å finne på ting som jeg visste kom til å bli vanskeligere å få gjort i begynnelsen når valpen kom i hus. Dro på ferie til utlandet, dro på kino, konsert osv. Man kan jo gjøre slike ting selv om man har hund, men det krever litt mer planlegging i forhold til pass osv. Så nyt tiden uten hund, selv om det høres veldig rart ut ;):P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg skal fortelle en vakker, liten historie for å sette perspektiv på min ventetid på hund..

Da jeg var tolv begynte maset på hund - eg skulle ha hund! Ønsket meg det hver bursdag, jul, ledige sekund og maset som f*** hver dag (mildt sagt). Ble det hund? Neh.. Konfirmasjonspengene mine ble satt av til hund med lovnad om at jeg kunne kanskje kjøpe hund når jeg kom litt inn i skolesystemet på videregående. Dette er da over 3 år siden.. Jeg hadde funnet den "perfekte" hund og alt så greit ut da pappa og hans nye samboer plutselig bestemte seg at de skulle få en unge til som resulterte i null hund på frk. Entertainer.

Året gikk og jeg flyttet vekk et år og med lovnad om hund begynte jeg i fjor høst på vg3. Sist jul var jeg på omplasseringssted og fant lille Linus. Stygg og skikkelig gatemix var han, men jeg var betatt.. Hvem tror du plutselig ombestemte seg? Jo, min far.

Rett over jul (tror jeg) kom jeg i kontakt med Synnøve her på sonen og vi begynte å snakke om hennes kullplaner på mail, så ble vi late og la hverandre heller til på Facebook. Helgen 6-7 april var det utstilling i Bergen og jeg fikk møte både henne og alle hundene (Kiri, Hector, Boris, Lotta og fortispe). På søndagen fikk vi sett Synnøve i action og jeg hadde tatt mitt valg - henne skulle jeg ha valp fra.

Ideelt sett skulle jo min kjære Ludvig vært født sånn at jeg nærmest hentet han dagen jeg flyttet ut, så ventetiden ble lang da Lotta hadde løpetid rundt juni en gang. Heldigvis var hun tidlig ute og valpene kom i juli, ikke august. Men jeg må si at de siste månedene fra april til dags dato har vært både fantastiske og frustrerende. Jeg ser "enden på tunnelen" ved at jeg henter han om 2 dager, men samtidig så har ventetiden vært ufattelig lang..

Men så spør jeg meg selv, var/er det verdt det? Definitivt - jeg ender jo opp med århundrets skjønneste og mest fantastiske valp i tillegg til verdens beste (og særeste til tider) oppdretter!

Så, selv om tiden er lang og veldig frustrerende/kjedelig, så BLIR DET BEDRE!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...