Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Til dere som går å vente på å få valp/hund (over lengre tid) - hvordan får dere tiden til å gå?

Jeg er 110% innstilt på å få valp - har funnet rase, oppdretter, kjønn, navn, osv - men grunnet bosituasjon så vil jeg ikke få mulighet til å få valp før ute i neste år engang. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på hund, være på hundeforum, se på dyrebutikker på nett, DRØMME om hund, osv! Det er helt frustrerende. Selv om jeg egentlig holder meg opptatt med studier osv så føler jeg tiden står stille!

Dette ble litt av et syteinnlegg, beklager det :P Men er det noen som har noen råd/motivasjon å komme med?

Skrevet

Haha, jeg sitter i akkuratt samme situasjon som deg!

Jeg har prøvd meg på håndarbeid, spille forskjellige spill, bare for å få tiden til å gå egentlig. Ingen konkrete tips, bortsett fra å gjøre noe du må konsentrere deg om, så du ikke tenker noe særlig på hunden.

Guest Michellus
Skrevet

Tvinner tommeltotter? :P

Nei altså, jobber, studerer, går tur med han vi har nå, trener med han, ja, alt man kan finne på egentlig :P

Skrevet

Haha, jeg sitter i akkuratt samme situasjon som deg!

Jeg har prøvd meg på håndarbeid, spille forskjellige spill, bare for å få tiden til å gå egentlig. Ingen konkrete tips, bortsett fra å gjøre noe du må konsentrere deg om, så du ikke tenker noe særlig på hunden.

Hehe, ja det er skikkelig vanskelig! Aldri opplevd at tiden har gått så sent før! :P

Tvinner tommeltotter? :P

Nei altså, jobber, studerer, går tur med han vi har nå, trener med han, ja, alt man kan finne på egentlig :P

Da er du i allefall heldig som har en hund å holde på me fra før av :)

Skrevet

- Sett klokka på 02.00 hver natt. Gå ut. Stå der i 10 minutter før du går inn igjen og legger deg til å sove. Gjenta klokken 07.00.

- Før du legger deg, hell ut litt væske på gulvet på strategiske steder du vet du vil tråkke i når du står opp.

- Når du legger fra deg gjenstander som nøkler etc, så slipp de litt random rundt i huset. Helst steder du kan fort glemme, og må lete litt når du trenger de.

- Ut å gå tur i all slags vær. Ta gjerne med et hundebånd, og løp litt på måfå rundt i skogen og se fortvilet ut.

- Strø diverse leker rundt om i hele huset hver morgen, rydd de opp på kvelden. Gjenta neste dag.

  • Like 15
Skrevet

Du kan ikke gå turer med en nabohund eller noe, da? :)

Nabolaget her består så og si kun av katter :P så d går nok ikke nei.. Har jo katt selv også da - og gleder meg så mye til hund at jeg har prøvd godbitsøk å trikslæring me katten! Haha. Men det er naturlig nok ikke så veldig givende, da katten er ganske lat :P

- Sett klokka på 02.00 hver natt. Gå ut. Stå der i 10 minutter før du går inn igjen og legger deg til å sove. Gjenta klokken 07.00.

- Før du legger deg, hell ut litt væske på gulvet på strategiske steder du vet du vil tråkke i når du står opp.

- Når du legger fra deg gjenstander som nøkler etc, så slipp de litt random rundt i huset. Helst steder du kan fort glemme, og må lete litt når du trenger de.

- Ut å gå tur i all slags vær. Ta gjerne med et hundebånd, og løp litt på måfå rundt i skogen og se fortvilet ut.

- Strø diverse leker rundt om i hele huset hver morgen, rydd de opp på kvelden. Gjenta neste dag.

Hahaha, nå måtte jeg le! ;) gleder meg så mye at til og med slikt høres kjekt ut!

Skrevet

- Strø diverse leker rundt om i hele huset hver morgen, rydd de opp på kvelden. Gjenta neste dag.

Denne holder jeg på med enda, og min hund er over året. :lol:

Skrevet

Haha Nirm! :lol:

Jeg skriver innkjøpsliste, ser etter utstyr, henger her og tar til meg kunnskap, snakker hund med hun ene på skolen som har et lite oppdrett, er innom oppdretters nettside ca 10 ganger om dagen, ser på bilder av rasen, finner ut hvilket merke jeg vil ha av diverse utstyr, låner hund for å lufte og så jobber og studerer jeg, da :P

Guest Klematis
Skrevet

Jeg vet hvordan du har det!

Jeg lånte en annen hund (faren til hunden min) noen uker, og det hjalp veldig.

Skrevet

Jeg bare kikket på alle bildene opptretteren hadde tatt, leste enda mer om treningsteknikker, fant ut hvilket valpekurs vi skal gå på og kjøpte leker :)

Skrevet

Jeg ventet først fra august i fjor, var med på fødsel i januar, ble ingen valper jeg ville ha, ventet på nytt kull som skulle komme i juni, ble ingen valper, ventet på løpetid på ny tispe, som kom, men viste seg å være "falsk løpetid". Og nå er tispa parret og det KAN bli valp i januar. Haha. Så jeg veit akkurat hvordan det er. Har ventet i halvannet år.

Beste "medisinen" er å tvinge seg selv til å ha det moro, jobbe, finne på ting og å tenke minst mulig på valp. Ellers blir i alle fall jeg fullstendig sprø. Kan være kos å tenke litt på det innimellom, men det er ikke bra å bli helt opphengt heller. :)

Lykke til med planene dine! Jeg føler med deg ;)

Skrevet

Jeg ventet først fra august i fjor, var med på fødsel i januar, ble ingen valper jeg ville ha, ventet på nytt kull som skulle komme i juni, ble ingen valper, ventet på løpetid på ny tispe, som kom, men viste seg å være "falsk løpetid". Og nå er tispa parret og det KAN bli valp i januar. Haha. Så jeg veit akkurat hvordan det er. Har ventet i halvannet år.

Beste "medisinen" er å tvinge seg selv til å ha det moro, jobbe, finne på ting og å tenke minst mulig på valp. Ellers blir i alle fall jeg fullstendig sprø. Kan være kos å tenke litt på det innimellom, men det er ikke bra å bli helt opphengt heller. :)

Lykke til med planene dine! Jeg føler med deg ;)

Oi, ja det tok ikke lite tid heller! Creds til deg for å ikke ha blitt gal enda, hehe :) Er det en sjelden rase du skal ha, eller? :)

Skrevet

Skal ha en til av hjerte-rasen, portugisisk vannhund. Er (heldigvis) relativt sjelden ennå, tross Obama-hysteriet :P Ventet nesten halvannet år på førstemann for snart ti år siden, så man blir god på å vente. Hehe

Det er klart at det er forskjell på å vente på en hund når man ikke har noen fra før og på å vente når man alt har to :) Men sikkert ikke en dum ide å ta kontakt med folk som driver med den rasen du skal ha og høre om noen trenger pass f.eks!

Skrevet

Skal ha en til av hjerte-rasen, portugisisk vannhund. Er (heldigvis) relativt sjelden ennå, tross Obama-hysteriet :P Ventet nesten halvannet år på førstemann for snart ti år siden, så man blir god på å vente. Hehe

Det er klart at det er forskjell på å vente på en hund når man ikke har noen fra før og på å vente når man alt har to :) Men sikkert ikke en dum ide å ta kontakt med folk som driver med den rasen du skal ha og høre om noen trenger pass f.eks!

Kjenner folk med portugisisk vannhund - flotte hunder :)

Grunnet til at jeg ikke har hund enda er pga bosituasjon - slik at jeg kan ikke passe noen hunder heller... Og har ikke bil så kan heller ikke reise å bare lufte heller :) prøver å nøye meg med katten foreløpig - men det er vanskelig når du egentlig er et (mest) hundemenneske :P

Skrevet

Jeg vet hvordan du har det! Det virker nesten som tiden står stille og man vet ikke hva man skal gjøre for å få tiden til å gå fort nok ;)

Jeg så på hva slags utstyr jeg ville ha, hvilke treningsmetoder jeg ville bruke, om det var noe valpekurs i nærheten, også skrev jeg lister over hva jeg ville lære valpen i begynnelsen og ha fokus på. Også var jeg innom oppdrettere side hundre ganger om dagen :P

MEN jeg prøvde å finne på ting som jeg visste kom til å bli vanskeligere å få gjort i begynnelsen når valpen kom i hus. Dro på ferie til utlandet, dro på kino, konsert osv. Man kan jo gjøre slike ting selv om man har hund, men det krever litt mer planlegging i forhold til pass osv. Så nyt tiden uten hund, selv om det høres veldig rart ut ;):P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg skal fortelle en vakker, liten historie for å sette perspektiv på min ventetid på hund..

Da jeg var tolv begynte maset på hund - eg skulle ha hund! Ønsket meg det hver bursdag, jul, ledige sekund og maset som f*** hver dag (mildt sagt). Ble det hund? Neh.. Konfirmasjonspengene mine ble satt av til hund med lovnad om at jeg kunne kanskje kjøpe hund når jeg kom litt inn i skolesystemet på videregående. Dette er da over 3 år siden.. Jeg hadde funnet den "perfekte" hund og alt så greit ut da pappa og hans nye samboer plutselig bestemte seg at de skulle få en unge til som resulterte i null hund på frk. Entertainer.

Året gikk og jeg flyttet vekk et år og med lovnad om hund begynte jeg i fjor høst på vg3. Sist jul var jeg på omplasseringssted og fant lille Linus. Stygg og skikkelig gatemix var han, men jeg var betatt.. Hvem tror du plutselig ombestemte seg? Jo, min far.

Rett over jul (tror jeg) kom jeg i kontakt med Synnøve her på sonen og vi begynte å snakke om hennes kullplaner på mail, så ble vi late og la hverandre heller til på Facebook. Helgen 6-7 april var det utstilling i Bergen og jeg fikk møte både henne og alle hundene (Kiri, Hector, Boris, Lotta og fortispe). På søndagen fikk vi sett Synnøve i action og jeg hadde tatt mitt valg - henne skulle jeg ha valp fra.

Ideelt sett skulle jo min kjære Ludvig vært født sånn at jeg nærmest hentet han dagen jeg flyttet ut, så ventetiden ble lang da Lotta hadde løpetid rundt juni en gang. Heldigvis var hun tidlig ute og valpene kom i juli, ikke august. Men jeg må si at de siste månedene fra april til dags dato har vært både fantastiske og frustrerende. Jeg ser "enden på tunnelen" ved at jeg henter han om 2 dager, men samtidig så har ventetiden vært ufattelig lang..

Men så spør jeg meg selv, var/er det verdt det? Definitivt - jeg ender jo opp med århundrets skjønneste og mest fantastiske valp i tillegg til verdens beste (og særeste til tider) oppdretter!

Så, selv om tiden er lang og veldig frustrerende/kjedelig, så BLIR DET BEDRE!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...