Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere hunder


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Har lest på nett at man anbefaler at hund nummer en er minst to år før man får en valp. Men hva når man får hund nummer tre eller hund nummer fire? Bør de da være en valp, en hund på to år, en hund på fire år og en hund på seks år? Eller har det ikke så mye å si på alderforskjellen når man har en liten flokk? Jeg bare lurer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringen med hunder tett i alder er at de kan utfordre hverandre i rang og risikere å aldri gå overens. Unge hunder vil også gjerne påvirke hverandre, bli tettere knyttet til hverandre, og kreve mer av eier for å få nok individuell trening.

Så ideelt sett bør det være god aldersforskjell på alle hundene (dvs man bør prøve å unngå å ha valp/unghunder samtidig, og hunder som er helt tett i alder), men det kommer også veldig an på rase og individ. Forskjellige raser har forskjellig modenhet, noen små hunder er voksne før de er to, mens enkelte raser er tre, tilogmed fire år før de er voksne i hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke brydd meg så mye om alder og aldersforskjeller. Og syns ikke det er det som har vært utslagsgivende ift hvor mye arbeid/stress osv det å ha mange hunder har medført. Dynamiken i flokken, og enkeltindividenes personlighet har spillt mye større rolle enn alder. Feks har jeg hatt samtidig en på 6 år, en på ett år og to valper. Og det var helt uproblematisk.

Redigerte en skrivefeil.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som sagt for og minimere sjangsen for bråk mellom hunder, dessuten er det jo greit og vite hva man har i en hund før man kjøper en til. De fleste er jo greie og relativt uproblematiske som valper og unghunder, og mange fortsetter med det, men en del forandrer seg også på sin ferd mot og bli voksen, mer alvor, mer meninger etc. Og en hund med "problemer" som må taes tak i er en ting, 2 blir straks mye værre. Så en liten ekstra trygghet og vite at man har en trygg og stabil hund fra før før man skaffer seg mer arbeid :) men selvfølgelig vil jo alt dette være påvirket av både rase og individ forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tatt hensyn til dette i mitt hundehold og aldri opplevd problemer rundt det heller. Her i huset oppfører man seg, enten man er valp eller olding, og krangel hundene i mellom det vil jeg ikke ha noe av. Jeg har ikke opplevd noe krangling om rang eller slikt. Utfordringen som kan være med to unghunder i samme flokk, er at de gjerne krever litt mer individuell trening slik at de ikke tar for mye etter hverandre.

Men, dette er meg. Jeg vet hva jeg vil ha, hvordan jeg vil ha det og jeg vet også at jeg klarer det. For meg vil det ikke være noe problem å ha kullsøsken samtidig, men vil ikke anbefale det til noen som ikke vet hva de går til og gjerne har litt erfaring med jevnaldrende hunder fra før av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tatt hensyn til dette i mitt hundehold og aldri opplevd problemer rundt det heller. Her i huset oppfører man seg, enten man er valp eller olding, og krangel hundene i mellom det vil jeg ikke ha noe av. Jeg har ikke opplevd noe krangling om rang eller slikt. Utfordringen som kan være med to unghunder i samme flokk, er at de gjerne krever litt mer individuell trening slik at de ikke tar for mye etter hverandre.

Men, dette er meg. Jeg vet hva jeg vil ha, hvordan jeg vil ha det og jeg vet også at jeg klarer det. For meg vil det ikke være noe problem å ha kullsøsken samtidig, men vil ikke anbefale det til noen som ikke vet hva de går til og gjerne har litt erfaring med jevnaldrende hunder fra før av.

Veldig enig!

Har aldri brydd meg om alder, og har flere ganger tatt inn både unghunder og voksne hunder inn i flokken. Har også nå beholdt hele kullet. Tilløp til krangling aksepteres ikke. Men det krever selvsagt en hundeeier som er tydelig overfor hundene, og som ikke er redd for å sette klare grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dette er litt rase/typeavhengig også. To unge mynder har feks umåtelig glede av hverandre selv om det er to unge hanner. Jeg har venninner som har beholdt hele valpekull,og jeg har nå to hanner med bare ett år i mellom som blir 4 og 5 år ,aldri vært noe krøll. Men nå er langnesene veldig flinke flokkhunder i forhold til mange andre har jeg inntrykk av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel kanskje mer om hundeeierens evne til selv å ta tak i oppdragelse og evt konflikter som KAN oppstå hundene i mellom. Noen har naturlig autoritet og har aldri hatt problemer med flere hunder av samme alder, andre vil ha problemer uansett fordi man ikke har evnen til å håndtere flere hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke brydd meg så mye om alder og aldersforskjeller. Og syns ikke det er det som har vært utslagsgivende ift hvor mye arbeid/stress osv det å ha mange hunder har medført. Dynamiken i flokken, og enkeltindividenes personlighet har spillt mye større rolle enn alder. Feks har jeg hatt samtidig en på 6 år, en på ett år og to valper. Og det var helt uproblematisk.

Redigerte en skrivefeil.

Enig!

Jeg har pr nå hjemme og i samme flokk:

tispe f. 07

hann f. 08

hann f. 09

2x tispe f. 10

hann f. 12

2x tispe f. 12

tispe f. 13

Hadde også en hann f. 10 som desverre gikk bort. To hanner (f. 03 og 10) som nå mer eller mindre har flyttet til svigermor, samt en hann f 06 som flyttet til ei venninde i vinter av ulike årsaker. Her hos oss er det en hund som kan lage bråk, og det er hann f.09. Han lager aldri bråk med hannen som er drøyt et år eldre (som er en særdeles stødig kar), men klarer å lage krøll med det meste av andre hanner som har vært, og er her. Mye eldre som mye yngre. Usikker type med dårlig språk og dårlig flokkadferd, og det har ingenting med hans alder i forrhold til de andre å gjøre. Han må følges med, og får ikke være ute med de andre uten oppsyn da han kan hause opp de andre og starte konflinkter ut av ingenting (f.eks ei kongle han skal "eie", eller to andre hunder som småknurrer litt og han skal "ordne opp", knurringen mellom de to andre ville aldri eskalert uten hans "hjelp"). Ressursforsvar, dårlig språk og usikkerhet er lite heldig når man skal bo i flokk. Denne hunden ville vært truende til å starte noe bråk utav ingenting uansett hvor mye eldre/yngre han er enn en annen (hann)hund.

Jeg også har mer tro på rase, flokkadferd, personlighet og eiers evne til å ha hund, fremfor hundenes alder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel kanskje mer om hundeeierens evne til selv å ta tak i oppdragelse og evt konflikter som KAN oppstå hundene i mellom. Noen har naturlig autoritet og har aldri hatt problemer med flere hunder av samme alder, andre vil ha problemer uansett fordi man ikke har evnen til å håndtere flere hunder.

Dette var veldig bra skrevet, Siri :)

Noen har til og med problemer med å oppdra en hund og bytter hun flere ganger ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var veldig bra skrevet, Siri :)

Noen har til og med problemer med å oppdra en hund og bytter hun flere ganger ;)

Takk :). Det er vel noen i det at på seg selv kjenner man andre *ler*. Jeg vet at jeg aldri hadde orket å holde styr på mer enn to hunder i alle fall, jeg er litt for lat, litt for handlingslammet om noe skjer og litt sånn at jeg ikke gidder å måtte gå rundt og passe på som en smed, hindre at ting skjer og generelt være litt nazi. Det ligger ikke for meg, rett og slett, og derfor tar jeg jo også konsekvensen av det og drar ikke huset fullt av hunder selv om jeg strengt tatt har god plass til det :). Og når jeg nå velger neste hund blir det definitivt en tispe fordi det er langt større sjanse for at det skal gå bra sammen med min hannhund uten at jeg skal trenge å styre hundene for mye selv :). Jepp - jeg er litt lat og bedagelig anlagt :D.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har fire hunder under tre år, alle av forskjellige str og raser. Tispene er det bare 10 dager imellom og hannhunden er 2 år yngre enn jentene. Her er det ikke noe problem, deilig å ha en så harmonisk flokk. Jentene er virkelig bestevenner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...