Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har lest på nett at man anbefaler at hund nummer en er minst to år før man får en valp. Men hva når man får hund nummer tre eller hund nummer fire? Bør de da være en valp, en hund på to år, en hund på fire år og en hund på seks år? Eller har det ikke så mye å si på alderforskjellen når man har en liten flokk? Jeg bare lurer...

Skrevet

Utfordringen med hunder tett i alder er at de kan utfordre hverandre i rang og risikere å aldri gå overens. Unge hunder vil også gjerne påvirke hverandre, bli tettere knyttet til hverandre, og kreve mer av eier for å få nok individuell trening.

Så ideelt sett bør det være god aldersforskjell på alle hundene (dvs man bør prøve å unngå å ha valp/unghunder samtidig, og hunder som er helt tett i alder), men det kommer også veldig an på rase og individ. Forskjellige raser har forskjellig modenhet, noen små hunder er voksne før de er to, mens enkelte raser er tre, tilogmed fire år før de er voksne i hodet.

Skrevet (endret)

Jeg har ikke brydd meg så mye om alder og aldersforskjeller. Og syns ikke det er det som har vært utslagsgivende ift hvor mye arbeid/stress osv det å ha mange hunder har medført. Dynamiken i flokken, og enkeltindividenes personlighet har spillt mye større rolle enn alder. Feks har jeg hatt samtidig en på 6 år, en på ett år og to valper. Og det var helt uproblematisk.

Redigerte en skrivefeil.

Endret av Gjest
Skrevet

Det er som sagt for og minimere sjangsen for bråk mellom hunder, dessuten er det jo greit og vite hva man har i en hund før man kjøper en til. De fleste er jo greie og relativt uproblematiske som valper og unghunder, og mange fortsetter med det, men en del forandrer seg også på sin ferd mot og bli voksen, mer alvor, mer meninger etc. Og en hund med "problemer" som må taes tak i er en ting, 2 blir straks mye værre. Så en liten ekstra trygghet og vite at man har en trygg og stabil hund fra før før man skaffer seg mer arbeid :) men selvfølgelig vil jo alt dette være påvirket av både rase og individ forskjeller.

Skrevet

Aldri tatt hensyn til dette i mitt hundehold og aldri opplevd problemer rundt det heller. Her i huset oppfører man seg, enten man er valp eller olding, og krangel hundene i mellom det vil jeg ikke ha noe av. Jeg har ikke opplevd noe krangling om rang eller slikt. Utfordringen som kan være med to unghunder i samme flokk, er at de gjerne krever litt mer individuell trening slik at de ikke tar for mye etter hverandre.

Men, dette er meg. Jeg vet hva jeg vil ha, hvordan jeg vil ha det og jeg vet også at jeg klarer det. For meg vil det ikke være noe problem å ha kullsøsken samtidig, men vil ikke anbefale det til noen som ikke vet hva de går til og gjerne har litt erfaring med jevnaldrende hunder fra før av.

  • Like 1
Skrevet

Aldri tatt hensyn til dette i mitt hundehold og aldri opplevd problemer rundt det heller. Her i huset oppfører man seg, enten man er valp eller olding, og krangel hundene i mellom det vil jeg ikke ha noe av. Jeg har ikke opplevd noe krangling om rang eller slikt. Utfordringen som kan være med to unghunder i samme flokk, er at de gjerne krever litt mer individuell trening slik at de ikke tar for mye etter hverandre.

Men, dette er meg. Jeg vet hva jeg vil ha, hvordan jeg vil ha det og jeg vet også at jeg klarer det. For meg vil det ikke være noe problem å ha kullsøsken samtidig, men vil ikke anbefale det til noen som ikke vet hva de går til og gjerne har litt erfaring med jevnaldrende hunder fra før av.

Veldig enig!

Har aldri brydd meg om alder, og har flere ganger tatt inn både unghunder og voksne hunder inn i flokken. Har også nå beholdt hele kullet. Tilløp til krangling aksepteres ikke. Men det krever selvsagt en hundeeier som er tydelig overfor hundene, og som ikke er redd for å sette klare grenser.

Skrevet

Tror dette er litt rase/typeavhengig også. To unge mynder har feks umåtelig glede av hverandre selv om det er to unge hanner. Jeg har venninner som har beholdt hele valpekull,og jeg har nå to hanner med bare ett år i mellom som blir 4 og 5 år ,aldri vært noe krøll. Men nå er langnesene veldig flinke flokkhunder i forhold til mange andre har jeg inntrykk av.

Skrevet

Det handler vel kanskje mer om hundeeierens evne til selv å ta tak i oppdragelse og evt konflikter som KAN oppstå hundene i mellom. Noen har naturlig autoritet og har aldri hatt problemer med flere hunder av samme alder, andre vil ha problemer uansett fordi man ikke har evnen til å håndtere flere hunder.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ikke brydd meg så mye om alder og aldersforskjeller. Og syns ikke det er det som har vært utslagsgivende ift hvor mye arbeid/stress osv det å ha mange hunder har medført. Dynamiken i flokken, og enkeltindividenes personlighet har spillt mye større rolle enn alder. Feks har jeg hatt samtidig en på 6 år, en på ett år og to valper. Og det var helt uproblematisk.

Redigerte en skrivefeil.

Enig!

Jeg har pr nå hjemme og i samme flokk:

tispe f. 07

hann f. 08

hann f. 09

2x tispe f. 10

hann f. 12

2x tispe f. 12

tispe f. 13

Hadde også en hann f. 10 som desverre gikk bort. To hanner (f. 03 og 10) som nå mer eller mindre har flyttet til svigermor, samt en hann f 06 som flyttet til ei venninde i vinter av ulike årsaker. Her hos oss er det en hund som kan lage bråk, og det er hann f.09. Han lager aldri bråk med hannen som er drøyt et år eldre (som er en særdeles stødig kar), men klarer å lage krøll med det meste av andre hanner som har vært, og er her. Mye eldre som mye yngre. Usikker type med dårlig språk og dårlig flokkadferd, og det har ingenting med hans alder i forrhold til de andre å gjøre. Han må følges med, og får ikke være ute med de andre uten oppsyn da han kan hause opp de andre og starte konflinkter ut av ingenting (f.eks ei kongle han skal "eie", eller to andre hunder som småknurrer litt og han skal "ordne opp", knurringen mellom de to andre ville aldri eskalert uten hans "hjelp"). Ressursforsvar, dårlig språk og usikkerhet er lite heldig når man skal bo i flokk. Denne hunden ville vært truende til å starte noe bråk utav ingenting uansett hvor mye eldre/yngre han er enn en annen (hann)hund.

Jeg også har mer tro på rase, flokkadferd, personlighet og eiers evne til å ha hund, fremfor hundenes alder.

  • Like 1
Skrevet

Kommer nok mer an på rase og individer enn nødvendigvis alder.. Men igjen, når mange hunder i samme flokk er på samme "nivå"/alder mentalt, så blir det mer "kaos" og herjing.. Det kreves mer av eier..

Skrevet

Ville tatt hensyn til alder om det hadde vært raser som er kjent for å "krangle". Kjønn har litt betydning her. Ellers dreier det seg mye om eiers erfaring også.

Skrevet

Det er også viktig å beherske gode prosedyrer for hvordan man introduserer evt nye hunder inn i flokken. Selv hunder som virkelig "hater" hverandre i starten kan man få til å leve sammen uten problemer hvis man gjør de riktige grepene i starten.

Skrevet

Det handler vel kanskje mer om hundeeierens evne til selv å ta tak i oppdragelse og evt konflikter som KAN oppstå hundene i mellom. Noen har naturlig autoritet og har aldri hatt problemer med flere hunder av samme alder, andre vil ha problemer uansett fordi man ikke har evnen til å håndtere flere hunder.

Dette var veldig bra skrevet, Siri :)

Noen har til og med problemer med å oppdra en hund og bytter hun flere ganger ;)

  • Like 2
Skrevet

Dette var veldig bra skrevet, Siri :)

Noen har til og med problemer med å oppdra en hund og bytter hun flere ganger ;)

Takk :). Det er vel noen i det at på seg selv kjenner man andre *ler*. Jeg vet at jeg aldri hadde orket å holde styr på mer enn to hunder i alle fall, jeg er litt for lat, litt for handlingslammet om noe skjer og litt sånn at jeg ikke gidder å måtte gå rundt og passe på som en smed, hindre at ting skjer og generelt være litt nazi. Det ligger ikke for meg, rett og slett, og derfor tar jeg jo også konsekvensen av det og drar ikke huset fullt av hunder selv om jeg strengt tatt har god plass til det :). Og når jeg nå velger neste hund blir det definitivt en tispe fordi det er langt større sjanse for at det skal gå bra sammen med min hannhund uten at jeg skal trenge å styre hundene for mye selv :). Jepp - jeg er litt lat og bedagelig anlagt :D.

  • Like 1
Skrevet

jeg har fire hunder under tre år, alle av forskjellige str og raser. Tispene er det bare 10 dager imellom og hannhunden er 2 år yngre enn jentene. Her er det ikke noe problem, deilig å ha en så harmonisk flokk. Jentene er virkelig bestevenner!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...