Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sverger til halvstrup. Han er en skikkelig houdini når han først setter igang og finner ut at det går. Den struper ikke i det hele tatt da, ligger bare såpass stramt inntil når den er stram at han ikke kommer seg ut av.

Ellers bruker vi sele, men de også greier han å vri seg utav så må konstant passe på. :P

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halvstrup, slik at det strammes til inntil halsen når det er innstrupet, men uten at det struper ham.

Da kan man jo like godt ta på halvstrup, like mye kontroll der? Hvis man blir nødt til å strupe hunden for å få kontakt bør man kanskje heller ta en titt på treningsmetodene sine. Helstrup er en skikk

Heg kan ikke editere fra mobil, så det blir en dobbeltpost: Mulig helstrup er en uting for deg og ditt hundehold, det er ikke det for alle andre og det blir for dumt og for enkelt og avfeie det på de

Skrevet

Vanlig, på setteren. Det kommer hun seg ikke ut av.
På kortisen brukte jeg stort sett halvstrup fordi hun gikk mye uten halsbånd og jeg hadde halvstrupet i lomma - det var raskt å bare tre over hodet på henne ved behov.

Aldri brukt strup og kommer aldri til å gjøre det. Huskyene dobbeltsikret jeg med nakkeline mellom vanlig halsbånd og sele.

Skrevet

Nå har vi valp og hun går i vanlig halsbånd eller sele. På vår forrige rottweilertispe var det alltid helstrup, som forøvrig ikke er farlig om det settes på og brukes riktig, for å ha kontroll og å ha best kontakt med hunden.

Da kan man jo like godt ta på halvstrup, like mye kontroll der? Hvis man blir nødt til å strupe hunden for å få kontakt bør man kanskje heller ta en titt på treningsmetodene sine.

Helstrup er en skikkelig uting, rett og slett.

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet

Da kan man jo like godt ta på halvstrup, like mye kontroll der? Hvis man blir nødt til å strupe hunden for å få kontakt bør man kanskje heller ta en titt på treningsmetodene sine.

Helstrup er en skikkelig uting, rett og slett.

Det er jeg helt enig i at er en uting- fordi folk ikke klarer å bruke det vettugt. Helstrup er et fantastisk verktøy til sitt bruk, men når folk setter på bikkja kjetting strup og lurer på hvorfor den trekker i båndet, så evner man ikke å bruke det korrekt og da er det en uting. Det blir litt det samme som å si at alle er idioter om de bruker flexi, er jo ikke båndets feil at folk ikke finner stopp-knappen.

Skrevet

Da kan man jo like godt ta på halvstrup, like mye kontroll der? Hvis man blir nødt til å strupe hunden for å få kontakt bør man kanskje heller ta en titt på treningsmetodene sine.

Helstrup er en skikkelig uting, rett og slett.

Enig, heller et bredt halvstrup som strammer litt enn helstrup som man ikke får regulert strupingen på.

Verste jeg ser er hunder som nesten ligger i linen, peser og har kjetting Helstrup på seg...huff, da må de gjøre noe med treningsmetodene sine ;)

Skrevet

Her går det mest i sele, men har både vanlige halsbånd og halvstrup som jeg bruker litt om hverandre. Er så sjelden de er i bruk i grunn så vet ikke helt hva jeg foretrekker .

Skrevet

Jeg bruker så og si aldri halsbånd på Milo, de få gangene han bruker det er det bare for pynt. Likevel har jeg x antall halsbånd både i helstrup, halvstrup og vanlig uten strup. Vi liker best sele :P

Skrevet

Flere skriver at de bruker halvstrup fordi hunden kommer seg ut av de andre typene. Er det bare meg som ikke kan bruke halvstrup på salukien fordi nettopp de kommer hun seg ut av? Når båndet er slakt kommer hun seg ut av det på et blunk. Og det er jo umulig å la en halvstrup være stramt hele tiden (da er det jo ikke halvstrup lengre?).

Skrevet

Flere skriver at de bruker halvstrup fordi hunden kommer seg ut av de andre typene. Er det bare meg som ikke kan bruke halvstrup på salukien fordi nettopp de kommer hun seg ut av?

Ja. :aww::lol:

Skrevet

På båndtur bruker vi mest sele. Ellers bruker vi halvstrup ene og alene fordi det er lett å ta av og på. Gidder ikke fomle inni all pelsen for å få satt på vanlig bånd.

Guest Belgerpia
Skrevet

Fralle - vanlig halsbånd - ene og alene fordi jeg synes hun kler det best.

Belger - helstrup - Dog security sin dressurlenke i rundvevd nylon.

Mine hunder drar ikke i båndet, eller den som drar er frallen - om noen drar, og hun har jo vanlig halsbånd. Belgeren drar ikke - men bruker det halsbåndet fordi det er det ENESTE halsbåndet som ikke spiser belgerpels rett og slett. Helt genialt for belger - men det må være Dog Security sitt, fordi etterligningene er for løstvevd og napper da pels som alle andre halsbånd. Helt genialt for meg med belgerhannhund med stor manke.

Skrevet

Chicka begynte med en litt fiffi metode på å komme seg ut av halsbåndet i fjor sommer.

Hvis vi møtte en annen hund som hun ikke syntes noe om så tok hun den ene frampoten bak halsbåndet og prøvde å dra det av seg på den måten :| det gikk nesten en gang, men heldigvis var jeg raskt nede for å få tilbake halsbåndet og hun skjønte på stemmen min at dette gjør man IKKE!!!

Dette fikk jeg avlært hun rimlig raskt, kan ikke ha en bikkje som driver å kler av seg når hun vil gjøre som hun vil... :no:

Skrevet

Jeg foretrekker vanligvis retrieverbånd, de er enkle å ta av å på og da slipper man å ha halsbånd i tillegg.

Men sist jeg skulle kjøpe nye bånd så falt jeg for to rosa med krok i enden, så da måtte jeg kjøpe med halsbånd også. Tok det første jeg fant som var rosa ( :icon_redface: ) og det var fletta halvstrup.
Nora bruker et vanlig enkelt halsbånd enda fram til hun voker ut av det gamle og inn i det nye.

Mine får ikke trekke i båndet og ikke går jeg rundt og røsker og napper i det, så for vår det spiller det ingen rolle hva slags type bånd de har på. Det er kun noe vi bruker en kort stund av gangen for å komme oss fra A til Å, stort sett så løper de løse.

Skrevet
Da kan man jo like godt ta på halvstrup, like mye kontroll der? Hvis man blir nødt til å strupe hunden for å få kontakt bør man kanskje heller ta en titt på treningsmetodene sine.

Helstrup er en skikkelig uting, rett og slett.

Det er merkelig at man ikke kan dvare enkelt, kort og presist på dette forumet uten at det skal stilles spørsmål rundt alt mulig annet rundt?

Hva får deg til å tro at hunden IKKE ble bobbet med? Tro du meg, jeg setter ikke på helstrup for morro skyld og labber av gårde på tur med musikk på øret i mun egen verden. Bare for å ta er eksempel.

Jeg har svart på startinnlegget, så får alt av detaljer rundt trening av hunden, type hund, issues, bakgrunn, psyke, dårlige opplevelser og erfaringer som kanskje har noe med hvordan hun oppfører seg event være en annen diskusjon.

(Hvilket det ikke blir her på sonen i alle fall, det tar jeg med mine hundekontakter, venner og trener irl).

Og nei, jeg har ikke ømme tær eller stått opp med feil fot, jeg bare synes all insinueringen er til tider slitsom:)

Skrevet

Heg kan ikke editere fra mobil, så det blir en dobbeltpost:

Mulig helstrup er en uting for deg og ditt hundehold, det er ikke det for alle andre og det blir for dumt og for enkelt og avfeie det på den måten, det finnes andre behov og løsninger enn dine ut i fra mange ulike forhold.

Det er mye innen hund og hestehold jeg synes er en uting for meg og mitt, men jeg er da open minded nok til å forstå at andre har ulikt syn enn meg selv og ulike behov.

  • Like 2
Skrevet

Flere skriver at de bruker halvstrup fordi hunden kommer seg ut av de andre typene. Er det bare meg som ikke kan bruke halvstrup på salukien fordi nettopp de kommer hun seg ut av? Når båndet er slakt kommer hun seg ut av det på et blunk. Og det er jo umulig å la en halvstrup være stramt hele tiden (da er det jo ikke halvstrup lengre?).

Fordi hvertfall mine utbrytere strammer båndet for å komme seg ut av det (rygger f.eks).

Skrevet

Bruker halvstrup av rundsydd lær og kjetting til mine. Ikke fordi de kommer seg ut av båndene, men fordi de har så mye pels at jeg synes halvstrup er snedig til å bare svuppe av og på isteden for å lete etter klips eller spenner mellom all pelsen.
Foretrekker rundsydd lær fordi det sliter mindre på pelsen enn mange andre bånd. (men mine bruker uansett kun halsbånd når vi er ute, aldri ellers)

Skrevet

Bruker for det meste sele, så halsbåndene er stort sett til pynt. Men når vi -bruker- halsbåndene, er det uten strup. Halv/helstrup er for det meste til pynt.

Skrevet

Bruker halvstrup på begge.

De er lett å tre av og på. Jeg vil ikke bruke halsbånd inne, så da er halvstrup mest lettvindt.

Også kommer de seg ikke ut av det så lett, så sikkerhetsmessig er det også fint!

Skrevet

På huskyene med lite hode/som er utbryterkonger/dronninger har halvstrup, de andre har uten. Papillonen har begge deler, et uten til hverdags, og det fiine halvstrupbåndet som Snickers lagde brukes når hun skal være litt ekstra fin :) Hun har aldri prøvd å komme seg ut av halsbåndet, og hodet er stort i forhold til halsen, så kunne brukt uten hele tiden. Helstrup kan ingen ha siden de trekker, og de trekker hardt (bortsett fra Khela som jeg kan holde igjen med lillefingeren, da :P)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...