Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp alene med voksen hund- hvor?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Dere som har voksen hund og valp, hvordan løser dere dette når dere drar hjemmefra?

Er de i samme rom? Adskilt? Har hundene god kontakt ellers?

Kjenner jeg er litt usikker selv på hvordan jeg skal løse dette med mine. Nitro er totalt uinteressert i valpen og blir fort sur og knurrer og bjeffer en del på henne når hun kommer for nært. Hun vimser omkring og presser seg på Nitro hele tiden. Er redd for at Nitro skal få nok, og "ta henne", selv om jeg tviler på det. Men man vet jo aldri. Er redd for at noe slikt skulle skje når jeg ikke var hjemme. Han er ekstra irritert hvis hun piper høyt og småhyler (for eksempel på morgenen når vi ikke står opp med en gang og hun har vært ute og bare er utålmodig og vi prøver å lære henne å vente litt) og da er knurringen og bjeffingen hans ekstra ille. Syns også litt synd på han, for hører jo fustrasjonen i bjeffingen over bråket.

Noen ganger kan han slå om i leken og gira oppførsel og kan bli hardhendt med labber og slikt og det skremmer valpen og hun kan få vondt. Så må da passe på selv.

Har ett hunde rom disponibelt hvor begge hundene er om natten og hvor Nitro er når han er alene hjemme. Vet ikke hvordan hun oppfører seg alene til nå, selv om de er alene litt nå og da her i stuen uten problemer hvis jeg er utenfor å gjør ting. Har ikke lyst å ha dem i stuen når jeg drar bort over lengere tid, fordi det er så mange ting her som valpen kan tygge på. (møbler ,ledninger,kontakter og div) Og jeg kan ikke si noe om Nitro sin oppførsel i stuen når jeg ikke er hjemme, da han ikke er vant til å være alene der.

Har til nå hatt henne i bur om natten, men er usikker på om det er den beste løsningen når hun skal være alene hjemme med Nitro. Men samtidig er jeg usikker på å ha henne løs, ut ifra det jeg skrev ellers i innlegget mitt.

Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å stenge henne inne i stort bur/kompostgrinder i stuen, og han på hunderommet? Ut ifra hva du skriver, ville jeg gjort det. Jeg ville nok ikke hatt de alene sammen. Heller ikke buret inne på hunderommet, om han kan bli irritert og skremme henne inni buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, for meg virker dette åpenbart. Ha Nitro på sitt rom, og ha valpen i buret sitt i et annet rom til de er voksne nok til å være alene sammen. Så lenge valpen er komfortabel med å være i buret (at det ikke stresser henne) er det overhodet ingen grunn til å stresse hundene og deg selv med å ha de løse sammen eller ha valpen løs i et rom hvor du er redd den kan skade seg :) Det er jo kun for en periode, ikke noe permanent. Valpen vokser opp, bikkjene blir vant til hverandre, alle er ustressa - enkelt valg! I mine øyne, iallefall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg hadde eldste i yttergangen, og valpen i bur på soverommet. Kunne ikke ha de sammen da valpen kunne erte på seg gråstein. Ville har skilt dine også, enn så lenge. Du kan kanskje ha de sammen når valpen er eldre og har roet seg :) Du bør jo uansett ha en løsning på at de er skilt alene hjemme, med tanke på løpetid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt mine løse sammen. Har hatt voksen hund + valp to ganger. Det har alltid gått fint. Første gang var hanhund+ valp og nå sist tispe + valp. Men jeg ser jo at du kanskje bør ta andre forholdsregler enn jeg gjorde. Samtidig så er jeg kanskje naiv for jeg bare tror at det går bra og så gjør det det :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er sammen, men DPen har mulighet til å hoppe opp på buret til whippeten og legge seg i fred i sitt bur som står plassert oppå.

Ventet med å ha de sammen til whippeten ble rolig og aksepterte DPen (hun var også veldig innpåsliten, og dpen ville være i fred). Whippeten var i bur frem til hun respekterte DPen, tok ikke så lang tid før det gikk seg til bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Hadde faktisk ikke tenkt på å kunne ha henne i bur i stuen. Har et digert bur som hun er i om natten (som er stor grind), kunne kanskje satt det i stuen og satt et mindre bur opp på hunderommet til bruk om natten.

Som nevnt er det jo bare for en periode til hun er større og hundene er mer vant til hverandre. Jeg ønsker å skåne Nitro for fustrasjoner, for valpen bryr seg ikke noe om hans signaler.

Fikk noen ideer i hvert fall :) Får diskutere med samboer om hva vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her deles det av med grind. Så ikke pi kan plage Issi såpass at hun evnt må si ifra.

Det er planen her også. Blondie kommer nok aldri til å være stygg med valpen, men jeg vil at Blondie skal få slippe å tenke på den tanken i det hele tatt, og få fred fra valpen om hun ønsker det. Så da skal jeg ha grind på badet, så skal valpen være der, med Blondie i resten av leiligheten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er planen her også. Blondie kommer nok aldri til å være stygg med valpen, men jeg vil at Blondie skal få slippe å tenke på den tanken i det hele tatt, og få fred fra valpen om hun ønsker det. Så da skal jeg ha grind på badet, så skal valpen være der, med Blondie i resten av leiligheten :)

Tror det er enklere å avgrense huset med grind når man har hunder som er under 40-50cm i mankehøyde, og hunder som veier under 20-30 kg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er enklere å avgrense huset med grind når man har hunder som er under 40-50cm i mankehøyde, og hunder som veier under 20-30 kg :P

Det er jo valpen som skal skilles fra den voksne. Regner med hun foreløpig er under 40-50 cm og 20-30 kg. Så da går det jo fint. Nitro er jo uinteressert i valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er enklere å avgrense huset med grind når man har hunder som er under 40-50cm i mankehøyde, og hunder som veier under 20-30 kg :P

nei, Doffen lærte å respektere grindene, han stod fint og hoppet himmelhøyt bak de, men han hoppet aldri over de, elelr,han gjorde det to ganger også gjorde han det ikke igjen. Selv når han var alene.Han var ikke over 20-30 kg men han var da en stor hund, og om han ville kunne han elegant hoppe over. Men amiga på 16 kg hun braste de ned med brask og barm.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har grinder i døråpningene og setter de hundene jeg vet med sikkerhet er kompiser sammen.. Dvs gamlingene (Moby, 11 og Milla, 8,5) får soverommet mitt hvor det er fred og ro. Valpen Harley, 3 mnd, bor fremdeles på badet med grind foran døren. De tre andre går sammen i resten av leiligheten (stue og kjøkken) - Mac, 7år, Moxy, 3 år, Messi, 1 år.

Ganske snart får nok Harley være fri med mamma'n sin (Moxy) og beardisene. Han må bare lære et hvordan man unngår å leke oppe på Mac hvis han (er han våken er det helt greit)..

Grindene mine er 90 cm høye og flere av beardisene kan absolutt hoppe over hvis de vil. Men i hjemme-alene-setting er de jo plassert der de faktisk vil være, og sammen med dem de vanligvis leker med - så ingen grunn å hoppe over noe sted...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jauda, jeg glemte at sonen er the shizzle for alle verdens unntak :P Disregard my post, eller slett den fullstendig, det var overhodet ikke meningen å ødelegge tråden på den måten! :)

jeg forstår ikke helt problemet ditt jeg altså. Schaferne til Nirm har nå respekt for grindene også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skilt besøkshunder og min hund med kompostgrinder alltid, uten noe problem. De fleste hunder (uavhengig av hvor spretten og/eller stor de er) kan da lære seg at gjerdet er noe man holder seg bak :) Ems spretter lett over hvis hun får lov (hvis jeg roper eller ber henne om det fordi jeg ikke gidder ta det ned), men holder seg uten noe problem bak ellers. Men så er hun bare 20 kg. da.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt voksen tispe og valp sammen to ganger. Begge gangene har de vært alene sammen. Første gangen inne, de to jeg har nå bor sammen i hundegård ute.

Ville nok skilt de i din situasjon. Bur eller grind i stua er sikkert lurt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspill! Samboer var litt tvilsom til bur i stua, han mente det var best å kun ha en fast plass hvor hunden lærte seg til å slappe av (hunderommet). Andre rom var visst ikke aktuelt å plassere bur siden vi har så liten plass, samt er hundefrie soner (datarommet hans og soverommet vårt).

Nå i kveld når hun plagde seg skikkelig både på oss og Nitro (veldig urolig og styrete og vi gikk frem og tilbake å la henne på plassen sin) sa jeg at det hadde vært kjekt med bur nå som hun kunne roe seg ned i. Hehe. Må bare prøve å selge inn ideen så ofte som mulig ;)

Har også tenkt på å kjøpe et par kompostgrinder og sette sammen til en hjørne der hun ligger i stua fra før. Men hun er veldig til å klatre og styre på ting og hun er ikke redd for noe slags grinder.

Kan hende jeg setter opp et bur i stua alikevel så kan man jo prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klatrer hun ville jeg absolutt ikke hatt henne aleine i kompostgrinder. :hmm: Sett kjipe følger av det. Men det kan jo være greit å ha slik at du får stengt henne vekke fra Nitro når dere er der og kan følge med. :)

Når vår valp var sånn styrete, så la vi henne i sengen, og satt der til hun sovnet. Etterhvert trengte vi å sitte der kortere og kortere, før hun til slutt skjønte at når hun ble lagt i sengen/ble bedt om å gå å legge seg, så måtte hun ligge. Vet ikke om noe sånt kan funke for dere? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...