Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har voksen hund og valp, hvordan løser dere dette når dere drar hjemmefra?

Er de i samme rom? Adskilt? Har hundene god kontakt ellers?

Kjenner jeg er litt usikker selv på hvordan jeg skal løse dette med mine. Nitro er totalt uinteressert i valpen og blir fort sur og knurrer og bjeffer en del på henne når hun kommer for nært. Hun vimser omkring og presser seg på Nitro hele tiden. Er redd for at Nitro skal få nok, og "ta henne", selv om jeg tviler på det. Men man vet jo aldri. Er redd for at noe slikt skulle skje når jeg ikke var hjemme. Han er ekstra irritert hvis hun piper høyt og småhyler (for eksempel på morgenen når vi ikke står opp med en gang og hun har vært ute og bare er utålmodig og vi prøver å lære henne å vente litt) og da er knurringen og bjeffingen hans ekstra ille. Syns også litt synd på han, for hører jo fustrasjonen i bjeffingen over bråket.

Noen ganger kan han slå om i leken og gira oppførsel og kan bli hardhendt med labber og slikt og det skremmer valpen og hun kan få vondt. Så må da passe på selv.

Har ett hunde rom disponibelt hvor begge hundene er om natten og hvor Nitro er når han er alene hjemme. Vet ikke hvordan hun oppfører seg alene til nå, selv om de er alene litt nå og da her i stuen uten problemer hvis jeg er utenfor å gjør ting. Har ikke lyst å ha dem i stuen når jeg drar bort over lengere tid, fordi det er så mange ting her som valpen kan tygge på. (møbler ,ledninger,kontakter og div) Og jeg kan ikke si noe om Nitro sin oppførsel i stuen når jeg ikke er hjemme, da han ikke er vant til å være alene der.

Har til nå hatt henne i bur om natten, men er usikker på om det er den beste løsningen når hun skal være alene hjemme med Nitro. Men samtidig er jeg usikker på å ha henne løs, ut ifra det jeg skrev ellers i innlegget mitt.

Noen tips?

Skrevet

Hva med å stenge henne inne i stort bur/kompostgrinder i stuen, og han på hunderommet? Ut ifra hva du skriver, ville jeg gjort det. Jeg ville nok ikke hatt de alene sammen. Heller ikke buret inne på hunderommet, om han kan bli irritert og skremme henne inni buret.

Skrevet

Altså, for meg virker dette åpenbart. Ha Nitro på sitt rom, og ha valpen i buret sitt i et annet rom til de er voksne nok til å være alene sammen. Så lenge valpen er komfortabel med å være i buret (at det ikke stresser henne) er det overhodet ingen grunn til å stresse hundene og deg selv med å ha de løse sammen eller ha valpen løs i et rom hvor du er redd den kan skade seg :) Det er jo kun for en periode, ikke noe permanent. Valpen vokser opp, bikkjene blir vant til hverandre, alle er ustressa - enkelt valg! I mine øyne, iallefall :P

Skrevet

Eg hadde eldste i yttergangen, og valpen i bur på soverommet. Kunne ikke ha de sammen da valpen kunne erte på seg gråstein. Ville har skilt dine også, enn så lenge. Du kan kanskje ha de sammen når valpen er eldre og har roet seg :) Du bør jo uansett ha en løsning på at de er skilt alene hjemme, med tanke på løpetid :)

Skrevet

Jeg har alltid hatt mine løse sammen. Har hatt voksen hund + valp to ganger. Det har alltid gått fint. Første gang var hanhund+ valp og nå sist tispe + valp. Men jeg ser jo at du kanskje bør ta andre forholdsregler enn jeg gjorde. Samtidig så er jeg kanskje naiv for jeg bare tror at det går bra og så gjør det det :huh:

  • Like 1
Skrevet

De er sammen, men DPen har mulighet til å hoppe opp på buret til whippeten og legge seg i fred i sitt bur som står plassert oppå.

Ventet med å ha de sammen til whippeten ble rolig og aksepterte DPen (hun var også veldig innpåsliten, og dpen ville være i fred). Whippeten var i bur frem til hun respekterte DPen, tok ikke så lang tid før det gikk seg til bra.

Skrevet

Takk for tips. Hadde faktisk ikke tenkt på å kunne ha henne i bur i stuen. Har et digert bur som hun er i om natten (som er stor grind), kunne kanskje satt det i stuen og satt et mindre bur opp på hunderommet til bruk om natten.

Som nevnt er det jo bare for en periode til hun er større og hundene er mer vant til hverandre. Jeg ønsker å skåne Nitro for fustrasjoner, for valpen bryr seg ikke noe om hans signaler.

Fikk noen ideer i hvert fall :) Får diskutere med samboer om hva vi gjør.

Skrevet

Jeg ville kun hatt de sammen om valpen var relativt rolig og voksenhunden rolig. Uinteressert og tolmodig. Dog, om du har de hver for seg nå så gjør du jo alle en tjeneste iom at valpen får lære og være hjemme helt alene. Det er jo veldig greit.

Skrevet

Vi har hunderom med utgang til hundegård.

Var hjemme den første uka med Lio og deretter var han på hunderommet sammen med Dirk.

Ikke vært noe problem. Ser via web kamera at de leker en del, men sover mest

Skrevet

hvis den voksne hunden blir lei av valpen, så ville jeg ikke hatt dem alene sammen! Da ville jeg delt av rommet med grinder etc, så de kan se hverandre men er atskilt.

Skrevet

Her deles det av med grind. Så ikke pi kan plage Issi såpass at hun evnt må si ifra.

Det er planen her også. Blondie kommer nok aldri til å være stygg med valpen, men jeg vil at Blondie skal få slippe å tenke på den tanken i det hele tatt, og få fred fra valpen om hun ønsker det. Så da skal jeg ha grind på badet, så skal valpen være der, med Blondie i resten av leiligheten :)

Skrevet

Det er planen her også. Blondie kommer nok aldri til å være stygg med valpen, men jeg vil at Blondie skal få slippe å tenke på den tanken i det hele tatt, og få fred fra valpen om hun ønsker det. Så da skal jeg ha grind på badet, så skal valpen være der, med Blondie i resten av leiligheten :)

Tror det er enklere å avgrense huset med grind når man har hunder som er under 40-50cm i mankehøyde, og hunder som veier under 20-30 kg :P

Skrevet

Tror det er enklere å avgrense huset med grind når man har hunder som er under 40-50cm i mankehøyde, og hunder som veier under 20-30 kg :P

Det er jo valpen som skal skilles fra den voksne. Regner med hun foreløpig er under 40-50 cm og 20-30 kg. Så da går det jo fint. Nitro er jo uinteressert i valpen.

Skrevet

Tror det er enklere å avgrense huset med grind når man har hunder som er under 40-50cm i mankehøyde, og hunder som veier under 20-30 kg :P

nei, Doffen lærte å respektere grindene, han stod fint og hoppet himmelhøyt bak de, men han hoppet aldri over de, elelr,han gjorde det to ganger også gjorde han det ikke igjen. Selv når han var alene.Han var ikke over 20-30 kg men han var da en stor hund, og om han ville kunne han elegant hoppe over. Men amiga på 16 kg hun braste de ned med brask og barm.. :P

Skrevet

Jauda, jeg glemte at sonen er the shizzle for alle verdens unntak :P Disregard my post, eller slett den fullstendig, det var overhodet ikke meningen å ødelegge tråden på den måten! :)

Skrevet

Jeg har grinder i døråpningene og setter de hundene jeg vet med sikkerhet er kompiser sammen.. Dvs gamlingene (Moby, 11 og Milla, 8,5) får soverommet mitt hvor det er fred og ro. Valpen Harley, 3 mnd, bor fremdeles på badet med grind foran døren. De tre andre går sammen i resten av leiligheten (stue og kjøkken) - Mac, 7år, Moxy, 3 år, Messi, 1 år.

Ganske snart får nok Harley være fri med mamma'n sin (Moxy) og beardisene. Han må bare lære et hvordan man unngår å leke oppe på Mac hvis han (er han våken er det helt greit)..

Grindene mine er 90 cm høye og flere av beardisene kan absolutt hoppe over hvis de vil. Men i hjemme-alene-setting er de jo plassert der de faktisk vil være, og sammen med dem de vanligvis leker med - så ingen grunn å hoppe over noe sted...

Susanne

Skrevet

Jauda, jeg glemte at sonen er the shizzle for alle verdens unntak :P Disregard my post, eller slett den fullstendig, det var overhodet ikke meningen å ødelegge tråden på den måten! :)

jeg forstår ikke helt problemet ditt jeg altså. Schaferne til Nirm har nå respekt for grindene også...

Skrevet

Jeg har skilt besøkshunder og min hund med kompostgrinder alltid, uten noe problem. De fleste hunder (uavhengig av hvor spretten og/eller stor de er) kan da lære seg at gjerdet er noe man holder seg bak :) Ems spretter lett over hvis hun får lov (hvis jeg roper eller ber henne om det fordi jeg ikke gidder ta det ned), men holder seg uten noe problem bak ellers. Men så er hun bare 20 kg. da.... ;)

Skrevet

Jeg har hatt voksen tispe og valp sammen to ganger. Begge gangene har de vært alene sammen. Første gangen inne, de to jeg har nå bor sammen i hundegård ute.

Ville nok skilt de i din situasjon. Bur eller grind i stua er sikkert lurt :)

Skrevet

Takker for innspill! Samboer var litt tvilsom til bur i stua, han mente det var best å kun ha en fast plass hvor hunden lærte seg til å slappe av (hunderommet). Andre rom var visst ikke aktuelt å plassere bur siden vi har så liten plass, samt er hundefrie soner (datarommet hans og soverommet vårt).

Nå i kveld når hun plagde seg skikkelig både på oss og Nitro (veldig urolig og styrete og vi gikk frem og tilbake å la henne på plassen sin) sa jeg at det hadde vært kjekt med bur nå som hun kunne roe seg ned i. Hehe. Må bare prøve å selge inn ideen så ofte som mulig ;)

Har også tenkt på å kjøpe et par kompostgrinder og sette sammen til en hjørne der hun ligger i stua fra før. Men hun er veldig til å klatre og styre på ting og hun er ikke redd for noe slags grinder.

Kan hende jeg setter opp et bur i stua alikevel så kan man jo prøve.

Skrevet

Klatrer hun ville jeg absolutt ikke hatt henne aleine i kompostgrinder. :hmm: Sett kjipe følger av det. Men det kan jo være greit å ha slik at du får stengt henne vekke fra Nitro når dere er der og kan følge med. :)

Når vår valp var sånn styrete, så la vi henne i sengen, og satt der til hun sovnet. Etterhvert trengte vi å sitte der kortere og kortere, før hun til slutt skjønte at når hun ble lagt i sengen/ble bedt om å gå å legge seg, så måtte hun ligge. Vet ikke om noe sånt kan funke for dere? :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvordan man gjør det kommer jo an på hundene, men jeg har latt dem være alene sammen i nesten hele leiligheta (ikke tilgang til badet og soverommet).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...