Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er garantert et lignende emne her, men kunne ikke finne noe nå i farta. Men jeg er så usikker når det kommer til lengde på tur for valpen. Jeg vet ikke hvor langt jeg kan gå? Og når kan man øke lengden? Hun er jo bare 9 uker så da blir jeg ekstra usikker og redd for å overdrive/presse/stresse valpen.

Hvordan vet jeg at hun takler turen og når er det for mye? Har ikke sett noen tegn til noe til nå, men jeg har gått ganske korte turer til nå. Valpen virker veldig energisk hele veien og etterpå. Sovner ikke etter turen heller, så da kan det vel ikke være så ille?

Noen som har noen pekepinn på alder og tur?

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Geo var vant til turer fra før jeg hentet ham, så det fortsatte jeg bare med med en gang. Den første måneden jeg hadde ham hadde jeg ham med mye rundt på besøk hos venner og til valpepassere, og da va

Vi vil også være med på sekke-bilder!

Jeg trur en del av disse rådene om å ikke mosjonere valpen, kommer av redselen for at helt ferske valpekjøpere fort kan la seg lure av den tilsynelatende uutømmelige energien til den lille, og ikke sk

Skrevet

Jeg syntes dette var vanskelig selv med Ozu. Jeg fikk jo råd alt fra "ingen turer med noen varighet før han er 12 måneder" til "Jeg tok min med opp på fjellet da han var fem måneder". Så det er veldig vanskelig å si, du må nesten se din valp an. Det kan være vanskelig å lese valper fordi de jo vil følge deg så lenge de kan og enda lenger. Men et typisk tegn på at en valp begynner å bli over-sliten er vel at den får raptuser. Eventuelt at den sover som en stein i timevis etter turen og virker generelt sliten lenge etterpå.

Når den bare er ni uker så tenker jeg at miljøtrening og sosialisering er viktigere enn tur. Min erfaring med Ozu var at han ble fortere god-sliten av mental stimuli enn fysisk. F.eks kan bare det å sitte på en benk i en park og se på alle barna, voksne og andre hunder som går forbi være nok for en liten krabat på ni uker. Dagen etter kan dere kanskje gå alene i skogen og knytte bånd, bare du og ham. Det er vel ikke lengden som er avgjørende, men at dere tar pauser og tar alt i et rolig tempo.

  • Like 1
Skrevet

Vi har valp på 12 uker. Den første uken gikk vi vel ikke tur men holdt oss i haven. Vi brukte vel mesteparten av tiden på å bli kjent og å trene kontakt og på navn, leke etc.

Turene vi tar er på en halvtimes tid, vi startet å gå etter den første uken.

Ta det rolig og pent og jeg er sikker på at når hunden blir sliten så vil du se det. Da kan du jo bære den hjem om du har gått litt langt:)

De tåler mer enn vi tror, selv om man jo ikke skal overdrive heller. Kanskje man bør, inkludert meg selv, stole litt mer på å lese hunden, magefølelse og sunn fornuft:)

Skrevet

Jeg har ingen fasit, men det jeg gjør er at den første uka er det bare små lufteturer så valpen får gjort sitt fornødende og strekt litt på bena. Da går jeg rundt i boligfeltet eller annen liten runde på kanskje 500 m tar det i valpen sitt tempo, lar den snuse, utforske, gå på do osv. Bruker kanskje 15-20 min på en slik runde og går en slik "tur" 3-4 ganger om dagen. Den neste uka begynner jeg og gå litt lengre runder, gjerne med valpen løs så den kan styre selv og begynner nok og nerme oss 1-2 litt lengre runder kanskje rundt 1-2 km hvor vi tar oss god tid og koser oss pluss et par dorunder utenom. Slik øker jeg gradvis og når hunden er 4 mnd så er den med på alt av fysisk aktivitet så lenge den vil. Bruker dog også en del tid på sosialisering og miljøtrening og evt starte og legge grunnlag for bruks og konkurranse så det er ikke nødvendigvis snakk om langtur hver dag.

Skrevet

Se an valpen din! :)

Harly var vant til ca 40-45 min turer når han ble hentet ved 8 1/2 ukes alder, mens Lykke var godt fornøyd med en halvtimes tid når hun var 8-9 uker.

Når Birk var 12 u var han med på tur i 2 1/2 time, men om jeg skulle gått den samme runden med en voksen hund så hadde vi brukt en knapp time. Ingen fasitsvar med andre ord :P

Kos deg meg vakre Mynte! :heart:

Skrevet

Vår Penni (bc) er nå ca 9 1/2 uke. Hun har vært med på flere lange turer, opp til 5-6 timer så langt. Skog/fjellterreng. Hun får gå selv til jeg ser at hun bør hvile, så setter jeg henne i sekken, og der sover hun som en stein enten helt til vi er hjemme igjen, eller til hun er klar for å gå mer selv. Har gjort det slik med alle våre valper og det har fungert veldig god for oss. man må kunne å se på valpen når det er tid for sekken, ikke alle viser det like tydelig. Jeg har aldri vært redd for at valper skal få røre på seg, og har alltid hatt med små valper på fot-turer med de voksne hundene, og er hele tiden vært veldig obs på valpens signaler. Passer på å alltid putte valpen i sekken før den blir sliten, slik at den aldri blir lei eller skikkelig trøtt først. Lengden økes veldig naturlig når man gjør det slik.

  • Like 3
Skrevet

De første 3 ukene eller så, så gikk vi bare korte turer rundt i nabolaget med BC-valpen (han var 8 uker når vi fikk ham), turene varierte fra 10-20 minutter. Dette var i desember/januar og det var iskaldt ute, kledde på ham dekken men syntes fortsatt det holdt med absolutt maks 20 minutter om gangen.

Fra ca. 11-12 ukers alder eller så, gikk vi stort sett 20-30 minutters turer til vanlig samt en og annen lengre skogstur. På de lengre skogsturene tok vi noen pauser og jeg bar ham et stykke et par ganger når han virket litt sliten. På de disse turene hadde han i starten to dekken og minnet litt om Michelin-mannen stakkar :P .

Det er mulig vi var litt for forsiktige de første par månedene, jeg vet ikke. Men årets vinter var både kald og snørik her vi bor og jeg hadde litt panikk for at han skulle få frostskader på magen eller på bjellene som var stort sett hårløse.

Fra ca. 4 mndrs. alder eller så, har han blitt med på flere og lengre skogsturer og vi økte fra da av gradvis lengden på vanlige turer til 45-70 minutter (vi varierer litt med ruter som har ulike lengder). Noen kortere halvtimes turer av og til, det kommer an på de andre aktivitetene vi gjør i løpet av dagen.

Vet ikke om vår måte er riktig, men synes det har funket fint for oss. Jeg hadde nok vært litt mindre forsiktig om valpen kom i hus på en varmere årstid tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar. Det hjelper på min vurdering. Ser at jeg kan nok fint gå lengere enn jeg gjør nå, for valpen er veldig aktiv og ivrig hele tiden.(også når vi kommer hjem) Det lengste vi har gått til nå har vel vært ca 1 km, med litt bæring nå og da. Så ikke særlig langt. Hun er så vant til hus og hage nå at jeg må gå utenom for at hun skal få sosialiseringen hun trenger. Og turen ned til butikken er også piece of cake nå. I morgen må jeg dra ett nytt sted, og får heller ta tiden til hjelp og la hun styre tempo.

:)

Skrevet

Ja i dag stoppet vi og tok pauser i gåingen. Da begynte hun å pipe med en gang, så dette er noe vi må øve masse på. Så jeg ikke får en utålmodig masete hund. Og sitte i ro på turen også. Nitro er litt dårlig på dette, og maser lett så det er irriterende. Men etter at Mynte kom i hus, har han ikke maset så mye, virker bare fornøyd så lenge han får bli med oss på turen. :)

Skrevet

Geo var vant til turer fra før jeg hentet ham, så det fortsatte jeg bare med med en gang. Den første måneden jeg hadde ham hadde jeg ham med mye rundt på besøk hos venner og til valpepassere, og da var det 1,5-3 km å gå hver vei. Jeg bar ham litt, men han gikk også mye av strekningen selv. Skogsturer ble det også en del av, og da kunne vi fint være ute i 1-2 timer uten at vi nødvendigvis gikk så veldig langt. Videoen under er fra dagen etter jeg hentet ham. Da var han åtte uker gammel og vi var ute i ca. halvannen time. Men du ser jo hvilket tempo det går i. :P Å gå tur med små valper handler ikke om å gå tur og røre på seg sånn sett, men om å utforske verden og finne ut hvordan man oppfører seg i den. :)

  • Like 8
Skrevet

Jeg har aldri brydd meg om "regelen" på at de skal være så å så gammel før de kan gjøre ditten eller datten.

Har gått lengre turer når våre har vært valper, og det gjør jeg glatt med valpen vi har nå også. Men vi snakker ikke fjellturer på 10 timer hvor jeg drar valpen opp heller. Det er du som kjenner din valp, og jeg tror du raskt oppdager om Mynthe blir drittlei/sliten å ikke gidder mer. En annen ting er jo å ta det i valpens tempo, så det går nok så fint så :)

Skrevet

Jeg har alltid hatt "tommelfingerregelen" om at valpen min alltid skal ha litt å gå på når jeg kommer hjem fra tur. Og ikke være utslitt. Da økes også turlengde automatisk etter hva valpen orker og klarer. :)

Skrevet (endret)

Enten er AK valper ekstremt mobile, ellers undervurderer andre valpene sine.

6 uker gamle gikk mine valper 20-30 min tur, ble vel ca 1 km tilsammen.

Tegn på at valpen har fått overdreven tur: de blir brått veldig hyper, klengete/bitete utover det som er norrmalt og begynner lage mye lyd.

Edit: en av valpene er da Geo på videoen over også :P

Endret av Jonna
Skrevet

Hva de orker og klarer er vel èn ting, men hva med skjelett og benstruktur som ikke er ferdig utviklet når de er så unge? Å overdrive turgåeingen i tidlig alder er vel ikke noe særlig om resultatet er senskader i form av overbelastning?

Da synes jeg det er bedre å ta det pent og forsiktig i starten, for de MÅ ikke gå lange turer hver dag når de er så små. Å få utforske verden i rolige omgivelser er nesten viktigere enn turgåingen synes jeg, enn å forkorte helsa og levealderen til hunden.

Skrevet

Tja. Jeg tror hele det kullet er røntget, og alle har vel kommet ut med A på hofter og albuer, så hva for slags skader skal de ha tatt av å få gå tur når de er små, egentlig?

Jeg begrenser ikke valper her heller, mine kommer også ut med A på hofter og albuer. Å bevege seg er ikke usunt for hunder heller.

Skrevet

Hva de orker og klarer er vel èn ting, men hva med skjelett og benstruktur som ikke er ferdig utviklet når de er så unge? Å overdrive turgåeingen i tidlig alder er vel ikke noe særlig om resultatet er senskader i form av overbelastning?

Da synes jeg det er bedre å ta det pent og forsiktig i starten, for de MÅ ikke gå lange turer hver dag når de er så små. Å få utforske verden i rolige omgivelser er nesten viktigere enn turgåingen synes jeg, enn å forkorte helsa og levealderen til hunden.

de to valpene jeg har hatt har vært kjørt hardt (relativt ifht alder) og begge er frirøntget både på hofter og albuer. Det skal utrolig mye til for og påføre hd om ikke den er genetisk disponert for det, og er den det ja så er sannsynligheten stor for at den får det uansett. Pluss at for lite mosjon og påfølgende dårlig muskulatur vil jo også gjøre det værre for hunden. Og min filosofi er at hunden, disponert for hd eller ikke, skal ha et så rikt liv som mulig mens den lever og er frisk. Dvs at jeg heller har med meg hunden på lange turer i 5 år enn og ha en hund som lever et begrenset liv i 10 år. Det eneste jeg ville tatt av hensyn på en hd hund er minst mulig ekstra belastning som kløv og trekk.
Skrevet

Min har vært lite begrenset som ung, og er forsåvidt frirøntget i hoftene (er dessverre ikke røntget på albuene), men han har påvist patellaluksasjon, og av det viser han ingen symptomer til tross for at han både kløver og trekker på ski, noe veterinæren mener er nettopp fordi han har vært aktiv med variert og sunn trening fra han var valp. Vi bor så godt som i skogen, så han har fått styre mye trim selv på den måten :)

Ellers er jeg enig med malamuten, etter at Thorvald fikk diagnosen sin har ikke tanken vært å begrense ham noe, tassen elsker å være aktiv, så jeg gir ham heller et litt kortere, men rikt og aktivt liv, enn at jeg skal begrense ham nå når han bare er 2,5 år gammel :)

Så med neste valp kommer jeg nok til å være enda "friere" på det, så lenge valpen får styre tempo selv vil jeg neppe ha noe problem med å ta den med på lengre skogsturer etc. Ikke nødvendigvis hver dag, men ganske ofte. Heller det enn rusling på asfalt ihvertfall :) På Thorvald så vi at det ble nok ved at han ble klengete og pipete og ikke så interessert i å utforske, da ble han bært et stykke eller vi satte oss og tok en pause hvis vi var for langt vekk til at vi bare kunne rusle hjem. Ellers er det vanskelig å gi noe pekepinn på lengde og alder, det er jo så individuelt.

Skrevet

Jeg sier ikke at valper ikke skal bevege seg, det finnes en mellomting. Akkurat som at jeg ikke lar Abby løpe opp og ned lange og bratte trapper, hoppe hinder og ned fra høyder, nettopp fordi de ikke er ferdigutviklet i benstrukturen.

Skrevet

Nei jeg skjønner det. Men bassert på at du skriver ditt svar utifra det som er postet her så antar jeg at du og jeg har ganske forskjellig syn på hva den mellomtingen er.

Skrevet

Tja.. Igjen :P

Jeg bor i kjellerleilighet, med betongtrapp ned. Nora har hoppet fra 2 trinnet på den siden hun var 10 uker gammel, og har A på albuene. Leah gikk trappa sjøl fra hun var 10 uker gammel (hun veide jo bare 2 kg når hun var 8 uker gammel, og kom seg knapt opp og ned trappa sjøl :lol: ), hun har også A på albuene. Begge har A på hoftene også, men det er liksom albuene det går utover når de løper/hopper ned trappa.

Så lenge mine valper orker, så får de lov. Jeg tar hensyn til at de er små ved å gå litt roligere og ta pauser når de blir slitne, men jeg ser fortsatt ingen grunn til å begrense de noe utover det. Å løpe fritt på tur bygger muskler og balanse, det er ikke snakk om hard trening, men mosjon. De blir ikke sjuke av det, da er det noe de er født med.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har aldri hatt restriksjoner på mine valper, aldri - de har vært med på tur fra dag en og de har ikke vært særlig gamle før de har vært med på 5-8 kilometer lange turer.

Man ser når valpen er sliten - da tar man en pause, bærer den eller setter den i sekken - ikke værre enn det. Muskler, finmotorikk og stamina er fint å ha også som ung.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...