Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover DIN hund om natten?


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De sover i senga. 180 bred, alikevel ender jeg opp med noen skarve cm i løpet av natta..

Hvor som helst, bare ikke soverommet (sluttet med det nå pga hundehår og tett nese). Kiter velger da å sove på kjøkkenbordet (så nå har jeg begynt å stenge av der...) eller her: Dette er på den sma

Senga. Det begynte vel med at våre to første fikk lov, etterhvert som vi fikk flere hunder så fortsatte vi. Så nå har vi 5 hunder, og måtte kjøpe King size

Posted Images

Kuma sover som oftest enten på gulvet eller i senga, alt etter humøret hans. Kjøpte en hundeseng til akitaen på fredag, den har Kuma adoptert og ser ut som han foretrekker den over å sove med meg :(

Tanuki vet jeg ikke helt hvor sover siden Kuma har tatt senga hans. Han får ikke sove i menneskesenga pga. plassproblemer. Jeg tror han sover på gulvet/ i sofaen, kun basert på mengden hundehår som finner veien opp dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea disponerer hele huset på natta, men sover for det meste i en stol i stua eller i sengen sin i gangen. Leja sover i senga vår hver natt, men skal ut derfra når vi flytter. Da skal hun få sove andre steder, slik som Chess. Får ikke sove så godts elv med hundene i senga, så de får heller ligge i sofaen eller andre steder :P Bur finnes ikke i dette huset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis pleier å bli med opp på soverommet vårt, og der får han ligge hvor han vil. Typen er ikke så glad i hund i senga, men litt får jeg sniki han opp i senga for kos ( :innocent: ), men Elvis igjen er sær og sover egentlig sjeldent oppi senga med oss i løpet av natten. Så han ender frivillig opp på gulvet selv, eller på den store dobbeltmadrassen han har fått på gulvet :lol: Opprinnelig er han vandt til å sove i 1. etg. og da har han stue, gang og kjøkken gjerne å tusle på hvis han først sover der nede - noe han sjeldent gjør nå fordi jeg har rotter i stua :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evita ligger i senga med meg, og valpen på 17 uker sover i buret sitt rett ved siden av sengen.

Når valpis ikke lenger spiser opp alt av inventar så ender hun nok i sengen hun også :)

Da jeg for tiden bor i kjelleren hos min mor så kreves litt andre hensyn da mye av tingene på rommet mitt er hennes. Dermed valp i bur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to sover i hvert sitt store bur i første etasje, burene er store nok til at de får ligge komfortabelt og utstrekt.

De må dessverre sove i bur fremfor å gå løse i huset da hannen av og til spiser på møbler og trelister, og tispen hiver seg på når han har begynt. Tør ikke ha de løse før det har gått lang tid siden sist gang han spiste på noe slikt, det er liksom litt verre enn en demontert joggesko.

Men jeg har egentlig ikke så veldig dårlig samvittighet for dette da burene brukes kun om natten.

Hundene er med oss på jobb og overalt ellers.

Håper dog at de kan gå løse i huset på natten når de blir litt eldre, men de får aldri være på soverommet da mannen har allergi og astma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sover på soverommet vårt, i hundesengen sin eller rundt omkring på gulvet. Valgte denne løsningen fordi jeg ikke er så glad i hunder i møblene. Hår og grus osv i senga er skikkelig hat, så det var uaktuelt.

Samtidig er det koselig å ha henne i nærheten, men om døra står åpen går hun gjerne selv å legger seg et annet sted enn soverommet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Jeg elsker røytefri hund* :D

Han ligger i senga med oss, men det er egentlig en midlertidig løsning pga et evig oppussningsprosjekt og rot rundtom som fort kan bli for vanskelig å motstå for en liten tass på bare 5 mnd når natta blir lang og krokene mørke :P
Han liker like godt å sove i senga si, som han alltid gjør når vi er på besøk hos andre, så regner ikke med de helt store problemene når han skal ned fra senga vår etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset ligger hundene på soverommet, delvis fordi jeg synes det er koselig og delvis fordi jeg synes de blir mye alene om de skal være alene hele natten og mens jeg er på jobb. Der kan de velge mellom gulvet eller hundeseng/pledd og når det er plass har de også tilgang til senga mi. Varga ligger stort sett likens og muse stille hele natten, enten i senga eller på pleddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker ikke å ha hund på soverommet da jeg selv har støvallergi, og at jeg bare har hatt raser som er meget utsatt for allergi selv. Jeg syntes det var unødvendig å ta den sjangsen, derfor står kurven på kjøkkenet, og døren stenges på natten (eller dagtid, hvis hunden er alene). Dette er fordi det blir veldig varmt i stua på sommeren, mens kjøkkenet er kjølig og luftig hele dagen så lenge døren er lukket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...