Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hundene ligger hvor de vil på stua. Pga. mye røyting vil jeg ha de minst mulig på soverommet, og de får ikke komme på kjøkkenet fordi de er utspekulerte tyver.

På stua har de sofaen og en hundeseng :)

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De sover i senga. 180 bred, alikevel ender jeg opp med noen skarve cm i løpet av natta..

Hvor som helst, bare ikke soverommet (sluttet med det nå pga hundehår og tett nese). Kiter velger da å sove på kjøkkenbordet (så nå har jeg begynt å stenge av der...) eller her: Dette er på den sma

Senga. Det begynte vel med at våre to første fikk lov, etterhvert som vi fikk flere hunder så fortsatte vi. Så nå har vi 5 hunder, og måtte kjøpe King size

Posted Images

Skrevet

Kuma sover som oftest enten på gulvet eller i senga, alt etter humøret hans. Kjøpte en hundeseng til akitaen på fredag, den har Kuma adoptert og ser ut som han foretrekker den over å sove med meg :(

Tanuki vet jeg ikke helt hvor sover siden Kuma har tatt senga hans. Han får ikke sove i menneskesenga pga. plassproblemer. Jeg tror han sover på gulvet/ i sofaen, kun basert på mengden hundehår som finner veien opp dit.

Skrevet

En på soverommet,der kan han velge fritt mellom golvet,min seng eller sin seng. En foretrekker resten av huset,der kan han velge sofaer,sin seng og ellers hva han vil.

Skrevet

Chessea disponerer hele huset på natta, men sover for det meste i en stol i stua eller i sengen sin i gangen. Leja sover i senga vår hver natt, men skal ut derfra når vi flytter. Da skal hun få sove andre steder, slik som Chess. Får ikke sove så godts elv med hundene i senga, så de får heller ligge i sofaen eller andre steder :P Bur finnes ikke i dette huset :)

Skrevet

Elvis pleier å bli med opp på soverommet vårt, og der får han ligge hvor han vil. Typen er ikke så glad i hund i senga, men litt får jeg sniki han opp i senga for kos ( :innocent: ), men Elvis igjen er sær og sover egentlig sjeldent oppi senga med oss i løpet av natten. Så han ender frivillig opp på gulvet selv, eller på den store dobbeltmadrassen han har fått på gulvet :lol: Opprinnelig er han vandt til å sove i 1. etg. og da har han stue, gang og kjøkken gjerne å tusle på hvis han først sover der nede - noe han sjeldent gjør nå fordi jeg har rotter i stua :)

Skrevet

Evita ligger i senga med meg, og valpen på 17 uker sover i buret sitt rett ved siden av sengen.

Når valpis ikke lenger spiser opp alt av inventar så ender hun nok i sengen hun også :)

Da jeg for tiden bor i kjelleren hos min mor så kreves litt andre hensyn da mye av tingene på rommet mitt er hennes. Dermed valp i bur :)

Skrevet

Både min voksne og valpen min sover i senga sammen med meg :) Den voksne går av og til ned og legger seg i et åpent bur som står på soverommet, det skjer som oftest hvis valpen vil sove for tett oppå han om natta :)

Skrevet

Mine to sover i hvert sitt store bur i første etasje, burene er store nok til at de får ligge komfortabelt og utstrekt.

De må dessverre sove i bur fremfor å gå løse i huset da hannen av og til spiser på møbler og trelister, og tispen hiver seg på når han har begynt. Tør ikke ha de løse før det har gått lang tid siden sist gang han spiste på noe slikt, det er liksom litt verre enn en demontert joggesko.

Men jeg har egentlig ikke så veldig dårlig samvittighet for dette da burene brukes kun om natten.

Hundene er med oss på jobb og overalt ellers.

Håper dog at de kan gå løse i huset på natten når de blir litt eldre, men de får aldri være på soverommet da mannen har allergi og astma.

Skrevet

Hun sover på soverommet vårt, i hundesengen sin eller rundt omkring på gulvet. Valgte denne løsningen fordi jeg ikke er så glad i hunder i møblene. Hår og grus osv i senga er skikkelig hat, så det var uaktuelt.

Samtidig er det koselig å ha henne i nærheten, men om døra står åpen går hun gjerne selv å legger seg et annet sted enn soverommet :P

Skrevet

Våre to forrige hunder hadde sengen sin på kontoret, men fri tilgang til hele huset.

Abbymusa på 12 uker som vi har nå ligger på eget teppe på soverommet. Når hun blir stueren så er planen at også hun flytter inn på kontoret sånn som de to andre.

Skrevet

*Jeg elsker røytefri hund* :D

Han ligger i senga med oss, men det er egentlig en midlertidig løsning pga et evig oppussningsprosjekt og rot rundtom som fort kan bli for vanskelig å motstå for en liten tass på bare 5 mnd når natta blir lang og krokene mørke :P
Han liker like godt å sove i senga si, som han alltid gjør når vi er på besøk hos andre, så regner ikke med de helt store problemene når han skal ned fra senga vår etterhvert.

Skrevet

På soverommet. Der kan de (stort sett) velge mellom hundemadrass, kurv eller senga, hvorpå yngstemann ligger ved fotenden min og eldste helst ligger i en armkrok. :P

Skrevet

Her i huset ligger hundene på soverommet, delvis fordi jeg synes det er koselig og delvis fordi jeg synes de blir mye alene om de skal være alene hele natten og mens jeg er på jobb. Der kan de velge mellom gulvet eller hundeseng/pledd og når det er plass har de også tilgang til senga mi. Varga ligger stort sett likens og muse stille hele natten, enten i senga eller på pleddet.

Skrevet

Enten i gangn i første etasje, eller hvor han vil i 2 etasje. I sommer har han stort sett ligget i kryploftet på soverommet vårt, der er det visst godt og kaldt :)

Skrevet

Jeg ønsker ikke å ha hund på soverommet da jeg selv har støvallergi, og at jeg bare har hatt raser som er meget utsatt for allergi selv. Jeg syntes det var unødvendig å ta den sjangsen, derfor står kurven på kjøkkenet, og døren stenges på natten (eller dagtid, hvis hunden er alene). Dette er fordi det blir veldig varmt i stua på sommeren, mens kjøkkenet er kjølig og luftig hele dagen så lenge døren er lukket.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...