Jump to content
Hundesonen.no

Trenger vi eget dyrepoliti?


Guest
 Share

Recommended Posts

Har lagt merke til en trend i det siste, hvor det hver gang dyretragedier finner sted er responsen ofte at vi trenger dyrepoliti i Norge. Gjør vi det? Er dette løsningen?

Spør fordi jeg ikke helt klarer å bestemme meg selv, og er nysgjerrig på hva soniser synes?

Edited by *Nina*
Link to comment
Share on other sites

  • Replies 57
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke maset om dyrepoliti, jeg. De må forholde seg til samme lovverk og mest sannsynligvis like lite penger som MT, så at dyrepoliti vil gjøre noen forskjell har jeg ingen tro på.

Nei, det trenger vi ikke, m mattilsynets dyrevelferdsavdeling kan styrkes. Her sitter det veterinærer, etologer, agronomer og masse annet fagfolk. Mattilsynet kan ikke gripe inn uten videre - det må g

Bja, nå har ikke hele Amerika dyrepoliti, men enkelte rike kommuner og byer, der det fortsatt kun går rundt fordi enormt mange jobber frivillig og gratis med å stelle de vanskjøtta dyra. Veterinærer f

Guest Kåre Lise

I det siste?

Trenden har vel vart siden "animal cops" kom på tvskjermen. Snakk om "realitycheck".

Nå sier ikke jeg at vi ikke trenger det og ting kan sikkert bli bedre men trenden er vel ikke helt på nett..

Å skrike om dyrepoliti bare fordi man har sett det på TV uten å ha satt seg inn i hva vi har og hva som faktisk blir gjort og ikke gjort blir bare barnslig, mildt sagt.

Temaet har vel vært oppe en trillion ganger tidligere.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Temaet har vært oppe før. Men hvor mange dytepoliti folk er det i statene per vanlige folk. Tror det er lavere enn her i Norge. Vi trenger altids et bedre lovverk for både produksjonsdyr og kjæledyr .

Link to comment
Share on other sites

Mtp at hvor mange katter som kommer inn til DB hele året, og mtp at vi bare her i Bergen har to DB avdelinger, en Katten vern, og 2 hundeavdelinger, så tror jeg absolutt vi trenger det.

Det er så ufattelig mange saker som ikke kommer frem media en gang om dyr som har blitt misshandla.

DB Bergen alene har 33 katter på senteret og 70 i fosterhjem.

Denne sommeren har det kommet inn over 100 katter som folk har dumpet i skogen, det var fra mai-juni, bare her i Bergen.

I haugesund er det noen på fri fot etter å ha lemlestet 3 katter og hengt dem opp i trær på skoleveier. I Bergen er det 3 forskjellige saker om katter som har blitt drept, den ene fikk et forelegg, ene saken er henlagt og den ene har vi ikke hørt noe mer på. I nord-norge var det en som slo ihjel katten sin med hammer.

DB får inn katter som er brent, som har blitt dumpet (fordi folk skal på ferie/blitt allergiske), katter som har blitt skutt, sparket, slått.

Med alle disse sakene er det vanskelig for DB alene å gjøre noe med, og det er ikke nok ressurser for politiet å gjøre noe med dette heller.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønner ikke maset om dyrepoliti, jeg. De må forholde seg til samme lovverk og mest sannsynligvis like lite penger som MT, så at dyrepoliti vil gjøre noen forskjell har jeg ingen tro på.

Tror det er der min skepsis ligger også. Ett av argumentene som irriterer meg er at man ønsker ett dyrepoliti med folk som bryr seg om dyr. Å tro at det er mangel på vilje ene og alene som forhindrer mattilsynet i å gjøre mer er naivt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er enig med Mumle Mu og Nina her.

Jeg er for dyrepoliti altså. Men i en mer inngående forstand er jeg for at vi skal ha større fokus på dyrevelferd og straff til de som ikke følger de gjeldende lovene. For såvidt jeg har forstått, så er lovene her i Norge gode for å bevare dyrevelferden, men det skorter veldig på ressursene blant de som skal håndheve lovene.

Link to comment
Share on other sites

Noe må i hvert fall gjøres. Hunder og katter mishandles, gårdsdyr dør av sult på båsen, Mattilsynet har selv sagt at de ikke har kapasitet. Om dette skal bli en oppgave for politiet (som allerede har kapasitetsmangel, eller om det skal bli en egen "taskforce" innen Mattilsynet i samarbeid med politi - mulighetene er sikkert mange. Men ingen må komme og si at nei, dette har ikke Norge råd til !

Link to comment
Share on other sites

Dyrepoliti vet jeg ikke helt med. Men vi trenger noen som kan håndheve loven, og straffe de som mishandler dyr, strengere enn hav vi gjør i dag. Å bli fratatt retten til å eie dyr er ikke godt nok, folk flytter jo bare ut av landet. En feit bot, erstatningsansvar, samfunstjeneste og fengselsstraff er bedre!

Link to comment
Share on other sites

Først og framst trenger Norge et velfungerende politi. Generelt. Alt for mange saker henlegges og alt for få oppringinger til politiet følges opp. Politiet får ikke god nok opplæring og vi legger stadig vekk ned flere og flere politikontor, mindre lønninger og dårligere arbeidstider gjør det til et mindre ettertraktet yrke. Regjeringen gjør en ekstremt dårlig jobb når det gjelder forvaltning av politiet, her er det M Y E som kunne vært gjort annerledes. Den dagen en regjering klarer å allokere nok penger til politiet, har jeg en personlig drøm om at politiet skal få tillatelse til å pågripe mennesker som utfører vold og drap på dyr. At man spesialutdanner en gruppe på 4-5 politibetjenter som får særområde østlandet, som blir "dyrepolitiet" i Norge - i tillegg til en generell åpning for at politiet også kan fungere som lovens arm for dyr. Hvis man gir politiet nok penger og det er GOD bemanning til alle døgnets tider, i alle politidistriktene i Norge (med en domstol som har kapasitet til å ta seg av alle saker, hvilket også krever penger) - så er det ingen grunn til at det vanlige politiet ikke skulle kunne ta seg av saker innen dyreverdenen og.

Noe så grunnleggende som et velfungerende politi er vel dessverre en utopi enn så lenge :(

Link to comment
Share on other sites

Først og framst trenger Norge et velfungerende politi. Generelt. Alt for mange saker henlegges og alt for få oppringinger til politiet følges opp. Politiet får ikke god nok opplæring og vi legger stadig vekk ned flere og flere politikontor, mindre lønninger og dårligere arbeidstider gjør det til et mindre ettertraktet yrke. Regjeringen gjør en ekstremt dårlig jobb når det gjelder forvaltning av politiet, her er det M Y E som kunne vært gjort annerledes. Den dagen en regjering klarer å allokere nok penger til politiet, har jeg en personlig drøm om at politiet skal få tillatelse til å pågripe mennesker som utfører vold og drap på dyr. At man spesialutdanner en gruppe på 4-5 politibetjenter som får særområde østlandet, som blir "dyrepolitiet" i Norge - i tillegg til en generell åpning for at politiet også kan fungere som lovens arm for dyr. Hvis man gir politiet nok penger og det er GOD bemanning til alle døgnets tider, i alle politidistriktene i Norge (med en domstol som har kapasitet til å ta seg av alle saker, hvilket også krever penger) - så er det ingen grunn til at det vanlige politiet ikke skulle kunne ta seg av saker innen dyreverdenen og.

Noe så grunnleggende som et velfungerende politi er vel dessverre en utopi enn så lenge :(

Politiet har vel tillatelse til å pågripe folk som utøver vold og drap på dyr, har de ikke? Godt mulig jeg tar feil altså, men jeg gikk ut fra det.

Link to comment
Share on other sites

Formulerte meg kanskje rart - men jeg mente altså at man kunne ringe politiet om man så vold mot dyr og det ville føre til at politiet rykket ut og pågrep personen. Så vidt jeg har forstått er det mattisynet man må ringe i dag?

Usikker på hva politiet kan gjøre hvis de "tilfeldigvis" er på samme sted som noen som utfører vold eller annen dyremishandling - hva de egentlig kan og ikke kan gjøre der og da.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

De fleste som mener vi bør ha dyrepoliti er folk som ønsker seg en sånn jobb - de ønsker å "arrestere" folk som er "slemme mot dyr" - de færreste av disse menneskene vil være egnet til en sånn jobb fordi de rett og slett er for emosjonelle. (sorry)

Nei, vi trenger ikke dyrepoliti i Norge, vi trenger ett Mattilsyn som for tilført NOK MIDLER til å utføre oppgavene som er underlagt dem - deriblant oppgaver som omhandler dyrevelferd. Uten nok midler må de prioritere de mest alvorlige tilfellene og ellers må midlene gå til kontroll av næringsmiddelindustrien - tross alt, det er viktigere at maten vi spiser er helsosam liksom.
Nei - jeg vet at ikke alle er enige i det - men det er det som er fornuftlig.

Jeg ser gjerne at man kanskje går tilbake til den gamle typen dyrevern - da man hadde lokalt valgte representanter i dyrevernet i tillegg til distriktsveterinæren. Ordningen ble for dyr, men der sliter jeg litt med å skjønne hvorfor fordi de valgte representantene fikk bare godgjørelse i forhold til kjøring til saker osv.
Jeg skulle gjerne hatt den løsningen nå.

Et dyrepoliti vil bli langt dyrere enn det som godt her. I Norge har man ikke for vane å drive organisasjoner hvor donasjon er viktigste hovedinngrediens. Ikke er landet stort nok (nok mennesker) til at det vil kunne lønne seg heller, for det må lønne seg økonomisk - dvs. det MÅ i tillegg til begrensede statlige midler komme en rikelig dose tilskudd fra private eller næringslivet for å kunne drives.

Norge er ett langt land, ett dyrepoliti vil måtte deles inn i minst 5 regioner - hver av disse regionene vil måtte ha minst ett mottakssenter for katter, hunder, hester, kuer, griser. (alternativt kan gårdsdyr stelles der de bor, men da må noen få betalt for å reise ut morgen, middag, kveld for å stelle de - og DET er dyrt).
Hver region må ha minst EN person med da politiutdannelse og myndighet. Dernest må man ha en gruppe mennesker som jobber med tips osv. Deretter må man ha en gruppe mennesker som jobber på disse mottaksentrene. Og nei - dette kan ikke drives av frivillige, så sterk er ikke dugnadsånden i Norge at det er mulig.

5 politiudannede (pga. at det skal være mulig å pågripe osv.) - årlig kostnad kun lønn (ikke reise) inkl. sos. kost 6 500 000,-

5 veterinærer (en pr. region minst) - årlig lønnskostnad (ikke reise) inkl. sos. kost 8 000 000,-

5 veterinærer (lokalisert på senter) - årlig lønnskostnad (ikke reise) inkl. sos. kost 8 000 000,-

Dyrepleiere (mest nyttig som senteransatte) - la oss si 20 stykk - lønn inkl. sos.kost 9 000 000,-

Kontoransatte (både sentralt og lokalt) - la oss si 20 her også - lønn inkl. sos. kost 11 000 000,-

Og så kan legge til ca. 10 000 000,- til diverse, inkludert kjøregodtgjørelse, tillegg for ubekvem arbeidstid, smusstillegg osv.

......og dette er jo bare forsiktig anslag i forhold til lønn..
Så har man bygging av sentre, dift av sentrene, foring av dyrene, veterinærutgifter for dyrene, frakt av dyrene til sentrene, akutt veterinærmedisinsk behandling på sted osv. annonsering, oppfølging, advokater i tilfelle rettsaker osv. - og her vil det dreie seg om ekstremt høye utgifter. Vi snakker milliarder.

I forhold så vil det være langt mer lønnsomt og effektivt å tilføre bare en liten del av dette til Mattilsynet og øremerke midlene dyrevern. Det er en organisasjon som fungerer, men de trenger midler for å kunne gjøre en enda bedre jobb. Og så hviler det ett ansvar på oss som er ute i verden - ser vi ting vi ikke liker så må vi rapportere det - uten at våkne mennesker rapporterer det de ser så vil hverken Mattilsyn eller ett eventuelt dyrepoliti kunne gjøre jobben sin.

Link to comment
Share on other sites

Guest Kåre Lise

Og så hviler det ett ansvar på oss som er ute i verden - ser vi ting vi ikke liker så må vi rapportere det - uten at våkne mennesker rapporterer det de ser så vil hverken Mattilsyn eller ett eventuelt dyrepoliti kunne gjøre jobben sin.

Kanskje det viktigste av alt.

Link to comment
Share on other sites

Det vi trenger er at dyrevernet forflyttes fra mattilsynet og til en EGNET instans, nemlig politiet. Var på demonstrasjon i Bergen i går og hørte apellene - mye fornuftig som ble sagt, både av politikere og dyrevernere.

Jeg vet dessverre om litt for mange tragedier (som er blitt meldt, blant annet av meg), som er meldt til mattilsynet hvor nada er blitt gjort. Mattilsynet er ikke egnet, etter mitt syn - på ingen måte.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass

Ja. Dette er noe vi virkelig trenger. Vi har mattilsynet, men jeg føler at de ikke er helt så særriøse som dyrepolitiet..

Seriøse som hvilket dyrepoliti? Det amerikanske?

Link to comment
Share on other sites

Det vi trenger er at dyrevernet forflyttes fra mattilsynet og til en EGNET instans, nemlig politiet. Var på demonstrasjon i Bergen i går og hørte apellene - mye fornuftig som ble sagt, både av politikere og dyrevernere.

Jeg vet dessverre om litt for mange tragedier (som er blitt meldt, blant annet av meg), som er meldt til mattilsynet hvor nada er blitt gjort. Mattilsynet er ikke egnet, etter mitt syn - på ingen måte.

Kan du ikke dele litt av det fornuftige som ble sagt?

Link to comment
Share on other sites

De fleste som mener vi bør ha dyrepoliti er folk som ønsker seg en sånn jobb - de ønsker å "arrestere" folk som er "slemme mot dyr" - de færreste av disse menneskene vil være egnet til en sånn jobb fordi de rett og slett er for emosjonelle. (sorry)

Nei, vi trenger ikke dyrepoliti i Norge, vi trenger ett Mattilsyn som for tilført NOK MIDLER til å utføre oppgavene som er underlagt dem - deriblant oppgaver som omhandler dyrevelferd. Uten nok midler må de prioritere de mest alvorlige tilfellene og ellers må midlene gå til kontroll av næringsmiddelindustrien - tross alt, det er viktigere at maten vi spiser er helsosam liksom.

Nei - jeg vet at ikke alle er enige i det - men det er det som er fornuftlig.

Jeg ser gjerne at man kanskje går tilbake til den gamle typen dyrevern - da man hadde lokalt valgte representanter i dyrevernet i tillegg til distriktsveterinæren. Ordningen ble for dyr, men der sliter jeg litt med å skjønne hvorfor fordi de valgte representantene fikk bare godgjørelse i forhold til kjøring til saker osv.

Jeg skulle gjerne hatt den løsningen nå.

Et dyrepoliti vil bli langt dyrere enn det som godt her. I Norge har man ikke for vane å drive organisasjoner hvor donasjon er viktigste hovedinngrediens. Ikke er landet stort nok (nok mennesker) til at det vil kunne lønne seg heller, for det må lønne seg økonomisk - dvs. det MÅ i tillegg til begrensede statlige midler komme en rikelig dose tilskudd fra private eller næringslivet for å kunne drives.

Norge er ett langt land, ett dyrepoliti vil måtte deles inn i minst 5 regioner - hver av disse regionene vil måtte ha minst ett mottakssenter for katter, hunder, hester, kuer, griser. (alternativt kan gårdsdyr stelles der de bor, men da må noen få betalt for å reise ut morgen, middag, kveld for å stelle de - og DET er dyrt).

Hver region må ha minst EN person med da politiutdannelse og myndighet. Dernest må man ha en gruppe mennesker som jobber med tips osv. Deretter må man ha en gruppe mennesker som jobber på disse mottaksentrene. Og nei - dette kan ikke drives av frivillige, så sterk er ikke dugnadsånden i Norge at det er mulig.

5 politiudannede (pga. at det skal være mulig å pågripe osv.) - årlig kostnad kun lønn (ikke reise) inkl. sos. kost 6 500 000,-

5 veterinærer (en pr. region minst) - årlig lønnskostnad (ikke reise) inkl. sos. kost 8 000 000,-

5 veterinærer (lokalisert på senter) - årlig lønnskostnad (ikke reise) inkl. sos. kost 8 000 000,-

Dyrepleiere (mest nyttig som senteransatte) - la oss si 20 stykk - lønn inkl. sos.kost 9 000 000,-

Kontoransatte (både sentralt og lokalt) - la oss si 20 her også - lønn inkl. sos. kost 11 000 000,-

Og så kan legge til ca. 10 000 000,- til diverse, inkludert kjøregodtgjørelse, tillegg for ubekvem arbeidstid, smusstillegg osv.

...og dette er jo bare forsiktig anslag i forhold til lønn...

Så har man bygging av sentre, dift av sentrene, foring av dyrene, veterinærutgifter for dyrene, frakt av dyrene til sentrene, akutt veterinærmedisinsk behandling på sted osv. annonsering, oppfølging, advokater i tilfelle rettsaker osv. - og her vil det dreie seg om ekstremt høye utgifter. Vi snakker milliarder.

I forhold så vil det være langt mer lønnsomt og effektivt å tilføre bare en liten del av dette til Mattilsynet og øremerke midlene dyrevern. Det er en organisasjon som fungerer, men de trenger midler for å kunne gjøre en enda bedre jobb. Og så hviler det ett ansvar på oss som er ute i verden - ser vi ting vi ikke liker så må vi rapportere det - uten at våkne mennesker rapporterer det de ser så vil hverken Mattilsyn eller ett eventuelt dyrepoliti kunne gjøre jobben sin.

Det er jo sjukt at Amerika, et land som er så shit-down-in-debt (gjeld, for de som ikke kan engelsk) at det er umulig å forestille seg - har råd til dyrepoliti - når Norge "verdens rikeste land" ikke har råd til småpenger som 60-70 millioner kroner året for et velfungerende dyrevern. Det er virkelig ikke mye penger.

Link to comment
Share on other sites

Det er jo sjukt at Amerika, et land som er så shit-down-in-debt (gjeld, for de som ikke kan engelsk) at det er umulig å forestille seg - har råd til dyrepoliti - når Norge "verdens rikeste land" ikke har råd til småpenger som 60-70 millioner kroner året for et velfungerende dyrevern. Det er virkelig ikke mye penger.

Bja, nå har ikke hele Amerika dyrepoliti, men enkelte rike kommuner og byer, der det fortsatt kun går rundt fordi enormt mange jobber frivillig og gratis med å stelle de vanskjøtta dyra. Veterinærer får et lite fradrag på skatten for å donere timer, men det gjør ikke andre yrkesgrupper som feks hovslagere, kenneleiere osv. I Norge er det "ingen" som jobber gratis, se bare på de dyreorganisasjonene vi allerede har, de er i skrikende manko på frivillige og fosterhjem.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det er jo sjukt at Amerika, et land som er så shit-down-in-debt (gjeld, for de som ikke kan engelsk) at det er umulig å forestille seg - har råd til dyrepoliti - når Norge "verdens rikeste land" ikke har råd til småpenger som 60-70 millioner kroner året for et velfungerende dyrevern. Det er virkelig ikke mye penger.

Nå gikk du vel i grunn litt glipp av poenget til Belgerpia. Hun mente vel ikke at man ikke hadde 60-70 millioner kroner i året å bruke på et velfungerende dyrevern, men pekte vel heller på at det muligens er mer effektivt å sette av mer penger til mattilsynet som allerde har veterinærer og annet fagfolk ansatt. I stedet for å utdanne eget "dyrepoliti." Bruker man disse ressursene til å danne eget dyrepoliti er det ganske sikkert at en del av pengene går bort i dannelsen av ett nytt byråkrati. Personlig ser jeg ikke helt poenget med det, når det ikke er mangel på vilje og kunnskap, men heller mangel på ressurser som er det største problemet hos mattilsynet.

Link to comment
Share on other sites

Nei, det trenger vi ikke, m mattilsynets dyrevelferdsavdeling kan styrkes. Her sitter det veterinærer, etologer, agronomer og masse annet fagfolk. Mattilsynet kan ikke gripe inn uten videre - det må gjennom et rettssystem med politi og det hele. Det skaper faglige vurderinger mer enn emosjonelle innfall. Men det hadde vært fint om mattilsynet kunne fått LITT større rettigheter til å gripe inn i situasjoner.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Nå gikk du vel i grunn litt glipp av poenget til Belgerpia. Hun mente vel ikke at man ikke hadde 60-70 millioner kroner i året å bruke på et velfungerende dyrevern, men pekte vel heller på at det muligens er mer effektivt å sette av mer penger til mattilsynet som allerde har veterinærer og annet fagfolk ansatt. I stedet for å utdanne eget "dyrepoliti." Bruker man disse ressursene til å danne eget dyrepoliti er det ganske sikkert at en del av pengene går bort i dannelsen av ett nytt byråkrati. Personlig ser jeg ikke helt poenget med det, når det ikke er mangel på vilje og kunnskap, men heller mangel på ressurser som er det største problemet hos mattilsynet.

Når man ikke har noen tro på at mattilsynet vil fungere, uansett hvor mye penger man trøkker i det, er det eneste som krystalliserer foran deg: at det er hårreisende at man ikke investerer i dyrevelferd.

Klart man kan være uenig i vegen og middelet, for meg er mattilsynet en tapt sak. Koke gourmetmiddag av råtne bein er vanskelig :/

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Glemt å oppdatere med 7 måneders bilde. Ikke har jeg fått veid eller målt han heller. Kommer tilbake med det senere.    Vel, her er Tempo 7 måneder gammel. 
    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...