Gå til innhold
Hundesonen.no

Det er så mange hundeeiere som ikke vil la hundene hilse!


Lisatittine
 Share

Recommended Posts

Emmy er 11 uker nå, og trenger sosialisering med andre hunder. Vi går mye småturer og er mye ute, men opplever at mange hundeeiere ikke lar hundene hilse på. De strammer inn båndet og haster forbi oss. Emmy logrer og strekker seg mot dem og er kjempeivrig på å hilse på.

De få gangene noen stopper opp og lar hundene hilse, er hun i ekstase, logrer og koser seg og er sååå fornøyd etterpå.

Vi har ingen bekjente i nærheten med hund, så det er vanskelig å sosialisere henne til daglig når ikke nabohundene får lov til å komme bort.

Vi skal på valpekurs om to uker og håper på å skaffe oss noen hundevenner der, men det er jo så lenge til. Bør man spørre om å hilse når disse hundene haster forbi med stramt bånd, eller bør jeg bare innse at disse hundene ikke får lov?

Hvis noen bor i området her og vil møtes i parken eller noe hadde det vært supert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri bare latt henne gå bort, noen gang. Spør alltid! Ingenting er mer irriterende enn folk som går ut ifra at hunden dems bare kan løpe bort å hilse på uten å spørre. Tenk om hunden ikke liker valper eller ikke liker andre hunder så godt. Jeg lar aldri min hund hilse på fremmede menneskers hunder. Og det gjør svært få jeg kjenner og.

Meld deg på et valpekurs! :) Det er kjempe bra for sosialiseringen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sosialisering å hurtig-hilse på vilkårlige bikkjer på gata, det er "in-your-face"-tilnærming og ikke noe de fleste hunder får så mye ut av. I verste fall kan du risikere å treffe på bikkjer som ikke liker valper, og som gir din lille ivrige en skikkelig smekk.

Det er sosialisering å bare se på andre hunder også, og i stedet ville jeg trent passering og fokus på DEG, for du vil jo egentlig ikke ha en hund som går bananas av glede og forventning hver gang den ser en annen på gata? :)

Jeg er sikker på at valpekurset blir kjempebra, og at dere får fine valper å leke med der under ordna forhold. Lykke til!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Emmy er 11 uker nå, og trenger sosialisering med andre hunder. Vi går mye småturer og er mye ute, men opplever at mange hundeeiere ikke lar hundene hilse på. De strammer inn båndet og haster forbi oss. Emmy logrer og strekker seg mot dem og er kjempeivrig på å hilse på.

De få gangene noen stopper opp og lar hundene hilse, er hun i ekstase, logrer og koser seg og er sååå fornøyd etterpå.

Vi har ingen bekjente i nærheten med hund, så det er vanskelig å sosialisere henne til daglig når ikke nabohundene får lov til å komme bort.

Vi skal på valpekurs om to uker og håper på å skaffe oss noen hundevenner der, men det er jo så lenge til. Bør man spørre om å hilse når disse hundene haster forbi med stramt bånd, eller bør jeg bare innse at disse hundene ikke får lov?

Hvis noen bor i området her og vil møtes i parken eller noe hadde det vært supert. :)

Hei

Ser du bor i Mysen - ta deg en tur til Indre Østfold Hundeklubb - der er det aktiviteter i alle fall tirsdag og torsdag fra ca. 18:00 - der er sikkert mange hun kan få hilse på. På tirsdager så har de utstillingstrening også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går med begge, hilser vi aldri på noen. Dette er jo ikke fordi vi er overlegne, men fordi den ene kan være i overkant ivrig for et lite nøste, sånn til han skjønner at det er en teit valp. Eventuelt lar jeg dem hilse èn og èn og Scilos må vente til han er aldeles rolig og selv da er det valpen som skal bestemme tempo og vilkårene for hilsingen. Valpepreging er ikke bare, bare :) Stort sett så øver vi også på å passere med fokus på meg og ikke på hundene vi møter. For å være ærlig, blir jeg litt matt av alle som som en selvfølge slepper flexien på fri rull og overlater til meg som har mine nær meg å styre møtet mellom hundene. Slike hunder hilser vi aldri på, for det er slett ingen sammenheng mellom eiernes slepphendthet og hundenes vennlighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ikke vil la hunden min hilse; han er redd fremmede hunder og utagerer på de i bånd (jeg blir veldig høy i hatten når hunden min på 7 kg henger i båndet og bjeffer vilt på ridgbacker og boxere :P ) og jeg vil ikke trigge oppførselen hans mer - derfor trener vi på å gå fint forbi når vi møter fremmede hunder (evt går en annen vei :P ) og ser ikke særlig interessert ut i å hilse.

Ville heller ha funnet rettferdige voksne hunder du kan møte med jevne mellomrom, enn å hilse på hunder på gata :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier heller normalt sett ikke å la hundene mine hilse på alle og enhver. Det kommer helt an på situasjonen; treffer vi noen tilfeldig forbipasserende så hilser vi ikke. Blir vi derimot stående for å prate (naboene) så er det naturlig at hundene kan få hilse - men med forbehold om hvordan de oppfører seg.

Jeg har en unghund på 11 måneder nå og vi har opplevd litt kjipe hilsesituasjoner for hans del - jeg har spurt om det går bra å hilse og den andre har sagt at det går så fint atte. Og så har bikkja flydd rett i trynet på min og eieren er sååååå overrasket.

Så heretter blir det overhodet ingen hilsing; jeg vil ikke at min unge hann skal få flere negative opplevelser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også en av de som ikke lar hunden min hilse på fremmede huder vi møter på tur. Dette er fordi han får slike vanvittige forventninger til andre hunder og dermed girer seg veldig opp når han ser dem (hvis har får lov til slik hilsing). Jeg ønsker heller at han skal passere fint og rolig og helst med fokus på meg. Og det er han nå ganske så flink til :)

Sosialisering av valper er viktig, men det må være riktig sosialisering. Det er mye bedre å møte andre valper og trygge voksne hunder valpen får bli kjent med over flere ganger. Så kan dere gå turer sammen og hundene kan bli kjent med hverandre.

Som en sammenligning: En sosialiserer ikke (menneske)barn ved å leie de nedover gata og la dem hilse på alle fremmede en møter. Det hadde jo blitt bare stress og ganske absurd :P En lar de bli kjent med andre barn over tid, og utvikle vennskap. Som f.eks i barnehage eller ungene i nabolaget. Med hund kan det være vanskelig om en ikke kjenner mange andre hundeeiere, men et valpekurs er et godt utgangspunkt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar aldri mine hilse på tur heller. Når vi er på tur, så er vi på tur. Det er uansett ikke der jeg har sosialisert da de var valper og miljøtrening for dem er eks å kunne passere uten noe mèn. Å hilse på fremmede hunder der begge, eller alle da siden jeg har to, er i bånd, ville jeg uansett ikke ha gjort. Som nevnt over, anbefales klubber som har sosialisering/miljøtrening og andre aktiviteter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder det har vært en svært dårlig ide å slippe valper bort til, så vi hilste heller aldri når vi var på tur. Det hadde ikke vært spesielt god sosialisering å la valper bli knøvla eller fillerista, på en måte.

Nå kan vi hilse om noen spør, men jeg går ikke tur for å hilse på andre hunder, jeg går tur for å mosjonere hundene og for at de skal få gjort fra seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri bare latt henne gå bort, noen gang. Spør alltid! Ingenting er mer irriterende enn folk som går ut ifra at hunden dems bare kan løpe bort å hilse på uten å spørre. Tenk om hunden ikke liker valper eller ikke liker andre hunder så godt. Jeg lar aldri min hund hilse på fremmede menneskers hunder. Og det gjør svært få jeg kjenner og.

Meld deg på et valpekurs! :) Det er kjempe bra for sosialiseringen.

Tror kanskje ikke du fikk med deg hele innlegget mitt. Vi står pent og venter, og ser om de andre lar hunden sin komme bort til oss. Slipper henne selvsagt aldri bort uten å spørre først.

Valpekurs ser du også at vi har meldt oss på. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nå ser jeg jo at det tydeligvis ikke er vanlig å hilse på andre hunder på tur. Gleder meg veldig til valpekurset, men synes det er litt trist at hun ikke skal få snust og hilst litt på hundene som bor rett i nærheten her som vi vil møte hver dag.

Vi kjenner jo andre hunder, men ikke som bor i nærheten som hun får hilst på ofte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er så veldig interessant å la hunder hilse i bånd, så jeg pleier å være en av dem som fokuserer på å se rett fram, og å komme meg forbi. Hilsing i bånd kan fort skape konflikter, og er ikke en god måte å sosialisere valpen din på. Valpen din trenger å treffe hunder du vet er trygge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nå ser jeg jo at det tydeligvis ikke er vanlig å hilse på andre hunder på tur. Gleder meg veldig til valpekurset, men synes det er litt trist at hun ikke skal få snust og hilst litt på hundene som bor rett i nærheten her som vi vil møte hver dag.

Vi kjenner jo andre hunder, men ikke som bor i nærheten som hun får hilst på ofte. :)

Du kan jo feks legge ut en annonse på facebook om at du ønsker trygge hunder å sosialisere valpen din med? :) Her jeg bor har vi en "oppslagstavle" gruppe for kommunen og jeg la ut spørsmål der om noen andre hadde valper som ville sosialiseres siden jeg ikke kjenner noen andre med valper :) Evt melde deg inn i hundeklubb hvis du har det i nærheten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bånd er set ytterst sjelden jeg lar noen hilse, verdien for hundene er minimal, og sjansen for konflikt er stor. Jeg foretrekker å ha mine faste hundevenner han kan omgås, løs, det ser jeg er kjempestas for ham og noe han virkelig får noe ut av :)

Jeg kjente heller ikke mange med hund når jeg fikk hund, men jeg har fått mange venner med hund nå! :) Gjennom kurs, treninger og ikke minst dette forumet :) Spør gjerne her om noen har en voksen og trygg hund som din valp kan være med. Du skulle gjerne få vært med min, men jeg bor i Trondheim :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er innmeldt i hundeklubb ja, men kan jo ikke akkurat bare komme diltende midt i agilitytreninga og forvente sosialisering. ;)

Har de facebookside eller forum? Ta kontakt der og spør om noen har lyst på ny hundevenn, eller ring en kontaktperson i klubben og spør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nå ser jeg jo at det tydeligvis ikke er vanlig å hilse på andre hunder på tur. Gleder meg veldig til valpekurset, men synes det er litt trist at hun ikke skal få snust og hilst litt på hundene som bor rett i nærheten her som vi vil møte hver dag.

Kan du ikke heller spørre om dere kan få gå litt sammen med dem i stedet for statisk hilsing? :) Jeg har ei tispe som ikke synes noe om å få andre hunder (uansett alder) opp i fjeset, mens den yngste er ganske okej, med unntak av noen helt skrekkelige grevlinglyder. Det å gå på tur med andre er derimot aldri noe problem, uansett rase, størrelse eller kjønn. Når det gjelder hunder i nabolaget har vi derfor gått litt sammen med disse når det faller seg naturlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker mye bedre å gå små turer sammen med kjente hunder, også får de leke litt og tumle litt rundt etterpå.

Jeg henter valpen min nå om et par uker og hun får ikke hilse på mennesker eller hunder på tur, fordi jeg vil ikke ha det maset som lett kan oppstå. Så finn deg noen å møte, som valpen kan bli kjent med og trygg på, og ikke tenk at den skal møte på alt.

Er også noen tråder her under hundetreff forumet med valpetreff ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fersk hundeeier med liten erfaring, men dette er hva jeg har lært så langt:

Jeg har latt mine hunder hilse på de andre hundene som bor i vår gate ca. 40 % av gangene de møtes. Helt fremmede hunder har de bare fått hilse på av og til. Jeg spør alltid den andre eieren om hva de ønsker før de får hilse, inkludert de i gaten vår.

Men jeg har tydeligvis latt mine få hilse på andre hunder på tur altfor mange ganger da de er veldig ivrige på å skulle hilse på alt "med puls" uansett hvor vi er, både folk og hunder og hester og kuer og sommerfugler :lol:

Dette er faktisk ganske slitsomt og vi jobber med å bli kvitt forventningene hundene har fått, noe som viser seg å være tidkrevende.

Jeg tenkte akkurat som deg; at det var viktig at valpen får hilse på flere ulike snille hunder mens den vokser opp så den lærer seg å bli trygg på andre hunder og utvikler et godt og tydelig hundespråk. Jeg tenkte at det var spesielt viktig at de ble gode venner med hundene i gata så man kanskje unngår fremtidige konflikter osv. Dette angrer jeg veldig på nå i ettertid.

Så jeg vil kanskje anbefale deg å ikke la din valp få hilse på andre hunder på tur i noen særlig grad i det hele tatt.

Jeg ville heller anbefale deg å spørre en eller flere på valpekurset om dere kan avtale litt leketid/sosialiseringstid dere imellom, kanskje en fast liten gjeng som kan møtes en gang i uken eller så? Slik kvalitetstid tror jeg er kjempeviktig, mine hunder elsker i hvert fall å få lov til å henge sammen med sin faste, lille leke - og turgjeng.

Ønsker deg uansett masse lykke til med herlig valp og håper du finner deg en slik liten gjeng der du bor! :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke du fikk med deg hele innlegget mitt. Vi står pent og venter, og ser om de andre lar hunden sin komme bort til oss. Slipper henne selvsagt aldri bort uten å spørre først.

Valpekurs ser du også at vi har meldt oss på. ;)

Jeg skrev ikke at du slapp henne bort, jeg skrev bare at jeg ikke ville gjort det. Nettopp fordi mange hunder ikke liker valper, og det ville vært skikkelig kjedelig om hun fikk seg en dum opplevelse.

Bra dere skal på valpekurs! Men behov for å hilse på alle på tur ville jeg ikke vendt henne til. Tur er tur. La henne heller være sosial med hunder dere etterhvert blir kjent med som dere kan gå turer ilag med istedet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Etter som årene har gått har jeg blitt mer og mer restrektiv på hvem hunden får hilse på. Dette fordi valpen skal treffe gode rollemodeller altså trygge voksne med et retferdig og godt språk. Så valpen kan få mange gode erfaringer og bli en trygg hund. Valpen har ikke behov for å hilse på alle, det gjør ikke du heller.

Jeg satser på å gå på jaktprøver etter hvert og da må hunden kunne slippes sammen med en annen hund og ikke bry seg om hunden men om det den skal. Så jeg plukker ut ca tre stykker som hunden får leke, hilse, ture med. Ellers så blir det bandturer med resten elelr holde avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fint at hunden min hilser på andre hunder når vi er ute å går altså, men jeg liker ikke folk som liksom blir "dratt" etter hunden sin bort til meg og min uten å spørre.

Har faktisk opplevd et par ganger at andre hunder har vært generelt agressive når vi har gått forbi og jeg haster videre mens eieren sier " Den er ikke farlig, den vil bare hilse". Ja, det kan godt hende at hunden din ikke er farlig men når den glefser og bjeffer veldig når jeg går forbi får jeg ikke lyst til å ta med hunden min bort for å hilse ,sorry.

Heldigvis bor vi på en øy, der alle kjenner alle. Nesten ihvertfall.

Så de hundene som bor her møtes jo nå og da, og jeg vet hvem jeg kan stole på (eller ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...