Hvilken rase. Liten turhund

[Barney]

Papillon kan nok passe, men de kan ha lyd. Jeg har hatt tre stk, de har vært stille alle sammen. Har hørt at noen kan være vanskelige å få med seg i regnvær, han jeg har nå har ingen problemer med det. Ellers er det som SandyEyeCandy sier; de kladder i pelsen. Snø og kvist og kvast. Pluss at pelsen faktisk ikke holder de varme alltid, så du må regne med å kle på de hvis det blir kaldt. Min har mye underull så han fryser aldri, men de skal jo etter rasestandaren ikke ha det, så vil tro de uten må ha dekken på på vinteren?

Ellers er det en veldig utholdene rase, min er veldig flink til å ta seg fram i terrenget, og kommer seg fram stort sett overalt. Har aldri sett han sliten, selv ikke etter 4 dagers overnattingstur i sirdal, og da gikk vi rundt 2 mil om dagen.

Ang sau så reagerer min veldig, og har kjempelyst å jage de, mens de to forrige jeg hadde ikke kunne brydd seg mindre, så det kommer nok litt an på individet.

[simira]

Hvis du synes shiba har for mye jaktinstinkt så utgår antagelig dvergpinscheren også...

[Tinkie]

Jeg er helt enig i at det er synd du synes det blir for mye jakt i en shiba altså. Jeg anbefaler heller ikke rasen til gud og hvermann, men det ER virkelig en flott turkamerat. Etter at han ble for stor til å ha plass i en sekk, har jeg aldri hatt behov for å putte min i noe for å bære ham noe sted. Hvis du bestemmer deg for å revurdere det hele med jaktinstinkt, så ville jeg absolutt tatt en ny kikk på shibaen, men det er helt riktig at de har en del jakt altså, så det er absolutt "gyldig" grunn til å ikke gå for denne rasen.

[Guest Jonna]

Bare tips, i og med jeg har hatt tibetanks spaniel som tur hund i oppveksten:

Den hunden fungerte utmerket sommerstid, men skal du utenfor løypene på vinteren så er rett og slett beina for korte til å kave seg fram i løssnø. Utover det så passer den veldig bra.

Jeg hadde den med på flere dagers fotturer, satt faktisk aldri i sekken for den klarte fint å ta seg fram selv med en og annen dytt i ræva. Den var med travhestene på kjøretur og hadde ingen problemer med å holde følge på normale turer til hest.

Så alt etter hvor du går vinterstid så fungerte iallefall de to hannhundene jeg har eid utmerket til alt utenom vinter turer utenfor løypene. Og er det planen så hadde jeg nok ikke gått for så liten hund som flere gir forslag om her, da ville jeg gått opp i størrelse Norsk Buhund.

[Elisabeth00]

Hvis du synes shiba har for mye jaktinstinkt så utgår antagelig dvergpinscheren også...

Ikke enig i det utifra hvordan shiba blir fremstilt her på forumet i alle fall.

TS: om du vurderer DP, så ville jeg tatt en titt innpå norsk pinscherklubb sitt forum.

[SandyEyeCandy]

Hvis du synes shiba har for mye jaktinstinkt så utgår antagelig dvergpinscheren også...

Jeg har ikke så mye erfaring med DP, men jeg etter hva jeg får inntrykk av, så trur jeg verken graden av jaktinstinkt eller måten det arter seg på sammenlignes. En kvikk shiba jakter med alle sanser og er veldig på alerten, men du har selvsagt de som ikke er så opptatte av å ta inn hele verden.

Marianne og jeg var på tur i går med alle de fem hundene vi har i hus nå, og kom leende fram til at de som ønska en demo på hva jaktinstinkt/manglende jakt innebar, kunne bli med oss. Sjøl om ikke mine kunne se rådyret som gjemte seg i det høye sivet utpå jordet, så lukter de det, og finner hvor det har kryssa veien, hvor det har gått hen, og blir veldig, veldig ivrige på sporing etter at de ikke kan lokalisere hvor dyret befinner seg på overvær (det blåste ikke i går). Det hører med til historien at jeg oppmuntrer denne atferden ved å rose, mens når de fikserer på fugl er jeg streng og bryter fokus ved å kommandere dem framover. Det fungerer også, tilogmed på rullegardin-Imouto som lever i håpet om at en svale en gang skal fly forbi i hoppe-høyde for henne. Sheltien, kooikeren og kelpien fikk ikke med seg hva som skjedde i det hele tatt, og syntes bare det var gøy at Imouto dro avgårde med nesa i bakken og et vanvittig tempo, uten å skjønne hva det egentlig dreide seg om. Samtidig som dette fikk Aiko øye på en sommerfugl, og hoppa ivrig rundt for å fange den, uten å bry seg om hun kræsjer i søstra eller kelpien.

[Khela]

Min papillon har ikke underull, men hun har heller ikke den utprega, megalange utstillingspelsen som mange andre, så jeg har knapt nok plukket noe som helst fra pelsen hennes (ikke en gang flått siden vi ikke har det her så høyt oppe ), hverken snø eller kvist og kvast. Om vinteren bruker vi selevest som holder henne varm nok på turer med høy aktivitet, men hun har også et par gensere og en vinterdress siden tempen kan krype under -30. Bruker som regel ikke genser på henne hvis det bare er rundt -10. Har dog alltid med genser sånn i tilfelle, som jeg putter på henne når vi pauser eller ikke holder høy intensitet. Men har omtrent alltid potesokker på henne om vinteren, for der fryser hun lett uansett.

Tidligere hadde hun regn-nekt, da skulle hun bare fort ut og tisse og rett inn, men denne sommeren har hun ikke brydd seg nevneverdig. Hun blir litt fort kald når det regner, da.

Papillon er en kjempefin turkamerat som kan være med på det meste. Har aldri måttet putte henne i sekken på lange turer. Lekne, morsomme, førerorienterte og lærevillige. Min jobber for det meste, både leker og godis, til tider bare godord også De tåler ganske mye, min er f.eks. en del med de av huskyene våre som ikke vil drepe henne, og med sine raske vendinger klarer hun å utklasse de fleste huskyene i jaging. Hun har blitt kasta i lufta av overivrige huskyvalper som kom i hundreogsnørrogførti km/t, og herja skikkelig. Det er som regel alltid hun som egler opp til herjinga.

Det er en del lyd. Du kan komme borti gneldrebikkjer, lydløse eller midt i mellom. Er det mye lyd i de andre hundene i kennelen til oppdretter kan det smitte fort over på valpen som enda ikke er gammel nok til å hentes. Jeg syns min er midt i mellom, hun bjeffer ganske lenge når det kommer folk inn døra, slutter som regel sporenstreks når hun ser hvem det er, og bjeffer på lyder som kan minne om folk som kommer. Ellers er det nesten ikke lyd i henne, bare i lek og når jeg fikser mat til henne, men det er ikke nevneverdig mye og høyt.

Det er ganske lite pelsstell, mye mindre enn jeg hadde forespeilet meg når jeg fikk meg en. Min trenger en børsting eller to i uka, max, der jeg er litt ekstra nøye med ører og bukser. Ellers er det bare trimming av hår under labbene, evt litt stuss/gjevning her og der før utstilling og kloklipp.

Ang. helse så er det PL og PRA som sjekkes, og de ansees som en ganske frisk rase med langt livsløp, det kan du lese mer om på www.nppk.no

Min oppfatning er at de fleste papilloner er lette og finner seg i det meste, så lenge du har preget dem godt fra starten av, og skapt et tillitsforhold. Jeg er sikker på at jeg kunne holdt min oppned uten at hun hadde protestert. I tillegg passer de til mange sporter som f.eks. lydighet, agility, spor, rallylydighet, freestyle og som en veldig god turkamerat som elsker å være i nærheten av deg.

Jeg skal i alle fall ha fler, det er helt sikkert

[Castella]

Hva med en liten terrier da? Morsomme små dyr med masse personlighet og perfekte til tur.

Alternativer kan være jack russel eller cairn terrier eller hva med border terrier?

[SandyEyeCandy]

Hva med en liten terrier da? Morsomme små dyr med masse personlighet og perfekte til tur.

Alternativer kan være jack russel eller cairn terrier eller hva med border terrier?

Terrier har også jaktinstinkt, så da bør TS heller velge shiba, tenk.

[Maria]

Min papillon har ikke underull, men hun har heller ikke den utprega, megalange utstillingspelsen som mange andre, så jeg har knapt nok plukket noe som helst fra pelsen hennes (ikke en gang flått siden vi ikke har det her så høyt oppe ), hverken snø eller kvist og kvast. Om vinteren bruker vi selevest som holder henne varm nok på turer med høy aktivitet, men hun har også et par gensere og en vinterdress siden tempen kan krype under -30. Bruker som regel ikke genser på henne hvis det bare er rundt -10. Har dog alltid med genser sånn i tilfelle, som jeg putter på henne når vi pauser eller ikke holder høy intensitet. Men har omtrent alltid potesokker på henne om vinteren, for der fryser hun lett uansett.

Tidligere hadde hun regn-nekt, da skulle hun bare fort ut og tisse og rett inn, men denne sommeren har hun ikke brydd seg nevneverdig. Hun blir litt fort kald når det regner, da.

Papillon er en kjempefin turkamerat som kan være med på det meste. Har aldri måttet putte henne i sekken på lange turer. Lekne, morsomme, førerorienterte og lærevillige. Min jobber for det meste, både leker og godis, til tider bare godord også De tåler ganske mye, min er f.eks. en del med de av huskyene våre som ikke vil drepe henne, og med sine raske vendinger klarer hun å utklasse de fleste huskyene i jaging. Hun har blitt kasta i lufta av overivrige huskyvalper som kom i hundreogsnørrogførti km/t, og herja skikkelig. Det er som regel alltid hun som egler opp til herjinga.

Det er en del lyd. Du kan komme borti gneldrebikkjer, lydløse eller midt i mellom. Er det mye lyd i de andre hundene i kennelen til oppdretter kan det smitte fort over på valpen som enda ikke er gammel nok til å hentes. Jeg syns min er midt i mellom, hun bjeffer ganske lenge når det kommer folk inn døra, slutter som regel sporenstreks når hun ser hvem det er, og bjeffer på lyder som kan minne om folk som kommer. Ellers er det nesten ikke lyd i henne, bare i lek og når jeg fikser mat til henne, men det er ikke nevneverdig mye og høyt.

Det er ganske lite pelsstell, mye mindre enn jeg hadde forespeilet meg når jeg fikk meg en. Min trenger en børsting eller to i uka, max, der jeg er litt ekstra nøye med ører og bukser. Ellers er det bare trimming av hår under labbene, evt litt stuss/gjevning her og der før utstilling og kloklipp.

Ang. helse så er det PL og PRA som sjekkes, og de ansees som en ganske frisk rase med langt livsløp, det kan du lese mer om på www.nppk.no

Min oppfatning er at de fleste papilloner er lette og finner seg i det meste, så lenge du har preget dem godt fra starten av, og skapt et tillitsforhold. Jeg er sikker på at jeg kunne holdt min oppned uten at hun hadde protestert. I tillegg passer de til mange sporter som f.eks. lydighet, agility, spor, rallylydighet, freestyle og som en veldig god turkamerat som elsker å være i nærheten av deg.

Jeg skal i alle fall ha fler, det er helt sikkert

Skriver under på alt dette Akkurat slik jeg føler jeg kjenner rasen også!

[V.H]

Bare tips, i og med jeg har hatt tibetanks spaniel som tur hund i oppveksten:

Den hunden fungerte utmerket sommerstid, men skal du utenfor løypene på vinteren så er rett og slett beina for korte til å kave seg fram i løssnø. Utover det så passer den veldig bra.

Jeg hadde den med på flere dagers fotturer, satt faktisk aldri i sekken for den klarte fint å ta seg fram selv med en og annen dytt i ræva. Den var med travhestene på kjøretur og hadde ingen problemer med å holde følge på normale turer til hest.

Så alt etter hvor du går vinterstid så fungerte iallefall de to hannhundene jeg har eid utmerket til alt utenom vinter turer utenfor løypene. Og er det planen så hadde jeg nok ikke gått for så liten hund som flere gir forslag om her, da ville jeg gått opp i størrelse Norsk Buhund.

Der sier du noe, det hadde jeg faktisk ikke tenkt på. Somregel går jeg i løyper, men en og annen tur utenfor blir det jo.

Må tenke litt på det:)

Sånn ellers virker det jo som om de fleste hunder er i stand fysisk til å bli med på sånne turer, så da må man kanskje heller se på de mentale egenskapene? Feks er det jo dumt om hunden heller ligger oppe hele natta for å vokte teltet, og våkner av hver eneste lyd den hører, istedenfor å hvile til neste dag. Eller ikke kan være med på turisthytte fordi den bjeffer på alle som kommer og går. Jeg går jo mye sammen med andre, så den må kunne "finne roen" selvom det skjer ting rundt den. Dette kommer vel an på oppdragelse osv, og jeg vet ikke hvor sannsynlig det er, men kom bare til å tenke på det:)

[MaritaS]

Feks er det jo dumt om hunden heller ligger oppe hele natta for å vokte teltet, og våkner av hver eneste lyd den hører, istedenfor å hvile til neste dag. Eller ikke kan være med på turisthytte fordi den bjeffer på alle som kommer og går. Jeg går jo mye sammen med andre, så den må kunne "finne roen" selvom det skjer ting rundt den. Dette kommer vel an på oppdragelse osv, og jeg vet ikke hvor sannsynlig det er, men kom bare til å tenke på det:)

Sånn i tilfelle du ikke helt har slått fra deg shibaen enda. Min erfaring er at stillere hund skal du lete lenge etter, min var vel nærmere året før jeg hørte første lyden ut av han. Er mer enn gjerne med på flere timer ute i skogen/på fjellet og har verdens beste av og på knapp. Når vi slapper av så slapper vi av, vi tuller ikke rundt. Min har mindre jakt enn de jentene over her, men om det er noe som krysser veien hans så sier han ikke nei takk til å ta opp jakten/ knerte det. Bedre turkamerat kunne jeg ikke drømt om!

[V.H]

Sånn i tilfelle du ikke helt har slått fra deg shibaen enda. Min erfaring er at stillere hund skal du lete lenge etter, min var vel nærmere året før jeg hørte første lyden ut av han. Er mer enn gjerne med på flere timer ute i skogen/på fjellet og har verdens beste av og på knapp. Når vi slapper av så slapper vi av, vi tuller ikke rundt. Min har mindre jakt enn de jentene over her, men om det er noe som krysser veien hans så sier han ikke nei takk til å ta opp jakten/ knerte det. Bedre turkamerat kunne jeg ikke drømt om!

Nei jeg har ikke det, de høres jo helt herlige ut:) Hvordan er de å ha løse? Går de tur sammen med deg, eller er de over alle hauger så fort båndet er av? Går de greit overens med folk og andre hunder?

[Elisabeth00]

Det jeg vil tro er et større problem med DP (enn bjeffing fra telt og i hytter, der tror jeg faktisk neppe vil bli et problem) er dersom hyttene ikke har egne hunderom og hunden må sove aleine i en annen bygning. Sånn er det jo enkelte steder.

[MaritaS]

Nei jeg har ikke det, de høres jo helt herlige ut:) Hvordan er de å ha løse? Går de tur sammen med deg, eller er de over alle hauger så fort båndet er av? Går de greit overens med folk og andre hunder?

Svarer med eksempler jeg, det er jo så greit.

Min følger etter meg når vi går - dvs han er gjerne 10-50 meter foran eller bak (eller en hvilken som helst annen retning) og utforsker, men han har et øye på hvor han har meg. Han trenger litt overbevising for å komme inn igjen, og jeg vet det er mange som sliter med å få god innkalling på shibaene sine, men jeg starter bare "jobben" med å få han inn en stund før han skal være inne så er ikke det noe problem, som oftest så kommer han jo. Bruker heller en "vent" eller "stå" kommando for at han ikke går bort til ting, funker like greit for meg det.

Om du trener mye på å være løs fra du får valpen i hus så er jo det helt klart det beste. Hadde en litt drama-opplevelse i Tromsø i sommer hvor jeg kom ut ifra badet og så at ytterdøra stod åpen og bikkja var borte. Løp ut på gresset og ropte sånn halvveis fortvila etter han, gikk et lite øyeblikk før han kom tuslende rundt fra baksida av huset med "Skal vi gå tur?"-blikket sitt. Kan jo ikke gå tur uten mamsen vettu.

Kuma kan finne på å knurre på andre voffser når han går i bånd, det startet etter at han ble karnøflet av noen drittbikkjer som var løse, men slipp han løs og han synes de fleste hunder er chill. De han ikke synes er chill går han utenom. Det var en hel del grevlinglyder når vi var 5+ shibahanner som skulle gå tur i skogen, men med en gang det ble bevegelse så gikk det helt greit.

Folk er også helt greit. Han blir ikke superduperoverlykkelig over å få lov hilse på fremmede, men de får klappe og styre som de vil. I skogen i dag ble vi overrasket av tre smågutter som pent spurte om de kunne få hilse på "reven", da satt han pent og pyntelig mens de klappet og koste og prøvde å fore han med blåbær

Vet ikke hvor i landet du er, men om du er i Oslo-området og har lyst å hilse på så er det bare å gi lyd

[SandyEyeCandy]

Bare å treffe på Sirkus Samurai også, mine frøkner på 4 og straks 3. De er forøvrig kjempeforelska i Kuma og kan godt treffes sammen med han.

Av mine to har den ene veldig stor radius og den eldste er nære. Aiko og jeg er på tur sammen, mens Imouto tar oss med på tur. Jeg har aldri hatt en kjip opplevelse med Imouto og andre hunder i skogen som vi treffer på mens hun er løs, da løper de gjerne en sveng sammen og er fornøyde med det, og hun er stort sett løs sammen med andre hyggelige hunder på shibaturer også. Hun leker derimot voldsomt, og har noen skrekkelige grevlinglyder, og er veldig territorial. Det betyr at hun synes det er vanskelig med fremmede hunder (tisper) hjemme hos oss eller i hagen, men har aldri noe som helst problem med å gå på tur med andre, uansett størrelse eller kjønn. Hunder de har kjent hele livet er også helt greit, samt nye, kule kompiser. Aiko er kun opptatt av hunder hun kjenner, og synes ikke noe om fremmede opp i trynet. Hun synes også at det er helt fint å gå tur med andre, men får ikke gå løs med fremmede tisper, da hun mildt sagt er litt lunefull. Hun kan likevel fint ligge i fellesdekk med tisper på alle kanter, og går løs "overalt" ellers og ville aldri oppsøkt en hund for å ta den, det er langt under hennes verdighet. Ikke territorial, og bryr seg ikke om særlig mye. Som en førerhund med jaktinstinkt.

Begge mine elsker mennesker og barn, og oppsøker folk om de merker at de vil hilse. Aiko hilser ofte svært ivrig ved å stå på to bein og susse og logre, men blir deretter fort ferdig. Imouto hilser litt mer avmålt, men likevel entusiastisk, og er den som blir liggende i fanget på besøket og kose. <3 Det har vært ganske mange sopplukkere i årenes løp som har fått to lykkelige røde farer i fanget.

[V.H]

Takk for tilbudet:) Jeg bor desverre ett stykke fra Oslo, men kunne jo sagt fra om jeg var på de trakter.

Hvoran er shiba sammenlignet med lundehund? Vil tro at den og vil være god på å ta seg fram i terreng osv, mtp hva den er avlet for?

[V.H]

Det jeg vil tro er et større problem med DP (enn bjeffing fra telt og i hytter, der tror jeg faktisk neppe vil bli et problem) er dersom hyttene ikke har egne hunderom og hunden må sove aleine i en annen bygning. Sånn er det jo enkelte steder.

Huff det hadde jeg ikke hatt hjerte til å gjøre altså. Da ligger jeg heller i telt sammen med den:) Har rimelig god oversikt over hyttene i området her og hva de tillater mtp hund. Tenker at jeg tar med telt uansett, sånn i tilfelle det skulle være fullt i hytta/hytta ikke har god løsning for hund.

[MaritaS]

Takk for tilbudet:) Jeg bor desverre ett stykke fra Oslo, men kunne jo sagt fra om jeg var på de trakter.

Hvoran er shiba sammenlignet med lundehund? Vil tro at den og vil være god på å ta seg fram i terreng osv, mtp hva den er avlet for?

Vil tro det er mye av det samme, møtte MANGE lundehunder når vi gikk i fjellene rundt Tromsø nå i sommer. Jeg hadde selv veldig lyst på lundehund før jeg fikk shiba, og ser ikke bort ifra at det blir en slik i huset en gang i framtida. Det som skremmer meg er denne setninga fra Norsk Lundehund Klubb: "Norsk Lundehund har en sykdom som forekommer på anslagsvis 1 av 10 lundehunder i Norge. Dette anslaget er basert på praktisk erfaring da det ikke foreligger statistikk på dette i dag. Norsk Lundehundklubb bruker, etter anbefaling fra Norges Veterinærhøgskole, navnet Intestinal Lymfangiektasi (IL) på sykdommen." 1 av 10 synes jeg er ganske mange når man tenker på at det ikke er så veldig mange lundehunder i landet.

Men det er jo en utrydningstrua rase, så om man skaffer seg en så er man jo med på bevaring av noe viktig og det liker jeg.

[SandyEyeCandy]

Hvoran er shiba sammenlignet med lundehund? Vil tro at den og vil være god på å ta seg fram i terreng osv, mtp hva den er avlet for?

Iogm at ingen av oss med shiba har lundehund også, så er jo dette noe vanskelig å svare på, men ut i fra hva jeg har observert og erfart, er shibaen mer "spretten" i kroppen, og beveger seg ganske annerledes også. Lundehunden har mer rullende bevegelser og som oftest lettere beinstamme ift kroppen enn en shiba, mens en shiba framstår mer "stram" og strunk i siluetten. Få hunder ser like stolte ut. Lundehunden er nok også fremragende til å ta seg fram i terreng, og er jevnt over mindre enn en shiba. De virker en del mindre førerorienterte enn shibaen mtp lydighetstrening osv, men her er det selvsagt store, individuelle forskjeller, det finnes nok av shibaer som ikke gidder å sitte for en teit godbit også.

Monica123 og Bardman har lundehund, og førstnevnte kjenner både mine og Kiyomi sine shibaer og kan kanskje si noe mer om rasene satt opp mot hverandre.

[Amiya]

det er jo mange spanieltyper å velge mellom.

Dansk/svensk gårdshund? Whippet?

en del fine terriere også, men de har en tendens til å bjeffe

[Emilie]

Cavalier, lundehund, sheltie?

[Mud]

Min lille erfaring med Shiba stammer bare fra hundepass i sommerferien, men hvis jeg hadde lett etter en liten turhund hadde de garantert stått først i rasevalget.

Lettstelt, værbestandig pels. God utholdenhet og en god evne til å ta seg frem i terrenget. Robuste og kvikke. Jeg merket fint lite til noe veldig jaktlyst, de hadde ikke noe mer enn belgerne jeg har hatt og de var langt mer lydhøre når de fikk ferten av noe enn terrierene mine.

Disse fikk bli med på kanoturer, teltturer etc, som de aldri hadde vært med på før, og jeg trengte ikke tenke på de overhodet.

De tilpasset seg, aldri noe stress, lite lyd , de ville bare være med.

Jeg har aldri hatt enklere hunder med på tur. De var bare der som de aldri hadde gjort annet. . Den yngste var 1 år, den eldste var nyparret og hadde løpetid.

Hunder kan fort bli litt styrete og det hadde passet dårlig når man har med en 2 årig 2 beint en samtidig, men no worries.

Vi spøkte tilmed med at Monsen burde ta med en Shiba på tur.

Hvor godt egnet turhund en rase er kommer ann på hvor dyktige de er i terrenget, hvor god pels de har ( hvor lett de får rifter i huden, kladder og floker i pelsen, drar med seg all dritten inn i teltet ) og om de roer seg når det ikke skjer noe, feks når du setter opp telt, ordner bål , fisker etc. Jeg vet om nok av raser som må trenes på å ikke mase og bjeffe i sånne settinger.

En hardfør rase trenger lite stell og styr på tur.

Jeg synes ikke de er særlig store og hadde lett bært en på skuldrene skulle uhellet vært ute.

Men jeg har bare bittelitt erfaring fra 2 Shibaer, mulig ikke alle er som disse, jeg bare vet at mitt inntrykk av rasen forandret seg totalt i løpet av de ukene. Enkle, små , greie og trivelige familie/ turhunder med en god dæsj av humor er inntrykket mitt nå, før var inntrykket sære og ustyrlige .

Edit: la til noe