Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeutstillinger er blitt en «catwalk» hvor utseendet betyr alt


Ozzy
 Share

Recommended Posts

http://www.nrk.no/nordland/_-hundeutstillinger-rene-catwalken-1.11169837

" Hundeeiere dekker over «feil» ved hundene sine før hundeutstillinger. Dette bidrar til avl av hunder med feil og som i verste fall ikke er friske. – Det er viktigere at hunden ser bra ut og følger en gitt standard enn at den er frisk, sier Julie Leirvik i Salten brukshundklubb.

Mange hundeeiere lar konkurranseinstinktet ta overhånd, og blir sure på hunden når de ikke gjør det bra. Jeg har hørt kommentarer på utstilling hvor det ikke går veien: «Nå skal jeg hjem å koke suppe på bikkja». Hundene kan vel ikke noe for at de ikke har lang nok snute eller at øret er skjevt plassert, sier Julie Leirvik fra Bodø til NRK.no. "

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er jo et tema som åpenbart engasjerer veldig mange, også meg - og jeg kjenner jeg har så mye på hjertet at jeg sliter med å strukturere det jeg gjerne skulle sagt på en fornuftig måte. Selvs

Som eier og oppdretter av flatnesehund (kjempeerfaren - har èn voksen som har fått èn valp, liksom.. lol) så vil jeg bare si at det ER faktisk igang en endring på dette. Dommere (i alle fall fra litt

Jeg reagerer særlig på 2 ting i teksten: "Det er altfor stort fokus på utseende på norske hundeutstillinger." - Trodde utseende og funksjonalitet ble bedømt der, ikke bruksegenskaper? "Dette bid

Veldig enig i mye av det som står i den artikkelen. Det er altfor mye ekstremt å se i ringene, og altfor mye fokus på eksteriør i forhold til funksjon. I min naive verden så er utstilling og eksteriør viktig FORDI det skal være med og støtte funksjon, ikke jobbe mot den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer særlig på 2 ting i teksten:

"Det er altfor stort fokus på utseende på norske hundeutstillinger." - Trodde utseende og funksjonalitet ble bedømt der, ikke bruksegenskaper?

"Dette bidrar til avl av hunder med feil og som i verste fall ikke er
friske." Er vel oppdretterne som bestemmer hvilke hunder som går i avl, ikke utstillingsresultatene. Kanskje heller oppdrettere bør gå i seg selv. Tørre og velge vekk avlsdyr de ikke syntes er bra nok.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får litt samme følelsen som jeg får av pedigree dogs exposed, jepp, det er problematisk med endel aspekter på utstilling (blant annet hunder som utagerer og er aggresive mot hunder/mennesker uten konsekvens, eller premiering av hunder som er åpenbart usunt konstruert) og det er viktig å påpeke, men det jeg misliker med slike artikler er at det brukes til gangs av enkelte useriøse oppdrettere jeg vet av fordi konklusjonen liksom blir "alt med utstilling er usunt" = la oss kjøpe valp av oppdrettere som ikke stiller ut eller som har hunder som gjør det dårlig på utstilling. Men som heller avler på hunder med mentale brister, albuefeil, genetisk anlegg for øyesykdommer etc etc. Har et par slike eksempler på min rase, dessverre

Løsning i mitt hode er mer kunnskap, så enkelt og så vanskelig.

Dommere må få økt støtte til å slå ned på dårlig mentalitet i ringen slik at flere TØR å slå ned på det. Samt økt kunnskap om rasens utfordringer eksteriørt slik at en kan fortsette å jobbe med å belønne et sunt og funksjonelt eksteriør i ringen.

Valpekjøpere må læres opp til å være kritisk og å vite hva de skal se etter.

Den gjengse oppdrettere må få mer kunnskap om avl, genetikk og ikke avle utstillingstitler. Det finnes mange utrolig flinke som tenker helhet og virkelig legger en jobb i kombinasjonene, men det finnes dessverre de som ikke gjør det og.

Jeg snakker mest utifra min egen rase da. Der syns jeg stooort sett utstilling har en funksjon i å premiere gode, sunne hunder mentalt og fysisk. Noen unntak finnes jo, men stort sett syns jeg det er greit..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

What else is new in the world of what I think.... fint det kommer fram i media :) Men dette er jo en del her inne rivende og hårreisende uenige i, så her svir det vel litt ekstra på enkeltes tær eller stolthet eller hva det nå måtte være. Nå kan man iallefall ikke bruke argumentet at det er jeg som har gneldra om det før, for denne artikkelen har jaggu klart å blitt produsert utelukkende uten min hjelp..... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så latterlig at akkurat denne oppdretteren uttaler seg, for det første finner vi mopsvalper registrert under hennes kennelnavn i 06,07 og 09.

og hun avlet bevisst på helsøsken, far-datter osv. Hvilken som helst rase går det "nedenunder" med da...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så latterlig at akkurat denne oppdretteren uttaler seg, for det første finner vi mopsvalper registrert under hennes kennelnavn i 06,07 og 09.

og hun avlet bevisst på helsøsken, far-datter osv. Hvilken som helst rase går det "nedenunder" med da...

Så bra! Da kan vi avfeie hele saken, og så diskuterer vi person i stedet.

Det er forøvrig ikke sant at nær innavl nødvendigvis medfører helseproblemer hos avkommet, i hvert fall ikke etter en generasjon med innavl. Innavl forårsaker i veldig beskjeden grad nye defekter, men fungerer som bare det for å fram dritt som allerede ligger i linjene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så latterlig at akkurat denne oppdretteren uttaler seg, for det første finner vi mopsvalper registrert under hennes kennelnavn i 06,07 og 09.

og hun avlet bevisst på helsøsken, far-datter osv. Hvilken som helst rase går det "nedenunder" med da...

Det er mye mulig, men hun sier jo mye bra, gjør hun ikke det? Om vi ser bort fra hva hun selv har gjort. 09 er lenge siden, kanskje hun endelig har fått øynene opp? Noe mange fler trenger og gjøre også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer særlig på 2 ting i teksten:

"Det er altfor stort fokus på utseende på norske hundeutstillinger." - Trodde utseende og funksjonalitet ble bedømt der, ikke bruksegenskaper?

"Dette bidrar til avl av hunder med feil og som i verste fall ikke er friske." Er vel oppdretterne som bestemmer hvilke hunder som går i avl, ikke utstillingsresultatene. Kanskje heller oppdrettere bør gå i seg selv. Tørre og velge vekk avlsdyr de ikke syntes er bra nok.

Dette er jeg veeeldig enig i! Samt at det faktisk også er opp til valpekjøpere å være mer kritisk, og da kommer jo kunnskap inn i bildet.

Hvis vi skal ta hvermannsen i gata, hvor mange der vet hva rasen bør sjekkes for? Si at de vet at hunden må sjekkes for HD, men dersom de ikke vet hva Dogweb er, så blir det vanskelig å sjekke hva den faktisk hunden har blitt røntget til.

Valpekjøpere burde rett og slett lære seg mer om rasen de ønsker å kjøpe, slik at de kan være sikre på at oppretters avl er seriøst og fornuftig, og gagner rasens utvikling positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner om:

§1.11
Personangrep, sjikane, banning og annet støtende blir slettet umiddelbart. Dette gjelder også angrep/sjikane mot firmasider, nettbutikker, oppdrettere osv. Synsinger og rykter skal ikke fremstilles som fakta. Når personer omtales negativt så skal dette skje i generelle termer der personvernet ivaretas. Det er ikke lov å poste opplysninger som kan identifisere vedkommende med mindre det er en sak i media om dette.

Nå har hun uttalt seg i media, så jeg lar innleggene stå for denne gang. Men; husk å diskutere saken og ikke person fremover. Det er et interessant tema.

Admin IW :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om det noen sinne blir mulig å ha en åpen diskusjon om dette temaet. Helt uten at noen på ene siden sitter og sier at alt dysfunksjonelt plukkes vekk og vinner ikke i ringen, til den andre siden som er... vel... Kangersk. Altså, utstilling fører til dysfunksjon i den grad at det er dyreplageri. (No offense, Kanger, men du er litt der altså, jeg håper jeg kan tulle litt med det ;) )

Skulle ønske det gikk an å se litt på svakhetene og styrkene i systemet jeg, samtidig som man aksepterer at utstilling har/kan ha en funksjon og så prøve å definere den.

Det er bekymringsverdig for meg at slike nesebor blir champions på en rase som også har veldig kort snute f.eks.

9464915984_e285a21efb.jpg

Men samtidig er det bra at det finnes "objektive" kvalitetssikringer som kan se på funksjonelle bevegelser og bygning f.eks, som jeg tipper er områder de færreste er eksperter på eller klarer å se i sin egen hund på en konstruktiv måte.

Jeg skulle ønske man klarte å finne ut av hva utstilling er og hva det ikke er, så kan man se på hvordan folk bruker det og om bruken er slik den er tiltenkt. Deretter kan man snakke om hvilke tiltak man kan iverksette for å få en mindre differens mellom de to.

Den karikaturiske polariseringen rundt temaet blir bare absurd og alt annet enn konstruktivt. Ingenting nyttig kommer ut av en angreps/forsvars-diskusjon. Og det er bare tiresome.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No offense taken, jeg mener utstilling fører til hundekropper som er dyreplageri (for mange raser, ikke alle) - og det er en like stor sannhet for meg som at jorda er rund og gravitasjonskraften alltid fører til at ting faller nedover. Det er en naturlig, logisk og åpenbar sannhet - for meg.

Jeg har alltid sagt at en kvalitetsbedømming opp mot rasestandard hadde vært OK, ala KORAD-vurderingen. Kanskje med noe mer fokus på helsefremmende forhold enn dagens versjon. Legg ned hele konkurransedelen og tenk tilbake på for en vederstyggelighet det var. Selvsagt utopisk, men man kan jo drømme. Vi ler jo i dag av at man brukte asbest i hus og kvikksølv i tenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir selvsagt feil å legge all skyld på utstillinger, ettersom disse faktisk skal kunne betraktes som avlsverktøy ihht. eksteriør. Uten utstillinger og sertifiserte dommere ville jo standarden til en hver rase vært opp til hver enkelt oppdretter å tolke. Men at fokuset på utseende har gått over stokk og stein er jeg enig i. Det har rett og slett blitt et show uten like, der det for alt i verden er viktigst med fargerike rosetter, pokaler og titler. En bekjent av meg har en hund med brukstitler, supert temperament, god arbeidslyst og et bra eksteriør. Han fikk flere forespørsler fra oppdrettere som var interessert i å bruke hunden hans i avl. Men ingen ville gjøre noe med planene før hunden fikk storcertet den manglet for å bli Norsk Utstillingschampion. De ville visstnok slite med å få solgt valpene hvis ikke begge foreldrene var championer. Hva f*** er det som skjer? :(

Jeg blir også trist og oppgitt når jeg ser enkelte, i mine øyne ødelagte, raser i ringen. Ser ikke folk at de avler på ekstremiteter?

Det sier seg selv at hundens "indre" helse ikke kan bedømmes på en utstilling, så her mener jeg at ansvaret ligger hos oppdrettere og valpekjøpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker utstillinger. Jeg synes det egentlig er en veldig bra måte å kontrollere rasers utseende og funksjonalitet på. Problemet er at utstillinger ikke lenger fungerer slik, fordi det har gått for mye status (og kanskje penger?) i det. Ikke minst så har menneskers absurde syn på hva som er "vakkert" blitt langt viktigere enn hundens funksjonalitet, helse og velvære, noe jeg synes er direkte barbarisk.

Jeg er nok en naiv person, fordi for meg er det en enkel løsning på dette som gjør at vi fortsatt kan beholde utstillinger omtrent akkurat slik de er i dag: Endre rasestandardene. Når det kommer til helse og funksjonalitet, bør det ikke være rom for mye skjønn hos dommeren når det går på bekostning av hundens helse og velvære. Si f.eks i standarden at flatnesede hunder skal ha en neselengde som er minst fem cm lang - for å begynne et sted. Dachser får ikke ha ben kortere enn X antall cm osv.

Hvis vi får dette inn i standarden så er det dette som blir premiert - og dermed dette oppdretterene vil avle frem.

I min naive verden, that is.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om det noen sinne blir mulig å ha en åpen diskusjon om dette temaet. Helt uten at noen på ene siden sitter og sier at alt dysfunksjonelt plukkes vekk og vinner ikke i ringen, til den andre siden som er... vel... Kangersk. Altså, utstilling fører til dysfunksjon i den grad at det er dyreplageri. (No offense, Kanger, men du er litt der altså, jeg håper jeg kan tulle litt med det ;) )

Skulle ønske det gikk an å se litt på svakhetene og styrkene i systemet jeg, samtidig som man aksepterer at utstilling har/kan ha en funksjon og så prøve å definere den.

Det er bekymringsverdig for meg at slike nesebor blir champions på en rase som også har veldig kort snute f.eks.

9464915984_e285a21efb.jpg

Men samtidig er det bra at det finnes "objektive" kvalitetssikringer som kan se på funksjonelle bevegelser og bygning f.eks, som jeg tipper er områder de færreste er eksperter på eller klarer å se i sin egen hund på en konstruktiv måte.

Jeg skulle ønske man klarte å finne ut av hva utstilling er og hva det ikke er, så kan man se på hvordan folk bruker det og om bruken er slik den er tiltenkt. Deretter kan man snakke om hvilke tiltak man kan iverksette for å få en mindre differens mellom de to.

Den karikaturiske polariseringen rundt temaet blir bare absurd og alt annet enn konstruktivt. Ingenting nyttig kommer ut av en angreps/forsvars-diskusjon. Og det er bare tiresome.

En god ting kan ikke sies for ofte. Takk.

Mitt inntrykk av utstilling er ihvertfall det, at når en rase har en rasestandard som fremmer funksjonelt og sunt utseende og bygning , og når man har gode dommere som dømmer så godt det går etter rasestandard og som vet hvordan rasen skal se ut, bevege seg og oppføre seg, da har utstillingen en god funksjon som kan brukes i avlsarbeid. Noen ganger fungerer det tett opptil det jeg anser som idealet, andre ganger ikke. Det dømmes tidvis mye rart på utstilling, det tviler jeg ikke på (og har sett noen eksempler selv), men min spede erfaring (ca 10 utstillinger på min hund) har vært positiv. På min hund påpekes stort sett de feilene jeg vet selv, og til tross for at vi ikke får identisk kritikk og bedømning hver gang (det hadde jo bare vært teit :P ) så har jeg enda ikke følt at kritikken gjenspeiler en helt annen hund, som eksempelvis. Men for min del, selv om konkurransen er gøy, kunne utstilling stoppet etter kvalitetsbedømningen. Men that's me da :P

Ensidig fokus fører sjeldent noe bra med seg i avl, enten det er utstillinger, HD-resultater eller hva det nå enn er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker utstillinger. Jeg synes det egentlig er en veldig bra måte å kontrollere rasers utseende og funksjonalitet på. Problemet er at utstillinger ikke lenger fungerer slik, fordi det har gått for mye status (og kanskje penger?) i det. Ikke minst så har menneskers absurde syn på hva som er "vakkert" blitt langt viktigere enn hundens funksjonalitet, helse og velvære, noe jeg synes er direkte barbarisk.

Jeg er nok en naiv person, fordi for meg er det en enkel løsning på dette som gjør at vi fortsatt kan beholde utstillinger omtrent akkurat slik de er i dag: Endre rasestandardene. Når det kommer til helse og funksjonalitet, bør det ikke være rom for mye skjønn hos dommeren når det går på bekostning av hundens helse og velvære. Si f.eks i standarden at flatnesede hunder skal ha en neselengde som er minst fem cm lang - for å begynne et sted. Dachser får ikke ha ben kortere enn X antall cm osv.

Hvis vi får dette inn i standarden så er det dette som blir premiert - og dermed dette oppdretterene vil avle frem.

I min naive verden, that is.

Jeg tror kanskje det hadde vært en idé å slutte med premieringer også, jeg. Kan ikke alle bare få kritikken/certet/tittelen de kom for og være fornøyd med det? Må noen bli Best i Rasen eller Best in Show? Å skryte av at en hund har X antall BIR-plasseringer, sier i grunn svært lite om hunden? Den har kanskje blitt bedømt som en hund av "excellent" type, men om den ved flere anledninger var alene i rasen er det jo ikke en bragd å bli BIR...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo et tema som åpenbart engasjerer veldig mange, også meg - og jeg kjenner jeg har så mye på hjertet at jeg sliter med å strukturere det jeg gjerne skulle sagt på en fornuftig måte.

Selvsagt har utstilling mange negative aspekter. Som jeg vel har skrevet noen ganger før, så vil det alltid være noen som går over lik for å vinne når man får et konkurranseaspekt inn i bildet. Det gjelder ikke bare utstilling, men også innen alle andre hundesporter. Folk vil så gjerne vinne at de driter i om bikkja halter - da stapper man bare inn en tablett og kjører på, for man kan jo ikke gå glipp av en konkurranse, må vite.

Det ER også mange som avler kun etter utstillingskriterier. Vinner bikkja, er den pr def en bra avlshund. De DÅRLIGE oppdretterne gjør dette. De gode vet hva de ser etter, de trenger ikke å vite om bikkja kan bli BIR og BIG for å bruke hunden i avl - evt ser de at SELV om bikkja er BIS-materiale, så er den ikke nødvendigvis en bra avlshund.

Vi er jo selvsagt tilbake til mitt mantra: HELHET, HELHET, HELHET. Helse, mentalitet og eksteriør. Eventuelle bruksegenskaper. Alt skal helst være på plass. MEN, selv om en hund har alle helsetester på plass, har gått sine mentaltester og vist seg å ha både bra bruksegenskaper og et godt eksteriør, så er det jammen meg ikke sikkert den er noen god avlshund likevel. DET er liksom det som er noe drit, da, for avl ER uforutsigbart, selv om man kan gjøre kvalifiserte sjanser som gir større sjanse til å lykkes enn om man bruker hunder som ikke har noen "meritter" å vise til.

Jeg trenger f eks ikke å gå mer på utstilling med min hannhund. Han har da gang på gang vist at han ut fra dommernes bedømmelse er en hund som oppfyller rasestandarden på en aldeles utmerket måte - og han er stilt for både all-roundere og rasespesialister som kun dømmer min rase - alltid med godt resultat (ja, stort sett, da *ler*). Men JEG synes jo det er trivelig på utstilling, det er artig å møte kjentfolk, det er moro å være med i miljøet, og ikke minst: det ER moro å vinne. Man har jo konkurranseinstinktet i behold og hvem liker vel ikke å vinne? Men om det er nødvendig for avlen på min rase at jeg viser fram min hund? Neppe...

Ehhhhh.... ja.... jeg har nok mer på hjertet, kjenner jeg, men nå ble det litt tomt her :lol:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...