Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ærlig er du, når det kommer til din rases sterke og ikke minst svake sider?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ble inspirert av Nirm's innlegg i en annen tråd; Raseentusiaster: Overbevist om at deres rase er prefekt til alt. Uansett hva den skal brukes til. Løper inn i tråder for å foreslå sin rase uansett hva en person er ute etter. "Ønsker en liten, glatthåret hund til agility, landslagambisjoner" = "Kjøp St Bernhardshund! Med rett trener kommer du dit du vil!".

Ja, hvis noen spør, enten her eller 'på gata', hvor ærlig er du? Jeg er vel ikke alene om å mene at det kan være så som så, med hvor mye 'feil eller problemer' raseentusiatene vil innrømme at deres rase har..

Dette gjelder både oppdrettere og eiere. Jeg har både overhørt og lest 'rasebeskrivelser', som mildest talt forundret meg.. :P

Innunder begrepet 'feil og problemer' tenker jeg både på helsestatus og den mentale biten, så og si.

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er nådeløst ærlig.

Raser som går igjen på "denne foreslås for alle" er whippet, golden, collie korthår og tidligere cavalier føler jeg...

Orker ikke komme med et langt innlegg, fordi for min del kan det egentlig sies veldig enkelt. Jeg er ikke en av de som anbefaler min rase (selv om jeg er usikker på hva som er "min" rase per nå) til h

Posted Images

Skrevet

Orker ikke komme med et langt innlegg, fordi for min del kan det egentlig sies veldig enkelt. Jeg er ikke en av de som anbefaler min rase (selv om jeg er usikker på hva som er "min" rase per nå) til hvem som helst som skal bruke den til hva som helst. Det er vel kanskje nettopp fordi jeg er "rase-entusiatist" - jeg vil ikke se rasen min komme til "feil mennesker" - eller til mennesker som vil ha et hundehold som viker en del fra det jeg ville ansett som "normalt" for hva rasen passer til. Selv om man KAN få et individ som passer til det vedkommende ønsker, tenker jeg at det da ikke er noe poeng i å reklamere for rasen som om dette er sånn gjennomsnittshunden er, hvis det egentlig ikke er det.

Ups, dette ble lenger og mer rotete enn jeg hadde tenkt.

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet

Tja med tanke på at mine raser må man tydeligvis være übermench for å kunne ha i følge enkelte, så er jeg sikkert det som kalles en rosenmalende raseentusiast uten gangsyn. Men i min verden er jeg veldig ærlig på mine erfaringer med rasen(e).

Skrevet

Jeg syns at både belgeren og puddelen er for spesielt interesserte, så jeg pleier egentlig ikke å anbefale de noe større i det hele tatt til tross for at jeg ikke skjønner hvorfor ikke alle ønsker seg nettopp de rasene :aww::P

Skrevet

Problemet er jo at det er en svært subejektiv opplevelse.

Jeg ser det feks ikke som ett problem å få kelpie-love og overetusiasme for alt som gjøre, jeg liker det. Også har du andre som oppfatter hunden som ihel stresset, aldri kunne leve med det osv osv

Ærlighet, tja for ærlig? Jeg har "mistet" ett par valpekjøpere pga det når de har tatt kontakt privat.

På forum, skriver jeg egentlig svært lite om rasen for folk velger å missoppfatte og må kverulere over at ting jeg syns er fint med rasen syns de er utrolig slitsomt.

Skrevet

JeanetteH; Sant nok, hva som er bra eller dårlig, kan jo være en høyst subjektiv opplevelse. Jeg f.eks kunne aldri ha hatt den gjengse flat coated retriever, jeg hadde enten kverket bikkja eller blitt gal! :D Men siden rasen er relativt godt utbredt, må det jo tydeligvis være helt toppers for mange.

Hvis jeg var en hvalpekjøper med relativt liten kunnskap om raser, og ønsket meg en rolig hund som ikke krever for mye, ville du kanskje ikke anbefalt flat, hvis du var eier eller oppdretter av rasen? :)

Skrevet

Nja, det kommer vel ann på.

Skal jeg gå ut i fra mitt eget individ av rasen, så ville en hver sett på meg som uærlig. Jatzy er enkel og ukomplisert, ikke noe værre å ha i hus enn noe annet.

Uti fra rasen som helhet. Kommer vel ann på det også. Rasen er ikke for hvem som helst, men den er ikke så ille som mange skal ha det til heller. Vær bevisst på hvor du kjøper valp, det er mye drittavl rundt om. Mange aussier blir avlivet pga bitt episoder, og det er endel sykdom. Peier å si at den er en sleip ****, og at den krever en stø hånd, og at det er mye vaktinstikt. En fin familiehund, bare du bruker den nok og er bevisst på at denne rasen krever MYE oppdragelse, miljøtrening og rotrening, helt i fra dag èn.

Ærlig? Tja, vet ikke. Jeg forteller ut i fra min erfaring.

Skrevet

Jeg synes ikke at det å være raseentusiast er ensbetydende med å anbefale egen rase uansett utgangspunkt. Etter min mening er en raseentusiast en som bryr seg om rase, og ergo nettopp ikke vil gjøre det... Feil og problemer har alle raser, noen mer enn andre, men også der beror det mye på personlig erfaring. Det finnes vel ikke veldig mye god statistikk på f.eks. mentalitet på de fleste raser.

Men nå er det jo først og fremst egne raser man har erfaring med, og grunnlag for å anbefale. Og selv om ikke alle punkter matcher, så kan det godt være at en som ser etter drømmerasen får match med en hund som ikke passer 100% med det man trodde. Selv lempet jeg på ønsket om pelshund da jeg skulle ha hund for første gang, og nå kunne jeg ikke tenke meg hund med pelsstell!

Det er også, som det sies over her, veldig subjektivt, og man finner gjerne individer innen mange raser som kan tilby det man ønsker seg, selv om det ikke er rasetypisk. Etter min mening bør man da ikke anbefale dem, men jeg ser poenget med at noen gjør det.

Jeg er så ærlig jeg kan, men jeg har de erfaringene jeg har, og andre har andre erfaringer. I tillegg ferdes man i ulike miljøer og får forskjellige inntrykk av rasefrender ut fra kanskje forskjellige hundesporter, treningsmetoder osv.

  • Like 2
Skrevet

Hvis jeg var en hvalpekjøper med relativt liten kunnskap om raser, og ønsket meg en rolig hund som ikke krever for mye, ville du kanskje ikke anbefalt flat, hvis du var eier eller oppdretter av rasen? :)

Om du gjør det så er du ikke raseetusiast, du er en selger.

Skrevet

Jeg tror jeg er ganske så ærlig på min rase. Jeg syns absolutt ikke at malamuten er en hund for alle. Det tilhører sjeldenhetene at jeg anbefaler den til folk. Da skal det være mennesker som er spesielt interessert i de spesielle egenskapene en malamute ofte har.

Selv syns jeg rasen er enkel og veldig grei å ha med å gjøre. De som spør meg om rasen (som jeg rett nok bare har hatt i 2 år, men jeg begynner til gjengjeld å kjenne til endel individer) for så ærlige svar jeg kan gi. De fleste trekker seg, men noen vil ha mer mutte :)

Skrevet

jeg anbefaler egentlig aldri mine raser til noen og er ganske ærlig og åpen om hvordan de er :P Men så ser ikke jeg at de passer til alt og alle uansett :P

  • Like 1
Skrevet

Vi hadde toller i åtte år og jeg anbefalte ikke rasen til noen, tror jeg. Derimot hadde vi et par heftige diskusjoner her inne om at enkelte av oss mente at rasen vår var for krevende for de aller fleste ;)

Skrevet

Anbefaler svært sjeldent rasen til noen og om noen spør så har jeg en tendens til å nevne flere negative enn positive sider;p Det er absolutt mange positive sider, men det har tidligere (og til dels nå) vært et problem at folk har et litt annet bilde av hva en kooiker er, enn hva som er virkeligheten, så da har man en tendens til å understreke den virkeligheten litt kanskje...

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke at det å være raseentusiast er ensbetydende med å anbefale egen rase uansett utgangspunkt. Etter min mening er en raseentusiast en som bryr seg om rase, og ergo nettopp ikke vil gjøre det... .

Veldig enig! Popularitet gagner så godt som aldri en rase..

Skrevet

Jeg tror egentlig jeg er litt for ærlig, spesielt når det gjelder cocker spaniel. Jeg har faktisk advart masse folk mot å kjøpe rasen pga problemene. Rottis hender det jeg anbefaler, men ikke til så mange.

Skrevet

Jeg er veldig ærlig. Men jeg forsøker å være balansert og nøktern når det kommer til både positive og negative sider. Anbefaler sjelden "mine" raser, det har kun skjedd en håndfull ganger tror jeg.

Skrevet

Jeg anbefaler sjeldent rasen til folk, men kan nevne det hvis jeg syns det passer veldig godt til beskrivelsen/ønsket. Jeg syns jeg er ærlig og kommer med negative og positive sider. Syns det er viktig at folk er klar over alle sider, for å kunne ta et godt valg. Jeg kommer med innspill hvis folk spør meg direkte.

Skrevet

Etter å ha lest denne tråden: hva er en "hund for alle"?

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

Skrevet

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

Hvis man tar utgangspunkt i trådene om rasevalg så virker det som de fleste vil ha en liten til mellomstor hund som ikke har for mye pelsstell, grei å lære og kan gå løs.

Skrevet

Jeg er helt ærlig angående boxeren. Jeg har hatt rasen stort sett hele mitt 45 årige liv og mener at min erfaring er såpass lang og bred at jeg kan uttale meg. Jeg kan faktisk nesten svartmale litt, særlig når det kommer til det mentale og de ytre egenskapene. Rett og slett fordi alt for mange går på "en smell" med boxer. De har kun fått med seg hvor fantastisk familiehund og barnevennlig den er. Det negative med hundeaggresjon, tendenser til stress og energikrevende som de kan være vet alt for få om.

Saluki tør jeg faktisk ikke si så mye om. Jeg har min første og da blir meningen min stort sett utelukkende min mening og ikke noe annet. Når jeg da tror at jeg har en hund som er i ytterste kant av skalaen når det kommer til særhet, utrenbarhet og skyhet så tør jeg ikke uttale meg så veldig bastant.

  • Like 2
Skrevet

Etter å ha lest denne tråden: hva er en "hund for alle"?

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

En rase som passer for alle, finnes ikke. :)

Skrevet

En rase som passer for alle, finnes ikke. :)

Nei, men når man får en tråd som ser mer eller mindre slik ut:

"Ønsker en aktiv og hyggelig turhund som helst kommer på innkalling, er omgjengelig, skal like folk men helst foretrekke meg da, energisk, har personlighet, ikke krever så alt for mye pelsstell, er middels-stor i størrelse og jeg kommer til å drive med agility og lydighet. sånn på halvveis hobby halvveis deltakende nivå. får turer på 1-3 timer hver dag. går jo en del i skogen så det blir nok litt spor også. hunden vil få både mentaltrening og fysisk trening, det den måtte trenge."

Hvor i denne pakken er det alle disse "passer ikke for alle / er for spesielt interesserte" utraderes? Hva må man skrive for å være spesielt interessert? Det er jo bare en tolkningsak, egentlig?

Skrevet

Jeg føler selv jeg er ærlig.

Mye godsider meg golden - men alltid noen sider som virkelig ikke passer alle.
Men her er det også smak og behag.
Vår hund (golden) har vært lettere enn vi hadde trodd, men det er selvfølgelig ikke alle som er like heldige som det vi var/er ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...