Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ærlig er du, når det kommer til din rases sterke og ikke minst svake sider?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ble inspirert av Nirm's innlegg i en annen tråd; Raseentusiaster: Overbevist om at deres rase er prefekt til alt. Uansett hva den skal brukes til. Løper inn i tråder for å foreslå sin rase uansett hva en person er ute etter. "Ønsker en liten, glatthåret hund til agility, landslagambisjoner" = "Kjøp St Bernhardshund! Med rett trener kommer du dit du vil!".

Ja, hvis noen spør, enten her eller 'på gata', hvor ærlig er du? Jeg er vel ikke alene om å mene at det kan være så som så, med hvor mye 'feil eller problemer' raseentusiatene vil innrømme at deres rase har..

Dette gjelder både oppdrettere og eiere. Jeg har både overhørt og lest 'rasebeskrivelser', som mildest talt forundret meg.. :P

Innunder begrepet 'feil og problemer' tenker jeg både på helsestatus og den mentale biten, så og si.

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er nådeløst ærlig.

Raser som går igjen på "denne foreslås for alle" er whippet, golden, collie korthår og tidligere cavalier føler jeg...

Orker ikke komme med et langt innlegg, fordi for min del kan det egentlig sies veldig enkelt. Jeg er ikke en av de som anbefaler min rase (selv om jeg er usikker på hva som er "min" rase per nå) til h

Posted Images

Skrevet

Orker ikke komme med et langt innlegg, fordi for min del kan det egentlig sies veldig enkelt. Jeg er ikke en av de som anbefaler min rase (selv om jeg er usikker på hva som er "min" rase per nå) til hvem som helst som skal bruke den til hva som helst. Det er vel kanskje nettopp fordi jeg er "rase-entusiatist" - jeg vil ikke se rasen min komme til "feil mennesker" - eller til mennesker som vil ha et hundehold som viker en del fra det jeg ville ansett som "normalt" for hva rasen passer til. Selv om man KAN få et individ som passer til det vedkommende ønsker, tenker jeg at det da ikke er noe poeng i å reklamere for rasen som om dette er sånn gjennomsnittshunden er, hvis det egentlig ikke er det.

Ups, dette ble lenger og mer rotete enn jeg hadde tenkt.

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet

Tja med tanke på at mine raser må man tydeligvis være übermench for å kunne ha i følge enkelte, så er jeg sikkert det som kalles en rosenmalende raseentusiast uten gangsyn. Men i min verden er jeg veldig ærlig på mine erfaringer med rasen(e).

Skrevet

Jeg syns at både belgeren og puddelen er for spesielt interesserte, så jeg pleier egentlig ikke å anbefale de noe større i det hele tatt til tross for at jeg ikke skjønner hvorfor ikke alle ønsker seg nettopp de rasene :aww::P

Skrevet

Problemet er jo at det er en svært subejektiv opplevelse.

Jeg ser det feks ikke som ett problem å få kelpie-love og overetusiasme for alt som gjøre, jeg liker det. Også har du andre som oppfatter hunden som ihel stresset, aldri kunne leve med det osv osv

Ærlighet, tja for ærlig? Jeg har "mistet" ett par valpekjøpere pga det når de har tatt kontakt privat.

På forum, skriver jeg egentlig svært lite om rasen for folk velger å missoppfatte og må kverulere over at ting jeg syns er fint med rasen syns de er utrolig slitsomt.

Skrevet

JeanetteH; Sant nok, hva som er bra eller dårlig, kan jo være en høyst subjektiv opplevelse. Jeg f.eks kunne aldri ha hatt den gjengse flat coated retriever, jeg hadde enten kverket bikkja eller blitt gal! :D Men siden rasen er relativt godt utbredt, må det jo tydeligvis være helt toppers for mange.

Hvis jeg var en hvalpekjøper med relativt liten kunnskap om raser, og ønsket meg en rolig hund som ikke krever for mye, ville du kanskje ikke anbefalt flat, hvis du var eier eller oppdretter av rasen? :)

Skrevet

Nja, det kommer vel ann på.

Skal jeg gå ut i fra mitt eget individ av rasen, så ville en hver sett på meg som uærlig. Jatzy er enkel og ukomplisert, ikke noe værre å ha i hus enn noe annet.

Uti fra rasen som helhet. Kommer vel ann på det også. Rasen er ikke for hvem som helst, men den er ikke så ille som mange skal ha det til heller. Vær bevisst på hvor du kjøper valp, det er mye drittavl rundt om. Mange aussier blir avlivet pga bitt episoder, og det er endel sykdom. Peier å si at den er en sleip ****, og at den krever en stø hånd, og at det er mye vaktinstikt. En fin familiehund, bare du bruker den nok og er bevisst på at denne rasen krever MYE oppdragelse, miljøtrening og rotrening, helt i fra dag èn.

Ærlig? Tja, vet ikke. Jeg forteller ut i fra min erfaring.

Skrevet

Jeg synes ikke at det å være raseentusiast er ensbetydende med å anbefale egen rase uansett utgangspunkt. Etter min mening er en raseentusiast en som bryr seg om rase, og ergo nettopp ikke vil gjøre det... Feil og problemer har alle raser, noen mer enn andre, men også der beror det mye på personlig erfaring. Det finnes vel ikke veldig mye god statistikk på f.eks. mentalitet på de fleste raser.

Men nå er det jo først og fremst egne raser man har erfaring med, og grunnlag for å anbefale. Og selv om ikke alle punkter matcher, så kan det godt være at en som ser etter drømmerasen får match med en hund som ikke passer 100% med det man trodde. Selv lempet jeg på ønsket om pelshund da jeg skulle ha hund for første gang, og nå kunne jeg ikke tenke meg hund med pelsstell!

Det er også, som det sies over her, veldig subjektivt, og man finner gjerne individer innen mange raser som kan tilby det man ønsker seg, selv om det ikke er rasetypisk. Etter min mening bør man da ikke anbefale dem, men jeg ser poenget med at noen gjør det.

Jeg er så ærlig jeg kan, men jeg har de erfaringene jeg har, og andre har andre erfaringer. I tillegg ferdes man i ulike miljøer og får forskjellige inntrykk av rasefrender ut fra kanskje forskjellige hundesporter, treningsmetoder osv.

  • Like 2
Skrevet

Hvis jeg var en hvalpekjøper med relativt liten kunnskap om raser, og ønsket meg en rolig hund som ikke krever for mye, ville du kanskje ikke anbefalt flat, hvis du var eier eller oppdretter av rasen? :)

Om du gjør det så er du ikke raseetusiast, du er en selger.

Skrevet

Jeg tror jeg er ganske så ærlig på min rase. Jeg syns absolutt ikke at malamuten er en hund for alle. Det tilhører sjeldenhetene at jeg anbefaler den til folk. Da skal det være mennesker som er spesielt interessert i de spesielle egenskapene en malamute ofte har.

Selv syns jeg rasen er enkel og veldig grei å ha med å gjøre. De som spør meg om rasen (som jeg rett nok bare har hatt i 2 år, men jeg begynner til gjengjeld å kjenne til endel individer) for så ærlige svar jeg kan gi. De fleste trekker seg, men noen vil ha mer mutte :)

Skrevet

jeg anbefaler egentlig aldri mine raser til noen og er ganske ærlig og åpen om hvordan de er :P Men så ser ikke jeg at de passer til alt og alle uansett :P

  • Like 1
Skrevet

Vi hadde toller i åtte år og jeg anbefalte ikke rasen til noen, tror jeg. Derimot hadde vi et par heftige diskusjoner her inne om at enkelte av oss mente at rasen vår var for krevende for de aller fleste ;)

Skrevet

Anbefaler svært sjeldent rasen til noen og om noen spør så har jeg en tendens til å nevne flere negative enn positive sider;p Det er absolutt mange positive sider, men det har tidligere (og til dels nå) vært et problem at folk har et litt annet bilde av hva en kooiker er, enn hva som er virkeligheten, så da har man en tendens til å understreke den virkeligheten litt kanskje...

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke at det å være raseentusiast er ensbetydende med å anbefale egen rase uansett utgangspunkt. Etter min mening er en raseentusiast en som bryr seg om rase, og ergo nettopp ikke vil gjøre det... .

Veldig enig! Popularitet gagner så godt som aldri en rase..

Skrevet

Jeg tror egentlig jeg er litt for ærlig, spesielt når det gjelder cocker spaniel. Jeg har faktisk advart masse folk mot å kjøpe rasen pga problemene. Rottis hender det jeg anbefaler, men ikke til så mange.

Skrevet

Jeg er veldig ærlig. Men jeg forsøker å være balansert og nøktern når det kommer til både positive og negative sider. Anbefaler sjelden "mine" raser, det har kun skjedd en håndfull ganger tror jeg.

Skrevet

Jeg anbefaler sjeldent rasen til folk, men kan nevne det hvis jeg syns det passer veldig godt til beskrivelsen/ønsket. Jeg syns jeg er ærlig og kommer med negative og positive sider. Syns det er viktig at folk er klar over alle sider, for å kunne ta et godt valg. Jeg kommer med innspill hvis folk spør meg direkte.

Skrevet

Etter å ha lest denne tråden: hva er en "hund for alle"?

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

Skrevet

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

Hvis man tar utgangspunkt i trådene om rasevalg så virker det som de fleste vil ha en liten til mellomstor hund som ikke har for mye pelsstell, grei å lære og kan gå løs.

Skrevet

Jeg er helt ærlig angående boxeren. Jeg har hatt rasen stort sett hele mitt 45 årige liv og mener at min erfaring er såpass lang og bred at jeg kan uttale meg. Jeg kan faktisk nesten svartmale litt, særlig når det kommer til det mentale og de ytre egenskapene. Rett og slett fordi alt for mange går på "en smell" med boxer. De har kun fått med seg hvor fantastisk familiehund og barnevennlig den er. Det negative med hundeaggresjon, tendenser til stress og energikrevende som de kan være vet alt for få om.

Saluki tør jeg faktisk ikke si så mye om. Jeg har min første og da blir meningen min stort sett utelukkende min mening og ikke noe annet. Når jeg da tror at jeg har en hund som er i ytterste kant av skalaen når det kommer til særhet, utrenbarhet og skyhet så tør jeg ikke uttale meg så veldig bastant.

  • Like 2
Skrevet

Etter å ha lest denne tråden: hva er en "hund for alle"?

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

En rase som passer for alle, finnes ikke. :)

Skrevet

En rase som passer for alle, finnes ikke. :)

Nei, men når man får en tråd som ser mer eller mindre slik ut:

"Ønsker en aktiv og hyggelig turhund som helst kommer på innkalling, er omgjengelig, skal like folk men helst foretrekke meg da, energisk, har personlighet, ikke krever så alt for mye pelsstell, er middels-stor i størrelse og jeg kommer til å drive med agility og lydighet. sånn på halvveis hobby halvveis deltakende nivå. får turer på 1-3 timer hver dag. går jo en del i skogen så det blir nok litt spor også. hunden vil få både mentaltrening og fysisk trening, det den måtte trenge."

Hvor i denne pakken er det alle disse "passer ikke for alle / er for spesielt interesserte" utraderes? Hva må man skrive for å være spesielt interessert? Det er jo bare en tolkningsak, egentlig?

Skrevet

Jeg føler selv jeg er ærlig.

Mye godsider meg golden - men alltid noen sider som virkelig ikke passer alle.
Men her er det også smak og behag.
Vår hund (golden) har vært lettere enn vi hadde trodd, men det er selvfølgelig ikke alle som er like heldige som det vi var/er ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...