Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som klikker i terrenget


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Valpen vår, som er 6 mnd flipper over seg når han kommer utenfor stien. Alltid.

Om så vi bare er på tissetur rundt borettslaget før vi legger oss.

Det har ingenting å si om vi har hatt en fin tur tidligere på dagen, jobbet litt mentalt eller bare vært i ro.

Når han får gress, strå eller lyng under potene blir han helt loco og det er ikke noe særlig når han må være i bånd. Han tar saltomortale, slenger seg rundt, beinflyr frem og tilbake i ei faderlig fart. Vi blir engstelige for at han skal skade seg på noe vis en dag.

Vi har forsøkt med godbiter når han er rolig, forsiktig tilnærming, rose, ta med yndlingsleken og egentlig det vi har av kunnskap.

Er det noen som har noen råd eller tips til hva vi kan gjøre for å venne han til turer utenfor stien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn har granden min gjort siden jeg fikk henne, og gjør innimellom fortsatt ( i en alder av 2.5 år :P) Hun får ikke lov å holde på sånn i bånd da. Vet jeg at det kan skje så holder jeg henne i bånd på stien og hun fikk ikke lov å gå utenfor. Prøvde hun seg sa jeg ifra at det var ikke greit.

Tren først der det er enkelt å kontrollere, og ta det gradvis ut i vanskelige områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg ikke forstår, men jeg ser ikke problemet. Eller, det er jo ikke noe problem slik jeg oppfatter det. La valpen leke utenom stien, det er jo der den kan få utfolde seg, der terrenget er ulendt med nye lukter og utfordringer. Og hvorfor må den være i bånd?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres som de fleste her sier ut som en valp som koser seg og får litt "valpe zoomies".
Om du ikke kan ha han løs når han luftes, hvorfor ikke sette på han en langline og la han få ta seg ut litt? Det er bare litt "overskuddsenergi" som må ut og valpen er bare "valp".
Yngste min som er 6 måneder gjør det samme, jeg stresser ikke noe med det. Bare smiler og ler litt av henne og tenker "YES, trøtt valp en liten stund når vi kommer hjem" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, men det er jo det morsomste av alt med valp, at de får slike raptuser! La han få rase fra seg i gresset. Koser seg nok glugg i hjel :D Min "valp" på snart ett år holder også på slik, du verden så gøy det er å bare rase i full fart hit og dit, rulle seg og base rundt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner du er redd han skal skade seg. Min erfaring er at hunder må lære å kunne bevege seg i terrenget. Hvis de ikke får muligheten til det kan de skade seg. I terrenget er det huller i bakken, det er steiner, røtter og mye de kan skade seg på. Men nettopp derfor trenger de å få bevege seg i slikt terreng som små.

Da jeg fikk meg saluki leste jeg og fikk høre fra andre at det var utrolig viktig at hun fikk løpe løs i terrenget slik at hun kunne lære å ta hensyn. Hvis ikke, ville hun raskt knekke beina som voksen om hun ikke hadde trening i det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er ett år og får fortsatt slike raptuser i terreng når han er løs. Løper i vill fart hit og dit og ser ut som han har det skikkelig gøy! Synes det er en del av trivselen for hundene, jeg.

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt langline i dag! Og det var en knallfin tur!

Han får lov når han er løs eller i langline.

Jeg kan ikke bare slippe han løs når han får raptus når han kommer opp fra grøfta og på gangstien.

Vi får prøve oss mer med langline og se om det roer seg etterhvert.

Takk for tips. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med flere her, det er bare å la ham ta seg ut :) Så lenge han ikke leker i fjellskrenter og på stup er det vel begrenset hvordan han kan skade seg? Tenker jeg da, men mulig jeg er naiv :P

Min er 2,5 år nå, får fortsatt tapte på ekstra artige underlag (første snøen feks). Jeg lar ham ha den kosen jeg, og har hatt det sånn siden han var valp :) Blir jo kjedelig å bare gå rett frem på stien, og som noen over her er inne på, helsemessig er det sunt for valpen å få utfolde seg i terrenget og lære seg hvordan kroppen fungerer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ordla meg nok litt dårlig ser jeg.

Jeg er ikke redd for at han skal skade seg i terrenget altså! Han har jo bare godt av å få brukt seg i all slags terreng så det får han absolutt lov til.

Det er når vi kommer opp fra grøfta feks. og skal gå videre, når han da flipper så er han enda i båndet og da kan jeg ikke slippe han løs. Det kan komme biler eller andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min whippet fikk en periode skikkelig raptus i bånd. Både jeg og andre hunden var helt surret inn i båndet, og vi så nok ganske håpløse ut. :P

Jeg startet med å rett og slett ikke tillate det. Ingen raptus i bånd er lov. Hver gang hun gjorde det tok jeg henne i stramt bånd, evt satt henne ned mellom beina mine og holdt henne til hun var rolig.

Det har hjulpet masse (i tillegg til at hun har blitt eldre). Får fremdeles raptus når hun er løs selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan den ikke bare få ha raptus da?

Skjønner ikke problemet - den koser seg jo bare stakkars.

Tja nei for min del var det fordi valpen veide allerede mange kg og det å få rykket ut armen hver gang man kom en litt morsom plass var liksom ikke "et option".

Men som også nevnt, min driver på slik enda i en alder av 2.5 år, uten bånd riktignok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har han fått kjørt seg litt mer med langline og vi ser at det hjelper skikkelig på!

Da får han ikke samme raptusene som før når vi går i kortbånd på kveldstur feks.

Han roer seg også MYE fortere ned når han får raptusse seg i fred oppi marka enn når vi må hanke han inn og han er i bånd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har han fått kjørt seg litt mer med langline og vi ser at det hjelper skikkelig på!

Da får han ikke samme raptusene som før når vi går i kortbånd på kveldstur feks.

Han roer seg også MYE fortere ned når han får raptusse seg i fred oppi marka enn når vi må hanke han inn og han er i bånd.

Herlig! Alle valper og unghunder trenger å ha litt raptus, det får ut stress og overskuddsenergi, og bygger selvtillit, balanse og kroppskontroll :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har han fått kjørt seg litt mer med langline og vi ser at det hjelper skikkelig på!

Da får han ikke samme raptusene som før når vi går i kortbånd på kveldstur feks.

Han roer seg også MYE fortere ned når han får raptusse seg i fred oppi marka enn når vi må hanke han inn og han er i bånd.

Herlig :D

Raptus er fantastisk, noe av det artigste jeg vet, min har det fortsatt iblant og jeg flirer meg helt ihjel. Han stråler av lykke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har han fått kjørt seg litt mer med langline og vi ser at det hjelper skikkelig på!

Da får han ikke samme raptusene som før når vi går i kortbånd på kveldstur feks.

Han roer seg også MYE fortere ned når han får raptusse seg i fred oppi marka enn når vi må hanke han inn og han er i bånd.

Så bra, og godt for han :)

Raptusser er jo det morsomste å se på! Han min får det i ny og ned, særlig på snø og i lyng og han er rett over 2,5 år :P ei jeg kjenner sin tispe på 5 får fortsatt raptusser :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra, og godt for han :)

Raptusser er jo det morsomste å se på! Han min får det i ny og ned, særlig på snø og i lyng og han er rett over 2,5 år :P ei jeg kjenner sin tispe på 5 får fortsatt raptusser :D

Min som er fire har fått mye mer raptus etter at valpen kom i hus - kan ikke huske sist han gjorde det og nå har han fått det flere ganger i det siste :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg skjønner godt at det ikke er ønskelig at valpen, senere den voksene hunden, får raptus i bånd :P Ikke noe galt i raptuser, men jeg vil ikke ha det så lenge hunden er i bånd. Da får man jo rykka armen av :lol: Det jeg gjør når de begynner å få raptus i bånd er at jeg sier nei og tar dem inntil meg og holder dem rolig fast til de roer heeeelt ned. Da slipper jeg rolig opp og går rolig videre. De skjønner ganske raskt at raptus ikke er greit i bånd, men at jeg syns det er moro ellers.

Men raptus med løs og lykkelig hund er bare moro ja. Min på 5 år får fortsatt raptuser han :P Så mye for hans superseriøse image hehe. Fakatisk oftere enn unghunden på 7 mnd.

TS: vær litt forsiktig med hvor du lar valpen ha raptus med langline på. Det kan bli noen fryktelige rykk om lina plutselig henger fast (og jeg regner med du bruker sele når du har på langline?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka, snart 12år, får helt raptus når vi går i skogen og hun ser blåbær busker og lyng...det er mye av det i skogen.

Det skal løpes, rulles og tøyses i hele tiden, og vi som er med på tur står bare å ler av hun der hun nyter livet :)

Le av valpen din, ta filmer av han, det er kjempe gode minner ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...