Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken oppfatning har du av folk som driver med lydighet?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Var litt i tvil om hvordan jeg skulle formulere overskriften, for å få den mest mulig riktig.. For å utdype det, så mener jeg ikke vanlig hverdagslydighet, som kom, bli, stopp o.s.v. Jeg tenker her mer på de som driver mer eller mindre aktivt og som gjerne konkurrerer.

Jeg må bare innrømme at jeg på et generellt grunnlag, har en lite positiv oppfatning av de som driver med LP.. Den oppfatningen er både basert på observasjoner på utstillinger og sånn i det daglige.

Jeg har sett litt for mange krypende hunder med tilhørende "barske" eiere, både på utstillinger og utenfor. Eiere som tydelig skal imponere omgivelsene med "fri ved fot" i bymiljø, der hunden holder seg eksakt ved kneet, mens den vekselsvis gløtter opp på eieren og konstant slikker seg om munnen. Kjekkasene som skal demonstrere at de har da kontroll på bikkene sine, ved å la korthårede hunder dekke i 20 minus i lange tider. Imponerende! Bikkjene rister av kulde men dekke, det gjør de..

Eksemplene er mange og jeg tror det er best at jeg moderer vekk hva jeg tenker om disse barske typene( en klar overvekt av "mannfolk" har jeg merket meg).

Jeg er selvfølgelig klar over at det finnes mange som driver lydighet på en helt annen måte, men dessverre har jeg sett så passe mange stygge eksempler, at jeg har fått lydighet i ranghalsen, så og si.

Jeg har fått inntrykk av at det er en yndet sport for de som liker og herse med noe, men er ikke kar nok til å hevde seg blant alminnelige folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er stikk motsatt. Jeg føler at innenfor LP, da kanskje spesielt de høyere klassene, så finner vi mange med inngående kunnskap og ferdigheter innenfor hundetrening. For hvis man har trent LP med kadaverdisiplin som du sier, og hunden ikke viser glede under konkurransen, så når den som regel ikke særlig langt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lurer jeg på hvor i landet du holder til egentlig?

Overvekten av de som er på østlandet, er kvinner først og fremms. Og de fleste rømmer inn i haller med en gang det er snø/is på bakken for å ikke skade hunden ved kjappe bevegelser o.l.

Og de fleste har lite oppdragelse på bikkjene utenom på banen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært veldig heldig med min erfaring med LP (er helt fersk i sporten), og har en helt annet oppfatning enn TS heldigvis :) Har vært borti slike som TS beskriver, både sett og hørt om med gru, men de aller fleste jeg har møtt er de som er dyktige trenere, har det gøy med hundene sine og hundene viser med hele seg at dette er gøy :) Som tabris er inne på, skal man nå langt opp i klassene er det ikke gunstig med en nedkuet hund, tror mange dommere vil trekke for dette. Nå har jeg bare gått klasse 1 da, men de dommerne jeg har stilt for har heller lagt vekt på glad enn perfekt hund :) Og ja, overvekt med jenter på mellom 18 og 35, definitvt. Og enig med JeanetteH, litt ymse når det gjelder hverdagslydighet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg tror det er flest damer som driver med LP, men det kan kanskje bare ha noe med min omgangskrets å gjøre? Men gå fot i bymiljø? Ingen av de LP-hundene jeg kjenner, går spesielt pent i bånd, det kan være derfor de må gå på plass? Konkurransehunder generelt er overraskende uoppdragne egentlig, de drar i bånd, hopper på folk, smaker på hendene dine (det kan være en ball eller en godbit der), i det hele tatt.. De er stort sett bare lydige på en treningsbane, sånn ellers er det ganske fri oppdragelse, syns jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg tror det er flest damer som driver med LP, men det kan kanskje bare ha noe med min omgangskrets å gjøre? Men gå fot i bymiljø? Ingen av de LP-hundene jeg kjenner, går spesielt pent i bånd, det kan være derfor de må gå på plass? Konkurransehunder generelt er overraskende uoppdragne egentlig, de drar i bånd, hopper på folk, smaker på hendene dine (det kan være en ball eller en godbit der), i det hele tatt.. De er stort sett bare lydige på en treningsbane, sånn ellers er det ganske fri oppdragelse, syns jeg :ahappy:

Hahaha! følte meg truffet med at min hopper på folk :P men han går som regel fint i bånden og er grei i oppdragelsesform. men om du møter oss på gata eller hvilken som helst annen Lphund så lyser det sjeldent "veltrent lydighetshund" på lang vei :-P mer tur og familiehund med ok dressur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lurer jeg på hvor i landet du holder til egentlig?

Overvekten av de som er på østlandet, er kvinner først og fremms. Og de fleste rømmer inn i haller med en gang det er snø/is på bakken for å ikke skade hunden ved kjappe bevegelser o.l. 

 

Og de fleste har lite oppdragelse på bikkjene utenom på banen :P

Kjenner meg igjen :-D

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! følte meg truffet med at min hopper på folk :P men han går som regel fint i bånden og er grei i oppdragelsesform. men om du møter oss på gata eller hvilken som helst annen Lphund så lyser det sjeldent "veltrent lydighetshund" på lang vei :-P mer tur og familiehund med ok dressur.

:lol: Jeg kunne like gjerne beskrevet min egen LP-hund :P Foreldrene mine lurer på hvordan det er mulig å bruke så mange timer på å trene hund, og ikke "klare" å lære den at den ikke skal hoppe og ikke skal dra i båndet. Jeg forklarer gang på gang at gå pent i bånd og ikke hoppe på folk ikke er noen større del av LP-programmet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JeanetteH; en klar overvekt av mannfolk, som bedriver den slags. Ikke kjønnsfordelingen på de utøvende. :)

Kjenner fortsatt ikke igjen beskrivelsen av de som faktisk er aktiv i miljøet, uansett kjønn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har noen slike med rotweiler et sted jeg trente(åpen trening), har aldri sett de konkurrere noensinne men de skulle vise alle hvor flinke og flotte de var :whistle: mannfolk :aww:

Jeg føler overhodet ikke at noen av de som konkurrerer i miljøet som jeg kjenner er noe av det queer sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig du beskriver mannfolk med schäfer som har drevet med hund "i alle de år", men aldri fått til noe på konkurransefronten :aww:.

Haha, jeg skulle akkurat til å svare noe sånt som dette.

De mannfolka med kaktus under arma og som vræler ut kommandoer og det som verre er, de er litt triste å observere, men fy så teite de fremstår samtidig. Han siste jeg så av den der typen ropte så høyt en kommando til hunden sin som om det sto liv på spill. Jeg lurer på om de hundene blir hørselskada med tid og stunder...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste negative jeg har sett noen utøve på sin lydighetshund er et "nei og nei, du din tullehund!" i en gladtone etter hunden brøt fellesøvelsene for tidlig, ellers er det godbiter, leker og barnestemme i hytt og gevær. Superhyggelige folk, og lykkelige hunder! Hverdagslydighet er det derimot en generell mangel på, det som gjør det så artig :P

... så finnes der selvsagt unntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke samme inntrykk som TS. Men jeg har nå kommandert bikkja mi til å gå fvf i sentrum, gjennom togstasjon ol, for treningen sin skyld - ettersom det ofte er mye forstyrrelser på slike omr. Og tror ikke det er veldig synd på frøkena som omtrent går med kontakt, logrer og virkelig vil tilfredsstille meg for den godbiten/leka som ligger i lomma.

Og jeg har sett ett stk mannfolk som oppførte seg litt sånn som det beskrives, med skikkelig "dominerende" holdninger og kommanderinger i lp-ringen, og han fikk et tydelig trekk i poengsummen under helhet pga dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen, jeg ser en veldig stor overvekt av damer i sporten og lurer veldig på hvor du trener.

Men jeg trener også fvf i byen/der det er folk og miljøutfordringer - for å overtrene fvf-en. Og kanskje ser jeg veldig overlegen ut da - jeg konsentrerer meg ;)

Og ellers kjenner jeg meg godt igjen i beskrivelsen av hvordan LP-hunder er i hverdagen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Jeanette og Siri (og 2ne til dels) har jeg vært i det miljøet i årevis, og lurer veldig på hvor i all verden du holder til. Eventuelt hvilken planet du kommer fra. Vet ikke hvor du bor, men kom deg på ett litt stort lp-stevne DA ser du hva Norge har å skilte med. Norge ligger på verdenstoppen i lp, og dit kommer man ikke med usikre og engstelige bikkjer.

Er du helt sikker på at du vet hva du prater om? At det er lp-konkurranse utøvere du tenker på. Jeg vet med meg selv at jeg hadde skrekken for kulde og is når jeg holdt på. Jeg hadde en godt pelset bc, men aldri om jeg la han på -20 i en felles. Aldri i all verden om jeg trente på raske stopper på is og glatt underlag, aldri i verden om jeg trente innkallinger mm i så kaldt vær. Så inn i haller i hver en mørk avkrok. Vi har rett og slett angst for kulde og harde underlag, kun det beste for våre hunder som gir oss så mye tilbake.

Her har du geralisten (de som sammenlagt ligger i toppen av Norge) fra i fjor, med en overvekt av damer:

http://www.lpnorge.com/Geralista.html

Individuell VM-vinner 2013 Kjellaug Selsaas



Vi har forøvrig også vm-vinner 2011 her på sonen, Maren.

Nei, tror du, Queer, har rotet deg ut på feil jorde, eventuelt liker å hisse på deg folk for her tar du alvorlig feil :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvor ser man alle disse gæringene?

Jeg ser aldri sånne jeg, de fleste jeg kjenner som driver med LP, BRUKS eller AGILITY har bikkjer som utenom trening er alt annet enn veloppdragne. De går aldri på plass, de drar i båndet og de er i det hele tatt litt "ville" (med få hedelige unntak selvsagt).

Skjønner bare ikke hvor man treffer gale mennesker som må imponere - og jeg bor på tjukkeste østlandet med veldig mange aktive hundefolk rundtom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning er at disse menneskene er over middels interessert i hund, mildt sagt. De vier mye tid til hund og trening. Jeg har vel ingen negativ oppfatning av det, men syns mange har en : jeg er best- holdning. Litt høy på pæra jo høyere opp de kommer i nivåene haha. Noen skal virke så proffe og orntlige, ja det lyser det av dem. Nesten slik at man ikke tør å snakke med dem uten å få lov først :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner bare ikke hvor man treffer gale mennesker som må imponere - og jeg bor på tjukkeste østlandet med veldig mange aktive hundefolk rundtom.

Tror h*n har rotet seg inn i en rottisklubb som kun er forbeholdt bolere som har litt problemer med aggresjons mestring...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lp folk virker veldig ambisiøse og veldig "ordning och reda" , pirkete. Mange som ikke stiller i klasse 1 før klasse 3 programmet er inne.

3 av mine 5 hunder har NKKs bronsemerke i LP (de 2 andre skal også ha). Mulig jeg starter i klasse 1 for å få erfaring. LP er litt for kjedelig for meg til at jeg har ambisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har vært borte i som trener konkurranseretta lp anser jeg som stort sett kunnskapsrike om både trening og hund, og veldig, veldig engasjerte. Ofte har de ikke noen andre ting de driver med enn nettopp hund, og svært få venner de omgås som ikke driver med hund. Bikkjene deres er ofte, som folk tidligere har nevnt, ganske elleville utenfor lp-banen. :P De er hyggelige, men strenge med hundene sine, og bruker tida med dem på treninga fordi det skaper et godt og tillitsfullt forhold og fordi de sjøl får mestringsfølelse. Middelaldrende damer med BC i ymse eksteriørt skikk opplever jeg at virkelig ikke kan snakke om NOE annet enn hund, og de kappes om å avbryte hverandre med historier om sin egen. De røyker og har lang ettervekst. :D

På konkurranse har jeg derimot sett flere av typen TS sikter til, alltid menn, stort sett med rottis, som har kadaverdisiplin og som smeller ut kommandoer mens bikkja hopper bortover som en lippizaner ved siden deres. De vinner gjerne eller kommer høyt opp på lista, men blir ikke så veldig glade, tilsynelatende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev i startinnlegget; jeg er fullt klar over at det er folk som bedriver denne sporten på en helt annen måte, enn disse eksemplene jeg kom med..Heldigvis får jeg vel legge til..! :) men disse eksemplene er bare noen av de jeg har sett opp igjennom årene og de har dessverre farget mitt syn på sporten på en negativ måte.

Og ja, for å bekrefte en påstand lenger opp, det har nok vært mest schæfereiere men også noen med andre raser. (Ingen med rottweiler, som jeg har sett..)

Margrethe; så vidt jeg vet( men sikker kan man jo aldri være) så er jeg fra planeten Tellus og har foreldre som er av arten Homo sapiens. Så er forhåpentligvis det oppklart. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...