Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

En av de første salukiene jeg simpelthen falt pladask for var en nydelig black/blue tispe fra Finland. At jeg senere skulle ende opp med hele tre stk fra hennes kullsøster var egentlig bare helt utrolig. Ikke planlagt overhode, det bare ble sånn, og guu så morro det var da jeg fant igjen min "spøkelses"saluki i stamtavlen, jeg ante nemlig ikke hvem hun var da jeg så henne første gangen :) Har aldri glemt Riinah, vakre skapningen. Hun hadde ett kull hvor hun ga en black/blue hannhund som ble solgt til Tyskland. Dessverre døde den i en ulykke bare 14 mnd gammel. Hun hadde også to black/blue kullbrødre, men meg bekjent er disse ikke avlet på.

En svart saluki, etter Edgar Berghaus sitt oppdrett:

10338226_10152440158828954_6212411373085

Kjenner du stamtavlen til hundene dine godt nok, vet du også at Berghaus var mannen som hentet blant annet Boncuk fra Tyrkia, som vel er nærmeste slektning til dine hunder som er hentet direkte i et av opprinnelseslandene til salukien (noen vil kanskje være uenig i at Tyrkia er et opprinnelsesland, men det får så være).

Berghaus sin artikkel om den tyrkiske salukien er fin lesning, om du ikke har lest. Er i boken til Gail, du kan få titte neste gang du er på besøk her. Mye fine bilder i den boken.

I dag møtte vi en polsk mynde (tispe). Det var artig å treffe en annen type mynde. Den var ca like stor som Mynte, bare tynnere og smalere. Og veldig reservert. Klarte ikke å få kontakt. Så det var veldig annerledes enn hva jeg er vant til.

Syns de polske (og østeuropeiske) myndene har litt mer preg av saluki, men kan ikke si jeg har sett mange i levende live :)

Tenker da på utseende/kroppsbygning. Vet ikke noe om mentalitet.

Forteller om glidende overgang mellom rasene i myndegruppen. Det er litt vilkårlig hvor skillene har blitt satt, ofte bestemt av geografi. Men hunder har nok krysset landegrenser opp igjennom historien, det er min overbevisning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

En svart saluki, etter Edgar Berghaus sitt oppdrett:

10338226_10152440158828954_6212411373085

Kjenner du stamtavlen til hundene dine godt nok, vet du også at Berghaus var mannen som hentet blant annet Boncuk fra Tyrkia, som vel er nærmeste slektning til dine hunder som er hentet direkte i et av opprinnelseslandene til salukien (noen vil kanskje være uenig i at Tyrkia er et opprinnelsesland, men det får så være).

Berghaus sin artikkel om den tyrkiske salukien er fin lesning, om du ikke har lest. Er i boken til Gail, du kan få titte neste gang du er på besøk her. Mye fine bilder i den boken.

Stamtavlen er ikke ukjent nei, men eiernavnet visste jeg ikke. Boncuk ble jo parret med Ghin Du Chateau Afghan, svart og hvit hannhund. Hans oldeforeldre på morssiden er "ukjent", mor var import fra Spania (det har innimellom vært heftige diskusjoner om hvorvidt han var renraset saluki eller ikke). Deres avkom igjen er også brukt videre flere steder, bla 7 ledd nedover finner vi Mocca og Calle.

Tar gjerne en titt i boken ja, du mye "flinkere" enn meg til å studere deg bakover, historie etc. Får bruke deg når jeg står fast jeg :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stamtavlen er ikke ukjent nei, men eiernavnet visste jeg ikke. Boncuk ble jo parret med Ghin Du Chateau Afghan, svart og hvit hannhund. Hans oldeforeldre på morssiden er "ukjent", mor var import fra Spania (det har innimellom vært heftige diskusjoner om hvorvidt han var renraset saluki eller ikke). Deres avkom igjen er også brukt videre flere steder, bla 7 ledd nedover finner vi Mocca og Calle.

Tar gjerne en titt i boken ja, du mye "flinkere" enn meg til å studere deg bakover, historie etc. Får bruke deg når jeg står fast jeg :D

Hvis jeg ikke husker feil (gidder ikke sjekke nå) så er det vel også noe Wallaby (Finland) bak i linjene dine?

Fra Wallaby sitt x-kull:

304973_10151167752262342_215279047_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ikke husker feil (gidder ikke sjekke nå) så er det vel også noe Wallaby (Finland) bak i linjene dine?

Jupp, mor til Indiana og Bess (som er mormor til Calle og Mocca) er Wallaby (og deres mor og mormor) og det var hennes kullsøster, black/blue, som jeg ref til litt lengre oppe :) X-kull, som disse sorte er fra, har samme morfar som Bess.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

samboer var på lc-nybegynnertrening med minstemann her om dagen på øvrevoll, og fikk masse gode kommentarer! han var visst helt knall på banen (og seg selv utenfor, stakk av to ganger, helt bananas :D) - og i følge samboer var dette noe vi absolutt må prøve mer! hørtes kjempegøy ut, gleder meg til å se dyret i action selv. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Siden det er så mye snakk om at whippeter er så sunne, så prøver jeg å grave meg litt dypere ned i temaet.

Ja, det er fortsatt en frisk rase, men enkelte sykdommer og plager dukker selvfølgelig opp av og til.

Her er en fin liste. :)

http://www.yourpurebredpuppy.com/health/whippets.html

For en grundigere beskrivelse, anbefaler jeg Svenska whippetklubbens RAS:

http://www.whippetklubben.se/index.php/sv/om-rasen/ras

Har ennå ikke sett noe til en norsk RAS for whippet. Mynderasene glimrer i det store og det hele med sitt fravær fra NKKs oversikt over ferdigstilte RAS. Nå er jeg ikke medlem i Myndeklubben lenger, så jeg vet ikke hvordan de ligger an?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en grundigere beskrivelse, anbefaler jeg Svenska whippetklubbens RAS:

http://www.whippetklubben.se/index.php/sv/om-rasen/ras

Har ennå ikke sett noe til en norsk RAS for whippet. Mynderasene glimrer i det store og det hele med sitt fravær fra NKKs oversikt over ferdigstilte RAS. Nå er jeg ikke medlem i Myndeklubben lenger, så jeg vet ikke hvordan de ligger an?

Det stod i siste utgave av Mynden (s. 21) ang dette:

"RAS

Utvalget har startet arbeidet med RAS. Arbeidet har blitt forsinket på grunn av uroen i Myndeklubben og utvalgets mangel på medlemmer, som vi har ventet med å få på plass gjennom hele året."

Jeg vet ikke hva som har foregått, og synes ikke vi trenger å diskutere dette videre her, men respektere at skjedd er skjedd. Det viktigste er at de er i gang med arbeidet nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ennå ikke sett noe til en norsk RAS for whippet. Mynderasene glimrer i det store og det hele med sitt fravær fra NKKs oversikt over ferdigstilte RAS. Nå er jeg ikke medlem i Myndeklubben lenger, så jeg vet ikke hvordan de ligger an?

Det jobbes med RAS i samtlige utvalg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En slektning har en aldeles nydelig Magyar Agar ( sort) og jeg er fryktelig nysgjerrig på rasen.

Den er mer tilpasset det nordiske klimaet enn de fleste andre mynder og er høyest sosial med både mennesker og andre hunder.

Så hvorfor er de ikke mer utbredt her til lands egentlig?

Bortsett fra jakinstinktet og størrelsen burde dette være en mynde for "folk flest" :P

Noen som kjenner noe mer til denne rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slektning har en aldeles nydelig Magyar Agar ( sort) og jeg er fryktelig nysgjerrig på rasen.

Den er mer tilpasset det nordiske klimaet enn de fleste andre mynder og er høyest sosial med både mennesker og andre hunder.

Så hvorfor er de ikke mer utbredt her til lands egentlig?

Bortsett fra jakinstinktet og størrelsen burde dette være en mynde for "folk flest" :P

Noen som kjenner noe mer til denne rasen?

Jeg kjenner ei. Hun er mye mer hund enn salukien min for å si det slik. Mindre sær og mer lydhør. En herlig hund.

901062_10151315963607105_1973178096_o.jp947001_10151398317477105_1675673787_n.jp901203_10151389540147105_1454740178_o.jp24636_10151322451807105_1252849151_n.jpg

Jeg har sans for ungarsk mynde jeg. Nå kjenner jeg ikke til så mange mynderaser personlig, men syns jo de ligner i utseende på både spansk galgo og polsk mynde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ei. Hun er mye mer hund enn salukien min for å si det slik. Mindre sær og mer lydhør. En herlig hund.

901062_10151315963607105_1973178096_o.jp947001_10151398317477105_1675673787_n.jp901203_10151389540147105_1454740178_o.jp24636_10151322451807105_1252849151_n.jpg

Jeg har sans for ungarsk mynde jeg. Nå kjenner jeg ikke til så mange mynderaser personlig, men syns jo de ligner i utseende på både spansk galgo og polsk mynde.

Jeg tror at dette ville vært mynden for meg hvis jeg skulle hatt en. Jeg er jo så svak for mynder utseendemessig, men jeg orker ikke usosiale sære bikkjer.

Slektningen beskrev bikkja som en slags labrador i myndekropp, bortsett fra jakta .

DET kan jeg leve med. En gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at dette ville vært mynden for meg hvis jeg skulle hatt en. Jeg er jo så svak for mynder utseendemessig, men jeg orker ikke usosiale sære bikkjer.

Slektningen beskrev bikkja som en slags labrador i myndekropp, bortsett fra jakta .

DET kan jeg leve med. En gang :P

Så hvorfor blir hjortehunden nok en gang ekskludert? :no:

Minimalt med jaktinstinkt, tåler det nordiske klimaet utmerket, røytefri og nappefri, sosial med både mennesker og hunder.

Det er en mild rase som ELSKER kos og oppmerksomhet. En morsom rase.

Minion hilser på alle fremmede som gidder å hilse på henne, hun lever for kos! Hun finnes ikke et eneste gram sær.

Aha! Nå vet jeg hvorfor! Utseendet til rasen!

De har ikke det typiske myndeutseendet, de er ikke staselige som irsk ulvehund og ikke grasiøse som greyhound. De havner midt mellom!

Nei nei nei, nå må folk slutte å velge rase etter utseendet. :P:lol:

Minion being attacked by wild dogs! Poor Minion, always the prey.

_MG_1091_Koios.jpg

Jeg elsker å se Minion løpe, det er noe eget med mynder som løper. :ahappy:

_MG_0705_Minion_LOGO.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...