Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Favorittmynden utseendemessig er saluki. Men jeg er så fornøyd med whippeten på alle andre måter, så jeg føler jeg har funnet min rase. Jeg liker jo best små hunder, så tror saluki hadde blitt for stort for meg uansett.


Min lille klump. Vi stiller litt ut, og så smått begynt med litt løpstrening (rettbane, og skal snart på sin første LC trening). Tenker å drive med både LC og agility etterhvert som hun blir eldre. Men får se hvordan det går.
Ellers er frisbee favoritten fortiden :)

dfd34136e64b11e2844522000a1d1fdc_7.jpg


Hun digget da vi møtte "store whippeter" på ekeberg :P
25334272d91c11e2bf8b22000a1fb004_7.jpg

Men seriøst, se så fin hun er da... :| :|
2f1aff5ab33d11e287d022000a1fc4f9_7.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Vakker! :)

Og en av de absolutt beste coursing-salukiene i statene i sin tid :) Eier var Dan Belkin, høyst respektert i coursing-miljøet der borte til han gikk bort på slutten av 90-tallet. Jeg linket til artikkelen hans (transkribering av en forelesning, egentlig), "The Functional Saluki", tidligere. Mottoet hans: things you cannot see are more important than things you can see.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig mye vakre bilder, av særdeles vakre hunder.

Og ang Silken windhound- det er vel en design hund? Startet i USA, med blanding av Whippet og ???(afghaner) for å få en langhåret liten mynde. Så flere når jeg var i Sverige, og de var jo søte men i mine øyne mister de det vakre whippettrekket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig mye vakre bilder, av særdeles vakre hunder.

Og ang Silken windhound- det er vel en design hund? Startet i USA, med blanding av Whippet og ???(afghaner) for å få en langhåret liten mynde. Så flere når jeg var i Sverige, og de var jo søte men i mine øyne mister de det vakre whippettrekket.

Tror ikke det er noe afghaner i dem. Muligens borzoi, og i hvert fall noe gjeterhundblod (sheltie?), ettersom de har en genetisk svakhet til felles med dem som gjør at de ikke tåler enkelte medisiner.

Jeg vet at "alle" raser en gang var blandinger, men denne synes jeg ærlig talt er litt unødvendig. Hvorfor skulle man behøve å "pynte" en whippet med pels, liksom? Da hadde jeg mye heller sett at man gjenskapte den strihåra whippeten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Brewerstack350-032407.jpg

810175_1215727882.jpg

I ursprungslandet USA är Silken Windhounds erkända av UKC. Fel kennelklubb alltså sett ur vårt perspektiv. FCI jobbar ihop med AKC inte UKC...

I Europa är rasen erkänd i Slovenien. Förutom att man kan ställa ut i Slovenien kan man även ställa ut och ta alla för vinthundar möjliga championat även i Slovakien, Ungern och Serbien.

I övrigt har de europeiska Silken Windhoundklubbarna egna utställningar, i Sverige, Finland, England, Tyskland och Holland.

Rasens ursprung är det som ofta kallas Långhårig Whippet + Borzoi + vanlig Whippet.

Långhårig Whippet är Whippet + någon enstaka Sheltie som sannolikt korsades in redan på 60-talet eller 70-talet.

Av politiska skäl säger vi numera aldrig "Långhårig Whippet" eftersom motståndet mot dessa är så stort att vi inom Silken Windhounds får negativ publicetet om vi säger Långhårig Whippet. Att ge dom det namnet anses att vi anser att Långhårig Whippet är en legitim äkta långhårig Whippet...

Numera kallar vi dom "multi generational Whippet based lurcher", vilket anges i vår officiella rashistorik.

I USA är Silken Windhounds väldigt framgångsrika inte bara i utställningsringarna men också inom performance sports.

Se t ex denna artikel om Teddy.

http://silkenwindhoundnews.wordpress.com/2013/01/10/teddy/

Rasens historiska tidslinje

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=64&Itemid=111

Läs mer om erkännande av rasen (hoppsan, sidan behöver uppdateras om Serbien...)

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=63&Itemid=108

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Brewerstack350-032407.jpg

810175_1215727882.jpg

I ursprungslandet USA är Silken Windhounds erkända av UKC. Fel kennelklubb alltså sett ur vårt perspektiv. FCI jobbar ihop med AKC inte UKC...

I Europa är rasen erkänd i Slovenien. Förutom att man kan ställa ut i Slovenien kan man även ställa ut och ta alla för vinthundar möjliga championat även i Slovakien, Ungern och Serbien.

I övrigt har de europeiska Silken Windhoundklubbarna egna utställningar, i Sverige, Finland, England, Tyskland och Holland.

Rasens ursprung är det som ofta kallas Långhårig Whippet + Borzoi + vanlig Whippet.

Långhårig Whippet är Whippet + någon enstaka Sheltie som sannolikt korsades in redan på 60-talet eller 70-talet.

Av politiska skäl säger vi numera aldrig "Långhårig Whippet" eftersom motståndet mot dessa är så stort att vi inom Silken Windhounds får negativ publicetet om vi säger Långhårig Whippet. Att ge dom det namnet anses att vi anser att Långhårig Whippet är en legitim äkta långhårig Whippet...

Numera kallar vi dom "multi generational Whippet based lurcher", vilket anges i vår officiella rashistorik.

I USA är Silken Windhounds väldigt framgångsrika inte bara i utställningsringarna men också inom performance sports.

Se t ex denna artikel om Teddy.

http://silkenwindhoundnews.wordpress.com/2013/01/10/teddy/

Rasens historiska tidslinje

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=64&Itemid=111

Läs mer om erkännande av rasen (hoppsan, sidan behöver uppdateras om Serbien...)

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=63&Itemid=108

Takk for info! Alltid morsomt å lære noe nytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååh mynder :wub: Jeg er så utrolig fascinert av dem. Først og fremst på grunn av utseendet, de er bare vakre... Har spesielt lyst på saluki en gang. Men jaktinstinktet jeg har hørt om skremmer meg.

Den var hårløs.

Her kommer bilde av en aldeles breathtaking korthåret afghansk mynde. Han her skulle jeg mer enn gjerne hatt :D

http://www.ahinternational.net/gallery2/v/characteristics/smooth/Rogger+of+Shot+At+Glory.jpg.html

WOW, så på flere av hundene der inne - jeg ante ikke at det fantes korthårede afghanere, de var jammen lekre!! Jeg ville trodd de ville se ut som salukier, men syns jeg ser et slags afghanerpreg på disse enda jeg ikke kan mye om mynder - De var skikkelig stilige! Litt mer majestetiske enn salukier. Er disse generelt godkjente noe sted?

Jeg må nok ha en mynde en gang... De er et syn!!

Legger ved noen bilder av ex-raceren jeg bodde med en periode i Australia, Izzy:

487300_10152397880610147_304347549_n.jpg

6633_10152321885170147_885212855_n.jpg

IMG_0529.jpg

IMG_0103.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW, så på flere av hundene der inne - jeg ante ikke at det fantes korthårede afghanere, de var jammen lekre! Jeg ville trodd de ville se ut som salukier, men syns jeg ser et slags afghanerpreg på disse enda jeg ikke kan mye om mynder - De var skikkelig stilige! Litt mer majestetiske enn salukier. Er disse generelt godkjente noe sted?

Nei, korthåret afghaner er ikke godkjent. Men, om jeg ikke husker helt feil, var det en korthårsafghaner fra Finland som vant et cert en gang. Eieren stilte den bare ut for å vise at den finnes, men dommeren valgte å se pelstypen som en feil som alle andre, og belønnet hunden for dens øvrige kvaliteter. Tøft gjort av dommeren!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er virkelig fascinert, imponert og betatt av disse fantastisk flotte myndene :wub: Kunne gjerne tenkt meg en saluki, men i likhet med en annen her - jaktinstinktet holder meg litt igjen. Hvor utbredt og hvor sterkt er dette jaktinstinktet deres egentlig? Er alle mynder problematiske å ha løs i skogen utenom båndtvangen? Er de så vanskelige å motivere i treningssammenheng som jeg får inntrykk av? Hører stadig vekk at dem er "sta" og gjør som dem vil stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor utbredt og hvor sterkt er dette jaktinstinktet deres egentlig? Er alle mynder problematiske å ha løs i skogen utenom båndtvangen? Er de så vanskelige å motivere i treningssammenheng som jeg får inntrykk av? Hører stadig vekk at dem er "sta" og gjør som dem vil stort sett.

Jeg skal ikke si noe sikkert, men det er utbredt, til tross for at rasen i hovedsak avles som selskapshund i dag. Jeg vil anse det som en feil hvis salukien ikke har jaktinstinkter.

Jeg opplever det ikke som problematisk å ha de løse, men du skal være obs på dyr. Mynder har ikke stor radius, som mange andre jakthunder, og de jakter med synet, så det er først og fremst synet av et potensielt byttedyr som utløser jaktinstinktene. Men mynder har nese de også, og de kan bruke den som alle andre hunder.

De kan være vanskelg å motivere. Du må ha mye tålmodighet, og en myk, men stødig hånd med mynder. Det finnes både lydighet- og agilitychampioner der ute, men det er en grunn til at de er i mindretall i forhold til andre raser :)

Skal man bo med en mynde må man tåle at de ikke alltid følger husreglene og ikke gjør alt for en pølsebit :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror gruppe 10 må være den peneste gruppen av dem alle :wub: Det er alltid mange spennende hunder i den gruppen, tiltross for at den er såpass liten.

Jeg drømmer om en whippet en gang i fremtiden. Men det er lenge til, så vi får se hva som skjer. I mellomtiden kan jeg sikle litt her :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper på en azawakh og irsk ulvehund en gang i tiden, de er så fine :wub: men akkurat nå passer de ikke med det jeg vil bruke de til :hmm:

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

*host* syns det er mange av de overvektige jeg, hvertfall whippeter. Trenger bare å se bort på min vennines whippeter feks (det har blitt bedre der da :) ) Oppdrettern til mine eldste har også tykke whippeter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååh mynder :wub: Jeg er så utrolig fascinert av dem. Først og fremst på grunn av utseendet, de er bare vakre... Har spesielt lyst på saluki en gang. Men jaktinstinktet jeg har hørt om skremmer meg.

WOW, så på flere av hundene der inne - jeg ante ikke at det fantes korthårede afghanere, de var jammen lekre! Jeg ville trodd de ville se ut som salukier, men syns jeg ser et slags afghanerpreg på disse enda jeg ikke kan mye om mynder - De var skikkelig stilige! Litt mer majestetiske enn salukier. Er disse generelt godkjente noe sted?

Jeg må nok ha en mynde en gang... De er et syn!

Legger ved noen bilder av ex-raceren jeg bodde med en periode i Australia, Izzy:

487300_10152397880610147_304347549_n.jpg

6633_10152321885170147_885212855_n.jpg

IMG_0529.jpg

IMG_0103.jpg

Grå (eller hva er det korrekte navnet på fargen her egentlig?) mynder :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha unnskyld bittelitt OT... folk er ikke mye rett altså. Men jeg lurte litt på hvordan en SBT/Whippet mix kunne se ut:

*snipp*

Det er lang tradisjon for lurchere i Storbritannia. Jeg vet ikke om det er like vanlig nå som jakt har blitt ulovlig (fra 2003), men whippet/gjeter, greyhound/gjeter, whippet/terrier har vært de vanligste krysningene. Greyhound/pitbull, whippet/staff, o.l. har kommet mer de senere årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lang tradisjon for lurchere i Storbritannia. Jeg vet ikke om det er like vanlig nå som jakt har blitt ulovlig (fra 2003), men whippet/gjeter, greyhound/gjeter, whippet/terrier har vært de vanligste krysningene. Greyhound/pitbull, whippet/staff, o.l. har kommet mer de senere årene.

En herlig kombo :ahappy:

Minte meg litt om en Bully Whippet med Staffehue :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...