Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Favorittmynden utseendemessig er saluki. Men jeg er så fornøyd med whippeten på alle andre måter, så jeg føler jeg har funnet min rase. Jeg liker jo best små hunder, så tror saluki hadde blitt for stort for meg uansett.


Min lille klump. Vi stiller litt ut, og så smått begynt med litt løpstrening (rettbane, og skal snart på sin første LC trening). Tenker å drive med både LC og agility etterhvert som hun blir eldre. Men får se hvordan det går.
Ellers er frisbee favoritten fortiden :)

dfd34136e64b11e2844522000a1d1fdc_7.jpg


Hun digget da vi møtte "store whippeter" på ekeberg :P
25334272d91c11e2bf8b22000a1fb004_7.jpg

Men seriøst, se så fin hun er da... :| :|
2f1aff5ab33d11e287d022000a1fc4f9_7.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Vakker! :)

Og en av de absolutt beste coursing-salukiene i statene i sin tid :) Eier var Dan Belkin, høyst respektert i coursing-miljøet der borte til han gikk bort på slutten av 90-tallet. Jeg linket til artikkelen hans (transkribering av en forelesning, egentlig), "The Functional Saluki", tidligere. Mottoet hans: things you cannot see are more important than things you can see.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig mye vakre bilder, av særdeles vakre hunder.

Og ang Silken windhound- det er vel en design hund? Startet i USA, med blanding av Whippet og ???(afghaner) for å få en langhåret liten mynde. Så flere når jeg var i Sverige, og de var jo søte men i mine øyne mister de det vakre whippettrekket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig mye vakre bilder, av særdeles vakre hunder.

Og ang Silken windhound- det er vel en design hund? Startet i USA, med blanding av Whippet og ???(afghaner) for å få en langhåret liten mynde. Så flere når jeg var i Sverige, og de var jo søte men i mine øyne mister de det vakre whippettrekket.

Tror ikke det er noe afghaner i dem. Muligens borzoi, og i hvert fall noe gjeterhundblod (sheltie?), ettersom de har en genetisk svakhet til felles med dem som gjør at de ikke tåler enkelte medisiner.

Jeg vet at "alle" raser en gang var blandinger, men denne synes jeg ærlig talt er litt unødvendig. Hvorfor skulle man behøve å "pynte" en whippet med pels, liksom? Da hadde jeg mye heller sett at man gjenskapte den strihåra whippeten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Brewerstack350-032407.jpg

810175_1215727882.jpg

I ursprungslandet USA är Silken Windhounds erkända av UKC. Fel kennelklubb alltså sett ur vårt perspektiv. FCI jobbar ihop med AKC inte UKC...

I Europa är rasen erkänd i Slovenien. Förutom att man kan ställa ut i Slovenien kan man även ställa ut och ta alla för vinthundar möjliga championat även i Slovakien, Ungern och Serbien.

I övrigt har de europeiska Silken Windhoundklubbarna egna utställningar, i Sverige, Finland, England, Tyskland och Holland.

Rasens ursprung är det som ofta kallas Långhårig Whippet + Borzoi + vanlig Whippet.

Långhårig Whippet är Whippet + någon enstaka Sheltie som sannolikt korsades in redan på 60-talet eller 70-talet.

Av politiska skäl säger vi numera aldrig "Långhårig Whippet" eftersom motståndet mot dessa är så stort att vi inom Silken Windhounds får negativ publicetet om vi säger Långhårig Whippet. Att ge dom det namnet anses att vi anser att Långhårig Whippet är en legitim äkta långhårig Whippet...

Numera kallar vi dom "multi generational Whippet based lurcher", vilket anges i vår officiella rashistorik.

I USA är Silken Windhounds väldigt framgångsrika inte bara i utställningsringarna men också inom performance sports.

Se t ex denna artikel om Teddy.

http://silkenwindhoundnews.wordpress.com/2013/01/10/teddy/

Rasens historiska tidslinje

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=64&Itemid=111

Läs mer om erkännande av rasen (hoppsan, sidan behöver uppdateras om Serbien...)

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=63&Itemid=108

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Brewerstack350-032407.jpg

810175_1215727882.jpg

I ursprungslandet USA är Silken Windhounds erkända av UKC. Fel kennelklubb alltså sett ur vårt perspektiv. FCI jobbar ihop med AKC inte UKC...

I Europa är rasen erkänd i Slovenien. Förutom att man kan ställa ut i Slovenien kan man även ställa ut och ta alla för vinthundar möjliga championat även i Slovakien, Ungern och Serbien.

I övrigt har de europeiska Silken Windhoundklubbarna egna utställningar, i Sverige, Finland, England, Tyskland och Holland.

Rasens ursprung är det som ofta kallas Långhårig Whippet + Borzoi + vanlig Whippet.

Långhårig Whippet är Whippet + någon enstaka Sheltie som sannolikt korsades in redan på 60-talet eller 70-talet.

Av politiska skäl säger vi numera aldrig "Långhårig Whippet" eftersom motståndet mot dessa är så stort att vi inom Silken Windhounds får negativ publicetet om vi säger Långhårig Whippet. Att ge dom det namnet anses att vi anser att Långhårig Whippet är en legitim äkta långhårig Whippet...

Numera kallar vi dom "multi generational Whippet based lurcher", vilket anges i vår officiella rashistorik.

I USA är Silken Windhounds väldigt framgångsrika inte bara i utställningsringarna men också inom performance sports.

Se t ex denna artikel om Teddy.

http://silkenwindhoundnews.wordpress.com/2013/01/10/teddy/

Rasens historiska tidslinje

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=64&Itemid=111

Läs mer om erkännande av rasen (hoppsan, sidan behöver uppdateras om Serbien...)

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=63&Itemid=108

Takk for info! Alltid morsomt å lære noe nytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååh mynder :wub: Jeg er så utrolig fascinert av dem. Først og fremst på grunn av utseendet, de er bare vakre... Har spesielt lyst på saluki en gang. Men jaktinstinktet jeg har hørt om skremmer meg.

Den var hårløs.

Her kommer bilde av en aldeles breathtaking korthåret afghansk mynde. Han her skulle jeg mer enn gjerne hatt :D

http://www.ahinternational.net/gallery2/v/characteristics/smooth/Rogger+of+Shot+At+Glory.jpg.html

WOW, så på flere av hundene der inne - jeg ante ikke at det fantes korthårede afghanere, de var jammen lekre!! Jeg ville trodd de ville se ut som salukier, men syns jeg ser et slags afghanerpreg på disse enda jeg ikke kan mye om mynder - De var skikkelig stilige! Litt mer majestetiske enn salukier. Er disse generelt godkjente noe sted?

Jeg må nok ha en mynde en gang... De er et syn!!

Legger ved noen bilder av ex-raceren jeg bodde med en periode i Australia, Izzy:

487300_10152397880610147_304347549_n.jpg

6633_10152321885170147_885212855_n.jpg

IMG_0529.jpg

IMG_0103.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW, så på flere av hundene der inne - jeg ante ikke at det fantes korthårede afghanere, de var jammen lekre! Jeg ville trodd de ville se ut som salukier, men syns jeg ser et slags afghanerpreg på disse enda jeg ikke kan mye om mynder - De var skikkelig stilige! Litt mer majestetiske enn salukier. Er disse generelt godkjente noe sted?

Nei, korthåret afghaner er ikke godkjent. Men, om jeg ikke husker helt feil, var det en korthårsafghaner fra Finland som vant et cert en gang. Eieren stilte den bare ut for å vise at den finnes, men dommeren valgte å se pelstypen som en feil som alle andre, og belønnet hunden for dens øvrige kvaliteter. Tøft gjort av dommeren!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er virkelig fascinert, imponert og betatt av disse fantastisk flotte myndene :wub: Kunne gjerne tenkt meg en saluki, men i likhet med en annen her - jaktinstinktet holder meg litt igjen. Hvor utbredt og hvor sterkt er dette jaktinstinktet deres egentlig? Er alle mynder problematiske å ha løs i skogen utenom båndtvangen? Er de så vanskelige å motivere i treningssammenheng som jeg får inntrykk av? Hører stadig vekk at dem er "sta" og gjør som dem vil stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor utbredt og hvor sterkt er dette jaktinstinktet deres egentlig? Er alle mynder problematiske å ha løs i skogen utenom båndtvangen? Er de så vanskelige å motivere i treningssammenheng som jeg får inntrykk av? Hører stadig vekk at dem er "sta" og gjør som dem vil stort sett.

Jeg skal ikke si noe sikkert, men det er utbredt, til tross for at rasen i hovedsak avles som selskapshund i dag. Jeg vil anse det som en feil hvis salukien ikke har jaktinstinkter.

Jeg opplever det ikke som problematisk å ha de løse, men du skal være obs på dyr. Mynder har ikke stor radius, som mange andre jakthunder, og de jakter med synet, så det er først og fremst synet av et potensielt byttedyr som utløser jaktinstinktene. Men mynder har nese de også, og de kan bruke den som alle andre hunder.

De kan være vanskelg å motivere. Du må ha mye tålmodighet, og en myk, men stødig hånd med mynder. Det finnes både lydighet- og agilitychampioner der ute, men det er en grunn til at de er i mindretall i forhold til andre raser :)

Skal man bo med en mynde må man tåle at de ikke alltid følger husreglene og ikke gjør alt for en pølsebit :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror gruppe 10 må være den peneste gruppen av dem alle :wub: Det er alltid mange spennende hunder i den gruppen, tiltross for at den er såpass liten.

Jeg drømmer om en whippet en gang i fremtiden. Men det er lenge til, så vi får se hva som skjer. I mellomtiden kan jeg sikle litt her :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper på en azawakh og irsk ulvehund en gang i tiden, de er så fine :wub: men akkurat nå passer de ikke med det jeg vil bruke de til :hmm:

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

*host* syns det er mange av de overvektige jeg, hvertfall whippeter. Trenger bare å se bort på min vennines whippeter feks (det har blitt bedre der da :) ) Oppdrettern til mine eldste har også tykke whippeter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååh mynder :wub: Jeg er så utrolig fascinert av dem. Først og fremst på grunn av utseendet, de er bare vakre... Har spesielt lyst på saluki en gang. Men jaktinstinktet jeg har hørt om skremmer meg.

WOW, så på flere av hundene der inne - jeg ante ikke at det fantes korthårede afghanere, de var jammen lekre! Jeg ville trodd de ville se ut som salukier, men syns jeg ser et slags afghanerpreg på disse enda jeg ikke kan mye om mynder - De var skikkelig stilige! Litt mer majestetiske enn salukier. Er disse generelt godkjente noe sted?

Jeg må nok ha en mynde en gang... De er et syn!

Legger ved noen bilder av ex-raceren jeg bodde med en periode i Australia, Izzy:

487300_10152397880610147_304347549_n.jpg

6633_10152321885170147_885212855_n.jpg

IMG_0529.jpg

IMG_0103.jpg

Grå (eller hva er det korrekte navnet på fargen her egentlig?) mynder :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha unnskyld bittelitt OT... folk er ikke mye rett altså. Men jeg lurte litt på hvordan en SBT/Whippet mix kunne se ut:

*snipp*

Det er lang tradisjon for lurchere i Storbritannia. Jeg vet ikke om det er like vanlig nå som jakt har blitt ulovlig (fra 2003), men whippet/gjeter, greyhound/gjeter, whippet/terrier har vært de vanligste krysningene. Greyhound/pitbull, whippet/staff, o.l. har kommet mer de senere årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lang tradisjon for lurchere i Storbritannia. Jeg vet ikke om det er like vanlig nå som jakt har blitt ulovlig (fra 2003), men whippet/gjeter, greyhound/gjeter, whippet/terrier har vært de vanligste krysningene. Greyhound/pitbull, whippet/staff, o.l. har kommet mer de senere årene.

En herlig kombo :ahappy:

Minte meg litt om en Bully Whippet med Staffehue :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...