Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Guest Gråtass

Jeg banner sikkert i kjerka, men jeg klarer ikke se forskjell på de korthåra og hårløse myndene jeg altså..

Men jeg har jo hatt både Irsk ulvehund og skotsk hjortehund fra mange år tilbake, har aldri hørt om noen av de rasene som har vært født hårløse her i landet. Mulig de har blitt slått i hjel ved fødsel og ingen har snakket om det. Sånn som enkelte oppdrettere gjorde med de valpene de mistenkte shunt på for 20 år siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg banner sikkert i kjerka, men jeg klarer ikke se forskjell på de korthåra og hårløse myndene jeg altså..

Men jeg har jo hatt både Irsk ulvehund og skotsk hjortehund fra mange år tilbake, har aldri hørt om noen av de rasene som har vært født hårløse her i landet. Mulig de har blitt slått i hjel ved fødsel og ingen har snakket om det. Sånn som enkelte oppdrettere gjorde med de valpene de mistenkte shunt på for 20 år siden...

Greyhound, spansk galgo og ungarsk mynde kan være vanskelig å se forskjell på, helt enig med deg. Mulig det er andre som likner de også. Men saluki og afgansk mynde har helt annen kropp enn de jeg listet opp. De har en mye rettere overlinje. Jeg er ikke så glad i den buete ryggen enkelte mynder har. Blir som karperygg omtrent. Og så har saluki og afganer ører som henger "normalt". Ikke rosenører eller vridde. Jeg liker de fleste mynder, men utseendemessig stiller saluki og afganer i en klasse for seg i mine øyne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns sloughi og azawakh har vært vanskelig å se forskjell på irl.

Syns det er ganske greit å se forskjell på de jeg ser her til lands, men drar du til Nord-Afrika er det nok verre. Begge er berbernes hunder (tuaregene, som har azawakhen, er også berbere). Azawakhen kan være høyere enn den er lang, mens sloughien skal være kvadratisk. Det er vel den første forskjellen jeg ser. Ellers skal ikke sloughien, sier de, ha særlig hvitt på seg, noe man gjerne ser på azawakhen. Utover det er de veldig like, også i temperament. Begge rasene er brukt til vokt av bufe, i tillegg til jakt. Blant sloughiene finnes det to typer, en fjellvariant som har blitt brukt mye til jakt av rovdyr (rev, sjakal, ulv) i Atlasfjellene, og en mindre ørkenvariant som er brukt mest til hare- og gasellejakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også de fleste mynder, så lenge de ikke blir alt for tynne. Den flotteste mynden i mine øyne er greyhound selvfølgelig. :D Nydelige bevegelser, kraft, muskler, flott bygning, nydelig uttrykk og gemytt.

Jeg liker ikke de tynneste mynde variantene så godt, de med ingen vinkler og ekstrem brystkasse/opptrukken buk. som azawkh. Det ser bare merkelig ut syns jeg. De er vel ikke de myndene man treffer oftest da. Helt klart for de mest interesserte.

Er heller ikke så glad i karperygg. Ser mange whippeter og italienere kan ha det, samt borzoi? De får en litt usikker holdning av det nærmest. Vet ikke om det er ønskelig/ vanlig på rasene?

Afgansk mynde har aldri interessert meg, kanskje fordi de har så mye pels, og pelshunder er ikke like interessant for meg. Men folk flest kjenner nok best til denne mynden har jeg inntrykk av. Får i hvert fall spørsmålet iblant om jeg har en afgansk mynde. hehe.

Rosenører er et must! Helt herlige ører! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er heller ikke så glad i karperygg. Ser mange whippeter og italienere kan ha det, samt borzoi? De får en litt usikker holdning av det nærmest. Vet ikke om det er ønskelig/ vanlig på rasene?

Karperygg er uønsket på whippet. Om lend står det: "Tydelig lendebue, men ikke karpet."

Jeg liker også de fleste mynder, så lenge de ikke blir alt for tynne. Den flotteste mynden i mine øyne er greyhound selvfølgelig. :D Nydelige bevegelser, kraft, muskler, flott bygning, nydelig uttrykk og gemytt.

Jeg liker ikke de tynneste mynde variantene så godt, de med ingen vinkler og ekstrem brystkasse/opptrukken buk. som azawkh. Det ser bare merkelig ut syns jeg. De er vel ikke de myndene man treffer oftest da. Helt klart for de mest interesserte.

Hehe, vi liker begge mynder, men har nok helt ulike preferanser. Selv om jeg helt klart kan gå med på at enkelte azawakh blir ekstreme, så syns jeg mynder som blir for kraftige og spesielt mynder som mangler skikkelig opptrukken buk blir for lite "myndete". Jeg syns enkelte greyhounds blir for "tønneformet". Jeg syns whippeten, veldig mange av de som har gjort det bra på utstilling de senere årene, blir for tunge og kraftige. Enkelte salukier syns jeg også blir for mye "hund", for lite hound.

Det er stor variasjon i rasene som hos oss er mer "ekstreme", som azawakh og sloughi. Her er et par eksempler av sloughi fra Algerie, som vel er noe tyngre enn hva vi vanligvis ser, selv av velfødde hunder i Skandinavia:

995925_628959583788901_737621857_n.jpg

150762_589688564382670_1592166125_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geografisk utbredelse av forskjellige raser/typer:

Windhundverbreitungskarte.jpg

For de som leser tysk, litt salukihistorie her, med flere fine bilder: http://www.mamnounas-salukis.de/hauptseiten/historie.html

EDIT: Prøvde egentlig å finne kart over de forskjellige salukitypene og deres utbredelse. Kommer tilbake til det.

Endret av Marjan
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karperygg er uønsket på whippet. Om lend står det: "Tydelig lendebue, men ikke karpet."

Hehe, vi liker begge mynder, men har nok helt ulike preferanser. Selv om jeg helt klart kan gå med på at enkelte azawakh blir ekstreme, så syns jeg mynder som blir for kraftige og spesielt mynder som mangler skikkelig opptrukken buk blir for lite "myndete". Jeg syns enkelte greyhounds blir for "tønneformet". Jeg syns whippeten, veldig mange av de som har gjort det bra på utstilling de senere årene, blir for tunge og kraftige. Enkelte salukier syns jeg også blir for mye "hund", for lite hound.

Det er stor variasjon i rasene som hos oss er mer "ekstreme", som azawakh og sloughi. Her er et par eksempler av sloughi fra Algerie, som vel er noe tyngre enn hva vi vanligvis ser, selv av velfødde hunder i Skandinavia:

Ja vi har nok litt ulik smak. :) Jeg syns de er flotte de som er kraftigere bygget. Og syns de er myndete i tillegg uten å bli "beinete". Det er vel få greyhounds jeg har reagert negativt på når det kommer til å være for kraftig. Men er enig i at noen kan være litt for store/ tunge. Jeg syns 40 kg er max for en hannhund, og blir det opp mot 45 og over ødelegger det for rasen syns jeg.

Får dere mye pes for at hundene deres er så tynne? Hørte det mye før i Nitros oppvekst, men nå er det mer at han er slank og smekker, men Nitro er dog ikke noe beinete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får dere mye pes for at hundene deres er så tynne? Hørte det mye før i Nitros oppvekst, men nå er det mer at han er slank og smekker, men Nitro er dog ikke noe beinete.

med mikki (3 år) er det noen som har slått en spøk eller to, men som regel får jeg bare kommentarer om hvor nydelig han er (I know, right? :innocent:). tidligere i sommer kom det en mann bort til der hvor jeg og noen andre holdt til på en campingplass og kommenterte hvor forferdelig sulteforet valpen min så ut i forhold til de andre hundene, og han insisterte faktisk på å gå bort å hente en kotelett til han. da ble jeg ganske sjokkert, faktisk. han ser veldig tynn ut til tider, skal ikke nekte på det, men det er så utrolig vanskelig å få han opp i vekt! hjelper ikke at fremmede kommer bort og slenger dritt akkurat. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn til vanlig på hundetreninger og på tur hører jeg sjelden at whippeten er tynn, men når jeg har henne med som besøkshund på sykehjem derimot... :P Da får hun stor sympati fordi hun er så tynn og stakkars liten og helledussan og den må da få en kjøttkake eller fem. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

:wub:

Geografisk utbredelse av forskjellige raser/typer:

Windhundverbreitungskarte.jpg

For de som leser tysk, litt salukihistorie her, med flere fine bilder: http://www.mamnounas-salukis.de/hauptseiten/historie.html

EDIT: Prøvde egentlig å finne kart over de forskjellige salukitypene og deres utbredelse. Kommer tilbake til det.

Jeg leser ikke tysk, google leser derimot litt tysk... :P Interessante bilder!

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

Prøvde å finne noen, fant bare smellfeite andre hunderaser eller tynne/normale mynder. Det var vanskelig, eller så er jeg bare veldig dårlig på å google...

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Brewerstack350-032407.jpg

810175_1215727882.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et kart over hvordan denne inndelingen av salukitypene er, først og fremst en geografisk inndeling, men finner det ikke nå. Uansett, ikke så nøye i seg selv. Beduinene skilte mellom flere typer av hunden vi kaller saluki. Jeg siterer Florence Amherst på dette, som skrev mye om salukien tidlig på 1900-tallet, som senere har blitt førende for salukien slik den har blitt:

The Arabs divide the Slughis into four varieties, the two most distinctive being the "Nejdi," a smooth-coated variety from the district of Nejd, and the "Shami," or Syrian, variety, also smooth-coated, but possessing feathered ears, a beautiful feathered tail, and a slight feathering on the back of the legs.

Dogs of the Nejdi variety were imported long ago into Africa by the Arabs, and are now used extensively for hunting in the Sahara. The Slughi Shami are well described in the words of a traveller in Aleppo in 1794: "The greyhounds are of a very light and slender make, with larger ears than our English greyhound. Their ears and tails are covered with long, soft hair, which adds somewhat to the beauty of the animal."
The other two varieties, which apparently much resemble each other, have less feathering on ears and tail, and are distinguished apart by Arab experts, who call them the "Omani" and "Yemeni" Slughi.

Link: http://chestofbooks.com/food/household/Woman-Encyclopaedia-2/The-Gazelle-Hound.html

Amherst skilte mellom saluki og sloughi, og mente dette var to forskjellige raser, men det kan være verdt å nevne at beduinene selv ikke nødvendigvis gjorde dette. I tillegg til de fire variantene nevnt ovenfor, hadde de "Slughi moghrebi", utbredt i Nord-Afrika, som de anså som en variant av samme typen hund. De anerkjente også khalag tazi, som hos oss går som afghansk mynde, som en variant av salukien.

Litt mer om dette her: http://sloughi.tripod.com/preserving/sloughisaluki.html

Det er lett å bli språkforvirret her, når det snakkes om saluki, sloughi, og tazi om hverandre. Så litt språklære:

Arabic

Masculine: Slughi (colloquial); Saluki (classical)
Feminine: Slughiya (colloquial); Silaga (classical)
Plural and genus: Salag
Persian
Tazi (meaning "Arabian")

Sloughi og saluki er altså bare to forskjellige transkripsjoner av et arabisk ord, som i seg selv bare betyr "mynde", akkurat som greyhound eller sighthound er et ord for mynde på engelsk. Det tyrkiske og persiske (farsi) ordet for mynde er tazi (uttales med stum i, nesten tazee). Det har blitt hevdet at tazi på persisk betyr arabisk, eller av arabisk opprinnelse, noe som igjen kan tyde på disse hundenes opprinnelse, men selv er jeg ikke så veldig opptatt av etymologien i seg selv. Det var en lang prosess som til slutt endte med at salukien ble kalt nettopp saluki her i vesten. De språkkyndige mener saluqi er en bedre transkripsjon, men det får så være.

Eksempel på Slughi Shami, ifølge Florence Amherst:

Nefissah-a-beautiful-specimen-of-the-Gaz

En interessant artikkel av Dominique de Caprona, som ser på mynder fra Afrika til Kina, med mye bilder: "Indigenous Lop-Eared Sighthounds from Central-Africa to China" (PDF)

Og noen typer salukikremen på Facebook krangler seg grønn over, ene og alene på grunn av fargene (sort maske og brindle i dette tilfellet):

314919_181581515243222_2871074_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

Jeg vet om noen, men vil ikke fornærme folk med å poste bilde :D Vet om en dame med din rase som har en smellfeit whippet.

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Tror det finnes noen i Sverige (kanskje også i Norge etter hvert?), men jeg vet svært lite om de, annet enn at mine tanker har gått litt i retning "designerrase" når jeg hører om de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det finnes noen i Sverige (kanskje også i Norge etter hvert?), men jeg vet svært lite om de, annet enn at mine tanker har gått litt i retning "designerrase" når jeg hører om de.

Jeg har sett en i Norge tror jeg. Ikke i virkeligheten men ved å lete på blogger osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok dette bildet på siste utstillingen jeg var på i Juni. Er det samme hunden som på bildet tidligere?

Damen sa at dette var en hunting type og en gammel type afganer. Den ville ikke få så mye pels.

Vet ikke hvordan det gikk med henne i ringen, men hun var eneste afganger og kom ikke i gruppa.

Btw. bor en silkemynde i Troms. Eieren har også dobermann.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...