Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen spiser alt for lite


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Har bare hatt valpen i 2 dager da, men jeg kjenner at jeg er litt usikker nå. Hun fikk med to små poser med tørrforet som hun spiste fra før. Vi har tenkt å gi henne V&H valpefor. Jeg blandet det ut i tørrforet første kvelden og hun spiste en god posjon av det. Men så ble det stopp. Hun ville ikke spise mer dagen etterpå. Tilbød samme maten, bløtet kun opp tørrforet, prøvde bare å gi V&H valpefor, men hun ville ikke ha. Hun var ganske opptatt av smulene til Nitro sin mat ( V&H 33), men da hun ble tilbydd det som mat ville hun ikke ha.

Så i går spiste hun knapt en håndfull mat. Hun er så aktiv, så jeg liker ikke at hun får i seg så lite mat. Nå begynner beina å vises litt for godt, jeg vil gjerne ha henne i godt hold.

I mårres gav jeg henne V&H33 og hun spiste en grei mengde med det. Hun ville ikke ha det andre.

Jeg lurer på: skal jeg være strikt med maten og gi henne KUN V&H valpefor, og ta bort når hun ikke vil ha.

Eller kan jeg gi nr 33 hvis hun ikke vil ha valpeforet? Altså prøve kun å variere mellom 33 og valpefor? Ser nesten ut som at hun ikke liker valpeforet.. (Nitro vil ikke ha det han heller, men han er sær)

Tørrforet er nå helt uinteressant.

Hun spiser litt godbiter. Og drikker normalt.

Kanskje jeg legger for mye fokus på dette.. Men såpass små valper liker jeg ikke blir så tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ville det være unaturlig å skifte fôr 1-2 dager etter at jeg hentet valpen. Det skjer store omveltninger i livet dens, og jeg fôret Flora nærmest religiøst på samme måte som oppdretter i to uker før jeg gjorde noen endringer i det hele tatt. Synes i alle tilfeller hun bør ha valpefôr og ikke nr 33 på daglig basis - selvom det kanskje i begynnelsen betyr at du må fôre med noe du ikke oppfatter som ideelt (tørrfôr)...Sammensetningen i valpe- og voksenfôr er ikke helt lik, siden voksne og småtasser ikke har helt like behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hunder har spist lite i starten, altså. Leja spiste nesten ikke første uka. Det kom seg etterhvert :) Men jeg brukte ikke bare valpefôret til v&h, jeg brukte alle typene og byttet på. Fungerte og fungerer veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fôret opp valp på 33 og det gikk helt fint. :)

Jeg tenker også at det må være overdrevet disse ekstremt kategoriske behovene som blir diktert over hva en hund trenger og når i de forskjellige faser i livet. Så skjøre er ikke hunder at man trenger å tenke gram og mikrogram, ikke minst er de behovene så individuelle basert på både rase, individ, aktivitetsnivå og forbrenning at det er umulig å finne en formel for hva alle valper trenger.

Målet må være å gi en balansert kost over tid, og det er heldigvis ikke hjernekirurgi. :)

Å gjøre endringer i maten har jeg aldri tenkt på som et problem. Alle hunder jeg har fått har skiftet fôr når de kom til meg, og det cold turkey. Mine hunder har neppe vært så mye mer hardføre enn andre hunder vil jeg tro, så jeg tipper de aller fleste tåler slikt helt fint.

Men nå har jeg forstått at det kan være vanskelig å få inn greyhounds nok mat, og har hørt at det er helt vanlig å tilsette hva enn som skal til for å få hunden til å spise. Hva med å blande inn litt ister eller annet dyrefett for å få opp smakeligheten?

Sånn om trenden fortsetter tenker jeg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gikk på tørrfor hos oppdretter, hjemme hos meg gikk jeg direkte over til v&h33, kyllingvinger, koteletter og diverse valpetørrfor som jeg alt hadde liggende. Valpeforet til v&h har jeg hørt mange må droppe fordi bikkjene ikke liker det og ikke vil ha det.

I starten av v&h så sa de jo at man kunne gi 33 til både store og små, valper og voksne.

Hadde nok gitt henne 33 jeg, og satt ned en skål med tørrfor - gjerne blandet av ulike slag (utstillinger er supre for å hanke inn gratisprøver).

Jeg tror heller ikke mine hunder er spesielt mer hardføre når det kommer til mat enn andre hunder, og jeg har som Mari gått cold turkey. Smult eller ister øker, som Mari skriver, smaken, i tillegg til vekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at det er noen krise om du veksler mellom voksen og valpefor, det jeg derimot ikke ville gjort, uansett hvilket for du velger og bruke, er og tilby noe annet etter at hun har nektet og spise. Da kan du raskt lage deg problemer.

Sorry dobbelpost, men jeg husker å ha lest her inne fra en tidligere bruker (oppdretter av rasen) at det kan være veldig vanskelig å få nok mat i en greyhound i vekst, og at den der hardkjør linja kan fort lage ris til egen bak. Prioriteten bør være å gi god og nok næring, så får man heller være streng etterhvert når hunden har blitt voksen og utviklet seg slik den skal. Det var iallfall slik jeg forstod vedkommende.

Men om dette stemmer vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt greyhound, ei heller har jeg noe ønske om det. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Gi henne det hun vil ha - men du kan jo f.eks. prøve å gi henne tørrforet UTEN å ha vann i. Mine valper har aldri villet ha oppbløtt fôr, det har vært uaktuelt, og sålenge hunden har tilgang til vann og ikke får i seg uhorvelige mengder tørrfor så er det ikke farlig å gi de maten tørr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry dobbelpost, men jeg husker å ha lest her inne fra en tidligere bruker (oppdretter av rasen) at det kan være veldig vanskelig å få nok mat i en greyhound i vekst, og at den der hardkjør linja kan fort lage ris til egen bak. Prioriteten bør være å gi god og nok næring, så får man heller være streng etterhvert når hunden har blitt voksen og utviklet seg slik den skal. Det var iallfall slik jeg forstod vedkommende.

Men om dette stemmer vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt greyhound, ei heller har jeg noe ønske om det. :)

Det blir jo ikke det samme heller, men en mellomting. På min hund som ikke ville spise så fikk hun gå til hun spiste og hun fikk ikke tilbud om noe annet mer smakfullt til neste måltid, kun det samme ekle tørrforet. Er det mer prekært så ville jeg gitt noe annet mer smakelig, men ikke med en gang etter at den har snudd ryggen til det første jeg satte ned. Det blir jo og belønne kresenhet. Om jeg feks skulle på fjellet med tispa mi og gå langt på ski eller utføre andre aktiviteter hvor jeg syntes det var greit at hun fikk i seg næring før vi dro så gå jeg alltid noe jeg viste gikk ned, heller enn og sette frem tørrfore, la henne nekte og så gi henne noe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har gått på valpeför, og vi har også byttet för ganske raskt etter dem har kommet hit :)

Hva med å blande bittelitt Cultura, leverpostei etc, smakfulle ting sammen med föret? Hvis det er sånn at Greyhound pleier å være trøblete i matveien ville jeg heller gjort det enn å være "streng".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 dager jo ingenting i tid. Ingen av mine hunder, enten de var valper eller voksne når de kom, har hatt veldig god appetitt de første dagene. På noen gikk det 3-4 dager før de spiste som normalt, på flere gikk det 2-3 uker. Blant annet Freke som valp og Gaia som voksen. De fikk selvsagt i seg NOE, men spiste ikke nok. De ble ikke veldig tynne heller i perioden. Så hvis valpen din allerede er på den magre siden til greyhound å være så hadde jeg også tilbudd hva det måtte være for å få i den næring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig viktig at de får i seg næring og jeg har forstått at de er vanskelige å fore. Men vil de ikke spise bare de blir sultne nok?

Nå spør jeg fordi jeg er uerfaren selv og jeg hadde nok blitt bekjymret om det var min egen valp det dreide seg om.

De fleste tror at hunder spiser hvis de blir sultne nok men jeg har en som i perioder oppfører seg som om han har anorexia - da kan han gå over en uke uten å spise og spyr magesyre fordi magen er tom. Tror han måtte ha blitt sulta enormt lenge for at han skulle spise i disse periodene :) Men han er jo voksen da.

Min valp var ikke sånn superlysten på tørrforet de første dagene men siden jeg var redd for at han skulle bli like vanskelig i matveien som den andre hunden min har jeg kjørt streng linje - han blir tilbydt tørrfor og spiser han det ikke innen 10 minutter tas det vekk.

Jeg har passet på å ALDRI blande noe i tørrfôret, skal han få smake middagsrester eller kylling/kjøtt osv så får han det i en egen skål og ikke samtidig som han fores med tørrfôr. Jeg vil ikke at han skal forvente seg at det kommer noe godt på toppen hvis han venter med å spise :)

Men med greyhound er det kanskje annereledes, iallefall hvis hun er tynn. Men jeg ville ha gitt det noen dager til før jeg ble virkelig stressa hvis hun drikker og er aktiv. Evt fôre på v&h 33 - jeg tror heller ikke det har så mye å si at det er valpefôret eller nr 33 hun får :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansa likte heller ikke oppbløtt tørrfor.

Old english sheepdogen jeg hadde var veldig småspist. Utrolig dumt å begynne å putte ting i maten for at hun skulle spise, ost, kjøttdeig osv. Endte med en hund som ble fryktelig kresen og umulig å belønne med godbiter.

Lykke, håper det går seg til raskt, det er ikke noe gøy å være bekymret valpeeier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill! Hun spiste litt av det oppbløtte tørrforet når vi kom hjem i stad. Litt i hvert fall. Tror ikke jeg vil gi så mange andre muligheter og dilling, for som sagt, kan de da blir ganske kresne. Særlig myndene.

Jeg har ingen problemer selv med å bytte mat med en gang. Vi har jo uansett ikke den type tørrfor som hun brukte hos oppdretter her jeg bor, så vi måtte ha brukt noe nytt uansett. Om en ukes tid tar tørrforet slutt, så da får vi håpe kjøttet går bra. Får spe det i tørrforet nå utover.

Som nevnt, to dager er jo ingenting, nesten ikke husvarm enda :) Nitro spiser ingenting når vi er borte på besøk hos noen så. Satser på at det tar seg opp!

Men takk, veldig fint å høres andre synspunkter! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode kommentarer her. Jeg ville ikke stresset etter kun to dager, gjør det i hvert fall ikke til noen stor greie. Jeg har en hund med litt "spisevegring", og jeg merker det bare gjør vondt verre å mase på han. Jeg varierer mellom 2-3 forskjellige ting, tørrfor, vom og hundemat, og annet rått, da han går fort lei (men det er vel ikke problemet ditt). Jeg ville ikke dillet for mye utover det, men tror ikke det gjør noe om du varierer litt hva du gir. Tror heller ikke det er noe farlig om valpen ikke spiser valpeforet. Nr. 33 er supert det også, og kan eventuelt suppleres med litt olje/gode fettsyrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det sånn her og, bare det at "valpen" er 1 år nå :hmm:

Spiser mer enn før, men fortsatt ikke normalt.

Han spiser raseforet til royal canin med en liten skje med våtforet som ser ut som en slags leverpostei (også fra royal canin).

Etter vi startet med litt av dette våtforet oppi har han spist litt mer.

Veldig aktiv og har masse energi ihvertfall! :ahappy:

Han likte heller ikke oppbløtt som han hadde fått av oppdretter, så vi ga han det bare tørt vi for da spiste han bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det skjedd veldig mye for henne på få dager da. Men noen mynder er fryktelig vanskelige å fore særlig som unghunder. Jeg hadde gitt henne det hun spiser,sansynligheten for at du skaper problemer for deg selv senere er veldig liten. Som regel går alt sånn seg til når de passerer 2 år ca. Jagerfly som vokser trenger mye mat :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...