Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen spiser alt for lite


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Har bare hatt valpen i 2 dager da, men jeg kjenner at jeg er litt usikker nå. Hun fikk med to små poser med tørrforet som hun spiste fra før. Vi har tenkt å gi henne V&H valpefor. Jeg blandet det ut i tørrforet første kvelden og hun spiste en god posjon av det. Men så ble det stopp. Hun ville ikke spise mer dagen etterpå. Tilbød samme maten, bløtet kun opp tørrforet, prøvde bare å gi V&H valpefor, men hun ville ikke ha. Hun var ganske opptatt av smulene til Nitro sin mat ( V&H 33), men da hun ble tilbydd det som mat ville hun ikke ha.

Så i går spiste hun knapt en håndfull mat. Hun er så aktiv, så jeg liker ikke at hun får i seg så lite mat. Nå begynner beina å vises litt for godt, jeg vil gjerne ha henne i godt hold.

I mårres gav jeg henne V&H33 og hun spiste en grei mengde med det. Hun ville ikke ha det andre.

Jeg lurer på: skal jeg være strikt med maten og gi henne KUN V&H valpefor, og ta bort når hun ikke vil ha.

Eller kan jeg gi nr 33 hvis hun ikke vil ha valpeforet? Altså prøve kun å variere mellom 33 og valpefor? Ser nesten ut som at hun ikke liker valpeforet.. (Nitro vil ikke ha det han heller, men han er sær)

Tørrforet er nå helt uinteressant.

Hun spiser litt godbiter. Og drikker normalt.

Kanskje jeg legger for mye fokus på dette.. Men såpass små valper liker jeg ikke blir så tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ville det være unaturlig å skifte fôr 1-2 dager etter at jeg hentet valpen. Det skjer store omveltninger i livet dens, og jeg fôret Flora nærmest religiøst på samme måte som oppdretter i to uker før jeg gjorde noen endringer i det hele tatt. Synes i alle tilfeller hun bør ha valpefôr og ikke nr 33 på daglig basis - selvom det kanskje i begynnelsen betyr at du må fôre med noe du ikke oppfatter som ideelt (tørrfôr)...Sammensetningen i valpe- og voksenfôr er ikke helt lik, siden voksne og småtasser ikke har helt like behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hunder har spist lite i starten, altså. Leja spiste nesten ikke første uka. Det kom seg etterhvert :) Men jeg brukte ikke bare valpefôret til v&h, jeg brukte alle typene og byttet på. Fungerte og fungerer veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fôret opp valp på 33 og det gikk helt fint. :)

Jeg tenker også at det må være overdrevet disse ekstremt kategoriske behovene som blir diktert over hva en hund trenger og når i de forskjellige faser i livet. Så skjøre er ikke hunder at man trenger å tenke gram og mikrogram, ikke minst er de behovene så individuelle basert på både rase, individ, aktivitetsnivå og forbrenning at det er umulig å finne en formel for hva alle valper trenger.

Målet må være å gi en balansert kost over tid, og det er heldigvis ikke hjernekirurgi. :)

Å gjøre endringer i maten har jeg aldri tenkt på som et problem. Alle hunder jeg har fått har skiftet fôr når de kom til meg, og det cold turkey. Mine hunder har neppe vært så mye mer hardføre enn andre hunder vil jeg tro, så jeg tipper de aller fleste tåler slikt helt fint.

Men nå har jeg forstått at det kan være vanskelig å få inn greyhounds nok mat, og har hørt at det er helt vanlig å tilsette hva enn som skal til for å få hunden til å spise. Hva med å blande inn litt ister eller annet dyrefett for å få opp smakeligheten?

Sånn om trenden fortsetter tenker jeg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gikk på tørrfor hos oppdretter, hjemme hos meg gikk jeg direkte over til v&h33, kyllingvinger, koteletter og diverse valpetørrfor som jeg alt hadde liggende. Valpeforet til v&h har jeg hørt mange må droppe fordi bikkjene ikke liker det og ikke vil ha det.

I starten av v&h så sa de jo at man kunne gi 33 til både store og små, valper og voksne.

Hadde nok gitt henne 33 jeg, og satt ned en skål med tørrfor - gjerne blandet av ulike slag (utstillinger er supre for å hanke inn gratisprøver).

Jeg tror heller ikke mine hunder er spesielt mer hardføre når det kommer til mat enn andre hunder, og jeg har som Mari gått cold turkey. Smult eller ister øker, som Mari skriver, smaken, i tillegg til vekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at det er noen krise om du veksler mellom voksen og valpefor, det jeg derimot ikke ville gjort, uansett hvilket for du velger og bruke, er og tilby noe annet etter at hun har nektet og spise. Da kan du raskt lage deg problemer.

Sorry dobbelpost, men jeg husker å ha lest her inne fra en tidligere bruker (oppdretter av rasen) at det kan være veldig vanskelig å få nok mat i en greyhound i vekst, og at den der hardkjør linja kan fort lage ris til egen bak. Prioriteten bør være å gi god og nok næring, så får man heller være streng etterhvert når hunden har blitt voksen og utviklet seg slik den skal. Det var iallfall slik jeg forstod vedkommende.

Men om dette stemmer vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt greyhound, ei heller har jeg noe ønske om det. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Gi henne det hun vil ha - men du kan jo f.eks. prøve å gi henne tørrforet UTEN å ha vann i. Mine valper har aldri villet ha oppbløtt fôr, det har vært uaktuelt, og sålenge hunden har tilgang til vann og ikke får i seg uhorvelige mengder tørrfor så er det ikke farlig å gi de maten tørr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry dobbelpost, men jeg husker å ha lest her inne fra en tidligere bruker (oppdretter av rasen) at det kan være veldig vanskelig å få nok mat i en greyhound i vekst, og at den der hardkjør linja kan fort lage ris til egen bak. Prioriteten bør være å gi god og nok næring, så får man heller være streng etterhvert når hunden har blitt voksen og utviklet seg slik den skal. Det var iallfall slik jeg forstod vedkommende.

Men om dette stemmer vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt greyhound, ei heller har jeg noe ønske om det. :)

Det blir jo ikke det samme heller, men en mellomting. På min hund som ikke ville spise så fikk hun gå til hun spiste og hun fikk ikke tilbud om noe annet mer smakfullt til neste måltid, kun det samme ekle tørrforet. Er det mer prekært så ville jeg gitt noe annet mer smakelig, men ikke med en gang etter at den har snudd ryggen til det første jeg satte ned. Det blir jo og belønne kresenhet. Om jeg feks skulle på fjellet med tispa mi og gå langt på ski eller utføre andre aktiviteter hvor jeg syntes det var greit at hun fikk i seg næring før vi dro så gå jeg alltid noe jeg viste gikk ned, heller enn og sette frem tørrfore, la henne nekte og så gi henne noe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har gått på valpeför, og vi har også byttet för ganske raskt etter dem har kommet hit :)

Hva med å blande bittelitt Cultura, leverpostei etc, smakfulle ting sammen med föret? Hvis det er sånn at Greyhound pleier å være trøblete i matveien ville jeg heller gjort det enn å være "streng".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 dager jo ingenting i tid. Ingen av mine hunder, enten de var valper eller voksne når de kom, har hatt veldig god appetitt de første dagene. På noen gikk det 3-4 dager før de spiste som normalt, på flere gikk det 2-3 uker. Blant annet Freke som valp og Gaia som voksen. De fikk selvsagt i seg NOE, men spiste ikke nok. De ble ikke veldig tynne heller i perioden. Så hvis valpen din allerede er på den magre siden til greyhound å være så hadde jeg også tilbudd hva det måtte være for å få i den næring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig viktig at de får i seg næring og jeg har forstått at de er vanskelige å fore. Men vil de ikke spise bare de blir sultne nok?

Nå spør jeg fordi jeg er uerfaren selv og jeg hadde nok blitt bekjymret om det var min egen valp det dreide seg om.

De fleste tror at hunder spiser hvis de blir sultne nok men jeg har en som i perioder oppfører seg som om han har anorexia - da kan han gå over en uke uten å spise og spyr magesyre fordi magen er tom. Tror han måtte ha blitt sulta enormt lenge for at han skulle spise i disse periodene :) Men han er jo voksen da.

Min valp var ikke sånn superlysten på tørrforet de første dagene men siden jeg var redd for at han skulle bli like vanskelig i matveien som den andre hunden min har jeg kjørt streng linje - han blir tilbydt tørrfor og spiser han det ikke innen 10 minutter tas det vekk.

Jeg har passet på å ALDRI blande noe i tørrfôret, skal han få smake middagsrester eller kylling/kjøtt osv så får han det i en egen skål og ikke samtidig som han fores med tørrfôr. Jeg vil ikke at han skal forvente seg at det kommer noe godt på toppen hvis han venter med å spise :)

Men med greyhound er det kanskje annereledes, iallefall hvis hun er tynn. Men jeg ville ha gitt det noen dager til før jeg ble virkelig stressa hvis hun drikker og er aktiv. Evt fôre på v&h 33 - jeg tror heller ikke det har så mye å si at det er valpefôret eller nr 33 hun får :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansa likte heller ikke oppbløtt tørrfor.

Old english sheepdogen jeg hadde var veldig småspist. Utrolig dumt å begynne å putte ting i maten for at hun skulle spise, ost, kjøttdeig osv. Endte med en hund som ble fryktelig kresen og umulig å belønne med godbiter.

Lykke, håper det går seg til raskt, det er ikke noe gøy å være bekymret valpeeier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill! Hun spiste litt av det oppbløtte tørrforet når vi kom hjem i stad. Litt i hvert fall. Tror ikke jeg vil gi så mange andre muligheter og dilling, for som sagt, kan de da blir ganske kresne. Særlig myndene.

Jeg har ingen problemer selv med å bytte mat med en gang. Vi har jo uansett ikke den type tørrfor som hun brukte hos oppdretter her jeg bor, så vi måtte ha brukt noe nytt uansett. Om en ukes tid tar tørrforet slutt, så da får vi håpe kjøttet går bra. Får spe det i tørrforet nå utover.

Som nevnt, to dager er jo ingenting, nesten ikke husvarm enda :) Nitro spiser ingenting når vi er borte på besøk hos noen så. Satser på at det tar seg opp!

Men takk, veldig fint å høres andre synspunkter! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode kommentarer her. Jeg ville ikke stresset etter kun to dager, gjør det i hvert fall ikke til noen stor greie. Jeg har en hund med litt "spisevegring", og jeg merker det bare gjør vondt verre å mase på han. Jeg varierer mellom 2-3 forskjellige ting, tørrfor, vom og hundemat, og annet rått, da han går fort lei (men det er vel ikke problemet ditt). Jeg ville ikke dillet for mye utover det, men tror ikke det gjør noe om du varierer litt hva du gir. Tror heller ikke det er noe farlig om valpen ikke spiser valpeforet. Nr. 33 er supert det også, og kan eventuelt suppleres med litt olje/gode fettsyrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det sånn her og, bare det at "valpen" er 1 år nå :hmm:

Spiser mer enn før, men fortsatt ikke normalt.

Han spiser raseforet til royal canin med en liten skje med våtforet som ser ut som en slags leverpostei (også fra royal canin).

Etter vi startet med litt av dette våtforet oppi har han spist litt mer.

Veldig aktiv og har masse energi ihvertfall! :ahappy:

Han likte heller ikke oppbløtt som han hadde fått av oppdretter, så vi ga han det bare tørt vi for da spiste han bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det skjedd veldig mye for henne på få dager da. Men noen mynder er fryktelig vanskelige å fore særlig som unghunder. Jeg hadde gitt henne det hun spiser,sansynligheten for at du skaper problemer for deg selv senere er veldig liten. Som regel går alt sånn seg til når de passerer 2 år ca. Jagerfly som vokser trenger mye mat :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...