Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Til dere som ikke stiller ut. Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?

Jeg tør ikke å stille ut da jeg har mye nerver som tar helt overhånd og pga. angst. Har lyst da, men tør ikke.

Jeg stiller fordi jeg vet oppdretterne ønsker det. Og dernest fordi det er sosialt og fordi jeg har en del venner som stiller. Så da drar vi ev sammen. Hadde det ikke vært for de grunnene , hadde jeg ikke stillt.

Hvis du har nerver, si fra til dommeren. De fleste er veldig hyggelige, og hvis du sier fra om at dette er første gang du stiller, så vil de fleste geleide deg gjennom hele seansen. Det er helt ufarlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venus stiller jeg ikke lenger, for jeg gidder ikke å reise langt og betale i dyre dommer for en laber kritikk. For all del, hun er blitt stilt en del ganger, men da har jeg stilt henne ved lokale klubber, så det med reisingen i alle fall faller bort. I fjor stilte jeg henne i veteran, bare for moro skyld, hjemme i Bergen. Men tviler på at jeg stiller henne flere ganger i veteranklasse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives ikke i utstillingsringen. Har heller ikke hunder som skal i avl, så da er det liksom ikke nødvendig å pine seg gjennom det mer enn jeg har gjort. Han som er penest liker seg heller ikke i ringen, og da ser jeg ikke noe poeng i å plage han med det når ikke engang jeg syns det er moro selv. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pajkos temperament egner sig ikke til udstilling. Han liker ikke fremmede hunde, så det vil ikke være en god oplevelse for ham, og nu er han blevet kastreret og kan ikke længere udstilles alligevel...

Jeg vil dog gerne prøve lidt med den næste hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har i utgangspunktet ingen interresse av å stille ut, men vi stiller valpen nå i september for å gå en bedømmelse. Oppdretter ønsker selvsagt å få et inntrykk av hva de har avlet frem og vi ønsker å vite hva vi har kjøpt.

Om det viser seg at hun er en premieplukker så får vi se om vi blir bitt av basillen, mdn i utgangspunktet så var ikke planen å kjøre rundt på utstillinger nei, pga manglende interresse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg har nerver som et aspeløv (sånn løv som skjelver hele tiden??) :P og fordi samboer som da får jobben med å stille synes det er gørr kjedelig :P så vi stiller sjeldent ut, en og annen utstilling får jeg lurt han på, men det er så sjeldent at vi kan regnes som ikke utstillere :lo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg ikke har råd til å prioritere det i livet mitt akkurat nå.. Rett og slett. Jeg synes er er kjempegøy og skulle gjerne stilt mer, men pengene og mangelen på egen bil gjør det praktisk vanskelig gjennomførbart. Jeg er dog aktiv ringside som hjelper/publikum :P

SKAL stille mer når jeg får bedre økonomi. Men studentpenger liker ikke å bli brukt på hundeutstilling sier dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna(sheltie): fordi hun ikke har noe der å gjøre, hun er for stor og har et ståøre. Ikke skal hun brukes i avl eller trenger noe for et evt. brukschampionat.

Chico: fordi han ikke har noe mer å hente, men han er blitt stilt endel og kan tenkes at han stiller på vinnerutstillinger.

Iver: skadet, vi får se om han i det hele tatt kommer seg før vi tenker på utstilling.

Men neste hunden som kommer i hus her skal være renraset og en utstillingskandidat, det er helt sikkert. Jeg savner skikkelig å farte på utstilling, både for det sosiale og det at jeg syntes det er gøy å stille ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...