Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Til dere som ikke stiller ut. Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?

Jeg tør ikke å stille ut da jeg har mye nerver som tar helt overhånd og pga. angst. Har lyst da, men tør ikke.

Jeg stiller fordi jeg vet oppdretterne ønsker det. Og dernest fordi det er sosialt og fordi jeg har en del venner som stiller. Så da drar vi ev sammen. Hadde det ikke vært for de grunnene , hadde jeg ikke stillt.

Hvis du har nerver, si fra til dommeren. De fleste er veldig hyggelige, og hvis du sier fra om at dette er første gang du stiller, så vil de fleste geleide deg gjennom hele seansen. Det er helt ufarlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venus stiller jeg ikke lenger, for jeg gidder ikke å reise langt og betale i dyre dommer for en laber kritikk. For all del, hun er blitt stilt en del ganger, men da har jeg stilt henne ved lokale klubber, så det med reisingen i alle fall faller bort. I fjor stilte jeg henne i veteran, bare for moro skyld, hjemme i Bergen. Men tviler på at jeg stiller henne flere ganger i veteranklasse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives ikke i utstillingsringen. Har heller ikke hunder som skal i avl, så da er det liksom ikke nødvendig å pine seg gjennom det mer enn jeg har gjort. Han som er penest liker seg heller ikke i ringen, og da ser jeg ikke noe poeng i å plage han med det når ikke engang jeg syns det er moro selv. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pajkos temperament egner sig ikke til udstilling. Han liker ikke fremmede hunde, så det vil ikke være en god oplevelse for ham, og nu er han blevet kastreret og kan ikke længere udstilles alligevel...

Jeg vil dog gerne prøve lidt med den næste hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har i utgangspunktet ingen interresse av å stille ut, men vi stiller valpen nå i september for å gå en bedømmelse. Oppdretter ønsker selvsagt å få et inntrykk av hva de har avlet frem og vi ønsker å vite hva vi har kjøpt.

Om det viser seg at hun er en premieplukker så får vi se om vi blir bitt av basillen, mdn i utgangspunktet så var ikke planen å kjøre rundt på utstillinger nei, pga manglende interresse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg har nerver som et aspeløv (sånn løv som skjelver hele tiden??) :P og fordi samboer som da får jobben med å stille synes det er gørr kjedelig :P så vi stiller sjeldent ut, en og annen utstilling får jeg lurt han på, men det er så sjeldent at vi kan regnes som ikke utstillere :lo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg ikke har råd til å prioritere det i livet mitt akkurat nå.. Rett og slett. Jeg synes er er kjempegøy og skulle gjerne stilt mer, men pengene og mangelen på egen bil gjør det praktisk vanskelig gjennomførbart. Jeg er dog aktiv ringside som hjelper/publikum :P

SKAL stille mer når jeg får bedre økonomi. Men studentpenger liker ikke å bli brukt på hundeutstilling sier dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna(sheltie): fordi hun ikke har noe der å gjøre, hun er for stor og har et ståøre. Ikke skal hun brukes i avl eller trenger noe for et evt. brukschampionat.

Chico: fordi han ikke har noe mer å hente, men han er blitt stilt endel og kan tenkes at han stiller på vinnerutstillinger.

Iver: skadet, vi får se om han i det hele tatt kommer seg før vi tenker på utstilling.

Men neste hunden som kommer i hus her skal være renraset og en utstillingskandidat, det er helt sikkert. Jeg savner skikkelig å farte på utstilling, både for det sosiale og det at jeg syntes det er gøy å stille ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...