Hva ville dere gjort? Hund bet barn

[Mud]

Jeg ville avlivd. Joda, eier har driti seg ut ( ikke ungen. unger er unger) , men å bite skal sitte lengre inne enn som så.

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal akseptere at hunder biter barn, men ikke voksne? Jeg har gjort mye "verre" ting med bikkjene mine i håndteringen, de skal ikke bite for det. Hva hvis man klipper en nerve når man klipper klør? Er det ok at bikkja biter da? Da holder man fast OG påfører bikkja smerte.

[Aslan]

Signerer 2ne.

[Gjest]

  På 8/1/2013 at 9:57 AM, Loke skrev:

Jeg ville avlivd. Joda, eier har driti seg ut ( ikke ungen. unger er unger) , men å bite skal sitte lengre inne enn som så.

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal akseptere at hunder biter barn, men ikke voksne? Jeg har gjort mye "verre" ting med bikkjene mine i håndteringen, de skal ikke bite for det. Hva hvis man klipper en nerve når man klipper klør? Er det ok at bikkja biter da? Da holder man fast OG påfører bikkja smerte.

Sitte lengre inne? Er ikke det å bli angrepet, filleristet, plaget - gå unna - for så å bli forfulgt inn i ditt innerste indre - langt nok? Hva forventer du egentlig av en levende organisme?

Og ja, jeg bruker begrepet levende organisme fordi jeg leser ei bok om de biologiske årsakene bak FRYKT. Og de forskjellige responsene til frykt. Her er et utdrag fra boka jeg leser - hvor man kan bite seg merke i følgende:

"Yellowtail had worked her way through to the last of the four fs, the fight, or aggressive defense, response. Like quiescence, aggressive defense is a tactic of last resort. People in the throes of full sympathetic overdrive are capable of totally uninhibited, blind violence. They will use any weapon and inflict any injury they can. On the battlefield this impulse may be useful in the heat of fighting, but it can also lead to reckless, even mindless, behavior. And it is very difficult to shut off. Once the cortex has yielded control to the PAG, there is no getting it back until the shouting is over. The annals of military history are filled with tales of soldiers who kept slaughtering well after the battle was over."

Hvis man som menneske blir fanget av en gruppe andre mennesker som snakker et annet språk man ikke forstår, har en annen kultur, moral og etikk enn hva man har i sin egen ryggmarg - hvor langt skal det sitte inne før du begynner å beskytte deg selv?

Jeg synes det virker urealistisk å forvente at et levende vesen skal tolerere "alt" før det får lov å gå til en av de 4 grunnsteinene i evolusjonen til pattedyr: fryktreaksjon og å kjempe tilbake.

Vil man omgås sedate organismer må man nesten gå over til IKEA-hund?

EDIT: Bare så det ikke blir misforstått, og jeg får uinteressante svar jeg ikke er ute etter så vær så snill skjønn følgende. Jeg kommenterer kun hva man forventer av en hund. Vi vet ikke noe om konkrete forhold rundt situasjonen så jeg kommenterer IKKE saken, jeg kommenterer IKKE at det ikke er hundeeiers ansvar å ha hunden borte fra ubehagelige situasjoner (for det er det selvsagt). Jeg kommenterer følgende uttalelse "det skal sitte lengre inne enn som så", med et spørsmål om hva man definererer som "lengre inne" og hva man egentlig forventer at hunder skal takle. Så er det klart. Det er forsåvidt urelatert til saken, så om man ikke ønsker en generell diskusjon i denne tråden kan vi gjerne skille det ut til en egen tråd.

Endret 1. August 2013 av Gjest

[Huldra]

  På 7/31/2013 at 10:27 AM, Camare skrev:

Ja, jeg var ikke der så jeg vet ikke nøyaktig hva som hendte.

Jeg må ærlig si at jeg ikke er overrasket over at dette skjedde..

Hunden har bitt henne tidligere, men det av samme grunn.. Da prøvde hun å dra hunden ut av buret når hun var mindre, pg han hadde gått inn der for å "slippe" unna litt. Da var alle på vei og sa høyt at hun måtte la han være, men før vi rakk frem glefset han til. Ble bare et rødt merke heldigvis, og vi håpet at hun hadde lært..

Ellers har hunden aldri gjort noe, og i mine øyne snill som dagen er lang.

Barnet bor ikke med hunden, men er nær familie, så hun er innom et par ganger i uken.

Når det kommer til mine hunder har jeg snakket til henne flere ganger, og senest den dagen ifl min samboer, ble hun igjen fortalt at hun må la hundene være, og ikke løfte dem hele tiden. Når de går bort og ikke vil mer, må hun respektere dette.

Jeg stoler ikke på henne med mine hunder, og hun får ikke være alene med dem, men det er fordi jeg vet hvordan hun er når hun er "gira". Og den snilleste hund må forsvare seg når det blir for mye og får vondt.. Dette er hun også fortalt flere ganger.

Syns dette er veldig vanskelig, men jeg har sagt at jeg ikke ville avlivet hunden pga dette..

Jeg er enig i det dere skriver om at de heller burde holde hunden unna i en periode når hun er tilstede, og at om de avliver hunden kommer hun til å føle skyld..

Mulig jeg var en moden ni-åring, men jeg ville skjønt at hunden ble avlivet fordi jeg ikke klarte å høre etter. Hadde nok hørt etter litt bedre etter det, for å si det sånn, men jeg skjønner at det er drøyt.

Jeg ville ikke avlivet. Jeg ville holdt mine hunder borte fra den jenta til hun ble tenåring, minst, eller beviselig er rolig og til å stole på. "Straffen" hennes for å ikke høre etter, er å ikke få ha kontakt med hunden hun sier hun er så glad i, det kan nok være hardt nok for en ni-åring. Ellers er jeg enig i at det er foreldrenes ansvar å forhindre at jenta oppfører seg sånn, og deretter hundeeiers ansvar å skjerme hunden når de ssr at foreldrene ikke mestrer jobben. Jeg har selv måttet skjerme mine hunder fra barn som var på besøk fordi foreldrene ikke evnet å sørge for at de var rolige nok til å omgås hunder; barn som kaster seg baklengs ned fra sofaer og omtrent lander på hundene (deriblandt små valper på 5-6 uker), er IKKE noe som tolereres i mitt hjem. Samme med niåringer; kan de ikke oppføre seg og ta til seg tilsnakk (noe de absolutt er gamle nok til), så hadde jeg stengt de ute fra mitt hjem. Kunne jeg ikke det, feks pga slektskap, hadde jeg stengt hundene vekke. Hundene er de som blir potensielt mest skadelidende oppi dette mener jeg; de kan risikere å bli avlivet. Noe slikt hadde jeg aldri tatt sjansen på, og derfor holdt hundene borte. Skulle hund og barn omgåttes hverandre, skulle det skjedd under tilsyn og veiledning, ikke i vill lek og herjing og da heller ikke innendørs.

Man må bare innse at noen barn har "teken" på dyr, andre ikke. Denne jenta har åpenbart ikke teken. Jeg husker en episode da min lillesøster var bare noen år gammel, og vi skulle få hilse på kattunger. Hun løftet de opp ved å holde de rundt magen, noe som tydeligvis var lite godt for kattungen. Jeg ble så sint da jeg så det, og for å lære henne litt empati, løftet jeg henne opp på samme måte. Effektivt det. (Haha, kanskje de kunne ristet litt i jentungen da, for å vise henne hvordan det kjennes ut å bli ristet i, eller sittet på? )

[tm100011]

En 9-åring er selvsagt ikke ansvarlig for sine handlinger, og at ansvaret ligger på foreldre og hundeeier er det ingen tvil om. Men jeg mener en 9-åring er gammel nok til å forstå rett eller galt og burde ha lært til nå at når man gir en tydelig beskjed fordi "sånn og slik" så skal det respekteres.

Problemet med at hun gjentatte ganger plager hunden KAN jo ligge i det at hun rett og slett ikke er vandt til å omgås dyr? Det viser seg jo gang på gang at barn som ikke har noe forhold til dyr de vet heller ikke særlig godt hvordan de skal behandle de og de mangler ofte empati og forståelse for dyrs følelser.

Uansett så er situasjonen trist for alle parter og jeg håper de finner en løsning som er levelig for alle sammen:-)

[Mud]

  På 8/1/2013 at 1:20 PM, Kangerlussuaq skrev:

Sitte lengre inne? Er ikke det å bli angrepet, filleristet, plaget - gå unna - for så å bli forfulgt inn i ditt innerste indre - langt nok? Hva forventer du egentlig av en levende organisme?

Og ja, jeg bruker begrepet levende organisme fordi jeg leser ei bok om de biologiske årsakene bak FRYKT. Og de forskjellige responsene til frykt. Her er et utdrag fra boka jeg leser - hvor man kan bite seg merke i følgende:

"Yellowtail had worked her way through to the last of the four fs, the fight, or aggressive defense, response. Like quiescence, aggressive defense is a tactic of last resort. People in the throes of full sympathetic overdrive are capable of totally uninhibited, blind violence. They will use any weapon and inflict any injury they can. On the battlefield this impulse may be useful in the heat of fighting, but it can also lead to reckless, even mindless, behavior. And it is very difficult to shut off. Once the cortex has yielded control to the PAG, there is no getting it back until the shouting is over. The annals of military history are filled with tales of soldiers who kept slaughtering well after the battle was over."

Hvis man som menneske blir fanget av en gruppe andre mennesker som snakker et annet språk man ikke forstår, har en annen kultur, moral og etikk enn hva man har i sin egen ryggmarg - hvor langt skal det sitte inne før du begynner å beskytte deg selv?

Jeg synes det virker urealistisk å forvente at et levende vesen skal tolerere "alt" før det får lov å gå til en av de 4 grunnsteinene i evolusjonen til pattedyr: fryktreaksjon og å kjempe tilbake.

Vil man omgås sedate organismer må man nesten gå over til IKEA-hund?

EDIT: Bare så det ikke blir misforstått, og jeg får uinteressante svar jeg ikke er ute etter så vær så snill skjønn følgende. Jeg kommenterer kun hva man forventer av en hund. Vi vet ikke noe om konkrete forhold rundt situasjonen så jeg kommenterer IKKE saken, jeg kommenterer IKKE at det ikke er hundeeiers ansvar å ha hunden borte fra ubehagelige situasjoner (for det er det selvsagt). Jeg kommenterer følgende uttalelse "det skal sitte lengre inne enn som så", med et spørsmål om hva man definererer som "lengre inne" og hva man egentlig forventer at hunder skal takle. Så er det klart. Det er forsåvidt urelatert til saken, så om man ikke ønsker en generell diskusjon i denne tråden kan vi gjerne skille det ut til en egen tråd.

Hadde denne hunden vært en villhund som nylig ble fanget inn så hadde svaret ditt muligens vært interessant. Så lenge dette er en hund som er avlet og oppvokst blandt mennesker er det irrelevant.

Igjen: biter hunden din deg hvis du holder den fast og gjør noe som kan oppleves som ubehagelig?

Biter den dyrleger?

Sannsynligvis ikke.

En hund skal tåle MYE før den biter. En hund som har bitt en unge 2 ganger på rappen med voksne til stede har neppe knurret og glefset først en gang.

[Tabris]

Jeg forstår heller ikke dere som mener at "en hund skal tåle såpass". Nei, det skal den virkelig ikke måtte tåle. En hund kan ikke vite at i vårt samfunn så er barn som hellige kyr som ikke skal røres og hvor en skramme er nok til at mange foreldre blir hysteriske. En hund skal ikke tåle å bli plaget og fulgt etter på den måten, og den skal ha lov til å si ifra.

Siden den allerede har bitt to ganger, og de vet at dette er et barn som høyt og lavt etter hunden, så ser jeg slett ikke bort fra at dette ikke er første gang hunden er i en presset situasjon. Og hvis den lærer seg at knurring og å vike unna ikke hjelper, så er veien rask til å bite først og spørre etterpå.

Jeg hadde ikke avlivet denne hunden, men jeg hadde lagt ned totalforbud mot den jenta å få treffe hunden igjen.

[Gjest]

  På 8/1/2013 at 2:55 PM, Loke skrev:

Hadde denne hunden vært en villhund som nylig ble fanget inn så hadde svaret ditt muligens vært interessant. Så lenge dette er en hund som er avlet og oppvokst blandt mennesker er det irrelevant.

Igjen: biter hunden din deg hvis du holder den fast og gjør noe som kan oppleves som ubehagelig?

Biter den dyrleger?

Sannsynligvis ikke.

En hund skal tåle MYE før den biter. En hund som har bitt en unge 2 ganger på rappen med voksne til stede har neppe knurret og glefset først en gang.

Avsnitt to blir uinteressant for vi vet ikke hva forhistorien og omstendighetene her.

Avsnitt en er mer interessant, jeg spør deg da: at mennesker kan opptre med ekstrem vold når frykten griper de, betyr det at disse menneskene er "villmennesker"? Er man et "villdyr" selv om din hjerne opptrer slik ALLE har potensiale for? Poenget med quoten min var å vise til at mennesker, som jo er avlet for å forholde seg til samfunnets normer og regler i tusener av år, kan reagere med FIGHT reflex hvis de blir truet. Jeg tolker denne informasjonen - denne uttalelsen om "People in the throes of full sympathetic overdrive are capable of totally uninhibited, blind violence" - som at selv Mor Theresa og Mahatma Ghandi (eller hvem som nå måtte være en ekstrem pasifist i samfunnet) hadde reagert med vold hvis de hadde blitt utøvd nok psykisk frykt på. Så jeg lurer på hva "nok" egentlig er for en hund, i forhold til hva "nok" egentlig er for et menneske. I forhold til å rettferdiggjøre reaksjon på å bli utsatt for frykt.

Det er også derfor jeg sier: "Hvis man som menneske blir fanget av en gruppe andre mennesker som snakker et annet språk man ikke forstår, har en annen kultur, moral og etikk enn hva man har i sin egen ryggmarg - hvor langt skal det sitte inne før du begynner å beskytte deg selv?". "nok" kan jo være ganske mye hvis man er i kjente omgivelser, man kan kommunisere med de som plager deg, man er i et samfunn som forstår dine reaksjoner. Men hva om du prøver å kommunisere med noen som ikke forstår deg? Jeg tør påstå at fight-refleksen kommer raskere når du ikke kan gjøre deg forstått. Kan man allikevel forvente mer av en hund, enn et menneske? For vi mennesker kan trossalt kommunisere med hverandre. En hund kan ikke si til noen som ikke forstår dens hundespråk "Kan du se til H***** å slutte med det?". (Og jada, det er enda eiers ansvar å hindre hunden fra å havne i slike situasjoner, og det er enda greit at hunden tåler mer enn å bli klabba til av en uforsiktig unge før den glefser til).

Jeg kommenterer dette fordi jeg føler det er en slags urealistisk forventning til at hunden skal takle (urelatert til denne hendelsen, nå snakker jeg generelt) å bli rista oppned, bli sittet på, bli slått, få sine personlige grenser alvorlig krenket, rett og slett takle psykisk og fysisk vold slik mellom mennesker ville bli forklart som tortur - uten å reagere med så mye som et knurr. (Ja, jeg mener enda at man skal kunne håndtere en hund, og jeg har mine forventninger til min hund jeg også. Minner på om at jeg fører en filosofisk tankerekke på spørsmålet "hvor langt inne er egentlig "langt inne"" eller sagt på en annen måte: hvor grensen mellom urealistisk og realistiske forventninger ligger).

Med begrepet om at alle pattedyr, forsåvidt alle organismer, har en fryktrespons - er det jo interessant å høre menneskers forventning for hvor "sedat" (i mangel på et bedre ord) man ønsker en hund skal være. Kan man egentlig fraskrive hunder en hver rett til en fryktreaksjon? Over millioner av år har evolusjonen utviklet amygdala og prefrontal cortex til å samarbeide om en fryktreaksjon, kan et par tiår med hundeavl rettferdiggjøre forventningen om en passiv hund? Har hundeavlen hatt så stor påvirkning på hjernen til hundene? Finnes det noe forskning på det? I'm just asking questions, uten å påstå noe, for ordens skyld.

Synes det er interessant egentlig, å tenke på at våre forventninger til hundene er større enn forventningene til mennesker, på et vis? (Og nei, det betyr ikke at jeg mener hunder skal få lov å reagere på alt og ingen ting, det har jeg ikke sagt og er ikke min intensjon. Igjen, det er snakk om hvor grensa egentlig går for "hvor langt inne "langt inne" egentlig er". Og forventninger til et annet levende individ). Ish.

Jaja. Håper jeg ikke BARE får svar om at man forventer at bikkja skal takle kloklipp og sprøyter og babyer som rir på de og diverse diverse, eller at per og olas bikkje takler mer enn nabobikkja - håper vi kan holde det på et litt mer generelt nivå Det er litt mer interessant når vi ikke går i detaljsporet, synes jeg iallefall

EDIT: omformulerte en setning og delte et avsnitt i to.

Endret 1. August 2013 av Gjest

[Shlush]

  På 8/1/2013 at 3:22 PM, Tabris skrev:

Jeg forstår heller ikke dere som mener at "en hund skal tåle såpass". Nei, det skal den virkelig ikke måtte tåle. En hund kan ikke vite at i vårt samfunn så er barn som hellige kyr som ikke skal røres og hvor en skramme er nok til at mange foreldre blir hysteriske. En hund skal ikke tåle å bli plaget og fulgt etter på den måten, og den skal ha lov til å si ifra.

Siden den allerede har bitt to ganger, og de vet at dette er et barn som høyt og lavt etter hunden, så ser jeg slett ikke bort fra at dette ikke er første gang hunden er i en presset situasjon. Og hvis den lærer seg at knurring og å vike unna ikke hjelper, så er veien rask til å bite først og spørre etterpå.

Jeg hadde ikke avlivet denne hunden, men jeg hadde lagt ned totalforbud mot den jenta å få treffe hunden igjen.

Signerer denne!

på dettevgrunnlaget bør hunden omplasseres til noen uten barn hvor hunden kan slippe å forholde seg til disse... Hunden har blitt presset til sitt ytterste to ganger og da kan vi fundere på hvor ganger den har blitt presset nesten til det ytterste??

Jeg synes ikke det er rett å avlive hunden og en hund skal ikke måtte finne seg i alt hverken å bli ristet i, herjet med eller bompet på? Det er et levende vesen med grenser, de tåler ikke alt. Da burde man jammen kjøpt seg en i plysj i stede!

[Guest 2ne]

Nå er det et ørlite spenn mellom å sitte rolig og finne seg i alt, og å bite flere ganger. Mine hunder har ihvertfall langt mer språk enn som så.

[Shlush]

  På 8/1/2013 at 3:58 PM, 2ne skrev:

Nå er det et ørlite spenn mellom å sitte rolig og finne seg i alt, og å bite flere ganger. Mine hunder har ihvertfall langt mer språk enn som så.

Men vi vet ikke hvor mange advarsler denne hunden har gitt?

Og hvordan utviklingen er når hunden gang på gang opplever at advarsler og språk ikke fungerer?

[Guest 2ne]

  På 8/1/2013 at 4:00 PM, Shlush skrev:

Men vi vet ikke hvor mange advarsler denne hunden har gitt?

Og hvordan utviklingen er når hunden gang på gang opplever at advarsler og språk ikke fungerer?

Nei, vi har det her å gå ut fra:

  På 7/31/2013 at 12:11 AM, Camare skrev:

Fikk akkurat en meld om en tragisk hendelse.

En unge på 9år som ble bitt av en hund hun kjenner godt.

Det er 2 historier på hva som skjedde,

2 vitner sier ; jenta var kjempe gira og helt i 100, de satt i sofaen og plutselig hadde Jenta tatt tak i hunden sitt halsbånd og ristet han fra side til side. Hunden hadde da bitt henne i begge underarmer.

Jenta sier; at hun satt seg på han og da bet han.. Dette sa hun på legevakten og hun ville bare si unnskyld til hunden...

Hun måtte ikke sy, men får nok noen stygge arr..

Jenta kan være veldig voldsom og hun har fått beskjed ganske mange ganger om at hun må roe seg og la bikkjene være, noe hun ikke hører på dessverre..

De som eier hunden vil avlive den, hva hadde dere gjort?

Og hvis 2 vitner ikke får med seg advarsler hunden gir i forkant, så har den sannsynligvis ikke gitt noen advarsel en 9 åring burde forstå.

[Tabris]

Det er ikke å forvente at en ni-åring skal forstå subtile signaler fra hunden, men det er å forvente at eierne av hunden forstår det. Jeg tviler ikke et øyeblikk at hunden har gitt mange signaler, både i disse to situasjonene og i tidligere situasjoner.

[Guest 2ne]

  På 8/1/2013 at 4:04 PM, Tabris skrev:

Det er ikke å forvente at en ni-åring skal forstå subtile signaler fra hunden, men det er å forvente at eierne av hunden forstår det. Jeg tviler ikke et øyeblikk at hunden har gitt mange signaler, både i disse to situasjonene og i tidligere situasjoner.

Det er jo åpenbart ikke sånn at voksne hundeeiere leser hunden sin og skjermer den fra ting den ikke liker, for da hadde ikke denne hunden bitt. Og når sånt skjer, så er det ikke ungens skyld, det ikke bikkjas skyld, det er hundeeierens skyld.

Men jeg ville fortsatt ikke hatt en hund som reagerer med så mye aggressjon "bare" fordi at den blir holdt fast eller at noen setter seg på den. Det er en overreaksjon jeg ikke vil ha hos mine hunder, jeg forventer faktisk at de tåler såpass uten å bite flere ganger. Et advarende glefs som bommer er en ting, to skadde armer er noe helt annet.

[Mud]

  På 8/1/2013 at 3:23 PM, Kangerlussuaq skrev:

Avsnitt to blir uinteressant for vi vet ikke hva forhistorien og omstendighetene her.

Avsnitt en er mer interessant, jeg spør deg da: at mennesker kan opptre med ekstrem vold når frykten griper de, betyr det at disse menneskene er "villmennesker"? Er man et "villdyr" selv om din hjerne opptrer slik ALLE har potensiale for? Poenget med quoten min var å vise til at mennesker, som jo er avlet for å forholde seg til samfunnets normer og regler i tusener av år, kan reagere med FIGHT reflex hvis de blir truet. Jeg tolker denne informasjonen - denne uttalelsen om "People in the throes of full sympathetic overdrive are capable of totally uninhibited, blind violence" - som at selv Mor Theresa og Mahatma Ghandi (eller hvem som nå måtte være en ekstrem pasifist i samfunnet) hadde reagert med vold hvis de hadde blitt utøvd nok psykisk frykt på. Så jeg lurer på hva "nok" egentlig er for en hund, i forhold til hva "nok" egentlig er for et menneske. I forhold til å rettferdiggjøre reaksjon på å bli utsatt for frykt.

Det er også derfor jeg sier: "Hvis man som menneske blir fanget av en gruppe andre mennesker som snakker et annet språk man ikke forstår, har en annen kultur, moral og etikk enn hva man har i sin egen ryggmarg - hvor langt skal det sitte inne før du begynner å beskytte deg selv?". "nok" kan jo være ganske mye hvis man er i kjente omgivelser, man kan kommunisere med de som plager deg, man er i et samfunn som forstår dine reaksjoner. Men hva om du prøver å kommunisere med noen som ikke forstår deg? Jeg tør påstå at fight-refleksen kommer raskere når du ikke kan gjøre deg forstått. Kan man allikevel forvente mer av en hund, enn et menneske? For vi mennesker kan trossalt kommunisere med hverandre. En hund kan ikke si til noen som ikke forstår dens hundespråk "Kan du se til H***** å slutte med det?". (Og jada, det er enda eiers ansvar å hindre hunden fra å havne i slike situasjoner, og det er enda greit at hunden tåler mer enn å bli klabba til av en uforsiktig unge før den glefser til).

Jeg kommenterer dette fordi jeg føler det er en slags urealistisk forventning til at hunden skal takle (urelatert til denne hendelsen, nå snakker jeg generelt) å bli rista oppned, bli sittet på, bli slått, få sine personlige grenser alvorlig krenket, rett og slett takle psykisk og fysisk vold slik mellom mennesker ville bli forklart som tortur - uten å reagere med så mye som et knurr. (Ja, jeg mener enda at man skal kunne håndtere en hund, og jeg har mine forventninger til min hund jeg også. Minner på om at jeg fører en filosofisk tankerekke på spørsmålet "hvor langt inne er egentlig "langt inne"" eller sagt på en annen måte: hvor grensen mellom urealistisk og realistiske forventninger ligger).

Med begrepet om at alle pattedyr, forsåvidt alle organismer, har en fryktrespons - er det jo interessant å høre menneskers forventning for hvor "sedat" (i mangel på et bedre ord) man ønsker en hund skal være. Kan man egentlig fraskrive hunder en hver rett til en fryktreaksjon? Over millioner av år har evolusjonen utviklet amygdala og prefrontal cortex til å samarbeide om en fryktreaksjon, kan et par tiår med hundeavl rettferdiggjøre forventningen om en passiv hund? Har hundeavlen hatt så stor påvirkning på hjernen til hundene? Finnes det noe forskning på det? I'm just asking questions, uten å påstå noe, for ordens skyld.

Synes det er interessant egentlig, å tenke på at våre forventninger til hundene er større enn forventningene til mennesker, på et vis? (Og nei, det betyr ikke at jeg mener hunder skal få lov å reagere på alt og ingen ting, det har jeg ikke sagt og er ikke min intensjon. Igjen, det er snakk om hvor grensa egentlig går for "hvor langt inne "langt inne" egentlig er". Og forventninger til et annet levende individ). Ish.

Jaja. Håper jeg ikke BARE får svar om at man forventer at bikkja skal takle kloklipp og sprøyter og babyer som rir på de og diverse diverse, eller at per og olas bikkje takler mer enn nabobikkja - håper vi kan holde det på et litt mer generelt nivå Det er litt mer interessant når vi ikke går i detaljsporet, synes jeg iallefall

EDIT: omformulerte en setning og delte et avsnitt i to.

Kan ikke du lage en egen tråd om emnet siden denne tråden handler om denne konkrete saken? Det er ikke din tråd eller din plass å bestemme at man skal diskutere noe annet enn det ts spurte om i ts sin tråd , er det vel?

Jeg tyr ikke til blind vold når jeg blir redd forøvrig. Det gjør heldigvis ikke de fleste andre heller.

Opplever jeg noe ubehagelig og skremmende trekker jeg meg unna, får jeg meg ikke unna blir jeg sint. Men jeg slår ikke. Det samme prøver jeg å lære 2 åringen min.

[Mud]

  På 8/1/2013 at 4:04 PM, Tabris skrev:

Det er ikke å forvente at en ni-åring skal forstå subtile signaler fra hunden, men det er å forvente at eierne av hunden forstår det. Jeg tviler ikke et øyeblikk at hunden har gitt mange signaler, både i disse to situasjonene og i tidligere situasjoner.

En hund skal gi langt mer enn subtile signaler før den biter. Det er de faktisk avlet til. Jeg tipper en av ti hundeeiere forstår subtile signaler, men ni av ti hunder biter ikke allikevel.

Hundene mine har dempet meg flere ganger. De biter ikke av den grunn. Hadde en hund bitt meg 2 ganger fordi jeg holdt den fast og håndterte den på en måte den ikke likte ( dusjing, kloklipp, floker i pelsen -u name it- jeg gjør mye bikkjene ikke liker) så hadde den vært død.

[Wanderlust]

Jeg hadde ikke avlivd, og syns faktisk det er "greit" om en hund biter med slik oppførsel fra et barn/voksen. En hund skal ikke måtte finne seg i alt, og har den blitt ristet og dratt hit og dit, har det vært vanskelig å gjøre som ønsket: 1 Trekke seg unna, 2 vise tydelig signaler.

Edit: men jeg ville vurdert som eier om jeg skulle omplassert hunden om det er så vanskelig å holde ungen unna hunden.

[Camare]

Her var det mye å svare på, skal se om jeg husker alle.

Punkt 1. Hunden har glefset en gang, og bitt en gang(denne gang) og det er ca 6 år mellom hver gang. Så ikke to på rappen som ble kommentert.

Punkt 2. Ifl 2 vitnene, så knurret hunden før han bet. Hn har helt sikkert gitt andre signaler også,men det var dette som fikk dem til å reagere(altså de to vitnene) og de sa klart i fra at dette liker ikke hunden.

Punkt 3. Han ble ikke bare holdt fast, han ble holdt i halsbåndet og ristet frem og tilbake ganske hardt.

Jeg mener ingen hund bør finne seg i dette uansett voksne eller barn.

Dette er en vanskelig situasjon, fordi jeg er av den oppfatning at hunden ikke bør bli avlivet. Jeg syns heller foreldrene og de som eier hunden må nok en gang ta en prat med ungen istedet og aldri noen gang la hun være alene med verken den eller andre hunder.

Det første hun gjorde når hun kom tilbake var å si unnskyld til hunden og hun er veldig lei seg.

De som eier hunden tenker på å avlive han tror jeg, det er fordi hunden nå faktisk har bitt en person, og de sliter med dårlig samvittighet fordi de ikke passet bedre på og de er veldig redde for at det skal skje igjen,.. Uavhengig at ungen faktisk ikke kan oppføre seg blant hunder.

Er veldig glad det her ikke er mine hunder, syns dette er helt forferdelig for alle parter...

[Blad]

Litt offtopic: så synes sånn generelt sett at det er mange som er alt for uansvarlige med hund og barn. Virker jo som mange kjøper hunden som en leke til barna. Jeg vet at en katt ikke hadde funnet seg i samme behandling heller.

Men her burde nok de voksne ha tatt mye mer ansvar, og det er utrolig synd at det skjedde på denne måten. Jeg håper virkelig de tar til seg og lærer av hendelsene nå ,men ikke avliver hunden.

[tm100011]

Ja, dett er en forferdelig situasjon. Men iom at de vurderer avlivning og sliter med dårlig samvittighet, så kunne det jo være av interresse for saken om foreldrene til jenta ønsker hunden avlivet. Legger de press på hundeeier? (Det er jo ikke sikkert at du vet noe om det.)

[Titovn]

  På 8/1/2013 at 3:22 PM, Tabris skrev:

Jeg forstår heller ikke dere som mener at "en hund skal tåle såpass". Nei, det skal den virkelig ikke måtte tåle. En hund kan ikke vite at i vårt samfunn så er barn som hellige kyr som ikke skal røres og hvor en skramme er nok til at mange foreldre blir hysteriske. En hund skal ikke tåle å bli plaget og fulgt etter på den måten, og den skal ha lov til å si ifra.

Siden den allerede har bitt to ganger, og de vet at dette er et barn som høyt og lavt etter hunden, så ser jeg slett ikke bort fra at dette ikke er første gang hunden er i en presset situasjon. Og hvis den lærer seg at knurring og å vike unna ikke hjelper, så er veien rask til å bite først og spørre etterpå.

Jeg hadde ikke avlivet denne hunden, men jeg hadde lagt ned totalforbud mot den jenta å få treffe hunden igjen.

Jeg signerer også denne!

Jeg ser poenget med at "barn er barn", men ungen har jo blitt tilsnakket en god del ganger og ikke har hørt. Ja, det er kanskje hundeeiers feil for at de ikke skjermet hunden, men jeg føler også at foreldrene ikke har gjort en god nok jobb med å forklare konkret til ungen sin hva som er lov og ikke lov. Hadde jeg vært forelder hadde jeg ikke blitt blid hvis ungen ikke hadde hørt for å si det slik.

Hund er også et levende vesen, og greit at de skal kunne fine seg i en del ting, men de har en grense de også. Hunden har jo i tillegg gått i buret sitt en gang tidligere for å slippe unna litt, og da har ungen tydeligvis gått å plaget den der. Skal ikke buret liksom være fristedet til hunden da? Skal den virkelig finne i seg å bli plaget der også, når det tydeligvis vil være i fred? Skal jeg komme å plage deg hvis du har lagt deg på soverommet ditt for å slappe av fordi du har hodepine? Jeg vet at jeg hvertfall ikke hadde likt det selv.

I mine øyne, ut i fra som er blitt forklart i tråden her, så er det svikt fra både hundeeier og foreldre, dessverre. Og det er fryktelig synd at det har gått så langt og det er sikkert ikke lett for noen av partene. Jeg håper virkelig ikke hunden blir avlivet for dette, men heller at alle parter, hundeier, foreldre og barn lærer av dette og tar forhåndregler.

[Gjest]

  På 8/1/2013 at 4:12 PM, Loke skrev:

Kan ikke du lage en egen tråd om emnet siden denne tråden handler om denne konkrete saken? Det er ikke din tråd eller din plass å bestemme at man skal diskutere noe annet enn det ts spurte om i ts sin tråd , er det vel?

Jeg tyr ikke til blind vold når jeg blir redd forøvrig. Det gjør heldigvis ikke de fleste andre heller.

Opplever jeg noe ubehagelig og skremmende trekker jeg meg unna, får jeg meg ikke unna blir jeg sint. Men jeg slår ikke. Det samme prøver jeg å lære 2 åringen min.

Så nå er det ikke greit å kommentere noe noen andre skriver i en tråd? Det skal da gå an å dele en sak opp i detalj og generalitet, uten at det betyr jeg "bestemmer" hva som skal diskuteres. Jeg har bare ettertrykkelig poengtert at jeg kommenterte i generalitet, og brukte en av dine uttalelser som utgangspunkt. Du skrev ikke at den kommentaren var ment saksspesifikk, og jeg fikk en sterk følelse av at det var en generell kommentar om hva du forventet av en hund.

Vi snakker ikke om å oppleve "litt ubehag", vi snakker om stedet hvor grensa dras for "nå går jeg inn i forsvarsmodus" for menneske og hund. Hvis en bjørn kom mot din sønn, ville ikke du gått mellom han og bjørnen og forsøkt å beskytte dere? Hvis du hadde en penn i lomma, hadde du ikke forsøkt å stikke den i bjørnens øye? Hvis du ble torturert ala SAW (hengt opp etter kroker i huden, fikk kuttet av senene bakpå foten etc), hadde du ikke forsøkt å beskytte deg med vold, eller angrepet hvis gjerningsmannen stod mellom deg og døra? Hvis du ble angrepet av noen som hviska i øret ditt "nå skal jeg voldta deg", ville du IKKE forsøkt å skalle voldsmannen med bakhodet ditt i et forsøk på å komme unna? Eller, hvis du ble utsatt for psykisk mobbing hver dag - vi har alle våre maksimumsnivåer - et eksempel på hva som kan skje da er dette:

"He defended himself".

Forøvrig snakker vi om mekanismer som "kommer uten at man er klar over man hadde det i seg". Det står også i artikkelen i mitt forrige innlegg. Som jeg nevner er dette når "urinnstinktet" ditt slår inn. I følge boka er det vanlig at mange føler en dissosiativ tilstand hvor de ser på seg selv som i en film, handlingene deres er utenfor deres kontroll. Når frykten blir så sterk er det - som jeg har forsøkt å kommentere - en grunnleggende evolusjonær respons som frambringes. Du bestemmer ikke over den, uansett om du er totalitær pasifist eller en hund som er avlet for å være passiv ved provokasjon.

[Guest 2ne]

  På 8/1/2013 at 5:07 PM, Camare skrev:

Her var det mye å svare på, skal se om jeg husker alle.

Punkt 1. Hunden har glefset en gang, og bitt en gang(denne gang) og det er ca 6 år mellom hver gang. Så ikke to på rappen som ble kommentert.

Punkt 2. Ifl 2 vitnene, så knurret hunden før han bet. Hn har helt sikkert gitt andre signaler også,men det var dette som fikk dem til å reagere(altså de to vitnene) og de sa klart i fra at dette liker ikke hunden.

Punkt 3. Han ble ikke bare holdt fast, han ble holdt i halsbåndet og ristet frem og tilbake ganske hardt.

Jeg mener ingen hund bør finne seg i dette uansett voksne eller barn.

Dette er en vanskelig situasjon, fordi jeg er av den oppfatning at hunden ikke bør bli avlivet. Jeg syns heller foreldrene og de som eier hunden må nok en gang ta en prat med ungen istedet og aldri noen gang la hun være alene med verken den eller andre hunder.

Det første hun gjorde når hun kom tilbake var å si unnskyld til hunden og hun er veldig lei seg.

De som eier hunden tenker på å avlive han tror jeg, det er fordi hunden nå faktisk har bitt en person, og de sliter med dårlig samvittighet fordi de ikke passet bedre på og de er veldig redde for at det skal skje igjen,.. Uavhengig at ungen faktisk ikke kan oppføre seg blant hunder.

Er veldig glad det her ikke er mine hunder, syns dette er helt forferdelig for alle parter...

Ta en prat med ungen? De burde jo gå og dunke hodet hardt i veggen hvis TO voksne har HØRT bikkja knurre til ungen UTEN å gripe inn annet enn ved å si "dette liker den ikke". Herremåne, hvor tafatt er det lov å være? Noen burde ta en alvorsprat med de voksne rundt denne jenta og denne hunden.

[tm100021]

  På 8/1/2013 at 6:58 PM, 2ne skrev:

Ta en prat med ungen? De burde jo gå og dunke hodet hardt i veggen hvis TO voksne har HØRT bikkja knurre til ungen UTEN å gripe inn annet enn ved å si "dette liker den ikke". Herremåne, hvor tafatt er det lov å være? Noen burde ta en alvorsprat med de voksne rundt denne jenta og denne hunden.

Enig. Er ikke jenta som er problemet her, men de voksne som lar dette faktisk skje.

En hund skal kunne tåle det, men slippe å oppleve det. Det er vårt ansvar som voksne og hundeeiere å gripe inn så sånt ikke skjer.

[Camare]

Ja nok en gang.. Jeg var ikke der, så ikke hva som skjedde..det jeg har skrevet er det jeg blitt fortalt.. Om det har skjedd noe mer mellom alt der, det aner jeg ikke dessverre...

Problemet her nå er at det har skjedd, det skjedde en glipp. Det kan skje, vi er bare mennesker og det er bare et barn og det er bare en hund.

Nå har skaden skjedd, og jeg tror alle involverte der har lært sin lekse, det jeg syns er utrolig synd er at hunden skal bli avlivetfordi han reagerte da han fikk vondt, det andre er at dt er tragisk at ungen ble bitt..

Jeg takker for alle innspill, det har gitt både meg og de involverte noe å tenke på, på godt og vondt, for dere andre som leser det så håper jeg det får dere til å tenke dere om og slipper å havne i en sånn situasjon som dette. Unner ingen det de involverte går igjennom nå..

For dere som lurer på hva foreldrene sier, så har ikke de sagt så mye.. Enda..

Jeg tror ikke de legger noe press på noe avliving, og jeg tror heller ikke de vil at det skal skje..

Gir update når jeg vet noe mer.