Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville dere gjort? Hund bet barn


Camare
 Share

Recommended Posts

Fikk akkurat en meld om en tragisk hendelse.

En unge på 9år som ble bitt av en hund hun kjenner godt.

Det er 2 historier på hva som skjedde,

2 vitner sier ; jenta var kjempe gira og helt i 100, de satt i sofaen og plutselig hadde Jenta tatt tak i hunden sitt halsbånd og ristet han fra side til side. Hunden hadde da bitt henne i begge underarmer.

Jenta sier; at hun satt seg på han og da bet han.. Dette sa hun på legevakten og hun ville bare si unnskyld til hunden...

Hun måtte ikke sy, men får nok noen stygge arr..

Jenta kan være veldig voldsom og hun har fått beskjed ganske mange ganger om at hun må roe seg og la bikkjene være, noe hun ikke hører på dessverre..

De som eier hunden vil avlive den, hva hadde dere gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor store puter har de egentlig sydd under armene til denne ungen?

Stakkars eiere og stakkars barn med de foreldrene. Og stakkars hund som ikke hadde noen som grep inn.

Jeg hadde aldri i verden avlivet hunden min i den situasjonen. Jeg mener at for å avgjøre sånt så må man egentlig ha sett an hund, situasjon og barn for å kunne bedømme alvoret i hundens ugjerning. De

Jeg hadde aldri i verden avlivet hunden min i den situasjonen. Jeg mener at for å avgjøre sånt så må man egentlig ha sett an hund, situasjon og barn for å kunne bedømme alvoret i hundens ugjerning. Derfor ser jeg bort i fra dette og heller fokuserer på jenta.

Hun føler seg skyldig i dette og vil si unnskyld til hunden. Det hjelper nok lite å fortelle henne at det ikke var hennes feil når hun vet med seg selv at hennes handling førte til bittet. Hvis hunden blir avlivet grunnet dette, så vil det kunne legge stein til byrden og få jenta til å føle at hun har drept hunden. Det mener jeg at en 9 åring skal slippe.

Hvis eier har mistet tilliten til sin hund og mener det er fare for at noe sånt skal skje igjen, så kunne de kanskje heller gi den noen måneder hvor de passer ekstremt godt på, samt holder den unna barn. Så kan de heller etter noen måneder si at hunden ble syk og måtte avlives, så slipper jenta å slite med skyldfølelse i ettertid.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om jentungen har fått beskjed mange ganger at hun må roe seg å la bikkjen være så er jo dette noe som er "ventet" kanskje?

Noen har ikke gjort en god nok jobb i å skjerme hunden. Og om det er to voksene/eldre mennesker som ser dette, så vet jeg hva jeg hadde trodd på.

Bor denne ungen der fast så hadde jeg vurdert omplassering (fram til ungen blir eldre så vil dette for de fleste mennesker være en stressa og rar situasjon), er dette bare en jente som en innom så får man fjerne hunden når hun kommer.

Så til en de tingen som er viktigst å spørre seg om: er dette noe hunden har gjort før?

Å gi råd i slike ting uten å kjenne hunden/ungen/situasjonen er egentlig vanskelig ettersom vi kun får den lille snutten som er beskrevet i første innlegg, så etthvert råd blir jo egentlig ren "synsing".

Feks finner jeg det ikke logisk å bli bitt i begge underarmer om man sitter på hunden, da er hunden veldig-veldig mobil og ungen veldig lite mobil og sen med å sprette unna og få opp armene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det lille som kommer frem i startinnlegget så hadde jeg ikke avlivet hunden. Da tar jeg utgangspunkt i at hunden er normal i psyken og at denne jenta er noe aktiv med "støyende" språk og at hun har trigget hunden til å prate med store bokstaver.

Jeg kan ta feil, det er vanskelig å vurdere situasjoner som dette uten selv å ha vært der.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også det er vanskelig å gi råd når man ikke kjenner verken hund, eier eller barn - eller så situasjonen selv forøvrig. Men hvis jeg skal gå ut i fra det som blir forklart i startinnlegget, så hadde jeg ikke avlivet hunden, for da tar jeg også utgangspunktet i at jentungen var for hardhendt mot hunden. Hun har jo også fått beskjed om å roe seg ned rundt hunden(e), noe hun heller ikke hører på - for meg hadde det ihvertfall nesten vært litt ventet at det skjedde, helt ærlig. Selv om det selvsagt ikke burde ha skjedd!

Jeg stusser også over hvordan den kan ha klart å bite i begge underarmene..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre her sier, det er vanskelig når man ikke har sett situasjonen, med egne øyne. Men skal man gå ut i fra at hendelsen er korrekt gjengitt, fra vitners side, så skal selvfølgelig ikke hunden avlives!

Hundens eier og foreldrene sviktet hunden her, ingen tvil om det!

Forundret er jeg dog ikke, leser stadig ( også her inne, mener jeg og huske..) hundeeieres skryt om hvor fantastisk hunden( e) deres er, de/ den finner seg i alt fra ungenes side.. :s Så er det jo selvfølgelig straka vegen til veterinæren, når den stakkars hunden til slutt sier i fra..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg var ikke der så jeg vet ikke nøyaktig hva som hendte.

Jeg må ærlig si at jeg ikke er overrasket over at dette skjedde..

Hunden har bitt henne tidligere, men det av samme grunn.. Da prøvde hun å dra hunden ut av buret når hun var mindre, pg han hadde gått inn der for å "slippe" unna litt. Da var alle på vei og sa høyt at hun måtte la han være, men før vi rakk frem glefset han til. Ble bare et rødt merke heldigvis, og vi håpet at hun hadde lært..

Ellers har hunden aldri gjort noe, og i mine øyne snill som dagen er lang.

Barnet bor ikke med hunden, men er nær familie, så hun er innom et par ganger i uken.

Når det kommer til mine hunder har jeg snakket til henne flere ganger, og senest den dagen ifl min samboer, ble hun igjen fortalt at hun må la hundene være, og ikke løfte dem hele tiden. Når de går bort og ikke vil mer, må hun respektere dette.

Jeg stoler ikke på henne med mine hunder, og hun får ikke være alene med dem, men det er fordi jeg vet hvordan hun er når hun er "gira". Og den snilleste hund må forsvare seg når det blir for mye og får vondt.. Dette er hun også fortalt flere ganger.

Syns dette er veldig vanskelig, men jeg har sagt at jeg ikke ville avlivet hunden pga dette..

Jeg er enig i det dere skriver om at de heller burde holde hunden unna i en periode når hun er tilstede, og at om de avliver hunden kommer hun til å føle skyld..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er vanskelig og si, men det jeg kan si er at jeg ikke nødvendigvis ville ha avlivet. Men alt kommer an på situasjonen hjemme, hvordan hunden er skrudd sammen (sannsynlighet for at det hender igjen) og hva som faktisk skjedde. Si at ungen var for voldsom med hunden og den bet i forsvar, da hadde jeg vurdert avliving, omplassering og muligheter for og beholde selv, det at en hund biter til blods, selv i forsvar, er jo ekstra stress/usikkerhet og leve med, så man må jo finne ut om det er noe man kan ta ansvar for og sørge for at det ikke skjer igjen. Kanskje er det greieste og omplassere til noen uten barn etc eller kanskje er hunden litt ustabil i psyken og det ikke er forsvarlig og hverken omplassere eller beholde selv. Hadde jeg vært på andre siden så har ikke jeg nødvendigvis ville krevd hunden avlivet, men jeg hadde krevd at de hadde tatt ansvar og forhåndsregler for og sørge at det ikke skjer igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis denne ungen er normal og ikke utviklingshemmet på noen måte, så er hun mer enn nok gammel til å forstå tilsnakk. Jeg kan ikke se noen som helst grunn til å skjerme ungen med å lyve og si at hunden ble omplassert, hvis den i realiteten blir avlivet. Fortell ungen det, så forhåpentligvis lærer hun at dårlig oppførsel får konsekvenser.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at oftest blir hunder blir avlivet når de har bitt barn. Omgivelsene har også med å legge forventninger om det, uansett forhistorie, tror jeg.

Jeg hørte aldri noen tvile da en hundeeier gikk over en åpen lekeplass med sin løse hund, og en ti-tolv år gammel jente dessverre disset rett inn hunden som da tuslet uvitende forbi. Det ble et hardt sammenstøt mellom jentas bein og hund, og hunden reagerte kontant med å bite foten til jenta. Hunden ble avlivet uten diskusjon, for hunden hadde jo bitt. Punktum.

Jeg synes det kan virke urettferdig innimellom, men mest irritert blir jeg på de voksne som ikke tenker i forkant og kunne forhindret helt åpenbare konflikter som kan oppstå mellom hund og barn. Spørsmålet er jo også om de det gjelder har selvinnsikt nok til å forhindre slike situasjoner med eventuelle fremtidige hunder da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hunden burde omplasseres til noen som tar ansvar og lar den få fred for unger hvis foreldre ikke klarer passe på.

En hund skal slippe å gjemme seg for plagsomme barn. Eieren skal sørge for at den blir skjermet, og når de fra før av vet at ungen ikke høres, og bikkja har bitt jenta før, anser jeg ikke eierene som særlig ansvarsfulle.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden omplasseres til et annet hjem når det er jentungen som er på besøk der et par ganger i uken?

Om jenta bare inke klarer å ka bikkja være i fred så må jo bikkja skjermes fra henne når hun er til stede mener jeg.

Men alt dette blir jo bare egne synsinger. Det er hva hundeeierne selv mener som teller. Heg håper i hvertfall at de hverken avliver eller omplasserer om de trives med hunden i hverdagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir skikkelig provosert av slikt. Møkkaunge og møkkavoksne. Jo, når ungen er ni (!) år og fortsatt ikke hører etter, da er det en møkkaunge. Møkkavoksne som ikke passer bedre på når de vet at jenta er slik. Og det er hunden som må lide for det. Jeg blir så sint av slike historier at jeg blir mannevond.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden omplasseres til et annet hjem når det er jentungen som er på besøk der et par ganger i uken?

Om jenta bare inke klarer å ka bikkja være i fred så må jo bikkja skjermes fra henne når hun er til stede mener jeg.

Men alt dette blir jo bare egne synsinger. Det er hva hundeeierne selv mener som teller. Heg håper i hvertfall at de hverken avliver eller omplasserer om de trives med hunden i hverdagen.

Ja, og når hunden har bitt jenta to ganger så er det tydelig at eierne (og foreldrene) ikke gjør jobben med å skjerme bikkja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden omplasseres til et annet hjem når det er jentungen som er på besøk der et par ganger i uken?

Om jenta bare inke klarer å ka bikkja være i fred så må jo bikkja skjermes fra henne når hun er til stede mener jeg.

Men alt dette blir jo bare egne synsinger. Det er hva hundeeierne selv mener som teller. Heg håper i hvertfall at de hverken avliver eller omplasserer om de trives med hunden i hverdagen.

Men eierene har jo ikke skjermet hunden. Den har bitt henne en gang før, og de vet jo at foreldrene ikke har kontroll på ungen sin, da burde eierene ta ansvar så lenge de lar ungen komme på besøk.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men eierene har jo ikke skjermet hunden. Den har bitt henne en gang før, og de vet jo at foreldrene ikke har kontroll på ungen sin, da burde eierene ta ansvar så lenge de lar ungen komme på besøk.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

Er det ikke det jeg skriver da?:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal svare dere utenom det jeg har skrevet. Jeg er egentlig enig i alt det som dere skriver.

Jeg blir mer og mer provosert når jeg tenker på det, fordi jeg syns ikke bikkja skal lide fordi hun ikke kan høre. (Lider jo ikke når den dør, men syns det er en veldig drastisk handling.)

Men uansett, så har den hunden bitt, 2 ganger i selvforsvar pga en unge som ikke hører og plager hunden rett og slett, og jeg skjønner at dette er en vanskelig situasjon for eierene.

Tiltak er allerede i gang, hun får aldri lov til å være alene med hundene mine, noe hun egentlig forsåvidt aldri har vært heller, men ekstra påpasselig nå. Hva de gjør med hunden som bet, er jeg usikker på da jeg ikke har fått snakket så mye med dem, men de er veldig klar over at jenta har tråkket langt over grensen for hva en hund bør finne seg i.

Jeg har nevnt mye av det dere har skrevet her, og de er også helt enig i det..

Så det det egentlig står på å er vel foreldrene, men som jeg skjønte så har ikke de sagt noe særlig om dette enda..

Eierene skal også snakke ordentlig med jenta, pg prøve å forklare nok en gangn hvordan man behandler hunder, og hva man gjør når de går unna, samt forklare for henne at det hun gjorde var galt.

Jeg tror hun er smertelig klar over at hun tråkket over grensen, men hun tørr ikke å innrømme dette, da hun vet det er hennes skyld at hunden bet..

Jeg er på jobb og får liksom bare meld og slikt tikkende inn når jeg spør om fremgang.

Skal holde dere oppdatert om det blir noe utvikling i saken.. :)

Takknemlig for alle innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri i verden avlivet hunden min i den situasjonen. Jeg mener at for å avgjøre sånt så må man egentlig ha sett an hund, situasjon og barn for å kunne bedømme alvoret i hundens ugjerning. Derfor ser jeg bort i fra dette og heller fokuserer på jenta.

Hun føler seg skyldig i dette og vil si unnskyld til hunden. Det hjelper nok lite å fortelle henne at det ikke var hennes feil når hun vet med seg selv at hennes handling førte til bittet. Hvis hunden blir avlivet grunnet dette, så vil det kunne legge stein til byrden og få jenta til å føle at hun har drept hunden. Det mener jeg at en 9 åring skal slippe.

Hvis eier har mistet tilliten til sin hund og mener det er fare for at noe sånt skal skje igjen, så kunne de kanskje heller gi den noen måneder hvor de passer ekstremt godt på, samt holder den unna barn. Så kan de heller etter noen måneder si at hunden ble syk og måtte avlives, så slipper jenta å slite med skyldfølelse i ettertid.

Helt enig med over.

Og ansvaret, for at det skjedde, ligger hos hundeeier.

Niåringen sier det var hennes skyld. Der er jeg også enig, uansett versjon. Barn er logiske, jeg satte meg på hunden og hunden bet. Derfra, til at, jeg satte meg på hunden, hunden bet, og derfor blir den avlivet, er drøyt å utsette niåringer for. Ikke en gang jeg som voksen ville taklet å gjøre en fatal feil overfor en hund, så går eierene avgårde og avliver den? Eller ville kanskje forstått, at det var en anledning eier brukte. Det har ikke en ni-åring abstrakt tenkning nok, til å begripe.

Hvis eierene vil avlive sin hund, bør de finne en mer passende anledning. Og den reelle grunnen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 9 åring er ikke ansvarlig for sine handlinger. Hadde hun forstått konsekvensen av det hun gjør, så hadde hun sannsynligvis ikke gjort det. At hun påtar seg all skyld er irrelevant, unger tar alltid på seg skylda i sånne situasjoner når de er glad i hunden (evt hunder).

De som har skyld her, er hundeeieren. Først og fremst. De har failet stort i å skjerme sin hund/besøkende barn. Unger er unger, bikkjer er bikkjer, da er det vi voksne hundeeiere og/foreldre sitt ansvar å påse at omgang mellom unger og bikkjer er trygt - for både ungene og bikkjene.

Jeg personlig ville ikke hatt en hund som beit hverken fordi han "ble ristet frem og tilbake i halsbåndet" eller fordi noen setter seg på dem. Hvis hun er bitt i begge underarmene, så har det ikke bare vært et glefs heller, da har den aktivt bitt flere ganger. Jeg vil ikke ha hunder som reagerer med sånn aggressjon - en ting er et glefs som en advarsel, det er noe helt annet å gå inn og bite flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...