Gå til innhold
Hundesonen.no

Er valpetida så fantastisk?


Koxer
 Share

Recommended Posts

Jøss, for en respons :D kjenner meg igjen i myye av det som blir skrevet her, hehe ;) har selv kjent på det å "ville kaste henne ut vinduet" et par ganger ;) å tråkke i tiss, bli bitt, knurra til, vekt om natta, skittentøy forsvinner på mystisk vis, tømme vannskåla si utover gulvet og trangen til å leke midt på natta når jeg er verdens største b-menneske :D

har også fått en rolig, trygg og snill valp, men lysten til å lage saueskinn av henne de første ukene var definitivt tilstede tiltross for dette ;)

fortsett gjerne å komme med eventuelle positive/negative historier fra valpetida, der du enten holdt på å klikke eller le deg ihjel :D

morro å lese dette ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Klokka er 00:02 og jeg er på nippen til å til å legge ut følgende annonse: Hyperkativ Kleinspitzvalp 1,3kg og 13 uker byttes mot kosebamse eller lignende.

Valper er innmari forskjellige. De har forskjellig behov for å bite, de har forskjellig energinivå, de har forskjellig søvnbehov, de har forskjellig lydnivå, biteterskel, aktivitetsbehov, etc etc. De

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv,

Valpetiden er fin å se tilbake på (spesielt bildene) :P Jeg liker ikke valpetiden, det er ikke noe for meg. Blir fort valpesyk, men synes det er slitsomt når de er små og gleder meg alltid til de blir voksne. Valper er fine når man kan levere de fra seg til eierne igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med unntak av en omplassert labbis og en mops, har alle hundene våre kommet inn i hujset som valper,eller er født her. Noen har vært ukompliserte, enkle og greie å få til, andre har vært en skikkelig håndfull, fulle av aktivitet, fandenivoldskhet, egne meninger og ville påfunn. Ofte har jeg vært lei og oppgitt over tiss, bæsj, istykkegnagde fjernkontroller, sko og briller. Men så er det så moro å leketrene med dem, forme dem, se at tingene funker etter hvert, og spennende å se hvordan de utvikler seg! Og så deilig å slappe av i godstolen med en sliten liten tass, sovende i fanget.

Jeg kommer nok til å satse på valper fremover, selv om det hadde vært veldig enkelt å få en ferdig oppdradd hund. Tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er best når de sover og på bilder. Ikke liker jeg valpelukta heller. :o

Mulig jeg er preget av å ha hatt flere valper på "rad". Hadde jo valp/unghund kontinuerlig omtrent fra mars/april 2007 til lupin ble for 2 år i fjor sommer. :lol:

Så kanskje noen år uten valp og unghund er tingen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpetiden er fin å se tilbake på (spesielt bildene) :P Jeg liker ikke valpetiden, det er ikke noe for meg. Blir fort valpesyk, men synes det er slitsomt når de er små og gleder meg alltid til de blir voksne. Valper er fine når man kan levere de fra seg til eierne igjen :)

Er glad jeg ikke er den eneste som synes valpetida er et slit. Samboeren min elsker den, men så skal det sies at han er hjemme litt om kvelden + natta pga jobb, så han får jo bare med seg ''det koselige'' med valpen, hehe :innocent: litt ''verre'' med meg som har vært hjemme med henne KONSTANT i en mnd snart og tar meg av den verste støyten :pinch: han skjønner liksom ikke at det også kan være slitsomt. Ville blitt glad for å få gå på jobb en dag for å få et lite avbrekk :teehe:

Han synes jeg er ganske ondskapsfull på måten jeg beskriver valpen på til tider :teehe: trodde nesten jeg var ''slem'' og ufølsom, men ser jo nå at jeg ikke er den eneste som ikke er blodfan av valpetiden.

Den blir sikkert koselig å se tilbake på, da :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to forskjellige holdninger til dette når det kommer til hunder og katter. På katter synes jeg kattungetiden er enestående. Selvsagt er jeg utrolig glad i mine voksne katter, ikke misforstå, men jeg elsker kattungetiden over alt!

Når det kommer til hunder, så foretrekker jeg dem når de har blitt voksne. Selvsagt er valper supersøte og herlige, men for å være ærlig så synes jeg perioden er stressende og krevende. Etter den kommer puberteten, som er enda verre. Men så blir de voksne, mer forstandige, mer oppdratte, forstår mer av hva du vil og DA blir de den enestående kameraten jeg er så glad i. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs litt på valpen egentlig, hehe... Den første valpen jeg hadde var myyyye jobb. Hun gjorde fra seg inne i flere måneder, ødela ting, fikk skikkelig raptuser støtt. Ja, det var krevende. Men de to andre valpene jeg har hatt har vært veldig snille og greie, og stuereine fra dag en. Da er det jo veldig koselig med valp.

Men jeg ville hatt valp igjen uansett, for jeg liker å kunne "forme" og trene med dem fra de er små. Og nå er jeg mer forberedt på de utfordringer som måtte komme :D

Også er det jo rett og slett veeeldig stas og koselig med valp da :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt blandede følelser, men 90% av tiden er bare glede og kos. Dette er vår første valp, hun er 10 uker i dag og vi har hatt henne i 2 uker i morgen.

Før det har vi hatt to omplasseringshunder som har vært voksne og ferdig dressert når vi overtok. Det er klart at det er behagelig å komme til "ferdig dekket bord", hvor man bare kan skumme fløten av all jobben noen andre har lagt ned i hunden før oss. Men så er det jo noe med det da, at med valp så er man med fra starten av og kan derfor forme den som man selv vil. Det er vår personlighet som nå vil komme til syne gjennom den hunden vi skal forme, og det er ingen som har "tuklet med det" før oss.

Det som er haken ved det, om det er noen hake, er jo det at dette er vår første valp og vi er til tider usikre på om det vi gjør er rett eller galt. Heldigvis har vi nært vennskap med hundeinstruktør og jeg har venninder som er hundeadferdskonsulenter, om det er det de kaller seg for, og ellers dyktige hundemennesker rundt oss som vi kan spørr til råds og som kan vise oss. DET gir trygghet i den store oppgaven vi nå har påtatt oss.

Uhell på gulvet inne er ingen krise for oss, det er bare noe man må regne med når man nå først velger å få valp. Jeg synes heller ikke det er mye stress med å passe på at hun ikke gjør ting hun ikke skal, hun er stort sett veldig grei å ha med å gjøre og hun er veldig enkel å avlede når det kommer til dette med å tilby henne alternativer i form av ting hun kan tygge og bite på.

Sover godt gjør hun også, er oppe kun en gang pr natt om hun i det hele tatt er oppe. Rutinene er allerede nå godt innarbeidet synes jeg, så de to ukene har tydeligvis vært de tøffeste. (Håper jeg).

Også lukter de så godt, de har til og med god ånde, de er liksom så rene, nye og pene:-) Alt det morsomme og komiske de finner på, nysgjerrigheten de utviser og hvor glade de er til enhver tid. Halen går kontinuerlig! Det gir meg så ufattelig mye for kropp, sinn og sjel og kunne ha en liten valp å kose meg med. Jeg er desverre uføretrygdet grunnet kreftsykdom og er derfor hjemme hele dagen, og det å ha hund er min terapi i hverdagen.

Neri, jeg tror at om jeg oppsummerer hvordan det er å ha valp så nyter jeg det! Jeg ville ikke vært denne tiden foruten, de blir fort nok store og da har man bare de gode minnene å se tilbake til:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpetiden har aldri vært ett problem her egentlig - jeg ser på den som veldig verdifull, å jeg er dreven i håndtering av valper, så alle sånne stressende situasjoner slipper jeg billig unna. Om jeg feks skal ut på noe, så kan jeg hive valpen i garde med en av de voksne, å vips, så er det ingen problem. - Jeg syns valpetiden er kjekk, å har aldri egentlig opplevd den særlig krevende, ting faller liksom naturlig syns jeg. Skal dog innrømme at det er herlig nå når Tvillingene (Tasle og IQ) er voksne å sindige - det er stor forskjell på én og to valper samtidig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt blandede følelser, men 90% av tiden er bare glede og kos. Dette er vår første valp, hun er 10 uker i dag og vi har hatt henne i 2 uker i morgen.

Før det har vi hatt to omplasseringshunder som har vært voksne og ferdig dressert når vi overtok. Det er klart at det er behagelig å komme til "ferdig dekket bord", hvor man bare kan skumme fløten av all jobben noen andre har lagt ned i hunden før oss. Men så er det jo noe med det da, at med valp så er man med fra starten av og kan derfor forme den som man selv vil. Det er vår personlighet som nå vil komme til syne gjennom den hunden vi skal forme, og det er ingen som har "tuklet med det" før oss.

Det som er haken ved det, om det er noen hake, er jo det at dette er vår første valp og vi er til tider usikre på om det vi gjør er rett eller galt. Heldigvis har vi nært vennskap med hundeinstruktør og jeg har venninder som er hundeadferdskonsulenter, om det er det de kaller seg for, og ellers dyktige hundemennesker rundt oss som vi kan spørr til råds og som kan vise oss. DET gir trygghet i den store oppgaven vi nå har påtatt oss.

Uhell på gulvet inne er ingen krise for oss, det er bare noe man må regne med når man nå først velger å få valp. Jeg synes heller ikke det er mye stress med å passe på at hun ikke gjør ting hun ikke skal, hun er stort sett veldig grei å ha med å gjøre og hun er veldig enkel å avlede når det kommer til dette med å tilby henne alternativer i form av ting hun kan tygge og bite på.

Sover godt gjør hun også, er oppe kun en gang pr natt om hun i det hele tatt er oppe. Rutinene er allerede nå godt innarbeidet synes jeg, så de to ukene har tydeligvis vært de tøffeste. (Håper jeg).

Også lukter de så godt, de har til og med god ånde, de er liksom så rene, nye og pene:-) Alt det morsomme og komiske de finner på, nysgjerrigheten de utviser og hvor glade de er til enhver tid. Halen går kontinuerlig! Det gir meg så ufattelig mye for kropp, sinn og sjel og kunne ha en liten valp å kose meg med. Jeg er desverre uføretrygdet grunnet kreftsykdom og er derfor hjemme hele dagen, og det å ha hund er min terapi i hverdagen.

Neri, jeg tror at om jeg oppsummerer hvordan det er å ha valp så nyter jeg det! Jeg ville ikke vært denne tiden foruten, de blir fort nok store og da har man bare de gode minnene å se tilbake til:-)

Vi har også kommet til ferdigdekket bord, men vi har opplevd ulempene ved dette også. Siste hunden vi overtok var snill som dagen var lang, men psykisk ustabil og var redd det meste - derfor aggressiv ovenfor barn. Vi skaffet oss sorg i og med at vi måtte avlive han - såvidt 6 år gammel :hmm:

Er helt for å ha en valp fra den er født for å kunne prege den selv, men nå når jeg sitter midt i valpetåka lurer jeg på om det er verdt det :teehe: Kommer nok ikke til å angre om et-års tid :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er det søteste som finnes og jeg syns valgperioden er ganske akkurat som forventet! Jeg syns det er kjempekoselig med valp og jeg kommer nok til å være konstant valpesjuk når valpen på 16 uker blir mer voksen. (Jeg har allerede sagt til sambo at jeg har lyst på en til etterhvert :P)

Jeg har vært veldig heldig med valpen syns jeg. Hun har sovet hele natten gjennom siden dag 1, hun lærer ting fort og gjør nesten ingenting som ikke er lov. Hun ble husren fort og kan nå ligge for seg selv om natten, selv om jeg fortsatt liker å ha henne i senga :) Så hvis alle valper hadde vært like søt og god som Enya, kunne jeg sikkert hatt ny valp hvert år :) <3

MEN jeg blir skikkelig frustrert noen ganger også! Og da må jeg virkelig ta meg sammen og puste for å beholde roen :P men det er mer kos enn pes :)

Jeg syns valpetiden er herlig med min valp, men med familiehunden som nå er 8 år, så syns jeg det var mer pes enn kos. Så jeg vil si at det kommer an på valpen og hvilke forventninger man har til valpetiden. Og hvor flink man er til å se gjennom fingrene på en del ting ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt valp hjemme i snart 7-8 år i strekk, så merker at jeg kjeder meg litt hjemme nå uten en valp nå som eldste hunden er bikket året :aww: Det er noe eget med valpetid, og det er noe i det Pippin&symra skriver og Jeanette utrykker.

Håper det blir noe av det kullet vi håper vi venter nå. Å få følge den fra første gang den trekker pusten i denne verdenen og igjennom hele livet :) Virkelig forme den fra første stund.

MEN det er deilig når de blir voksne og fornuftige. Og litt kjedelig. Men godt når de består helsetestene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg ikke har omplasseringshund og mest sannsynlig ikke kommer til å ta til meg en på overskuelig fremtid er valpetiden. Ville rett og slett følt meg litt snytt om jeg ikke fikk oppleve den. :P Finnes lite som er herligere enn valper, at det er jobb med dem tenker jeg knapt på engang. Jeg satt og gleda meg til å tørke tissedammer, så jeg er kanskje litt skrullete. :lol:

Unghundsperioden, derimot! Den kan jeg spare meg for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også kommet til ferdigdekket bord, men vi har opplevd ulempene ved dette også. Siste hunden vi overtok var snill som dagen var lang, men psykisk ustabil og var redd det meste - derfor aggressiv ovenfor barn. Vi skaffet oss sorg i og med at vi måtte avlive han - såvidt 6 år gammel :hmm:

Er helt for å ha en valp fra den er født for å kunne prege den selv, men nå når jeg sitter midt i valpetåka lurer jeg på om det er verdt det :teehe: Kommer nok ikke til å angre om et-års tid :thumbs:

Vi har nok vært i temmelig identiske situasjoner. Vår siste omplasseringshund var fantastisk på alle måter, men det at hun er så hundeaggressiv og uforutsigbar i møte med fremmede hunder, gjorde at vi leverte henne tilbake. Det ble for mye "styr" syntes vi.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg egentlig synes valpetiden er helt forferdelig - men det er bare en etappe til det ferdige produktet: voksen deilig hund.

Det har vært en del valper opp gjennom årene, og egentlig bare Strider som jeg faktisk koste meg med i valpetiden. Han var aktiv, bevares, men la seg kl 22 og sov til kl 8. Sov riktignok ikke noe mer i løpet av dagen, men han var en skikkelig grei gutt (stortsett) - og så var han vanvittig spennende og morsom i tillegg. Han var aldri slik at du måtte sprette opp hvert annet minutt for å fjerne han fra noe farlig eller stoppe han, selv om han alltid holdt på med et eller annet. Så han gjør jeg et massivt unntak for!

Shy er den valpen jeg har kost meg nest mest med. Hun har vært litt slitsom - er så sta lille rotta - men også en morsom valp så jeg har aldri følt at hun har vært så stort et ork, som tidligere valper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt fanatisk når det gjelder valper :wub: :wub: :wub: .

Og vil alltid ha valp egentlig,det stoppes kun av tid og penger.

For meg har det aldri vært jobb å ha en valp,kun herlig.Og da har jeg ingen å skylde på for det ferdige produktet,alle feilene har jeg gjort sjøl..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes valpetiden var fantastisk! Men jeg var så forberedt på å ha valp i hus og det var så etterlengtet å få hund, at jeg tok alt styret og maset med GLEDE.. Per i dag hadde jeg ikke vært like motivert for en valp!! Nå er bolla over et år og en rolig, fin unghund. Til tider er hun nesten for rolig og jeg savner valpetiden veldig. Full fres, overalt, raptus, rampestreker, uendelig mye kos, mamma som verdens klippe, alltid diltende etter og det å utforske verden sammen med klumpen! Nå er a liksom så selvstendig, trygg på seg selv, rolig og ja, voksen! Nei, valpetiden er herlig hvis man er skikkelig motivert for valp, både det positive og negative. Og ikke minst, så må man ha tid til det! Til gjengjeld får man jo en hund og bestevenn akkurat slik man vil ha den :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne ungdomstiden som alle sier er så forferdelig, når kan man forvente at den starter?

Og er det da de skal gjøre ungdomsopprør og strekke alle grenser?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

De fleste større hunder kommer vel i puberteten når de er rundt året. Det kan være en frustrerende tid, det kan i hvert fall jeg skrive under på.... :P Jeg kommer nok ikke til å ta til meg en omplasseringshund i puberteten en gang til.... :P Jaggu har jeg revet meg i håret mang en gang over hunden min. Glad han er blitt voksen og roligere nå :) Haha! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste større hunder kommer vel i puberteten når de er rundt året. Det kan være en frustrerende tid, det kan i hvert fall jeg skrive under på... :P Jeg kommer nok ikke til å ta til meg en omplasseringshund i puberteten en gang til.... :P Jaggu har jeg revet meg i håret mang en gang over hunden min. Glad han er blitt voksen og roligere nå :) Haha! :D

Men det varierer veldig fra hund til hund, hvor vanskelig denne tiden er. Noen hunder er like greie hele unghund-perioden. Andre er pain - in - the - a…. Jeg har stort sett hatt greie hunder i unghund-perioden og kan faktisk ikke huske noen som har vært ekstremt vanskelig. Det som har gått igjen hos en del av mine har vært trangen til å ikke ville komme på innkalling, feks. Eller spøkelses-alderen. Begge deler har vært enkelt å forholde seg til: Langline på unghunder i de fasene der man merker at de vil stikke. Og ignorerer spøkelses-tendensene….

Hannhunder kan være noe mer "stirrige" enn tispene. Og rasene varierer litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...