Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jøss, for en respons :D kjenner meg igjen i myye av det som blir skrevet her, hehe ;) har selv kjent på det å "ville kaste henne ut vinduet" et par ganger ;) å tråkke i tiss, bli bitt, knurra til, vekt om natta, skittentøy forsvinner på mystisk vis, tømme vannskåla si utover gulvet og trangen til å leke midt på natta når jeg er verdens største b-menneske :D

har også fått en rolig, trygg og snill valp, men lysten til å lage saueskinn av henne de første ukene var definitivt tilstede tiltross for dette ;)

fortsett gjerne å komme med eventuelle positive/negative historier fra valpetida, der du enten holdt på å klikke eller le deg ihjel :D

morro å lese dette ;)

  • Like 1
  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Klokka er 00:02 og jeg er på nippen til å til å legge ut følgende annonse: Hyperkativ Kleinspitzvalp 1,3kg og 13 uker byttes mot kosebamse eller lignende.

Valper er innmari forskjellige. De har forskjellig behov for å bite, de har forskjellig energinivå, de har forskjellig søvnbehov, de har forskjellig lydnivå, biteterskel, aktivitetsbehov, etc etc. De

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv,

Skrevet

Valpetiden er fin å se tilbake på (spesielt bildene) :P Jeg liker ikke valpetiden, det er ikke noe for meg. Blir fort valpesyk, men synes det er slitsomt når de er små og gleder meg alltid til de blir voksne. Valper er fine når man kan levere de fra seg til eierne igjen :)

Skrevet

Jeg synes valper er søte, men kan i grunn styre min begeistring for valpetiden, med alt det innebærer.... :P Det er en av grunnene til at jeg fikk meg omplasseringshund nå, fordi jeg ikke orket alt styret med valp.... :)

Skrevet

Med unntak av en omplassert labbis og en mops, har alle hundene våre kommet inn i hujset som valper,eller er født her. Noen har vært ukompliserte, enkle og greie å få til, andre har vært en skikkelig håndfull, fulle av aktivitet, fandenivoldskhet, egne meninger og ville påfunn. Ofte har jeg vært lei og oppgitt over tiss, bæsj, istykkegnagde fjernkontroller, sko og briller. Men så er det så moro å leketrene med dem, forme dem, se at tingene funker etter hvert, og spennende å se hvordan de utvikler seg! Og så deilig å slappe av i godstolen med en sliten liten tass, sovende i fanget.

Jeg kommer nok til å satse på valper fremover, selv om det hadde vært veldig enkelt å få en ferdig oppdradd hund. Tror jeg...

Skrevet

Valper er best når de sover og på bilder. Ikke liker jeg valpelukta heller. :o

Mulig jeg er preget av å ha hatt flere valper på "rad". Hadde jo valp/unghund kontinuerlig omtrent fra mars/april 2007 til lupin ble for 2 år i fjor sommer. :lol:

Så kanskje noen år uten valp og unghund er tingen.

  • Like 1
Skrevet

Valpetiden er fin å se tilbake på (spesielt bildene) :P Jeg liker ikke valpetiden, det er ikke noe for meg. Blir fort valpesyk, men synes det er slitsomt når de er små og gleder meg alltid til de blir voksne. Valper er fine når man kan levere de fra seg til eierne igjen :)

Er glad jeg ikke er den eneste som synes valpetida er et slit. Samboeren min elsker den, men så skal det sies at han er hjemme litt om kvelden + natta pga jobb, så han får jo bare med seg ''det koselige'' med valpen, hehe :innocent: litt ''verre'' med meg som har vært hjemme med henne KONSTANT i en mnd snart og tar meg av den verste støyten :pinch: han skjønner liksom ikke at det også kan være slitsomt. Ville blitt glad for å få gå på jobb en dag for å få et lite avbrekk :teehe:

Han synes jeg er ganske ondskapsfull på måten jeg beskriver valpen på til tider :teehe: trodde nesten jeg var ''slem'' og ufølsom, men ser jo nå at jeg ikke er den eneste som ikke er blodfan av valpetiden.

Den blir sikkert koselig å se tilbake på, da :thumbs:

Skrevet

Jeg har to forskjellige holdninger til dette når det kommer til hunder og katter. På katter synes jeg kattungetiden er enestående. Selvsagt er jeg utrolig glad i mine voksne katter, ikke misforstå, men jeg elsker kattungetiden over alt!

Når det kommer til hunder, så foretrekker jeg dem når de har blitt voksne. Selvsagt er valper supersøte og herlige, men for å være ærlig så synes jeg perioden er stressende og krevende. Etter den kommer puberteten, som er enda verre. Men så blir de voksne, mer forstandige, mer oppdratte, forstår mer av hva du vil og DA blir de den enestående kameraten jeg er så glad i. :)

Skrevet

Det spørs litt på valpen egentlig, hehe... Den første valpen jeg hadde var myyyye jobb. Hun gjorde fra seg inne i flere måneder, ødela ting, fikk skikkelig raptuser støtt. Ja, det var krevende. Men de to andre valpene jeg har hatt har vært veldig snille og greie, og stuereine fra dag en. Da er det jo veldig koselig med valp.

Men jeg ville hatt valp igjen uansett, for jeg liker å kunne "forme" og trene med dem fra de er små. Og nå er jeg mer forberedt på de utfordringer som måtte komme :D

Også er det jo rett og slett veeeldig stas og koselig med valp da :) :)

Skrevet

Jeg har litt blandede følelser, men 90% av tiden er bare glede og kos. Dette er vår første valp, hun er 10 uker i dag og vi har hatt henne i 2 uker i morgen.

Før det har vi hatt to omplasseringshunder som har vært voksne og ferdig dressert når vi overtok. Det er klart at det er behagelig å komme til "ferdig dekket bord", hvor man bare kan skumme fløten av all jobben noen andre har lagt ned i hunden før oss. Men så er det jo noe med det da, at med valp så er man med fra starten av og kan derfor forme den som man selv vil. Det er vår personlighet som nå vil komme til syne gjennom den hunden vi skal forme, og det er ingen som har "tuklet med det" før oss.

Det som er haken ved det, om det er noen hake, er jo det at dette er vår første valp og vi er til tider usikre på om det vi gjør er rett eller galt. Heldigvis har vi nært vennskap med hundeinstruktør og jeg har venninder som er hundeadferdskonsulenter, om det er det de kaller seg for, og ellers dyktige hundemennesker rundt oss som vi kan spørr til råds og som kan vise oss. DET gir trygghet i den store oppgaven vi nå har påtatt oss.

Uhell på gulvet inne er ingen krise for oss, det er bare noe man må regne med når man nå først velger å få valp. Jeg synes heller ikke det er mye stress med å passe på at hun ikke gjør ting hun ikke skal, hun er stort sett veldig grei å ha med å gjøre og hun er veldig enkel å avlede når det kommer til dette med å tilby henne alternativer i form av ting hun kan tygge og bite på.

Sover godt gjør hun også, er oppe kun en gang pr natt om hun i det hele tatt er oppe. Rutinene er allerede nå godt innarbeidet synes jeg, så de to ukene har tydeligvis vært de tøffeste. (Håper jeg).

Også lukter de så godt, de har til og med god ånde, de er liksom så rene, nye og pene:-) Alt det morsomme og komiske de finner på, nysgjerrigheten de utviser og hvor glade de er til enhver tid. Halen går kontinuerlig! Det gir meg så ufattelig mye for kropp, sinn og sjel og kunne ha en liten valp å kose meg med. Jeg er desverre uføretrygdet grunnet kreftsykdom og er derfor hjemme hele dagen, og det å ha hund er min terapi i hverdagen.

Neri, jeg tror at om jeg oppsummerer hvordan det er å ha valp så nyter jeg det! Jeg ville ikke vært denne tiden foruten, de blir fort nok store og da har man bare de gode minnene å se tilbake til:-)

Skrevet

Valpetiden har aldri vært ett problem her egentlig - jeg ser på den som veldig verdifull, å jeg er dreven i håndtering av valper, så alle sånne stressende situasjoner slipper jeg billig unna. Om jeg feks skal ut på noe, så kan jeg hive valpen i garde med en av de voksne, å vips, så er det ingen problem. - Jeg syns valpetiden er kjekk, å har aldri egentlig opplevd den særlig krevende, ting faller liksom naturlig syns jeg. Skal dog innrømme at det er herlig nå når Tvillingene (Tasle og IQ) er voksne å sindige - det er stor forskjell på én og to valper samtidig :P

Skrevet

Jeg har litt blandede følelser, men 90% av tiden er bare glede og kos. Dette er vår første valp, hun er 10 uker i dag og vi har hatt henne i 2 uker i morgen.

Før det har vi hatt to omplasseringshunder som har vært voksne og ferdig dressert når vi overtok. Det er klart at det er behagelig å komme til "ferdig dekket bord", hvor man bare kan skumme fløten av all jobben noen andre har lagt ned i hunden før oss. Men så er det jo noe med det da, at med valp så er man med fra starten av og kan derfor forme den som man selv vil. Det er vår personlighet som nå vil komme til syne gjennom den hunden vi skal forme, og det er ingen som har "tuklet med det" før oss.

Det som er haken ved det, om det er noen hake, er jo det at dette er vår første valp og vi er til tider usikre på om det vi gjør er rett eller galt. Heldigvis har vi nært vennskap med hundeinstruktør og jeg har venninder som er hundeadferdskonsulenter, om det er det de kaller seg for, og ellers dyktige hundemennesker rundt oss som vi kan spørr til råds og som kan vise oss. DET gir trygghet i den store oppgaven vi nå har påtatt oss.

Uhell på gulvet inne er ingen krise for oss, det er bare noe man må regne med når man nå først velger å få valp. Jeg synes heller ikke det er mye stress med å passe på at hun ikke gjør ting hun ikke skal, hun er stort sett veldig grei å ha med å gjøre og hun er veldig enkel å avlede når det kommer til dette med å tilby henne alternativer i form av ting hun kan tygge og bite på.

Sover godt gjør hun også, er oppe kun en gang pr natt om hun i det hele tatt er oppe. Rutinene er allerede nå godt innarbeidet synes jeg, så de to ukene har tydeligvis vært de tøffeste. (Håper jeg).

Også lukter de så godt, de har til og med god ånde, de er liksom så rene, nye og pene:-) Alt det morsomme og komiske de finner på, nysgjerrigheten de utviser og hvor glade de er til enhver tid. Halen går kontinuerlig! Det gir meg så ufattelig mye for kropp, sinn og sjel og kunne ha en liten valp å kose meg med. Jeg er desverre uføretrygdet grunnet kreftsykdom og er derfor hjemme hele dagen, og det å ha hund er min terapi i hverdagen.

Neri, jeg tror at om jeg oppsummerer hvordan det er å ha valp så nyter jeg det! Jeg ville ikke vært denne tiden foruten, de blir fort nok store og da har man bare de gode minnene å se tilbake til:-)

Vi har også kommet til ferdigdekket bord, men vi har opplevd ulempene ved dette også. Siste hunden vi overtok var snill som dagen var lang, men psykisk ustabil og var redd det meste - derfor aggressiv ovenfor barn. Vi skaffet oss sorg i og med at vi måtte avlive han - såvidt 6 år gammel :hmm:

Er helt for å ha en valp fra den er født for å kunne prege den selv, men nå når jeg sitter midt i valpetåka lurer jeg på om det er verdt det :teehe: Kommer nok ikke til å angre om et-års tid :thumbs:

Skrevet

Jeg liker godt valpetiden, men så deilig det er når de vokser opp og! :) Nå har alle mine tre valper vært enkle, så har vært herlig der.

Skrevet

Valper er det søteste som finnes og jeg syns valgperioden er ganske akkurat som forventet! Jeg syns det er kjempekoselig med valp og jeg kommer nok til å være konstant valpesjuk når valpen på 16 uker blir mer voksen. (Jeg har allerede sagt til sambo at jeg har lyst på en til etterhvert :P)

Jeg har vært veldig heldig med valpen syns jeg. Hun har sovet hele natten gjennom siden dag 1, hun lærer ting fort og gjør nesten ingenting som ikke er lov. Hun ble husren fort og kan nå ligge for seg selv om natten, selv om jeg fortsatt liker å ha henne i senga :) Så hvis alle valper hadde vært like søt og god som Enya, kunne jeg sikkert hatt ny valp hvert år :) <3

MEN jeg blir skikkelig frustrert noen ganger også! Og da må jeg virkelig ta meg sammen og puste for å beholde roen :P men det er mer kos enn pes :)

Jeg syns valpetiden er herlig med min valp, men med familiehunden som nå er 8 år, så syns jeg det var mer pes enn kos. Så jeg vil si at det kommer an på valpen og hvilke forventninger man har til valpetiden. Og hvor flink man er til å se gjennom fingrene på en del ting ;)

Skrevet

Jeg har hatt valp hjemme i snart 7-8 år i strekk, så merker at jeg kjeder meg litt hjemme nå uten en valp nå som eldste hunden er bikket året :aww: Det er noe eget med valpetid, og det er noe i det Pippin&symra skriver og Jeanette utrykker.

Håper det blir noe av det kullet vi håper vi venter nå. Å få følge den fra første gang den trekker pusten i denne verdenen og igjennom hele livet :) Virkelig forme den fra første stund.

MEN det er deilig når de blir voksne og fornuftige. Og litt kjedelig. Men godt når de består helsetestene :)

Skrevet

Grunnen til at jeg ikke har omplasseringshund og mest sannsynlig ikke kommer til å ta til meg en på overskuelig fremtid er valpetiden. Ville rett og slett følt meg litt snytt om jeg ikke fikk oppleve den. :P Finnes lite som er herligere enn valper, at det er jobb med dem tenker jeg knapt på engang. Jeg satt og gleda meg til å tørke tissedammer, så jeg er kanskje litt skrullete. :lol:

Unghundsperioden, derimot! Den kan jeg spare meg for.

  • Like 1
Skrevet

Vi har også kommet til ferdigdekket bord, men vi har opplevd ulempene ved dette også. Siste hunden vi overtok var snill som dagen var lang, men psykisk ustabil og var redd det meste - derfor aggressiv ovenfor barn. Vi skaffet oss sorg i og med at vi måtte avlive han - såvidt 6 år gammel :hmm:

Er helt for å ha en valp fra den er født for å kunne prege den selv, men nå når jeg sitter midt i valpetåka lurer jeg på om det er verdt det :teehe: Kommer nok ikke til å angre om et-års tid :thumbs:

Vi har nok vært i temmelig identiske situasjoner. Vår siste omplasseringshund var fantastisk på alle måter, men det at hun er så hundeaggressiv og uforutsigbar i møte med fremmede hunder, gjorde at vi leverte henne tilbake. Det ble for mye "styr" syntes vi.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Valpetiden er noe herk, men jeg ville ikke vært den foruten. Jeg ønsker å følge hunden min fra den er helt liten og å forme den selv.

  • Like 2
Skrevet

Klokka er 00:02 og jeg er på nippen til å til å legge ut følgende annonse:

Hyperkativ Kleinspitzvalp 1,3kg og 13 uker byttes mot kosebamse eller lignende.

  • Like 10
Skrevet

Må si jeg egentlig synes valpetiden er helt forferdelig - men det er bare en etappe til det ferdige produktet: voksen deilig hund.

Det har vært en del valper opp gjennom årene, og egentlig bare Strider som jeg faktisk koste meg med i valpetiden. Han var aktiv, bevares, men la seg kl 22 og sov til kl 8. Sov riktignok ikke noe mer i løpet av dagen, men han var en skikkelig grei gutt (stortsett) - og så var han vanvittig spennende og morsom i tillegg. Han var aldri slik at du måtte sprette opp hvert annet minutt for å fjerne han fra noe farlig eller stoppe han, selv om han alltid holdt på med et eller annet. Så han gjør jeg et massivt unntak for!

Shy er den valpen jeg har kost meg nest mest med. Hun har vært litt slitsom - er så sta lille rotta - men også en morsom valp så jeg har aldri følt at hun har vært så stort et ork, som tidligere valper!

Skrevet

Denne ungdomstiden som alle sier er så forferdelig, når kan man forvente at den starter?

Og er det da de skal gjøre ungdomsopprør og strekke alle grenser?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Jeg er helt fanatisk når det gjelder valper :wub: :wub: :wub: .

Og vil alltid ha valp egentlig,det stoppes kun av tid og penger.

For meg har det aldri vært jobb å ha en valp,kun herlig.Og da har jeg ingen å skylde på for det ferdige produktet,alle feilene har jeg gjort sjøl..... :)

Skrevet

Jeg synes valpetiden var fantastisk! Men jeg var så forberedt på å ha valp i hus og det var så etterlengtet å få hund, at jeg tok alt styret og maset med GLEDE.. Per i dag hadde jeg ikke vært like motivert for en valp!! Nå er bolla over et år og en rolig, fin unghund. Til tider er hun nesten for rolig og jeg savner valpetiden veldig. Full fres, overalt, raptus, rampestreker, uendelig mye kos, mamma som verdens klippe, alltid diltende etter og det å utforske verden sammen med klumpen! Nå er a liksom så selvstendig, trygg på seg selv, rolig og ja, voksen! Nei, valpetiden er herlig hvis man er skikkelig motivert for valp, både det positive og negative. Og ikke minst, så må man ha tid til det! Til gjengjeld får man jo en hund og bestevenn akkurat slik man vil ha den :-)

Skrevet

Denne ungdomstiden som alle sier er så forferdelig, når kan man forvente at den starter?

Og er det da de skal gjøre ungdomsopprør og strekke alle grenser?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

De fleste større hunder kommer vel i puberteten når de er rundt året. Det kan være en frustrerende tid, det kan i hvert fall jeg skrive under på.... :P Jeg kommer nok ikke til å ta til meg en omplasseringshund i puberteten en gang til.... :P Jaggu har jeg revet meg i håret mang en gang over hunden min. Glad han er blitt voksen og roligere nå :) Haha! :D

Skrevet

De fleste større hunder kommer vel i puberteten når de er rundt året. Det kan være en frustrerende tid, det kan i hvert fall jeg skrive under på... :P Jeg kommer nok ikke til å ta til meg en omplasseringshund i puberteten en gang til.... :P Jaggu har jeg revet meg i håret mang en gang over hunden min. Glad han er blitt voksen og roligere nå :) Haha! :D

Men det varierer veldig fra hund til hund, hvor vanskelig denne tiden er. Noen hunder er like greie hele unghund-perioden. Andre er pain - in - the - a…. Jeg har stort sett hatt greie hunder i unghund-perioden og kan faktisk ikke huske noen som har vært ekstremt vanskelig. Det som har gått igjen hos en del av mine har vært trangen til å ikke ville komme på innkalling, feks. Eller spøkelses-alderen. Begge deler har vært enkelt å forholde seg til: Langline på unghunder i de fasene der man merker at de vil stikke. Og ignorerer spøkelses-tendensene….

Hannhunder kan være noe mer "stirrige" enn tispene. Og rasene varierer litt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...