Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på kennel?


Meg
 Share

Recommended Posts

I RB i dag har de som jobber på kennelen skrevet leserinnlegg. Og det stemmer mye bedre med inntrykket jeg har av stedet! Det står at de har to mål hage hundene får være i, at hundene får senger og tepper med mindre eierne ber om noe annet og at de i tillegg til å være i hagen alltid får mer tur enn garantien på en tur i uka - og det er uten at eieren betaler for mer tur, da så klart. Jeg syns denne kennelen virker bedre enn mange andre kenneler i området. Her kan man blant annet velge om man vil ha hunden alene eller sammen med f.eks. en venn av hunden, mens en annen kennel jeg vet om setter hunder sammen uansett, som kanskje ikke går sammen. Her virker hundene trygge, i motsetning til på nok en annen kennel, hvor man hører om hunder som stikker av. Men de som mener denne kennelen her virker som en konsentrasjonsleir kan dra og se selv, det står i innlegget at de har åpen dag hver vår og høst. :)

Jeg ville heller hatt hunden min på kennel enn hos en eller annen bekjent jeg ikke kan være helt, helt sikker på hvordan behandler hunden. Det er nok av historier om folk som skal gjøre noen en vennetjeneste med å "trene" hunden, med helt feil metoder.

Jeg syns det her virker som en journalistvikar som trengte noe å skrive om i ferien... Som ville ha et scoop. Jeg har journalistutdanning og vet hvor lett det er å få ting til å høres ut som man vil. Det er ingenting som heter objektiv sannhet. For eksempel kunne jeg sagt at i går lå den stakkars valpen vår ute i kaldt regn og vind, på kald betong, uten mulighet til å legge seg i en varm seng. Eller så kunne jeg sagt at valpen vår ble så lykkelig i går da det regnet og ble kaldt, så han tok med seg den tykke pelsen ut og koste seg på balkongen og ville ikke komme inn. Begge deler er sant, men det skaper veldig forskjellig inntrykk. Det kommer an på hva man legger vekt på. Og her har journalisten utelatt bilder og informasjon og "framet" saken som han ville.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"vi deler ikke ut myke senger i skumplast for aggressive hunder kan bite dem i stykker". Jaja, da får jeg vel bare innse det da, at mine to er aggressive. Blir avlivning neste.

SKal man betale EKSTRA for at hundene skal luftes? Herremin... Jeg hadde faktisk forventet at daglig luftetur inngikk i prisen, jeg. Heldigvis har jeg aldri hatt behov for å ha hunder på kennel -

Hang meg mest opp i at de ikke hadde noe å ligge på jeg. Men kommer de ikke lenger ut enn den lille luftegården? Vi hadde store luftegårder som vi rullerte på, samt noen som betalte ekstra for turer s

På den kennelen jeg bruker går de heller ikke tur med hundene. De har flere halvstore innhegninger som hundene får være i, enten alene eller sammen med hunder de går bra sammen med. I tillegg har de jo de små luftegårdene utenfor "burene" (eller hva det nå kalles), slik som vist på bildet i artikkelen.

Nei, det er neppe optimalt.

Men:

Jeg har hatt flere hunder som ikke går så bra sammen med andre hunder. Jeg har hatt hunder som stadig vekk har vridd seg ut av båndene sine, hunder som har stukket av og blitt borte i timesvis, en hund som riktignok ikke stikker så langt men som er et h***ete å få tak i igjen, osv osv.

Jeg har også vært med på å lete etter en hund som stakk av fra en kennel og forsøkte å finne veien hjem igjen, mener å huske at det tok borti to uker før de fikk tak i den igjen.

Jeg synes faktisk det er litt positivt at jeg slipper å engste meg for at noe slik skal skje mens de er på kennel, jeg. Ja, de kjeder seg sikkert, men det er nå tross alt mindre ille enn at det blir slåsskamp fordi de ansatte forsøker å gå tur med flere hunder sammen eller at de stikker av fra et sted de ikke er kjent?

I tillegg har samtlige av mine hunder sett ut til å trives på kennelen - de trekker inn i kennelanlegget når de kommer og hilser fornøyd på de ansatte i hvert fall. De er også slitne når de blir hentet, så det virker som om alle inntrykkene (og bråket...) veier opp litt for den manglende fysiske aktiviseringen.

Og så er det snakk om en eller maks to uker i året, i en tilværelse som ellers er lagt opp for at hundene skal få det de trenger av fysisk og mental aktivisering og stell og kos. Jeg har ingen andre som kan passe dem, så alternativet er at jeg må bli hjemme. Og siden jeg er avhengig av å ha vært litt i sola for å komme meg gjennom høsten, så er ikke akkurat det et så kult alternativ for hundene heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med kennel/hundepensjonat, er at de fleste steder er som i artikkelen. Med litt variasjoner selvsagt. Der jeg jobbet var det ikke veldig annerledes, bare litt større og finere luftgårder og tepper til alle hundene - MEN kennel er kennel. Det er et oppbevaringssted for hunder, og mer enn det er det ikke. Det kommer jo litt an på motivasjon, kunnskap og økonomi hos innehaveren, men artikkelpensjonatet er heller regel enn unntak. Jeg setter ikke mine på hundepensjonat. Jeg reiser såpass lite uten dem, og jeg har mange som eventuelt kan hjelpe meg med pass, hvis behovet skulle melde seg. Likevel har Venus hatt noen opphold på arbeidsplassen min, noe jeg heller fikk en dårlig erfaring med.

Ble litt nysgjerrig på hvorfor du fikk en dårlig erfaring med det?

Ellers må jeg si at jeg synes folk virker veldig naive, og er enig med Emilie og 2ne om at jeg tror forholdene på mange kenneler er slik. Folk som tror noe annet bør få opp øynene. Det er selvsagt ikke slik overalt, jeg har jo selv jobbet på kennel og der var det ikke sånn. Men bråk, det er det, uansett hvor mye man mosjonerer og aktiviserer og lar de stå ute (mange bråker faktisk mest ute, og minst inne).

Jeg har ikke noe problem med å ha min hund på kennel, dersom jeg vet at den er ok. Nå er jeg litt spent, for denne har jeg ikke prøvd før. Jeg har heller ikke mulighet til vennepass da jeg ikke er i nærheten av noen venner for tiden. Kennelen fant jeg etter anbefalinger her på forumet, så jeg håper de stemmer! :)

Men - å sette hunden sin på kennel for en uke - det ville jeg lett kunnet gjøre, uten dårlig samvittighet faktisk - de tåler det - en måned derimot? Kanskje ikke. Og forøvrig - om jeg bestilte meg en sydentur nå så kan jeg få en helt ok tur inkludert frokost til under 2000 kroner - det vil koste meg 1750,- kroner å ha EN hund på kennel. Jeg vet jo hva jeg JEG får for de pengene - og da burde i det minste hunden få ett teppe å ligge på.

Tja, nå reiser jo vi som oftest til det billige utlandet til den prisen du snakker om, så det er vel ikke helt sammenlignbart. Men det høres jo ut som en besnærende tanke at hunden skulle fått samme opphold som meg selv til den prisen, for dyrt, det er det, selv om overskuddet til de som driver ikke er så stort at man blir så rik av det. Men jeg tenker også at det å faktisk ha ferie og kunne reise bort og bruke penger på sånt, er en luksusting. I likhet med det å ha hund nå til dags; det koster penger og sånn er det bare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heh, det slår meg at disse ville fått et problem med ene bikkja vår, som enkelte dager nekter å gjøre fra seg mindre enn flere hundre meter hjemmefra. Skulle hun stå i et bur i dagesvis uten særlig stimuli utenfra og muligheten til å gå på do tror jeg hun hadde blitt både forstoppa og aggressiv. Kjære vene, hun blir jo galen om jeg ligger forkjøla på sofaen og hun kun har egen hage på et par mål å boltre seg på et par dager.. Nei, hit hadde jeg aldri sendt henne, det skal være sikkert. Om ikke de kan garantere en skikkelig luftetur minimum to ganger om dagen så er det uaktuelt. Noe mindre ville vært likestilt med mishandling - av henne, i alle fall. Skal i rettferdighetens navn åpne for individforskjeller her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heh, det slår meg at disse ville fått et problem med ene bikkja vår, som enkelte dager nekter å gjøre fra seg mindre enn flere hundre meter hjemmefra. Skulle hun stå i et bur i dagesvis uten særlig stimuli utenfra og muligheten til å gå på do tror jeg hun hadde blitt både forstoppa og aggressiv. Kjære vene, hun blir jo galen om jeg ligger forkjøla på sofaen og hun kun har egen hage på et par mål å boltre seg på et par dager.. Nei, hit hadde jeg aldri sendt henne, det skal være sikkert. Om ikke de kan garantere en skikkelig luftetur minimum to ganger om dagen så er det uaktuelt. Noe mindre ville vært likestilt med mishandling - av henne, i alle fall. Skal i rettferdighetens navn åpne for individforskjeller her..

Med fare for at det forstås som om jeg fronter disse, så tror jeg nok dessverre ikke de ville oppdaget det, verken at hun ikke gjorde fra seg eller at hun trengte å få gå flere hundre meter før det ble noe action.. Og de ville nok ikke koblet aggresjonen med forstoppelse heller. Som noen så klokt skrev lengre oppe her; kennel er bare en oppbevaring av hunder, sjelden noe mer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel er og blir kennel, det kan jo ikke sammenlignes med hjemmemiljø uansett. Stress er det for endel (alle?)hunder, mye lyd og støy. Men noe mykt å ligge på, og daglig lufting utenfor bingen/enkle luftegården de har i forbindelse med bingen, det er et minimum.

Tanken om å ikke slippe folk ned i kennelanlegget skjønner jeg innmari godt. Rett og slett fordi det gir ikke et reelt intrykk av hvordan støynivået normalt er, når det kommer "fremmedfolk" inn i anlegget. Ikke for det - vi hadde omvisning uansett vi, på begge plassene. Og gav beskjed om at støynivået ikke var representativt for hvordan det faktisk var.

Noen hunder stresser kontinuerlig fra eier drar til eier kommer tilbake, uansett hvor mye man prøver å tilrettelegge for dem. Mens andre igjen roer seg ned og er like happy uansett, mens noen rett ut mistrives. Kennelansatte har en jobb å gjøre med å være ærlige om hvordan hunden trives på kennelen. Hunder som bjeffer 24/7 har det ikke bra på kennel, hunder som prøver desperat å grave seg ut gjennom gulv/luker, demonterer ALT de kommer over og har et stressnivå som ikke ligner noen ting, har det ikke bra, og jeg vet mange som IKKE gir beskjed om hvordan hunden faktisk trives - for da mister de jo en potensiell tilbakevennende kunde. Og joda, jeg har sett hunder som virkelig overhodet ikke trivdes på kennel, blomstre opp i det eiern kom og både kosemose på oss ansatte (som den helst hadde lyst å sette tenna i de foregående 14 dagene) og løpe lykkelig rundt på plassen og virkelig se ut som de hadde trivdes hele oppholdet.

Men der kommer også balansegangen inn med når og hvordan man skal si fra, skal man si fra på dag 3 og risikere å ødelegge ferien fordi eier faktisk ikke har noen annen løsning enn kennel? Eller skal man vente til eier henter med å si at "du, jeg tror ikke hunden din er skapt for kennelen vår, den trives ikke" og risikere kunde som får fryktelig dårlig samvittighet, eventuelt blir sint på kennelen som ikke sa i fra før?

Skulle gjerne drevet egen, liten, kennel selv - med bare noen få plasser og mulighet for å tilrettelegge mye mer for hver enkelt hund, enn når man har en kapasitet på over 50 hunder. Men lønnsomt er det ikke, og ikke bor jeg en slik plass at jeg tror jeg hadde fått noen kunder heller. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt nysgjerrig på hvorfor du fikk en dårlig erfaring med det?

Den ene tingen hadde ikke noe med kennelen å gjøre, men med at Venus bare mistrivdes (ja, jeg er svak for den hunden, guilty as charged :P ). Dette skjønte jeg jo, da hun faktisk totalmakulerte en dyne, og det har hun aldri gjort verken før eller siden, hun er ikke en makulator.

Den andre tingen var at hun rømte fra kennelen. Ikke bare under det ene oppholdet, men under de to siste gangene jeg satt henne der. Ikke vet jeg hvordan hun har fått det til, men hun hadde nå klart det og løpt helt hjem til huset vårt, og lagt seg på trappen der. Fikk en telefon fra bonden som jeg leide av, om at Venus tuslet løst rundt på tunet. Da satt jeg på flyet som skulle til Sverige, like før take off. Ringte pensjonatet, men fikk ikke kontakt. Da flyet landet på Arlanda, så jeg at jeg hadde fått en sms, hvor kenneleieren sa at hun hadde vært og plukket opp Venus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...