Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kreves for å eie en husky?


Rocket
 Share

Recommended Posts

Hva synes dere huskyfolk er minstekravet til aktivitetsnivå, stell, boplass osv for å eie en husky?

Og hva syns dere er et optimalt huskyliv?

Hva synes dere om å ha husky som familiehund/turkompis uten de store langturambisjonene?

Og til dere oppdrettere, har dere eller ville dere solgt valp/hund til en person som så for seg et normalt hundeliv uten langtur ambisjoner? Men som kunne tenke seg å sykle med den og slikt.

For å oppklare. Langtur = 2-3 timer + /dagsturer/helgeturer etc.

Jeg har ingen planer om husky, men spør basert på en diskusjon jeg har hatt.

Sent from my iPhone using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hvilken husky.. enkelte Alaska huskyer ville jeg aldrig ha plassert i en turkompis situasjon fordi de krever for mye, andre linjer igjen kan sikkert storkose seg om den får sin halvannen time på tur hver dag med litt ski og sykkel her og der. Siberian (jeg slår alle under en kam, men det finnes antagelig ganske store linjeforskjeller her også) hadde ikke jeg hatt noe problem med og foreslå som turkompis til en vanlig friluftsinteressert familie hvor den får halvannen time på tur sånn til vanlig og litt lengre i helgen, litt ski, sykkel, kløv innimellom og kanskje en lengre (dagstur/helgetur etc) tur nå og da. Boforhold kommer jo litt an på hva de er vant til. Jeg tror de aller aller fleste trives inne om de vokser opp med det, selv synes jeg lite om og ha hund i hundegård hele dagen om man har bare 1, så med mindre mann har flere så synes jeg de bør få være inne med familien sin, vertfall deler av dagen.

Jeg tror en husky kan stortives i et normalt hundeliv, vertfall etter det jeg kaller et normalt hundeliv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, Malamuten. Jeg har lenge syntes Siberian er en av de vakreste hunderasene jeg vet om, men har alltid slått det fra meg fordi jeg ikke kan gi dem det de trenger - men ca 1,5 times tur i hverdagen og litt lenger i helgene er omtrent det jeg gir til min lille japaner per i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minstekravet for stell (lite stell annet enn kloklipp da og slikt, eventuell lett børsting, de er ganske selvrensende disse huskyene) er ikke mye. Trim er som Malamuten sier veldig avhengig av linjer og hvem man kjøper fra. Man kan ende opp med en som er hyper og som krever MYE (hvor mye da gjerne er trim med sykkel, lange turer på flere timer og slikt hver dag) eller en som er med bedagelig og som ikke går på veggen med noen dagers hvile.

Boplass er egentlig likegyldig da mesteparten av aktivitetene skjer utendørs med nok plass til å boltre seg på, og trimme seg på. De fleste huskyene har en finfin avknapp! Folk sier hele tiden at man aldri i verden kan bo med en husky på 15 kvm. Jo det kan man, om man tilrettelegger for dette. Hadde min første husky på 30 kvm, i blokk, midt i byen og det var ikke noe problem.

En husky som familiehund/lett turkompis er heller ikke noe problem, men det kommer jo an på hunden. Tror nok bikkja trives uansett om den får utfolde seg litt på tur. En husky MÅ ikke ha langturer, men for å ta meg som et eksempel da, så tar jeg med meg Mana på langturer fordi jeg vil og synes det er koselig, ikke fordi hun krever det. Mana er en sofapotet, med masse motor når det trengs.

Men her er det som sagt store variasjoner innen linjer og oppdrettere, men man finner som regel en hund til sitt formål ved å gjøre litt research.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer vel pippin og Malamuten jeg! Jeg mener det varierer veldig fra hund til hund rett og slett.

Jeg var sammen med en fyr som hadde en AH en gang, og hun krevde ganske mye, og dessverre fikk hun ikke det hun trengte mesteparten av tiden - ut i fra hvordan bikkja var. Ser man bort i fra liten stimuli var hun en herlig hund! Jeg prøvde henne litt i AG og LP og jeg hadde såå lyst til å ta over henne når han ikke skulle ha henne lenger, men dessverre passet det seg ikke for min del. Savner henne fryktelig, og ønske om en AH igjen til AG/LP igjen er høy, men det blir nok ikke før om en stund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, Malamuten. Jeg har lenge syntes Siberian er en av de vakreste hunderasene jeg vet om, men har alltid slått det fra meg fordi jeg ikke kan gi dem det de trenger - men ca 1,5 times tur i hverdagen og litt lenger i helgene er omtrent det jeg gir til min lille japaner per i dag.

jeg vet ikke hva du gjør med din japaner da, men utover 1,5 time på tur så vil jeg vektlegge ski/sykkel/kløv innimellom. Altså at de får jobbe litt, ikke bare rusle 1,5 t i bånd stor forskjell på de 2. :) men nei, man trenger stort sett ikke være noe overmenneske for og ha en husky, ofte er de faktisk ganske late så lenge de ikke vokser opp i et stressende kennelmiljø.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode svar her! Jeg svarer ut fra rasen siberian husky, da det er det jeg har mest erfaring med. Man MÅ ikke drive aktivt med hundekjøring eller være ute på langtur hele tiden for å ha en husky. De trenger å få aktivisert seg, men det betyr da altså ikke at man MÅ kjøre hundespann for å ha husky! (selv om det er veldig moro altså :) )

Jeg har bodd i studentkollektiv med en (min første) siberian. Vi var ute med sykkel/ski/kløv eller på gode fotturer hver dag, og hunden var med meg på det meste der hund var tillatt. Ingen hadde fortalt denne hunden at den egentlig skulle vært en sledehund. Så da jeg senere fikk anledning til å ha flere hunder, forble denne første huskyen min selskapshund og innehund .Det var det den var vokst opp til å være :) Nå, på sine eldre dager, er den nesten ikke med på treningsturer med spannet heller, kun med i unghundspann eller så - korte turer.

Men skal en ha en "aktiv turkamerat" (du kjøper ikke SH for å gå rundt kvartalet et par ganger om dagen heller, selv om de ikke trenger løpe 10 mil om dagen), så hjelper en god oppdretter deg å finne et individ som passer til dette. Dette gjelder også AH, Ikke alle individer passer som familie/turhunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar folkens! Ønsker gjerne flere erfaringer og meninger om det er noen som har det!

Har alltid tenkt på huskyene som "overmenneske" hunder, men det har altså ikke stemt med de individene jeg har møtt til nå. Fint å lese så nyanserte svar som dere har gitt her! Gir et godt innblikk i det jeg lurte på. :)

Hva tenker dere om å anskaffe rasen stort sett basert på utseende da? (Denne er jo litt generel, samme spørsmål gjelder forsåvidt alle raser)

Konklusjon til nå: Om man finner rett individ så går det fint med vanlige turer/variert aktivitet på ca 1,5time til dagen?

Sent from my iPhone using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde alaska husky midt i etableringsfasen, jeg var 18 da jeg fikk 2 alaska huskyer og 20 da jeg fikk mitt første barn. Vi ble nødt til å omplassere den ene AH'en fordi han var svært usikker på barn, men den andre hadde vi til han ble avlivet nesten 13 år gammel, dvs gjennom småbarnsfamilie-periode med 2 barn og en skilsmisse (begge periodene er sånne perioder hunden ikke er hverken 1. eller 2. prioritet).

Syns ikke det var noe verre å ha AH enn en annen aktiv rase (f.eks belger, som vi har hatt i årene etterpå). Han trengte å få løpe og bruke seg skikkelig et par ganger i uka (ikke bare tusletur på noen timer), så lenge han fikk det, så var han nesten usynlig resten av tiden. Om sommeren så syklet vi med ham og på vinteren fikk han trekke spark (jeg går ikke på ski :aww: ), ikke noe fancy eller supertidkrevende greie.

Jeg syns den største forskjellen på han og belgerene jeg har hatt, er at der de blir fornøyde etter litt hodearbeid (spor, LP-trening eller lignende), så trengte han å få bruke seg fysisk i stedet. Jeg trente en del LP med ham (i et forsøk på å lære han å gå pent i bånd :P ), men han ble ikke sånn sliten og tilfreds av det som han ble av en times sykkeltur eller spark-tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar folkens! Ønsker gjerne flere erfaringer og meninger om det er noen som har det!

Har alltid tenkt på huskyene som "overmenneske" hunder, men det har altså ikke stemt med de individene jeg har møtt til nå. Fint å lese så nyanserte svar som dere har gitt her! Gir et godt innblikk i det jeg lurte på. :)

Hva tenker dere om å anskaffe rasen stort sett basert på utseende da? (Denne er jo litt generel, samme spørsmål gjelder forsåvidt alle raser)

Konklusjon til nå: Om man finner rett individ så går det fint med vanlige turer/variert aktivitet på ca 1,5time til dagen?

Sent from my iPhone using Tapatalk 2

Med fare for å tråkke på tær. Du vil ikke ha beagle igjen fordi du valgte feil da, jeg vil tro en husky er mer krevende enn en beagle.

Jeg syns uansett man skal finne en rase som passer til den aktivitet man selv har, det er lett å tenke at man skal bli mer aktiv, men så blir man ikke det alikevel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt både flere huskyer (AH- både kort og langdistanse), og fuglehunder, er min erfaring at fuglehunder krever mer fysisk enn AH. Huskyene kunne alle uten unntak, slappa av noen dager i strekk inne, feks om jeg var syk, uten å gå på veggen. De hade en av-knapp inne som var a la""Nå er vi innendørs, så nå bare kuler vi'n". Fuglehundene mine har også hatt tydelig av-knapp inne, men den har vært mer avhengig av nok fysisk mosjon til enhver tid ("nå har vi trent dere, så nå kan vi slappe av"). Og fuglehundene hart ikke taklet flere dager på rad uten mosjon uten bli veldig urolige.
Det merker jeg bla nå, når det er veldig varmt ute. Huskyene tok det med ro i varmen, uten å bli rastløse. Fuglehunden jeg har nå (og de jeg har hatt tidligere) trenger økter med mosjon selv om være tilsier det motsatte (så da blir det svømming, vassing, ev løpeturer i otta eller sent om kvelden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å tråkke på tær. Du vil ikke ha beagle igjen fordi du valgte feil da, jeg vil tro en husky er mer krevende enn en beagle.

Jeg syns uansett man skal finne en rase som passer til den aktivitet man selv har, det er lett å tenke at man skal bli mer aktiv, men så blir man ikke det alikevel.

Jeg kunne heller ikke hatt en beagle, det ville vært et helt feil valg for meg. AH er heller ikke et riktig valg for meg nå, selv om det var det den gangen. Da burde jeg kanskje ikke ha belger nå heller da? Jeg tror ikke belgeren er mindre aktiv eller krevende enn hverken beagle eller husky, det er bare en annerledes aktivitet, og krever litt andre ting, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med huskyen vi eide og de vi har passet (brukt til hunderkjøring, langdistanse) er at de er fantstisk tilpasningdyktige. De tåler lange turer, de tåler korte turer. Dersom de får være endel av flokken så er de i stor grad fornøyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å tråkke på tær. Du vil ikke ha beagle igjen fordi du valgte feil da, jeg vil tro en husky er mer krevende enn en beagle.

Jeg syns uansett man skal finne en rase som passer til den aktivitet man selv har, det er lett å tenke at man skal bli mer aktiv, men så blir man ikke det alikevel.

Som jeg skrev i første innlegget: jeg har ingen planer om husky overhodet, tråden ble startet på bakgrunn av en diskusjon jeg hadde her om dagen samt noen spørsmål som dukket opp i ettertid. Så ingen tær tråkket på ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar folkens! Ønsker gjerne flere erfaringer og meninger om det er noen som har det! Har alltid tenkt på huskyene som "overmenneske" hunder, men det har altså ikke stemt med de individene jeg har møtt til nå. Fint å lese så nyanserte svar som dere har gitt her! Gir et godt innblikk i det jeg lurte på. :) Hva tenker dere om å anskaffe rasen stort sett basert på utseende da? (Denne er jo litt generel, samme spørsmål gjelder forsåvidt alle raser)Konklusjon til nå: Om man finner rett individ så går det fint med vanlige turer/variert aktivitet på ca 1,5time til dagen? Sent from my iPhone using Tapatalk 2

så lenge de får jobbe og brukt seg litt noen økter i uken, får være med familien og får et variert liv så vil de fleste huskyer trives godt med hovedtur på 1,5 time om dagen. Kan også være greit og ta med i betraktning at en husky mest sannsynlig ikke kan gå løse i voksen alder, man bør ikke satse på og gå en løshunder, heller ta det som en bonus om det skulle bli slik.

For min del må folk kjøpe akkurat den hunden de vil, uansett hva det baseres på, så lenge de gir den det den krever. De fleste har vell utseende som kriterie i en eller annen grad, og blant de som vil ha rene tur/familie hunder så er det vell stort sett utseende som avgjør om hvilken av de mange passende hundene de velger og gå for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

.......og det første jeg tenker er "hvorfor vil man ha en sånn rase om man ikke vil ha den i super form"?

Jeg er av typen som er utrolig fasinert av SH sitt utseende - jeg synes det er mange som er særdeles vakre. MEN av og til så blir jeg superskuffa når jeg ser de på utstilling. Utrente, lite muskler (bare tynne og rare) og i det hele tatt.

Klart - de plages ikke av å bare få en times tur i nabolaget hver dag - men de fortjener jo mer, de er laga for mer - og de er jo bare så utrolig vakre når de får mer og er i superkondisjon.

Når jeg møter polarhunder på utstilling som ikke har muskler omtrent i det hele tatt så blir jeg litt trist. Skal man ha en av de polare rasene så må man være villig til å gi den mosjon nok til at den har det bra. Det finnes lite som er så lekkert som en polarhund i excellent kondisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og det første jeg tenker er "hvorfor vil man ha en sånn rase om man ikke vil ha den i super form"?

Jeg er av typen som er utrolig fasinert av SH sitt utseende - jeg synes det er mange som er særdeles vakre. MEN av og til så blir jeg superskuffa når jeg ser de på utstilling. Utrente, lite muskler (bare tynne og rare) og i det hele tatt.

Klart - de plages ikke av å bare få en times tur i nabolaget hver dag - men de fortjener jo mer, de er laga for mer - og de er jo bare så utrolig vakre når de får mer og er i superkondisjon.

Når jeg møter polarhunder på utstilling som ikke har muskler omtrent i det hele tatt så blir jeg litt trist. Skal man ha en av de polare rasene så må man være villig til å gi den mosjon nok til at den har det bra. Det finnes lite som er så lekkert som en polarhund i excellent kondisjon.

jeg stilte to av mine løpshunder på utstilling i sommer. om sommeren trenes de ikke så mye, korte turer 3 ganger i uka. Likevel fikk de mye skryt for utmerket kondisjon og for at de var bra muskelsatt. "da skulle du sett dem i januar", tenkte jeg :)

Men. En kan fint holde en husky i form med å trene den foran sykkel- den må ikke løpe i spann :)

OG ps- de fleste huskyene som vises i showringen verden over ser vel sjelden en sele :( Men det er en annen diskusjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OG ps- de fleste huskyene som vises i showringen verden over ser vel sjelden en sele :( Men det er en annen diskusjon!

Men de jeg har sett og likt har helt klart vært trent fysisk - og jeg blåser i om det har vært på tredemølle om så *ler* - men når jeg ser de velstelte og med bulende muskler på skuldre og lår, og en rygglinje som ikke beveger seg en cm. når hunden er i bevegelse - ja da blir jeg glad jeg - da er de lekre. Man ser for forskjell på de som ikke er i form - løse overlinjer, uparalelle bevegelser bl.a.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de jeg har sett og likt har helt klart vært trent fysisk - og jeg blåser i om det har vært på tredemølle om så *ler* - men når jeg ser de velstelte og med bulende muskler på skuldre og lår, og en rygglinje som ikke beveger seg en cm. når hunden er i bevegelse - ja da blir jeg glad jeg - da er de lekre. Man ser for forskjell på de som ikke er i form - løse overlinjer, uparalelle bevegelser bl.a.

tredemølle er vel bedre enn ingenting, men... nei. Ikke imponerende om det er måten en trener bikkja til å få nok muskler til å se bra ut i ringen. For da er det gjerne det som er målet, mistenker jeg. Men nok om det. :) Mange flinke folk rundt om som både trener hundene og viser dem i ringen! :) Er jo gode eksempler på det her inne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og det første jeg tenker er "hvorfor vil man ha en sånn rase om man ikke vil ha den i super form"?

Jeg er av typen som er utrolig fasinert av SH sitt utseende - jeg synes det er mange som er særdeles vakre. MEN av og til så blir jeg superskuffa når jeg ser de på utstilling. Utrente, lite muskler (bare tynne og rare) og i det hele tatt.

Klart - de plages ikke av å bare få en times tur i nabolaget hver dag - men de fortjener jo mer, de er laga for mer - og de er jo bare så utrolig vakre når de får mer og er i superkondisjon.

Når jeg møter polarhunder på utstilling som ikke har muskler omtrent i det hele tatt så blir jeg litt trist. Skal man ha en av de polare rasene så må man være villig til å gi den mosjon nok til at den har det bra. Det finnes lite som er så lekkert som en polarhund i excellent kondisjon.

Man kan få trent en del på 1,5 time daglig pluss lengre i helger. Klart, de løper ikke finnmarksløpet, men de kan da jobbe nok til og være både fornøyd og i god form. Og det er vell ingen i tråden her som har nevnt noe om en times tur i nabolaget.. så hvorfor vil man ha en husky om man ikke har store ambisjoner med hundekjøring? Kanskje fordi det er utrolig flotte, hardføre og gode hunder. Perfekt turselskap og kamerat.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og det første jeg tenker er "hvorfor vil man ha en sånn rase om man ikke vil ha den i super form"?

Sånn tenker jeg om de fleste hunder jeg ser…. Det er ikke spesielt lekkert med dvaske hunder med lite muskler, uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en Sibirsk Husky, hun er nå 9 mndr og jeg har kun hatt henne siden april i år.

Så min erfaring med rasen så langt er veldig begrenset og jeg er langt fra noen ekspert på hunder generelt.

Dette er inntrykket mitt hittil:

- Hun er veldig rolig innendørs og elsker å slappe av og kose seg i sofakroken. Hun har så absolutt en svært tydelig AV-knapp.

Hun er også rolig innendørs på besøk hos andre.

- Hun klarer seg fint uten tur noen dager på rad når situasjonen gjør turer umulig.

- Hun maser og tjaser og stresser aldri.

- Hun er svært leken og vi bruker litt tid på lek daglig.

- Vi går nå ca. 1 times tur om dagen, dette vil økes litt utover høsten når hun nærmer seg 1 år. Lengre turer i helger.

Har såvidt startet opp med litt forsiktig jogging også.

- Hun elsker å bade så dette er også en fin trim for henne nå på sommeren.

- Hun er også svært glad i mental trening selv om hun er "temmelig tunglært" :lol:. Jeg tror hun kan lære hva som helst, men hun bruker laaaang tid på å lære selv de enkleste ting. Tålmodighet er virkelig en dyd her. Hun er veldig fokusert under trening og jobber hardt når godbiter er belønningen.

- Hun får mye "egentrening" da vi også har en BC på samme alder som leker, løper og herjer sammen både på jobb og hjemme.

Vi har et stort lokale på jobben som de kan løpe og leke fritt i på daglig basis.

- Til helgen skal vi prøve litt forsiktig sykling for første gang, så dette håper jeg blir en suksess vi kan utvide fremover.

- Når hun blir litt eldre skal hun også brukes til kløv og trekk, men hun vil ikke bli en del av et ordentlig hundespann,

- Vi har også tenkt å la henne leke seg litt med noe agility-utstyr (hjemme og bare for moro og variasjonens skyld, det vil brukes som en ny type lek med litt mental utfordring) når hun blir ca 1 år.

Mange tenker sikkert at polarhunder kun trenger fysisk mosjon og veldig mye av det, men jeg tror ikke det nødvendigvis stemmer bestandig, det er i hvert fall forskjell på individene. Når jeg ser hvor moro snuppa vår syns mental trening er, så er det ingen tvil om det vil bli prioritert fremover. Og jeg tror de har veldig godt av å bli litt psykisk slitne også, ikke bare fysisk.

Hun er snill som dagen er lang mot alt av mennesker, barn og andre hunder. Rolig og avbalansert i stort sett alle situasjoner. Men er også tøff og orker masse, flott utholdenhet. Den største ulempen så langt er sinnssyk røyting og en del jaktinstinkt synes jeg.

Det er ganske sjelden jeg tør å ha henne løs og det er litt synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiden man bruker på å trene/aktivisere hundene er vel nødvendigvis ikke den viktigste faktoren.. men mere hva man gjør i den tiden?.

For eksempel litt mere fysisk arbeid..ca 3 hver dag skulle vel passe en husky bra?

Med fysisk arbeid tenker jeg Kløv-trekk av sykkel/ski/kjetting? ormale turer og aktiviteter ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg synes faktisk AH er en av de enkleste og mest avbalanserte brukshundtypene. De er meget tilpasningsdyktige. De har et behov for å løpe, og å bruke kroppen sin fysisk. Min egen får både småturer og lengre turer - og det er ikke noe problem. Det kan som noen har nevnt varierer fra individ til individ, Jeg har vel kanskje en inntrykk av at de som har pensjonerte trekkhunder ofte får svært harmoniske og enkle hunder, mens de som har kjøpt unghund/valp gjerne har de med litt mer energi. Disse hundene vokser gjerne opp ganske forskjellig. Av stell krever de minimalt. Lite børsting, men en del hår. Spesielt i røyteperiodene. Igjen varierer det veldig fra individ til individ.Når det kommer til boplass tror jeg de kan trives hvor som helst. Både leilighet i byen og svær gård på landet eller utendørs i en hundegård.

Ser ikke på det som noe problem å ha en husky som familiehund eller turhund uten ambisjoner om de langeturene, men de må få lov å bruke kroppen sin. De er med på det meste, og trives godt i selskap med flokken/familien sin. Veldig sosiale hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en alaska husky nå, og den er utrolig mye energi når vi er på langtur, men i det øyeblikket vi kommer inn døra hjemme skal han helst sove. I går gikk vi 2,5 mil, mesteparten i langline og mens han trakk en trestamme. Dette var ekstremt gøy, men da vi kom hjem la han seg ned og sov i tre timer. Ville ikke ha annet enn et par slurker med vann. Da han våknet spiste han litt, og koste litt også sovnet han igjen. Litt av en livsnyter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...