Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp mangler en testikkel. Kjøpe eller ikke?


Tommy
 Share

  

13 stemmer

  1. 1.

    • Skal ikke være noe problem. Kjøp!
      10
    • Kan være et problem. Avvent!
      2
    • Vil være et problem. Ikke kjøp!
      1


Recommended Posts

Med tanke på alle oppturer og nedturer jeg har vært borti i løpet av de 6 månedene før jeg i det hele tatt har fått en hund så kunne jeg hatt min egen TV-serie.

Nå, for rundt 30 minutter siden, fikk jeg beskjed av hun som skal hente valpen for meg i utlandet at valpen jeg skal ha kun har en testikkel. Den har vært nede, men har gått opp igjen. Jeg forstod det slik at det KAN være ganske normalt, og at slik retter seg opp igjen når den blir litt eldre. Den er nå rundt 3 måneder gammel.

Når jeg fikk beskjeden fikk jeg også muligheten til å heve kjøpet. Det er ikke noe jeg vil gjøre, for jeg har jo fått litt "pappa-følelser" for den allerede. Det er "barnet" mitt og har vært det siden jeg skrev under kontrakten for en måned siden. Og som en far tenker jeg jo "Åh pytt, bare den kan ha et fint liv". Greit, jeg får ikke hatt den på utstilling. Nedtur, men ingen krise. Det er jo ikke sikkert jeg ville satset på utstilling på han uansett. Det hadde jo forsåvidt vært gøy med muligheten, men skal nok klare å riste av meg skuffelsen å ikke stå på Kala Travbane en sur høstmorgen med tapte drømmer, våte sokker, og hypre bikkjer så langt øyet kan se.

Problemet mitt i all hovedsak er jo at jeg har hørt om kreftfaren ved en ballestein i magen. Leste litt i tråden om de som gikk til sak mot oppdretter på grunn av dette her om dagen, og forstod det slik at kreftfaren ikke nødvendigvis er reell. Andre steder får jeg motsatt inntrykk. Det viktigste for meg er at individet er frisk og rask og ikke har en stor sannsynlighet for å forsvinne fra meg i tidlig alder. For det første tror jeg ikke selv jeg klarer å takle det, fordi jeg tok valget om å "ta han likevel". For det andre har jeg litt sketchy psyke fra før, og om en ung hund dør på grunn av noe jeg var klar over...Vel, det vil bli et hardt år. Jeg vet jo at ting kan skje uansett antall testikler, men det faktum at man kan bør forberedt på det gjør meg veldig skeptisk.

Så hva bør jeg gjøre? Heve kjøpet, avvente eller bare gå for han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Er det til hinder for noe du skal gjøre? Har du planer om utstilling og masse tittler på hunden din?

Om det ikke er en problemstilling så hadde jeg kjøpt, med kontrakt på hvor mye som blir tilbakebetalt etter 18 mnd.

I teorien så kan faktisk testiklene komme ned etter levering også, har du spurt oppdretter om h*n kjenner begge stenene?

Edit:

På min rase var/er (% har gått drastisk ned siste årene) ett problem. Og t.d.d har ikke klubben registrert testikel kreft på rasen, også noen velger ikke kastrere.

Kreftfaren er heller ikke reelt lengre med en gang du kastrerer :) Og om oppdretter kjenner begge stenene og de bare ikke har kommet langt nok ned så kan det bli veldig enkel operasjon.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kjent litt på magefølelsen jeg.

Sier magefølelsen kjøp, så ville jeg gjort det. Sier magefølelsen nei, ville jeg sett meg om etter noe annet. Noen ganger får man bare følelsen av at noe er rett, og jeg er ganske for å følge den følelsen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det til hinder for noe du skal gjøre? Har du planer om utstilling og masse tittler på hunden din?

Om det ikke er en problemstilling så hadde jeg kjøpt, med kontrakt på hvor mye som blir tilbakebetalt etter 18 mnd.

I teorien så kan faktisk testiklene komme ned etter levering også, har du spurt oppdretter om h*n kjenner begge stenene?

Kreftfaren er heller ikke reelt lengre med en gang du kastrerer :) Og om oppdretter kjenner begge stenene og de bare ikke har kommet langt nok ned så kan det bli veldig enkel operasjon.

Hinder? Jeg hadde vel tenkt å stille ut, sånn halvhjertet. På ingen måte et kriterie å ha en hund som har stort potensiale i noen konkurranser egentlig, så lenge den er stabil og er frisk(!). Og det er det som er problemet mitt. Ikke fordi han nødvendigvis får kreft, men fordi jeg selv er typen som kommer til å våkne med angstanfall hver dag fordi det KAN hende han har vondt eller har utviklet kreft i løpet av natten.

Jeg vet bare at begge testiklene har vært nede, men at den ene nå har funnet veien tilbake. Når det kommer til kastrering blir jeg ufattelig kvalm av å tenke på det. Jada, det er kanskje en overfladisk tanke...Men jeg har baller selv, og jeg er veldig glad i de. Å ta fra noe eller noen sine er det verste jeg kan tenke meg. Gah, vanskelig.

Men hvordan er det med forsikring når det kommer til dyr som allerede har skavanker? Blir premien høyere? Den samme? Får jeg ikke i det hele tatt på den skavanken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

Jeg tenkte det samme når jeg leste siste innlegget nå:

Du virker veldig bekymret og usikker på dette. Og det kommer faktisk alltid flere valper. Selv om du kanskje må vente enda litt til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

Signerer :-)

Jeg hadde ikke kjøpt en valp som ikke har begge nede. Ja de kan falle ned igjen, men kan like gjerne bli værende oppe. Du får ikke stilt ut hund på utstilling om ikke begge er på plass... Så har du ønske om å stille ut så bør du tenke litt grundig på saken.

Folk har forskjellige kriterier og tanker, så du må finne ut hva du vil og dine tanker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er i dag blitt 5 mnd, og nå har han stort sett begge stene nede. Men også hos ham har den ene steinen vandret litt opp og ned. Når jeg hentet ham (og på vet.sjekk hos oppdretter) hadde han begge stenene nede. Ved vaksinasjon nr to hos meg fant ikke vetten noen andre stein, og lurte på om han bare hadde en nede. Dagen etter fant jeg begge to selv helt fint.

Jeg ble rådet til å massere forsiktig ned steinen daglig om den fortsatte å vandre, og det har jeg gjort.

Nå ser det ut til at begge to er nede for å bli :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mange anektdotiske eksempler på at vandrende testikler kommer ned til slutt - og like mange på at de ikke gjør det. Statistikken tilsier at de testiklene som kommer ned tidlig og ikke vandrer er det som blir der til slutt. Så får trådstarter gjøre seg opp sin mening om hvor viktig det er med fullt antall testikler, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må du være klar over at det å bare ha én stein nede regnes som en diskvalifiserende feil mtp utstilling; og om du ikke kan premieres med minst gul sløyfe (good) på utstilling, så kan hunden heller ikke oppnå championat i noen andre hundesporter(ag, bruks,lp, rally-lp osv). Nå vet ikke jeg hvor aktuelt det er for deg, men så vet du...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Harly kom i hus var steinene litt opp og ned om hverandre, noe som oppdretter informerte om på forhånd.

Jeg hadde i utgangspunktet lyst til å stille ut, men magefølelesen for rett valp og rett oppdretter var viktigere for meg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hund som bare fikk ned den ene testikkelen. Det var min første hund, og ingen sa noe om at jeg burde operere så det ante jeg ingenting om. Det var litt surt med tanke på at jeg ønsket å prøve meg på utstilling, men mine utstillingsplaner var ikke så sterke at det betydde noe.

Gutten min gikk vel i rundt 8-9 år med stenen i buken (husker ikke helt, er en god stund siden nå), og fikk til slutt fjernet begge når han fikk problemer med prostata. Han levde lykkelig til han ble nesten 12, da han måtte avlives pga. diverse alderdomsproblemer.

Jeg skjønner at du synes det er skummelt, men det er alltid noe man kan bekymre seg for med hunder. Jeg sliter selv med psyken på akkurat sånne ting, og jeg skal starte prosessen nå med å få valp. Noen dager ombestemmer jeg meg nesten fordi jeg begynner å bekymre meg for alt fra HD til markeringsbehov, men det gjorde jeg sist jeg kjøpte hund også. Og selv om jeg stoler på oppdretteren jeg har god kontankt med, så begynner jeg noen dager å tenke "hva hvis dette er svingel?" Man kan rett og slett skremme seg selv tullete når det gjelder valpekjøp.

Jeg kan ikke svare på hva du burde gjøre, men jeg kan svare på hva jeg hadde gjort i din situasjon. Da hadde jeg helt klart kjøpt med mindre utstillingsplanene er mer enn den typiske "jeg skal prøve å se om jeg liker det, og hvis hunden gjør det veldig bra så gjør jeg det sikkert igjen." Uansett så ønsker jeg deg lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke er på jakt etter championat og ikke må stille ut så hadde ikke jeg brydd meg så veldig. Og det kan jo hende at du blir overasket og får en hund med begge testiklene nede uansett. Min hadde ikke begge på plass før rundt året, de dreiv og vandret litt opp og ned. Om dudderimot skal drive og engste deg over alle problemer som kan dukke opp så synes jeg du skal vente til du finner en hund du bare kan kose deg med og slippe bekymringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte min hund, da den ene testikkelen ikke kom seg helt ned, den havnet i lysken.

Jeg orket ikke tanken på å bekymre meg for kreftfare, og fant det best å gjøre noe med saken med èn gang, selv om veterinæren sa at kreft som oftest ikke oppstår før hunden er 5-6 år.

Jeg tenkte det at hvis jeg ignorerer den testikkelen og satser på at det går bra, så går det noen år, og hunden får kreft og eventuelt dør, da kunne ikke jeg tilgitt meg selv.

Jeg hadde også lurt litt på eventuelt avl/utstilling etc, men da dyrlegen sa at beklager, men steinen vil ikke komme ned, da var valget om å kastrere han enkelt.

Du må jo tenke over hvor viktig det er å kunne bruke hunden din til disse tingene, eller om det går like fint uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...