Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp mangler en testikkel. Kjøpe eller ikke?


Tommy
 Share

  

13 stemmer

  1. 1.

    • Skal ikke være noe problem. Kjøp!
      10
    • Kan være et problem. Avvent!
      2
    • Vil være et problem. Ikke kjøp!
      1


Recommended Posts

Med tanke på alle oppturer og nedturer jeg har vært borti i løpet av de 6 månedene før jeg i det hele tatt har fått en hund så kunne jeg hatt min egen TV-serie.

Nå, for rundt 30 minutter siden, fikk jeg beskjed av hun som skal hente valpen for meg i utlandet at valpen jeg skal ha kun har en testikkel. Den har vært nede, men har gått opp igjen. Jeg forstod det slik at det KAN være ganske normalt, og at slik retter seg opp igjen når den blir litt eldre. Den er nå rundt 3 måneder gammel.

Når jeg fikk beskjeden fikk jeg også muligheten til å heve kjøpet. Det er ikke noe jeg vil gjøre, for jeg har jo fått litt "pappa-følelser" for den allerede. Det er "barnet" mitt og har vært det siden jeg skrev under kontrakten for en måned siden. Og som en far tenker jeg jo "Åh pytt, bare den kan ha et fint liv". Greit, jeg får ikke hatt den på utstilling. Nedtur, men ingen krise. Det er jo ikke sikkert jeg ville satset på utstilling på han uansett. Det hadde jo forsåvidt vært gøy med muligheten, men skal nok klare å riste av meg skuffelsen å ikke stå på Kala Travbane en sur høstmorgen med tapte drømmer, våte sokker, og hypre bikkjer så langt øyet kan se.

Problemet mitt i all hovedsak er jo at jeg har hørt om kreftfaren ved en ballestein i magen. Leste litt i tråden om de som gikk til sak mot oppdretter på grunn av dette her om dagen, og forstod det slik at kreftfaren ikke nødvendigvis er reell. Andre steder får jeg motsatt inntrykk. Det viktigste for meg er at individet er frisk og rask og ikke har en stor sannsynlighet for å forsvinne fra meg i tidlig alder. For det første tror jeg ikke selv jeg klarer å takle det, fordi jeg tok valget om å "ta han likevel". For det andre har jeg litt sketchy psyke fra før, og om en ung hund dør på grunn av noe jeg var klar over...Vel, det vil bli et hardt år. Jeg vet jo at ting kan skje uansett antall testikler, men det faktum at man kan bør forberedt på det gjør meg veldig skeptisk.

Så hva bør jeg gjøre? Heve kjøpet, avvente eller bare gå for han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Er det til hinder for noe du skal gjøre? Har du planer om utstilling og masse tittler på hunden din?

Om det ikke er en problemstilling så hadde jeg kjøpt, med kontrakt på hvor mye som blir tilbakebetalt etter 18 mnd.

I teorien så kan faktisk testiklene komme ned etter levering også, har du spurt oppdretter om h*n kjenner begge stenene?

Edit:

På min rase var/er (% har gått drastisk ned siste årene) ett problem. Og t.d.d har ikke klubben registrert testikel kreft på rasen, også noen velger ikke kastrere.

Kreftfaren er heller ikke reelt lengre med en gang du kastrerer :) Og om oppdretter kjenner begge stenene og de bare ikke har kommet langt nok ned så kan det bli veldig enkel operasjon.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kjent litt på magefølelsen jeg.

Sier magefølelsen kjøp, så ville jeg gjort det. Sier magefølelsen nei, ville jeg sett meg om etter noe annet. Noen ganger får man bare følelsen av at noe er rett, og jeg er ganske for å følge den følelsen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det til hinder for noe du skal gjøre? Har du planer om utstilling og masse tittler på hunden din?

Om det ikke er en problemstilling så hadde jeg kjøpt, med kontrakt på hvor mye som blir tilbakebetalt etter 18 mnd.

I teorien så kan faktisk testiklene komme ned etter levering også, har du spurt oppdretter om h*n kjenner begge stenene?

Kreftfaren er heller ikke reelt lengre med en gang du kastrerer :) Og om oppdretter kjenner begge stenene og de bare ikke har kommet langt nok ned så kan det bli veldig enkel operasjon.

Hinder? Jeg hadde vel tenkt å stille ut, sånn halvhjertet. På ingen måte et kriterie å ha en hund som har stort potensiale i noen konkurranser egentlig, så lenge den er stabil og er frisk(!). Og det er det som er problemet mitt. Ikke fordi han nødvendigvis får kreft, men fordi jeg selv er typen som kommer til å våkne med angstanfall hver dag fordi det KAN hende han har vondt eller har utviklet kreft i løpet av natten.

Jeg vet bare at begge testiklene har vært nede, men at den ene nå har funnet veien tilbake. Når det kommer til kastrering blir jeg ufattelig kvalm av å tenke på det. Jada, det er kanskje en overfladisk tanke...Men jeg har baller selv, og jeg er veldig glad i de. Å ta fra noe eller noen sine er det verste jeg kan tenke meg. Gah, vanskelig.

Men hvordan er det med forsikring når det kommer til dyr som allerede har skavanker? Blir premien høyere? Den samme? Får jeg ikke i det hele tatt på den skavanken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

Jeg tenkte det samme når jeg leste siste innlegget nå:

Du virker veldig bekymret og usikker på dette. Og det kommer faktisk alltid flere valper. Selv om du kanskje må vente enda litt til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

Signerer :-)

Jeg hadde ikke kjøpt en valp som ikke har begge nede. Ja de kan falle ned igjen, men kan like gjerne bli værende oppe. Du får ikke stilt ut hund på utstilling om ikke begge er på plass... Så har du ønske om å stille ut så bør du tenke litt grundig på saken.

Folk har forskjellige kriterier og tanker, så du må finne ut hva du vil og dine tanker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er i dag blitt 5 mnd, og nå har han stort sett begge stene nede. Men også hos ham har den ene steinen vandret litt opp og ned. Når jeg hentet ham (og på vet.sjekk hos oppdretter) hadde han begge stenene nede. Ved vaksinasjon nr to hos meg fant ikke vetten noen andre stein, og lurte på om han bare hadde en nede. Dagen etter fant jeg begge to selv helt fint.

Jeg ble rådet til å massere forsiktig ned steinen daglig om den fortsatte å vandre, og det har jeg gjort.

Nå ser det ut til at begge to er nede for å bli :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mange anektdotiske eksempler på at vandrende testikler kommer ned til slutt - og like mange på at de ikke gjør det. Statistikken tilsier at de testiklene som kommer ned tidlig og ikke vandrer er det som blir der til slutt. Så får trådstarter gjøre seg opp sin mening om hvor viktig det er med fullt antall testikler, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må du være klar over at det å bare ha én stein nede regnes som en diskvalifiserende feil mtp utstilling; og om du ikke kan premieres med minst gul sløyfe (good) på utstilling, så kan hunden heller ikke oppnå championat i noen andre hundesporter(ag, bruks,lp, rally-lp osv). Nå vet ikke jeg hvor aktuelt det er for deg, men så vet du...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Harly kom i hus var steinene litt opp og ned om hverandre, noe som oppdretter informerte om på forhånd.

Jeg hadde i utgangspunktet lyst til å stille ut, men magefølelesen for rett valp og rett oppdretter var viktigere for meg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hund som bare fikk ned den ene testikkelen. Det var min første hund, og ingen sa noe om at jeg burde operere så det ante jeg ingenting om. Det var litt surt med tanke på at jeg ønsket å prøve meg på utstilling, men mine utstillingsplaner var ikke så sterke at det betydde noe.

Gutten min gikk vel i rundt 8-9 år med stenen i buken (husker ikke helt, er en god stund siden nå), og fikk til slutt fjernet begge når han fikk problemer med prostata. Han levde lykkelig til han ble nesten 12, da han måtte avlives pga. diverse alderdomsproblemer.

Jeg skjønner at du synes det er skummelt, men det er alltid noe man kan bekymre seg for med hunder. Jeg sliter selv med psyken på akkurat sånne ting, og jeg skal starte prosessen nå med å få valp. Noen dager ombestemmer jeg meg nesten fordi jeg begynner å bekymre meg for alt fra HD til markeringsbehov, men det gjorde jeg sist jeg kjøpte hund også. Og selv om jeg stoler på oppdretteren jeg har god kontankt med, så begynner jeg noen dager å tenke "hva hvis dette er svingel?" Man kan rett og slett skremme seg selv tullete når det gjelder valpekjøp.

Jeg kan ikke svare på hva du burde gjøre, men jeg kan svare på hva jeg hadde gjort i din situasjon. Da hadde jeg helt klart kjøpt med mindre utstillingsplanene er mer enn den typiske "jeg skal prøve å se om jeg liker det, og hvis hunden gjør det veldig bra så gjør jeg det sikkert igjen." Uansett så ønsker jeg deg lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke er på jakt etter championat og ikke må stille ut så hadde ikke jeg brydd meg så veldig. Og det kan jo hende at du blir overasket og får en hund med begge testiklene nede uansett. Min hadde ikke begge på plass før rundt året, de dreiv og vandret litt opp og ned. Om dudderimot skal drive og engste deg over alle problemer som kan dukke opp så synes jeg du skal vente til du finner en hund du bare kan kose deg med og slippe bekymringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte min hund, da den ene testikkelen ikke kom seg helt ned, den havnet i lysken.

Jeg orket ikke tanken på å bekymre meg for kreftfare, og fant det best å gjøre noe med saken med èn gang, selv om veterinæren sa at kreft som oftest ikke oppstår før hunden er 5-6 år.

Jeg tenkte det at hvis jeg ignorerer den testikkelen og satser på at det går bra, så går det noen år, og hunden får kreft og eventuelt dør, da kunne ikke jeg tilgitt meg selv.

Jeg hadde også lurt litt på eventuelt avl/utstilling etc, men da dyrlegen sa at beklager, men steinen vil ikke komme ned, da var valget om å kastrere han enkelt.

Du må jo tenke over hvor viktig det er å kunne bruke hunden din til disse tingene, eller om det går like fint uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...