Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Recommended Posts

Skrevet

Chihuahua! Før: Verste bikkjene som vandra på jordas overflate med gneldring osv.. også var de ikke særlig pene heller med utstikkerøyne og tanngard som vistes hele tiden.

Nå: de er jo kjempepene, tøffe hunder hvis man lar de få være hund og ikke minibaby i en pradaveske :)

Skal så absolutt ha en chi en dag..

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Skrevet

Sheltie og collie- syntes ikke de var noe pene, rett og slett. Endret såklart syn da vi plutselig skulle få hund, og mamma insisterte på å ha sheltie ❤

Riesenschnauzer- hadde et par dårlige erfaringer og syntes ikke de var noe pene. Dette er også en av mine favorittraser nå! :)

Skrevet

Whippets! Det skulle jeg IKKE ha. Men nå kan jeg ikke leve uten. :)

Og så mange mynder ellers egentlig. Noen liker jeg, andre liker jeg ikke, men nå er det pga personlighet mer enn utseende. :)

Ellers er jeg blitt overraskende glad i sånne miniatyrhunder som faktisk får lov til å være hund!

Men reste rase hos meg... det blir etnahund. Det var også rare skapninger!

Skrevet

Whippet ja... Det skulle jeg AAAALDRI ha. Det var nemlig en mor og datter der jeg vokste opp (eller Liv og Livmora som vi kalte dem :aww:) som bodde sammen (mor var pensjonert, datteren da åpenbart en godt voksen dame). De hadde whippeter - og de lignet veldig på sine whippeter begge to - tynne og med litt lutende holdning og de så veldig sarte og skrøpelige ut, både eierne og hundene. SÅNNE hunder kunne jeg derfor overhodet ikke tenke meg.

Nå i ettertid har mitt syn på rasen endret seg drastisk, selv om jeg nok aldri skal ha en whippet :)

Skrevet

Tja, jeg hadde vel ingen bestemte fordommer, men jeg hadde jo lest litt av hvert om Chihuahua.

Så du kan si at jeg ble veldig positivt overrasket da jeg møtte hunden som senere skulle bli far til hunden jeg har nå.

Det er ikke det at jeg ikke er enig i at det virkelig er mye sant i ryktene rundt rasen, men det blir jammen mye av hva man gjør det til selv også, og så lenge man behandler sin Chihuahua som den hunden den faktisk er, og ikke som en pyntegjenstand eller et leketøy, så må jeg si at jeg er meget fornøyd med min lille turkamerat. Han vil gjerne gå lange turer hver dag, selv om han har korte bein, er han hverken lat eller lite utholdende. Tvert i mot.

Han er alltid blid, både energisk, men kan også slappe av, det lyser livsglede av han lang vei, han elsker å gå på tur, og er glad i både mennesker og andre dyr.

  • Like 1
Skrevet

Puddel; Før jeg ble ordentlig kjent med noen, syns jeg de var noen fjollete (løveklipp..) og tomhodete skapninger. Nå; generellt veldig trivelige og morsomme hunder. :) Pelsen er dog et alvorlig minus i mine øyne, både den som vokser utenpå kroppen og ikke minst i øregangene. Hadde det ikke vært for det, hadde puddel ( mellom/ dverg/toy) vært en rase jeg kunne tenkt meg på 'permanent' basis, så og si. :)

Skrevet

Nei. "patterned". Det er i utgangspunktet to typer. Fjell varianten med mye pels og ørken varianten med lite som dette. Hun bor i Norge.

Red: er hun ikke vakker?

  • Like 2
Skrevet

Jo, hun er flott! :) hun ser jo ut som en 'gammeldags' afghaner, slike man ser avbildet på gamle s/h fotografier. Dette ser jo ut som en hund som faktisk kan leve ett normalt liv. Og med normalt liv, så mener jeg en hund som kan være med i skogen, uten heldekkende dress/ evt. 3 timer med kvistplukking etterpå..

Jeg er klar over at det i utgangspunktet er/ var to typer afghanere men ingen skal få meg til å tro at den opprinnelige fjellvarianten så ut som dagens pelsmonstere..

Skrevet

De løper LC da,pelsmonsterne :) Det er norske utstillingschampions som også konkurrerer på LC banen. I full pels,det er ikke lov å røre pelsen om man skal konkurrere.

Skrevet

Jeg er klar over det men det blir ikke riktig det samme å løpe LC, som å springe fritt i skogen.. ;) Personlig syns jeg ikke disse ekstrempelsede hundene er pene heller men det er nå en annen sak.

Skrevet

Hmm...

Dalmatiner! Syntes før de var kjedelige og uinteressante (sikkert pga 101 Dalmatinere), men nå elsker jeg dem, har sååå lyst på en! Ett møte med en superglad og kosete tispe med nydelige flekker tett i tett var jeg solgt... Og elsker eksteriøret. Bare litt skeptisk til denne røytinga alle snakker om :/

Selvom jeg generelt ikke har veldig stor interesse for retrievere, så blir jeg alltid sååå sjarmert av dem når jeg treffer en, spesielt flatter og unge goldener (de som er veldig energiske og ikke daffe), og labradorer. De er bare så glade!! Kunne godt tenkt meg en jaktgolden i framtiden om jeg ender opp med å bli veldig veldig interessert i å satse i LP eller noe annet.

Minihunder, type chihuahua osv. Passet et par chiblandinger for litt siden. Var tidligere av oppfatningen at det er små gneldrerotter, men gud sååå søte. Så kosete og nusselige. Men jeg skrev jo i den andre tråden at jeg pga en gneldrehendelse med disse to ute aldri kommer til å ha en, så det får holde med å kose på eventuelt andre sine om jeg blir kjent med noen som har. De var helt herlige å ha inne, men ikke å gå tur med.

Cocker spaniel. Før syntes jeg de var kjempekjedelige, men etterhvert har jeg blitt mer og mer glade i de, Dixie er jo tross alt halvt cocker. Selvom jeg liker jaktcockeren best, synes jeg showvarianten er utrolig sjarmerende og.

Skrevet

Jeg er klar over det men det blir ikke riktig det samme å løpe LC, som å springe fritt i skogen.. ;) Personlig syns jeg ikke disse ekstrempelsede hundene er pene heller men det er nå en annen sak.

Liker heller ikke de "ekstrempelsede hundene", men det viktigste er jo hva som er under pelsen, ikke pelsen i seg selv.

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg endret synet på de såkalte skumle/farlige rasene når jeg fikk meg en amerikans bulldog. Nå syns jeg dogo argentino/canario, bullterrier, pitbull, rottweiler osv. Har vært bort i amstaff, rottweiler, bullterrier og de var jo overhode ikke skummel men kjempesnille.

Skrevet

Som en motvekt til den andre tråden: hvilke raser har du hatt et negativt syn på som har blitt endret ?

Jeg har ganske mange og skal komme med liste og årsak når jeg får fritid nok :)

Jeg var generelt ikke noe spesielt glad i hunder, mer katteperson, men ettersom kjæresten min er hundeperson og vi bestemte oss for rase så ble jeg mer hundeperson. Jeg elsker nå de fleste rasene :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hmmm.. Må vel være puddel, som jeg så på som kjedelige, dillete og pinglete hunder helt til jeg ble kjent med Trine, puddelen til sjefene på tidligere jobben min. Makan til herlig hund!!

Ellers så kan jeg ikke komme på noen jeg har direkte mislikt, jeg har liksom alltid sett det fine i hver rase, selv om enkelte er raser jeg aldri skal ha selv pga pelsstell/gemytt/bruksegenskaper/annet. :ahappy:

  • 1 year later...
Skrevet

Ingen. Har det mer omvendt. Flere raser jeg likte før, som jeg nå synes er skikkelig teite. Unngår å nevne noen, så blir ingen såret.

Edit: jo, jeg må nevne en: miniatyr bullterrier. Jeg var en gang i tiden på nippet til å kjøpe en. Måtte gi opp jakten på en frisk valp fordi de er så innavlet og plaget med sykdommer. Cavalieren havner snart i samme kategorien i mine mentale arkivskuffer.

Skrevet

Greyhound, whippet, borzoi osv. syntes jeg var utrolig rare og stygge hunder før. Merkelig snute, pinglete og uproporsjonerte. Idag er dette favoritthundene mine, utrolig nydelige. :icon_redface:

Bullterrier også har jeg forelsket meg skikkelig i. Tidligere syntes jeg dette så ut som en failet krysning mellom gris og Engelsk Bulldog, men de er jo så herlige og vakre!

Jo, også Golden da. Jeg syntes Golden Retriever var kjedelige og tjukke. Men vips så eide jeg en selv. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...