Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund som er grei å ha løs - hva er egentlig det?


Elisabeth00
 Share

Recommended Posts

Summa summarum: Om en hund skal gå løs, avhenger om eier kan lese hunden godt nok og være i forkant. Og at hunden kommer på innkallimng i de situasjonene den skal komme på innkalling. Å si at en hund ALLTID skal komme på innkalling uansett situasjon, blir for meg litt absurd. Det tar ansvaret fra eier, og legger det på hunden alene. Man får aldri trent på absolutt alle situasjoner uansett, i forkant.
Jeg som eier skal kunne vite NÅR det er greit å slippe hundene mine, og hvor.
Og kan jeg DET, er det greit å ha hunden løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I teorien veldig enig at alt kan trenes inn i enhver hund om man jobber nok. Men i praksis tror jeg faktisk ikke lenger på det. Rett og slett fordi man på endel hunder ikke vil kunne finne forsterker

Jeg syns innkalling bare er èn viktig faktor, jeg. For meg er det minst like viktig at hunden er omgjengelig. Andre skal slippe å måtte ta hensyn fordi mine hunder er løse. Hunden skal kunne gå utenom

Chicka er også en hund som kan gå løs overalt, men jeg tar bånd på hun langs veien og hvis vi møter andre mennesker eller hunder. Mennesker er hun nada nysgjerrig på og går aldri bort, hunder har je

Jeg ligger i forkant. Så det har per dags dato ikke vært et problem. Og de kommer på innkalling - så når jeg aner at noe litt for spennende kan dukke opp, kaller jeg dem inn.

Lagt til:

Og jeg er feks nøye med båndtvangen på jakthundene. Fordi jeg er opptatt av viltets ve og vel. Og vil ikke måtte avlive en hund fordi den har sprengt en sau. Og jeg velger med omhu hvor jeg slipper dem, utenom båndtvangen. Jeg slipper dem feks ikke på turstier med mye folk. Fordi altfor mange er redd hunder. Selv om de er lydige og snille.

men om du må velge med omhu hvor du slipper de etc så er det vell ikke hunder som kan defineres som enkle og ha løse, ikke i min bok vertfall, og det er vell det vi diskuterer.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Summa summarum: Om en hund skal gå løs, avhenger om eier kan lese hunden godt nok og være i forkant. Og at hunden kommer på innkallimng i de situasjonene den skal komme på innkalling. Å si at en hund ALLTID skal komme på innkalling uansett situasjon, blir for meg litt absurd. Det tar ansvaret fra eier, og legger det på hunden alene. Man får aldri trent på absolutt alle situasjoner uansett, i forkant.

Jeg som eier skal kunne vite NÅR det er greit å slippe hundene mine, og hvor.

Og kan jeg DET, er det greit å ha hunden løs.

Enkelt og greit. Jeg er enig med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men om du må velge med omhu hvor du slipper de etc så er det vell ikke hunder som kan defineres som enkle og ha løse, ikke i min bok vertfall, og det er vell det vi diskuterer.

Jo, men jeg mener fremdeles at de hundene jeg beskriver er enkle å ha løse. Forutsatt fornuftig eier.

Og som sagt - jeg har aldri hatt noe som helst problem med alle de fuglehundene jeg har hatt, når de har vært løse. Og det har de vært daglig utenom båndtvangstiden. :) Jeg tror kun en veldig få hunder kan slippes absolutt "hvor som helst" uten at eier trenger å tenke….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tvil om at alle raser kan få dette, men at noen har vanskeligere for det enn andre :P

Lykke til med å lære en hund med en relativt lav terskel for predatoratferd en god nok innkalling til at man kan ha den løs på en forsvarlig måte. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns innkalling bare er èn viktig faktor, jeg. For meg er det minst like viktig at hunden er omgjengelig. Andre skal slippe å måtte ta hensyn fordi mine hunder er løse. Hunden skal kunne gå utenom fremmede hunder og folk, evt sladre. Den skal også la seg dulle med, hvis folk finner det for godt og ta en liten svingom med en annen hund, fordi det er mange som slipper sin hund, når de ser at din er løs og forventer lek. Den skal alltid ha et øye på deg og komme etter, ta av der du tar av, generelt holde seg i nærheten så du slipper å mase eller lete etter hunden din. Hunden skal holde seg på samme side av veien som meg. Den skal lyde "stopp"

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med å lære en hund med en relativt lav terskel for predatoratferd en god nok innkalling til at man kan ha den løs på en forsvarlig måte. :)

Og hvordan er man HELT sikker første gang man knepper av båndet og prøver "på ordentlig"? :) Jeg har en venninne som hadde verdens lydigste afghanerfor noen år siden. Han kunne være løs hvorsomhelst så lenge det hang en krok i halsbåndet hans,evt en liten taustump på noen få cm. Allikevel var det ikke mulig å på noen som helst måte ta av det lille behenget uten at hunden ble borte i timesvis. Det var jo sånn sett ikke noe problem,for det var jo bare å beholde kroken på :) men han måtte tro at han var i bånd for at han skulle kunne være løs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med å lære en hund med en relativt lav terskel for predatoratferd en god nok innkalling til at man kan ha den løs på en forsvarlig måte. :)

Takk. Er jo en av grunnene til at jeg ikke kan ha vofflusen løs over alt er jo akkurat det at han har veldig lyst til å knerte mus og fugler, men for meg å si at jeg aldri vil klare å lære han å ha en god innkalling vil jo være å gi opp, og det vil jeg ikke.. derfor fortsetter vi å trene innkalling og lete etter en superawesome forsterker.

Skrev jo at noen har vanskeligere for det enn andre, jeg er helt sikkert på at det ikke er umulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med ida. Sånn bortsett fra at den trenger å ønske å leke med andre hunder, det ser jeg ikke behovet av.

En løs hund sender ganske mange signaler, den er snill med hunder, den er snill med folk, og den er ikke plagsom. I min verden iallfall. Jeg tar det for gitt at de løse hundene jeg møter innfrir de kravene, så mye tiltro har jeg til andre hundeeiere.

Jeg synes hunder skal gjøre seg fortjent til å få gå løse, og da må de premissene ligge i bunnen.

Men vi er forskjellige og har forskjellige terskler.

Slikt defineres også av vår egen erfaringshistorie tror jeg. Med min første hund var jeg en irriterende tulling som hadde henne løs overalt og synes folk var hysteriske de få gangene hun brøt innkallingen min. Min siste hund gikk alltid i bånd, selv om hun var både lydig og grei. Hundene jeg har hatt mellom de to har gjort noe med mine terskler.

Det aller viktigste av alt er en god innkalling synes jeg, og en eier som er i forkant og følger med.

Jeg synes det er helt fantastisk med hunder som kan gå løse over alt, men jeg synes også det er utrolig irriterende med uinviterte løshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan er man HELT sikker første gang man knepper av båndet og prøver "på ordentlig"? :) Jeg har en venninne som hadde verdens lydigste afghanerfor noen år siden. Han kunne være løs hvorsomhelst så lenge det hang en krok i halsbåndet hans,evt en liten taustump på noen få cm. Allikevel var det ikke mulig å på noen som helst måte ta av det lille behenget uten at hunden ble borte i timesvis. Det var jo sånn sett ikke noe problem,for det var jo bare å beholde kroken på :) men han måtte tro at han var i bånd for at han skulle kunne være løs :)

Det vet man jo aldri med noen hunder. De er ikke roboter. Men noen er mer ok å ta sjenser med enn andre. :)

Takk. Er jo en av grunnene til at jeg ikke kan ha vofflusen løs over alt er jo akkurat det at han har veldig lyst til å knerte mus og fugler, men for meg å si at jeg aldri vil klare å lære han å ha en god innkalling vil jo være å gi opp, og det vil jeg ikke.. derfor fortsetter vi å trene innkalling og lete etter en superawesome forsterker.

Skrev jo at noen har vanskeligere for det enn andre, jeg er helt sikkert på at det ikke er umulig.

Jeg har hatt en hund som jeg tør påstå var helt umulig å ha en innkalling på i en jaktsituasjon. Uansett fører. Du kunne strømmet den hunden så pelsen brant, han ville ikke brydd seg. Og det finnes ikke forsterkere som funker, for atferden er ikke viljestyrt. Når den viser seg så er det i en refleks, ikke noe hunden velger, dermed kan den heller ikke velge en forsterker når den først har gått i jakt.

Heldigvis er ikke båndhund synonymt med et dårlig hundeliv. Og heldigvis finnes det området man også kan slippe en slik hund på.

Jeg sier ikke at din hund er av det kaliberet, eller at det er umulig å få til en god innkalling på din hund, jeg snakker om min hund. Med ham tror jeg det ville vært umulig. Med fare for å være nedlatende, det er absolutt ikke ment slik (!), men jeg tror at de som sier noe annet ikke har sett et så rått jaktinstinkt og predatoratferd manifestere seg, om man tror det handler om forsterkere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi kom med sånn usynelig tråd mellom meg og hun :P

Jeg merker jo min komfort radius er mye mindre enn andres, men jeg vil ikke at mine skal ut av syne, så da blir de ropt på om de forsvinner rundt en sving ol.

Mine kan brytes om de ser vilt, men igjen, jeg har gjeterhunder og vil aldri ha noe annet :P

Foxi gikk før alltid løs egentlig, løs ned til brygga, løs på tur , langs veiene osv.

Det var noget spesielt å passe en helt annen rase som overhodet dret i hva vi gjorde :P

Men jeg møter jo whippetter som er nødt til å ha på gps peiling fordi de stikker så langt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er grei å ha løs, tror jeg vil variere i definisjon etter hvem som eier den og hva eier forventer. En polarhund som er grei å ha løs er noe annet enn en retriever som er grei å ha løs, eller en selskapshund. Noen synes det er greit at hunden går 200 m unna, andre får fnatt av sånt. Noen synes innkalling er et must, andre synes det er greit så lenge hunden ikke plager/unngår de den møter. Noen vil kunne ha hunden løs i sentrum av en by, andre er fornøyde med å kunne slippe på et åpent jorde.

Min oppfatning av det å ha en hund som er grei å ha løs, vil være om den kommer på innkalling i de aller fleste tilfeller (98%), om den ikke går veldig langt unna (35 m er langt for en spanieleier, men andre raser kan jeg tillate å gå lengre dersom de til stadighet kommer innom meg). Kravene til meg selv er at jeg må kunne finne egnet sted for hunden (avhengig av hunden selvsagt), og at jeg må være forutseende for ting som kan dukke opp og gjøre at ting ikke går som smurt, det være seg vilt, andre folk, hunder, osv, alt etter hvordan hunden er. Jeg kan heller ikke forvente mye av hunden mtp innkalling og å holde kontakt, uten at jeg har trent endel på det, og skal jeg i tilfelle ha en mer fremmed hund løs, stilles det større krav til meg.

Alt som er enklere/bedre enn det beskrevet ovenfor, går også selvsagt inn i kategorien "grei hund". Eksempelvis cairn terriern min som jeg kunne ha løs praktisk talt over alt, dersom jeg bare hadde holdningen "frihet under ansvar", haha! Hvis hun merket at jeg trente henne (gud forby), var hun uoppdragen og kom ikke, stakk av. Dersom jeg gav henne frihet og tillit, var hun en engel, snåle dyret. :)

Edit: Jeg håper jeg slipper å få meg en hund som finner ut at den kan stikke av for å jakte på egen hånd, det ville jeg taklet dårlig. Så lenge jeg kan lese hunden og se om den har fått fert av noe og så avbryte jakten, er det ok. En hund som stikker av på jakt etter fert er noe annet, huff..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet man jo aldri med noen hunder. De er ikke roboter. Men noen er mer ok å ta sjenser med enn andre. :)

Neida,men det var et ps til det å tro at man har en god innkalling på den type hund du beskriver. Og den første gangen man da føler seg sikker på å teste både uten bånd og med forstyrrelse KAN bli en guffen opplevelse

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, men jeg mener fremdeles at de hundene jeg beskriver er enkle å ha løse. Forutsatt fornuftig eier.

Og som sagt - jeg har aldri hatt noe som helst problem med alle de fuglehundene jeg har hatt, når de har vært løse. Og det har de vært daglig utenom båndtvangstiden. :) Jeg tror kun en veldig få hunder kan slippes absolutt "hvor som helst" uten at eier trenger å tenke….

det samme gjelder jo for mine malamutter, jeg vil alikevell ikke kalle de enkle løshunder. For det første fordi jeg aldrig kan være helt sikker om det skulle komme vilt, for det andre fordi det ligger uhorvelig mye trening bak og for det tredje fordi jeg ikke kan slippe de hvor som helst. Jeg kan ikke slippe varga hvor som helst heller, men det begrenser seg stort sett til midtbyen og saueland.

De hundene du beskriver vil jeg kalle enkle og ha løse det passer, men ærlig talt, det er vell stort sett alle? Og jeg skjønner ikke hvordan noen kan være fremsynt nok til og vite hva som befinner seg i terreng de ikke hat sett enda. Det kan iallefall ikke jeg og somregel så dukker det jo opp ting man ikke kan forutse?

Min mening er fortsatt at en enkel hund og ha løs er en hund med fraværende eller kontrollerbart jaktinnstinkt og som er "trenbar" det vil ikke si at hunder som fallet utenfor her ikke kan gå løse men det er dette jeg vil kalle enkle og ha løse. Resten må jo trenes på, ingen kommer ferdig programmert lydige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg har åpenbart hatt en alaska husky det var greit å ha løs jeg. Han hadde ikke større jaktlyst (annet enn på gnagere), han var stort sett ikke langt unna, han kom stort sett innom med jevne mellomrom, og han kom stort sett når jeg ropte på ham. Selv om jeg måtte fange han inn, for han kom liksom ikke helt inn, han. Syns ikke det var en hund som var grei å ha løs, jeg.

Nora er en grei hund å ha løs. Jeg kan stort sett ha henne løs overalt. Hun er stort sett aldri lenger enn 30 meter fra meg. Hun har ikke jaktlyst eller viltinteresse. Hun kommer når jeg roper på henne. Hun er ikke interessert i å hilse på folk når vi møter de.

Puddelen er ikke nødvendigvis grei å ha løs. Hun går gjerne på tur alene hun, hun har jaktlyst og viltinteresse, hun vil hilse på alt vi møter både av folk og hunder, og hun kommer ikke nødvendigvis hver gang jeg roper på henne (særlig ikke om vi møter folk og hunder, sånn ellers så er hun ganske grei).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene du beskriver vil jeg kalle enkle og ha løse det passer, men ærlig talt, det er vell stort sett alle? Og jeg skjønner ikke hvordan noen kan være fremsynt nok til og vite hva som befinner seg i terreng de ikke hat sett enda. Det kan iallefall ikke jeg og somregel så dukker det jo opp ting man ikke kan forutse?

Nei. Huskyene mine fikk aldri gå løs. For de blokkerte bare ved fert av vilt, sau, katt osv. Fuglehunder har et mye mer "modifiserbart" jaktinstinkt - det er enklere å forholde seg til. Og de blokkerer ikke på den måten huskyene gjør. Og det dreier seg om å lese hunden. Ikke å vite hva som er rundt svingen. Jeg SER hundene og vet hvor de er til enhver tid, når de er løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh ha en hund man vet ikke går i jakt, man vet ikke går til folk, man vet ikke går etter/bort til hunder, en hund man vet ikke går etter mat/møk whatever. Det er en enkel løshund det. *ønske seg* Ikea neste? :lol:

Cavalieren min var nesten sånn, jakt - tja kunne vel finne på å løpe et par meter etter en katt, men en eneste liten lyd fra meg så avbrøt hun. Folk? Kun om de snakket og tydelig ville hilse, men kunne alltids stoppes fra meg og hun sladret. Hunder? Nope ikke interessant, kom de bort så stod hun bare stille og venta på at de skulle gå vekk. Utfordringen vår var derimot kattemøkk. :aww::lol:

Og at hun vimset da, så fikk aldri gå løs langs bilvei. Eller plasser der det kunne oppfattes sjenerende med løs hund, siden hun ikke gikk klistra til beinet mitt, men svinset et par meter foran, bak, til siden osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh ha en hund man vet ikke går i jakt, man vet ikke går til folk, man vet ikke går etter/bort til hunder, en hund man vet ikke går etter mat/møk whatever. Det er en enkel løshund det. *ønske seg* Ikea neste? :lol:

Nora :heart::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en hund som kan gå løs overalt en hund som kan innkalling og holder seg rundt fører.

Familiehunden jeg vokste opp med (Golden) gikk stort sett alltid løs. Han ruslet rundt meg, dro ikke på jakt, hilste ikke på folk. Dog var han ikke grei med andre hannhunder, så traff vi hunder ble han koblet. Men siden han gikk max 20meter fra meg var det aldri noe problem. Han gikk løs i skogen, i boligfeltet hjemme og stort sett overalt.

Fuglehundene våre er "enkle" å ha løse da de ikke bryr seg om folk eller hunder, men de drar ute av synet. Og dermed er de ikke like enkle i hvermansen sine øyner. Jeg, som er vandt med det har ikke noe problemer med det. Bortsett fra at jeg synes Amigo er litt vel løpskåt innimellom. Så han slipper ikke i skogen som er nærme veier etc fordi jeg er redd for han.

Jeg vil på generelt grunnlag ikke definere fuglehundene våre som greie å ha løse, da de bør være i bånd i enkelte settinger. De rusler aldri foran oss på stien og er i syne hele tiden. (derfor slippes ikke de store nå som det båndtvang heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å lese folks innlegg. :)

Spesielt dette med radius, som tydelig er viktig for noen og uviktig for andre.

Liten radius er noe av det jeg kanskje syns er viktigst, og som i alle fall gjør dette med å gå løs veldig mye lettere. At hunden alltid er i nærheten. At man ikke har behov for å kalle hunden inn, annet enn når den skal i bånd eller det oppstår en situasjon der man må ha den til seg. Derfor jeg syns dvergpinscherne alltid har vært så greie å ha løse, selv om det kan bli litt mye av det gode, når man ikke finner hunden, og så er det fordi den står rett bak deg slik at man ikke ser den :lol:


Tilbake til dette med radius. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det har kommet fuglehunder bort til oss og svinset rundt oss på tur, uten eiere i nærheten. Som oftest går det bra. Eierne kommer etterhvert når hunden har gått videre. Så jeg lurer også litt på hvordan man kan si det er ok å ha en hund løs, når man ikke har kontroll på den, ikke ser den, og ikke vet hva den finner på?

Den ene dvergpinscheren min ble angrepet av to settere en gang. De la henne i bakken så hun skreik for livet, og jeg klarte ikke få dem vekk før etter en stund... Eierne så jeg aldri noe til.
Jeg mener ikke å generalisere, de aller fleste vi har møtt har bare vært snille. Men jeg kan faktisk ikke huske å ha sett en fuglehund på tur, uten at den har kommet bort til oss, eller evt fulgt etter oss et par meter bak oss. De har aldri oversett oss eller latt oss være helt i fred. Jeg vet ikke om det er typisk fuglehunder? Kanskje vi har vært uheldige i våres møter?

Så Chess er en hund jeg kan ha løs over alt, Leja er en hund jeg kan ha løs stort sett over alt. Sistnevnte er helt ok for meg. Jeg tror de færreste hunder er så lette å ha løs som Chess. Og jeg tror de fleste hunder kan være løs i samme grad som Leja med litt trening.

Jeg tenkte faktisk på henne da jeg skrev tråden :) Altså ang hund som faktisk kan gå løs overalt. :)

Mine er også slik som Leja. Alt for uforutsigbare og vimsete til at jeg tør slippe dem langs veien. Dvergpinscherne stiller også i samme kategori som henne mtp jakt, de snur og bryter selv, dersom de kommer for langt unna meg.

Spent på hvordan det blir med whippeten. Foreløpig ligger hun an til å bli slik som BCen var, hakket mer selvstendig enn DPene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Hermes er grei å ha løs, men jeg må være bestemt på hvor han kan være løs og ikke, på grunn av jaktinstinktene. Han har ikke stor radius, han er vennlig mot folk og hunder, har godt språk, fjaser ikke unødvendig, og jeg har relativt god innkalling på han. Han har alltid vært løs, men fra og med fylte året har dette kun vært i skog og mark (han har ikke spesielt stor interesse på vilt han ikke har sett eller har annen erfaring med) og utenfor båndtvangen. Det er først og fremst katter, sau og andre dyr som gjerne bor tett mot befolkning han interesserer seg for.

Calle syns jeg er vanskeligere, men jeg syns Hermes har mer jaktlyst. Calle syns ikke katter er så spennende, kan fint gå mellom sau, osv. Han sporer litt mer enn Hermes i skogen, da han har mer erfaring med vilt (vært etter rådyr en gang før han kom til oss). Calle er vanskeligere fordi han er mer skeptisk til fremmede hunder og folk, og kan finne på å bråke (han angriper ikke, men står gjerne på avstand og bjeffer, noe som kan gå galt om vi møter rette individ).

For meg er det viktig å ha hunder som kan gå løs, til tross for at jeg har hunder med sterke drifter. Noe av det fineste med myndene er jo nettopp å la de få bruke seg fysisk, få løpe. Jeg kunne ikke hatt en mynde uten å la de få utfolde seg slik, og holde seg i god kondisjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro er veldig grei å ha løs. Den enkleste av hundene jeg har hatt. Men jeg bor i ødemarka, så sjeldent jeg trenger å tenke på folk. For han er veldig sosial og løper bort til folk han ser. Så han er ikke 100 % så derfor ser jeg an stedene. Men veldig nært inntil oss når han er løs, stikker aldri av, er lett å avbryte ved for eksempel synet av noe (så lenge man ser det tidlig nok).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro er veldig grei å ha løs. Den enkleste av hundene jeg har hatt. Men jeg bor i ødemarka, så sjeldent jeg trenger å tenke på folk. For han er veldig sosial og løper bort til folk han ser. Så han er ikke 100 % så derfor ser jeg an stedene. Men veldig nært inntil oss når han er løs, stikker aldri av, er lett å avbryte ved for eksempel synet av noe (så lenge man ser det tidlig nok).

Gjelder det rådyr, rein, rev og hare også? Min whippet har vært etter både rådyr og rev, og da må jeg bare krysse fingre og håpe hun kommer helskinnet tilbake. Så langt har hun gjort det, og det ganske kjapt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...