Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Faraohund: En rase som jeg oppriktig vurderte og ville ha, så var jeg med på et kenneltreff og er egentlig enda litt traumatisert. Hele gjengen bjeffa, men spesielt ett par individer, non-stop i over 2 timer. Da orket jeg ikke være der lenger og gikk. Ene hannhunden fikk også på seg et bjeffehalsbånd, men det var ikke særlig effektivt egentlig, han så bare dritfornærma ut hver gang han fikk en sprut i ansiktet. Omtrent alle sammen holdt på å gå ut av sitt gode skinn pga de stressa sånn.

De er fullstendig håpløse. Aldri farao!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Kjære deg - seriemonogamiet er oppskrytt!

EN mann holder lenge :ahappy:

Og holder ikke han ene så er det like greit å ty til rødvin. Har det blitt meg fortalt :ahappy::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Hehe the bitter old doglady ? (istedenfor kattedamen (og her ville autocorrekten ha katedralen O.o) lixom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er fullstendig håpløse. Aldri farao!

Åh, jeg som virkelig har forelska meg i rasen. :( Men aldri mer bråkebikkje! Wheaten terrieren har satt sine spor, gitt.

Jeg klarer ikke komme på noe skikkelig fælt om noen raser jeg, tror jeg glemmer for lett! Mange type hunder jeg syns er kjedelig og som ikke vil passe meg, men har til gode å møte noen som virkelig får meg til å "grøsse". :) Syntes f.eks mynder var skikkelig no go før, og nå sitter det to pinnedyr oppå meg i sofaen. Såå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og korthåret collie har skuffet veldig. Når jeg var liten traff jeg sånne i england og husker dem helt annerledes enn dagens pølsehunder. Og så tenker jeg hver gang jeg møter irsk-setter hannen til naboen løs med sikkel hengende i lange tråder fra munnvikene på et stort klumpete hode,at om jeg skulle hatt setter måtte det vært engelsk.

Vedr korthåret collie så har du nok truffet feil individer….

Og min irske sikler ikke….. Og ikke er hun klumpete heller….så snodige eksemplarer du har truffet ja :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo! Takke meg til en snill og tøff irsk setter! :ahappy::wacko:

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen. Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt. Det gjør de irske også forsåvidt. De engelske derimot har jeg fortsatt veldig godt inntrykk av :P

Jeg pleier ikke å legge en hel rase for hat pga en hendelse med ett individ, så da er jeg så kjedelig at jeg bør tusle ut av denne tråden igjen :P Det er allikevel uhyre få raser jeg faktisk kunne tenkt meg å eie...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen. Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt. Det gjør de irske også forsåvidt. De engelske derimot har jeg fortsatt veldig godt inntrykk av :P

Jeg pleier ikke å legge en hel rase for hat pga en hendelse med ett individ, så da er jeg så kjedelig at jeg bør tusle ut av denne tråden igjen :P Det er allikevel uhyre få raser jeg faktisk kunne tenkt meg å eie...

MITT generelle inntrykk av de ulike setter-rasene:

Gordon: Mye rart - gemyttmessig. Og de sliter med helse, inkl kloløsning. Mye dårlig avl.

Irsk: En del dårlig avl - viktig å være nøye med oppdretter…..

Engelsk: Mye pinglete, fysisk og gemyttmessig. Nervøse vrak…. CL…..og bærere av CL...

Konklusjon: Oppdretter. Oppdretter. Oppdretter!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg som virkelig har forelska meg i rasen. :( Men aldri mer bråkebikkje! Wheaten terrieren har satt sine spor, gitt.

Er først og fremst på lure coursing-konkurranse jeg har opplevd de bråkete, og da er det selvsagt ekstra spenning, men de er av helt andre dimensjoner enn myndene. Noen whippeter kan bråke litt, ellers er det etnahund, faraohund, og de små podengoene som står for lyden :D

Men veldig flotte hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg som virkelig har forelska meg i rasen. :( Men aldri mer bråkebikkje! Wheaten terrieren har satt sine spor, gitt.

Jeg også, fantastisk pen rase som jeg trodde passa meg fint i forhold til hva som står om rasen på nett, rasestandard og hva oppdretter fortalte, men det var ikke det som ble beskrevet som møtte meg når jeg var på det treffet.

Jeg har aldri vært borti så stressa hunder før, og så mye lyd. :| Mye av lyden tror jeg var fordi eierne faktisk bare lot de holde på, de brydde seg ikke om at de bjeffa non-stop. Men jeg orker ikke en bråkebikkje, eller stresset, så da ble rasen valgt bort ganske fort.

Godt mulig jeg bare var skikkelig uheldig med valg av faraotreff og traff på feil individer og at rasen egentlig ikke er sånn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen.

Det er sånn på denna sida av byen og, kjempetrist. Gordon settere har blitt rasen jeg misliker mest å passere av alle, og går omveier om jeg kan. Er lei av å måtte buksere Thorvald og med selv rundt knurrende og glefsende gordon :( Er særlig en i nabolaget som er stygg, den prøvde å angripe både meg og Thorvald en kveld vi møtte den og den hadde rømt.

Gordon setter var min absolutte drømmerase når jeg var liten, åååh som jeg drømte om den rasen, men det har blitt helt ødelagt :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Jeg har ingen negative erfaringer med rasen faktisk, men orker dem ikke rundt meg likevel.... jeg er over på den rødvinen, jeg :aww:

Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt.

Å, det minnet meg om gordonsetter'n til naboen hjemme... Han hadde ALLTID ei sånn stripe med sikkel over snuten, han... men jeg har ikke lagt rasen for hat liksom, bare pga den :). Jeg har i grunnen bare truffet ok gordonsettere når jeg har trasket i Romeriksåsen, men det har kanskje med at det stort sett var de samme hundene vi møtte, og de hadde nok med å holde følge med sine eier Bjørn Dæhlie liksom :lol:.

Jeg også, fantastisk pen rase som jeg trodde passa meg fint i forhold til hva som står om rasen på nett, rasestandard og hva oppdretter fortalte, men det var ikke det som ble beskrevet som møtte meg når jeg var på det treffet.

Jeg har aldri vært borti så stressa hunder før, og så mye lyd. :| Mye av lyden tror jeg var fordi eierne faktisk bare lot de holde på, de brydde seg ikke om at de bjeffa non-stop. Men jeg orker ikke en bråkebikkje, eller stresset, så da ble rasen valgt bort ganske fort.

Godt mulig jeg bare var skikkelig uheldig med valg av faraotreff og traff på feil individer og at rasen egentlig ikke er sånn. :P

Willy holdt på å bli angrepet av en som kom styrtende over veien da vi gikk forbi ifm NKK Trondheim nå i sommer... den bjeffa og bar seg noe voldsomt - og holdt på å bli påkjørt av en bil. Den var åpenbart en gammel hund også - var iallefall veldig "bleik om nebbet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha,ser jeg har misforstått tråden solid :D .Prøver igjen...

Norsk lundehund: De minner ikke om den jeg kjente som ung.De jeg har truffet seinere er sære,små og alt for "skjøre" i hodet.

Elghund,den grå: Bjeffing og bjeffing.

Gordon setter : Stort sett dårlig humør

Dachs:Eneste hunden jeg har vært borti som sendte eier på sykehus med skikkelige bittskader :no: .Størrelse spiller ikke så stor rolle.

Doberman:Lyd(er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr korthåret collie så har du nok truffet feil individer….

Og min irske sikler ikke….. Og ikke er hun klumpete heller….så snodige eksemplarer du har truffet ja :ahappy:

Det er jo bare MITT syn :) Pølsehunder og klumpete hoder. Jeg skriver heller ikke at din sikler,jeg skriver at naboen sin hanne gjør :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør et nytt forsøk jeg også :P

St. Bernhard: Kjempetrivelig hund, som jeg skulle kjøre for noen. Hadde bilen full av hundehår det neste året, og det var sikkelstriper overalt! (jeg digger hunder med pels, og innerst inne plager det meg ikke at de sikler heller, bare ikke hjemme hos meg, eller i bilen min :P )

Golden retriever: Bare hatt positive opplevelser (altså trivelige individer), men de fleste har luktet MYE (enkelte har direkte stinket!) og pelsen er et mareritt (flyr rundt og blir ALDRI borte!). Mange har også vært latterlig fettete i pelsen, og det er rimelig nasty å ha sorte fettete fingre etter å ha klødd litt på hunden...

Jeg har en eller annen greie med pels spesielt... Får helt hetta av dotter som flyr rundt.

Hver bidige vinter ønsker jeg meg husky (når småttisene streiker i kulda), og det er kjempestas når vi får en husky på besøk :)

Men de gangene det har ligget igjen pels..... hehehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen. Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt. Det gjør de irske også forsåvidt. De engelske derimot har jeg fortsatt veldig godt inntrykk av :P

Jeg pleier ikke å legge en hel rase for hat pga en hendelse med ett individ, så da er jeg så kjedelig at jeg bør tusle ut av denne tråden igjen :P Det er allikevel uhyre få raser jeg faktisk kunne tenkt meg å eie...

Jeg har også det inntrykket av gordon, og når jeg tenker meg om fikk jeg det etter å ha flyttet til trøndelag.. Hmm, kanskje det finnes noe dårlig avl der?

MITT generelle inntrykk av de ulike setter-rasene:

Gordon: Mye rart - gemyttmessig. Og de sliter med helse, inkl kloløsning. Mye dårlig avl.

Irsk: En del dårlig avl - viktig å være nøye med oppdretter…..

Engelsk: Mye pinglete, fysisk og gemyttmessig. Nervøse vrak…. CL…..og bærere av CL...

Konklusjon: Oppdretter. Oppdretter. Oppdretter!

Mitt inntrykk, hovedsaklig fra hundepensjonat:

Gordon: Gemyttmessig ikke god, stresser noe.

Engelsk: Stresser desidert mest, men ok gemytt. Skjelver av stress, pistrer, mest lyd.

Irsk: I all hovedsak trivelige, og med minst stress.

Kom på en episode med en golden jeg skulle passe noen dager, som jeg kjente.. Den var en håpløs greie altså, sta som søren, og ble helt snål da eieren dro, og ville ikke høre på meg. Han er ikke alene om å ha forsøkt å rygge vekk fra noe (hvilke hunder finner egentlig på noe slikt, jeg HATER hunder som prøver å rygge, det gjør alt så mye vanskeligere for meg.. :P ) Om natta ville han sove inne på mitt rom, men jeg hadde han på stua. Der brøyt han seg ut i gangen, og forut for det hadde han pepet og kvint i flere timer. Dette var en voksen hund, så man skulle ikke forvente noe sånt. Jeg bandt han i en stolpe i stua, for å hindre han fra å rømme, men da satte han igang og bjeffe. Jeg gikk med jevne mellomrom ut og fortalte han hvor skapet skulle stå, jeg virkelig grisebanka den bikkja, så han hylte, men han tok ikke poenget.. Jeg skulle tidlig på jobb dagen etter, og da klokka var fire på natta kasta jeg han ut i fjøset og stengte han inne i den tomme stallen. Der stod han og bjeffet hele resten av natta.. Grr..... Så eitrandes sint og forbanna tror jeg ikke jeg har vært før, eller møtt en SÅ provoserende hund! Nei, det var absolutt ingen unnskyldning for oppførselen hans, han var kjent hos meg, hadde bodd der før da eier var på besøk, og var rolig da. Det var kun protester fordi eier var borte og han ikke ville være hos meg alene. Slike hunder, med litt for mye egne meninger, takler jeg ikke. De skal være dumme. På en annen måte enn golden-dum.

Så har du dalmantinerne fra hundepensjonatet som freaket meg ut med det olme blikket sitt. De så oppriktig talt onde ut. De gjorde aldri noe, men pga blikket visste jeg aldri hvor jeg hadde de. Gi meg heller en mishandlet, knurrende briard sier bare jeg...

Japaner kommer heller aldri inn hos meg, etter at jeg ble helt uprovosert bitt av en da jeg skulle slippe han ut fra en hundegård.

Synes forresten denne tråden begynner å bli lærerik, i alle fall på kvasi-nivå. :) Jeg har bare sett en Faraohund på avstand noen ganger, og den var stille og rolig, men nå forbinder jeg de med bråkebøtter. Mannfolk også, for den saks skyld!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk med jevne mellomrom ut og fortalte han hvor skapet skulle stå, jeg virkelig grisebanka den bikkja, så han hylte, men han tok ikke poenget.. Jeg skulle tidlig på jobb dagen etter, og da klokka var fire på natta kasta jeg han ut i fjøset og stengte han inne i den tomme stallen. Der stod han og bjeffet hele resten av natta.. Grr.... Så eitrandes sint og forbanna tror jeg ikke jeg har vært før, eller møtt en SÅ provoserende hund!

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva håper du jeg overdriver?

At du grisebanka en hund du passa for at den bjeffa på stua på natta kanskje? Ellers håper jeg vi legger forskjellig i begrepet å grisebanke :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk setter - hadde en på besøk her som definerte fuglehund litt annerledes enn andre. Hoppa ut av vinduet i andre etasje, kørka dyret.

Staff - minigriser med altfor stort glis

Afghaner - hørte om to på rømmen som satt bom fast i en busk i to dager, måtte klippes løs. Frynsete drittbikkjer som er altfor glad i sin egen stemme.

Japanese chin - generellt noen ufordragelige krek

RR - fullstendig ubrukelige, eller, den jeg har hos meg er flink til å stå i veien, da.

Whippet - det må være så frustrerende å se bikkja gjøre et fantastisk løp og alikevel havne midt på resultatlista

Dp - for mye lyd

Collie, langhår - for mye pels, mye dårlig anatomi og mentalitet pluss at de har et tidvis absurd rasemiljø

Retrivere - synes de virker smått tilbakestående, trenger ikke logra heeele tida.

Hunder med leverfarga nese - det er bare feil

Vil ikke ha hunder som er lavere enn knehøyde eller høyere enn hofte. Terriere og spisshunder er ikke min kopp te. Ellers får jeg spader av å se hunder med en så dysfunksjonellt anatomi at de ikke kan leve et godt liv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk setter - hadde en på besøk her som definerte fuglehund litt annerledes enn andre. Hoppa ut av vinduet i andre etasje, kørka dyret.

Staff - minigriser med altfor stort glis

Afghaner - hørte om to på rømmen som satt bom fast i en busk i to dager, måtte klippes løs. Frynsete drittbikkjer som er altfor glad i sin egen stemme.

Japanese chin - generellt noen ufordragelige krek

RR - fullstendig ubrukelige, eller, den jeg har hos meg er flink til å stå i veien, da.

Whippet - det må være så frustrerende å se bikkja gjøre et fantastisk løp og alikevel havne midt på resultatlista

Dp - for mye lyd

Collie, langhår - for mye pels, mye dårlig anatomi og mentalitet pluss at de har et tidvis absurd rasemiljø

Retrivere - synes de virker smått tilbakestående, trenger ikke logra heeele tida.

Hunder med leverfarga nese - det er bare feil

Vil ikke ha hunder som er lavere enn knehøyde eller høyere enn hofte. Terriere og spisshunder er ikke min kopp te. Ellers får jeg spader av å se hunder med en så dysfunksjonellt anatomi at de ikke kan leve et godt liv.

:icon_confused::icon_confused:

Trodde tråden handlet om et eller flere møter man har hatt med en rase som gjorde at man ikke ville ha rasen lenger, så at du ikke liker hunder med leverfarget snute er vel ikke helt relevant?

Det er forskjell på å fortelle om et negativt møte med individer av en rase og å si at en rase er ubrukelig, ufordragelige krek eller frynsete drittbikkjer uten å fortelle hvorfor?

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du grisebanka en hund du passa for at den bjeffa på stua på natta kanskje? Hvis ikke håper jeg vi legger forskjellig i begrepet å grisebanke :(

Definèr grisebanka da. I min verden, dersom jeg tar tak i nakkeskinnet på hunden min og legger henne i bakken, da er det grisebanking, evt knøvling. For noen andre er det normalt i oppdragelsen. Heldigvis kan jeg ikke huske å ha måtte gjort det med min egen hund, men hun hadde definitivt tatt poenget lenge før det kom til noe sånt. Du får avgjøre om jeg overdreiv, eller om jeg er en person verdt å mislike fra nå av. Lurer forresten på hva du hadde gjort i samme situasjon? Hvis overseeing ikke virket, tilsnakk ikke virket, hadde du stått smilende opp kl fire på natten for å gjøre hva? Gå tur? Og jeg som trodde jeg var havnet i pølse-klikken...

Til opplysning fikk eier klar beskjed om hvordan hunden hadde oppført seg, og hva jeg hadde gjort, og at jeg aldri kom til å passe den bikkja igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har utviklet et lite "hat" forhold til alaskan malamute etter at Nitro ble angrepet av en, og en drepte en annen hund rett foran ansiktet mitt, samt angrep flere andre hunder før, og sett for et raseri som finns i de hundene der.. Scary.. Klarer ikke å stole på dem lengere. For mye primitiv oppførsel.

Etter å ha lest så mye om rottweilere så har jeg blitt ganske skeptisk til dem. Har også sett noen angrep med rottweilere involvert, så de er jeg også veldig skeptiske til. Det samme med type staffer (amstaff og stafforshire), jeg går omvei hvis jeg ser de kommer. Ser bare for meg en svær kjeve som låser seg fast på den stakkarslige hunden min :P huff, er litt for påvirket. Skulle absolutt møtt noen snille slike (ala Daddy/ junior :P de er det eneste av den type hund jeg liker)

Schæfere har jeg møtt ganske mange av, har trent i schæferhund klubben også. Det er så utrolig mye utagering på de hundene der. Hver gang jeg har passert en schæfer, enten i bånd, i bil, i hage, på trening, så har de bare kommet hoppende imot og storbjeffet så busten står. Og så har nesten samtlige eiere fortalt om helseproblemer og allergi som de har hatt. :P

Har også møtt mange dobermenn, også bodd med dem i mange år. Enig med det som er sagt her før, den neseplystringa er grusom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definèr grisebanka da. I min verden, dersom jeg tar tak i nakkeskinnet på hunden min og legger henne i bakken, da er det grisebanking, evt knøvling. For noen andre er det normalt i oppdragelsen. Heldigvis kan jeg ikke huske å ha måtte gjort det med min egen hund, men hun hadde definitivt tatt poenget lenge før det kom til noe sånt. Du får avgjøre om jeg overdreiv, eller om jeg er en person verdt å mislike fra nå av. Lurer forresten på hva du hadde gjort i samme situasjon? Hvis overseeing ikke virket, tilsnakk ikke virket, hadde du stått smilende opp kl fire på natten for å gjøre hva? Gå tur? Og jeg som trodde jeg var havnet i pølse-klikken...

Til opplysning fikk eier klar beskjed om hvordan hunden hadde oppført seg, og hva jeg hadde gjort, og at jeg aldri kom til å passe den bikkja igjen.

Hvis du kan finne på å behandle en hund som lager lyd fordi den er redd på den måten, så bør du faktisk ikke passe noen hund i det hele tatt. Makan!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...