Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

JEg er så vant til at folk skriver at de ikke vil ha setter for de er så virrete, stressende og umulige osv….så kritikk av egne raser preller helt av. Hver sin smak, tenker JEG.

JEG liker setter. Og bryr meg lite om andre ikke gjør det.

Med mynde er jeg veldig vant til at folk ikke liker mynde, disse skrale, tynne dyrene :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Med mynde er jeg veldig vant til at folk ikke liker mynde, disse skrale, tynne dyrene :D

Myndene er da vakre :)

Jeg kan bare ikke ha en pga jaktinstinktene. Holder lenge med setterens…. Og har avvikla "husky-styret" mitt, og orker ikke intense jakt.intsinkter som ikke kan styres, oftere.

Men VAKRE - ja det er de!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der var vi igjen.. nå kan vi jo bruke et par sider på å diskutere om denne tråden er dum eller ikke. Eller vi kan gå den kjedelige veien hvor folk kan få skrive hvilke raser de ikke ville hatt, og hvorfor slik vi har gjort til nå.

Om du blir så innmari butthurt av at noen synes rasen "din" er ekkel, så koster det deg ikke mange kaloriene å scrolle forbi.

Nettopp:-) Og da er det jo fint med saklige argumenter for hvorfor man ikke kunne tenke seg en hunderase. Det kan jo faktisk være lærerikt i samme slengen. At noen ikke vil ha en hunderase fordi de synes den bare er kvalmende å se på forteller meg ingenting.

Men no big deal, jeg skroller jeg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ekstremt mange raser jeg ikke kunne tenkt meg å ha. Vil ikke ha hunder som er for store, for små, for hårete, for nakne, for gneldrete, for intense, som har bruksegenskaper jeg ikke overhodet ikke har interesse av å utnytte osv osv

Men det finnes noen raser som jeg synes er tiltrekkende, men som jeg allikevel aldri vil ha.

Japanere i de fleste varianter (unntaket er vel japansk spisshund); Akita, American Akita, Shiba, Shikoku, Hokkaido osv Synes disse er utrolig flotte hunder, men med den sammkjønnsaggresjonen en del oppviser så er ikke dette noe for meg. Og det er også en del av resten av deres adferd som ikke tiltaler meg. Og dette er noe jeg har fått med meg etter å ha lært rasene/individer av rasene bedre å kjenne.

Basenji; blir litt det samme som med japanerne. Flotte og fascinerende hunder, men har sett litt for mange som virker kranglete på mer enn en måte. En del av erfaringene er en god del år, så det er mulig rasen er langt bedre nå.

Saarloos Ulvehund og den Tsjekkiske Ulvehunden (selv om denne pr idag ikke er lov å ha i Norge): Igjen, kjempeflotte hunder. Men for sky, for krevende på feil måte i forhold til hva jeg ønsker i mitt hundehold.

Ellers er jeg litt overrasket over hvor mange som absolutt ikke vil a Schäfer. Jeg har gode erfaringer med rasen, selv om jeg også har møtt på flere drittale individer. Jeg kunne gjerne tenkt meg en Schäfer om jeg skulle hatt et helt annet hundehold. Største ulempen jeg ser er at det er svært vanskelig å finne et individ som er godt nok når det kommer til helse. Men det gjelder jo mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel funnet individer jeg kunne hatt i alle gruppene tror jeg :D .

Men jeg skal ikke ha: Jakthund raser fordi jeg synes de skal bli brukt,og jeg kommer aldri til å jakte noe som helst dyr.

Veldig kortpelsede hunder,fordi de ofte fryser og det gjør ikke jeg.Hvilket betyr at jeg måtte ha på dem klær og det blir for mye styr..

Gruppe en og to har de hundene som tlitaler meg mest så jeg holder meg nok der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der var vi igjen.. nå kan vi jo bruke et par sider på å diskutere om denne tråden er dum eller ikke. Eller vi kan gå den kjedelige veien hvor folk kan få skrive hvilke raser de ikke ville hatt, og hvorfor slik vi har gjort til nå.

Om du blir så innmari butthurt av at noen synes rasen "din" er ekkel, så koster det deg ikke mange kaloriene å scrolle forbi.

Jeg gir blanke f... i at noen syns at belgeren er masete aktiv og lettstressa, det er et faktum, det. Selv jeg som er belgereier ser det. Så det har ingenting med å være "butthurt" å gjøre, du trenger ikke å bekymre deg for rompa mi. Men det går an å si at man ikke liker en rase uten å kalle den motbydelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg kan stille et spørsmål vedr mynder i denne tråden?

For meg ser det ut som at Whippet er i tiden, og bevare meg vel for noen nydelige hunder. Men hvorfor skjelver de sånn? Fryser de lett? Er de nervøse? Jeg kjenner ingen som har myndehunder, så jeg spør her:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det hele tatt - hunder som veier over 50 kilo er liksom ikke noe tema, det blir for tregt og seigt.

Det va'kke det du sa da X'en hoppet opp i været og snappet et griseøra ut av neven din før noen av oss kunne reagere :D

Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld!

Care to share på PM? *nysgjerrig*

Det er mange raser jeg egentlig ikke har noe forhold til, men vet at jeg ikke vil ha uten å kjenne den inngående likevel.

Det er raser jeg føler jeg kjenner godt, som jeg ikke vil ha uavhengig av individene - men rasene passer bare ikke meg og mitt hundehold.

Jeg synes det blir vanskelig å nevne en rase basert på enkeltindivid - jeg har jo møtt drittbikkjer av egen rase også, men har den for det, fordi jeg vet hva rasen kan og skal være med rett avl og hundehold.

Men jeg er veldig sikker på at jeg aldri kommer til å eie en hund fra gruppe 3, 4, 5, 6, 7 og 10 - av ulike grunner. Så er det raser i de andre gruppene som tiltaler meg på et "vi er bare bekjente"-nivå, men jeg tror kanskje de ikke vil matche meg likevel om jeg blir bedre kjent med de.

Jeg er sikkert sær, men jeg er også veldig fortrolig og komfortabel med min rase.

Beklager kjedelig svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Setter, flat, golden, springer o.l. er raser jeg vet jeg ikke kunne eid. (har bodd med noe av det da :P )

Jeg kjenner de irriterer en nerve i meg som gjør meg veldig usakelig :lol: Det er liksom missmatch dilux :P

Selv om jeg vet det kan være fantastisk arbeidshunder som passer til mitt bruk, så føler jeg samtidig en mild trang til å kvele de når jeg skal lære de noe :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ser det ut som at Whippet er i tiden, og bevare meg vel for noen nydelige hunder. Men hvorfor skjelver de sånn? Fryser de lett? Er de nervøse? Jeg kjenner ingen som har myndehunder, så jeg spør her:-)

De fryser lett, veldig lav fettprosent og kort pels, så de skjelver for å holde seg varme. Min gjør dette stort sett kun på høst- og vinterstid. Han tåler lav temperatur, ned til 20 minus, hvis det er vindstille og han får være aktiv. Er det mye vind, eller han må stå i ro, vil han skjelve for å holde seg varm.

Mynder er ikke noe mer nervøse enn andre raser, så sant de er bra mentalt (det finnes selvsagt nervøse mynder også, som med andre raser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fryser lett, veldig lav fettprosent og kort pels, så de skjelver for å holde seg varme. Min gjør dette stort sett kun på høst- og vinterstid. Han tåler lav temperatur, ned til 20 minus, hvis det er vindstille og han får være aktiv. Er det mye vind, eller han må stå i ro, vil han skjelve for å holde seg varm.

Mynder er ikke noe mer nervøse enn andre raser, så sant de er bra mentalt (det finnes selvsagt nervøse mynder også, som med andre raser).

Takk for svar, da lærte jeg noe nytt i dag også:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får lyst å forsvare både bartehunder, mynder og basenji jeg. Jaja, godt det er jeg som lever med dem :lol:

Er få hunder/raser jeg virkelig ikke kunne hatt i hus om jeg hadde riktig individ mellom hendene. Pleier somregel å se sjarmen i det meste. Jeg klarer ikke helt fordømme en hel rase pga noen dårlige erfaringer med enkeltindivider.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å hadd en australian shepherd i hus noen år er jeg allergisk mot rasestandarder der det står vokting. Så jeg vill ikke ha en eneste hund i hus der vokting står som en del av det en kan forvente av rasen, med andre ord aldri mer aussie.

Jeg ville heller ikke hadd hvit gjeterhund, har møtt noen individer og de imponerer meg ikke mentalt. Schæfer syns jeg også er veldig bråkete og har hadd flere opplevelser der en sprang i min hund helt umotivert, og ellers så syns jeg det er langt mellom schæfere uten overdreven "prating" på og i konkurranser.

Kelpien er det kommet flere av i miljøet mitt,og jeg oppfatter de som stressa, hypre bjeffehunder. Det enste som appelerer til meg er størrelsen deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært lettere å laget en liste over hunder jeg ville hatt :P

Men kan nå ta med noen :)

Stående fuglehunder - ikke for mitt bruk, jeg jakter ikke.

Gigantraser - for store for meg rett og slett

Raser med flate neser - enn så søt jeg synes boston terrier er, så tror jeg ikke at det er en avl jeg kan støtte.

Terriere - for mye meninger om ting

Typiske "urhunder" - ønsker en mer førerorientert hund

Schæfer - mye lyd i de jeg har møtt, samt et ekstreriør jeg ikke liker

DSG - liker ikke utseende på de.

Cocker - har møtt for mange "drittbikkjer"

Dalmatiner - altfor mye røyting

Spisshunder - lyd og krøllhale. Ja jeg har noen sære preferanser... :lol:

Toller, curly, ches og flat - not my cup of tea.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det va'kke det du sa da X'en hoppet opp i været og snappet et griseøra ut av neven din før noen av oss kunne reagere :D

*ler* Nei, det var en sjokkarta opplevelse faktisk - men jeg tror nok at hun er unntaket heller enn regelen på en måte (hun kunne konkurrert med en hvilken som helst av mine belgere i den settingen når det kom til kjapphet ha ha ha ha)

Nå har vel egentlig Huldra poengtert at vi skulle skrive hvilke OPPLEVELSER som fikk oss til å ikke ville ha en rase, og jeg tror egentlig at det kun var Flaten jeg begrunnet min "dislike" med. (jeg får fortsatt åndenød når jeg tenker på flat - sorry altså *ler*).

Så derfor har vel kanskje tråden sklidd litt på siden.

Men altså - skulle jeg gi eksempler på hvorfor:

Dobermann - det er ikke så mange man har omgåttes på nært hold, men de få har ALLE hatt neseplystring - dvs. en gjennomtrengende irriterende plystrelyd i nesa grunnet whatever - forventning, stress eller annet...... annoying *ler*

Føggelhunder - vel, jeg nevnte min brors settere og de er i stor grad grunnen - ingen spesielle opplevelser sånn egentlig, bare sånn "liker virkelig ikke" feeling.

Ellers så har jeg ikke noen sånn egentlig enkeltstående opplevelser med raser som gjør at jeg ikke vil ha dem - tror jeg...... bare en sånn generell greie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hel del raser jeg ikke vil eie, men det er svært få hunder jeg møter jeg rett og slett ikke liker. Det er nesten alltid noe jeg lar meg sjarmere av, selv om jeg ikke nødvendigvis får lyst å eie bikkja selv.

Rottweiler - flotte hunder, men har opplevd litt for mange ganger at de er lumske i temperamentet

Grønlandshund - samme som over (mer bent frem utrivelige enn lumske, kanskje)

Polarhunder og mynder generelt - for mye jaktlyst i form av å faktisk avlive byttet

Schäfer og dober - piiiiiiiiiiiiip! :gaah:

Fuglehunder - vimehunder

Gjeterhunder - det går ikke så kjapt i topplokket mitt, jeg klarer ikke henge med

Generelt vil jeg ikke ha sikling, piping, gneldring, fremavlede defekter (flate ansikter, dvergvekst, hårløshet osv.) høy jaktlyst eller hauger og lass med pelsstell eller miniatyrer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at jeg kunne hatt en Faraohund,for de jeg treffer på konkurranser er ganske kule. Men,nå er det sommergjester i hytta ved siden av her som har en 5mnd ish valp med seg og den har bjeffet non stop i 10 dager. Tror ikke den hverken har trukket pusten eller sovet,det går i ett. Så sånn en skal jeg ALDRI ha :) Border collie - aldri,alle har border collier men nesten ingen av dem er noe hyggelige.Med en saueflokk - ja. Som "familiehund"- nei. Utseende tiltaler heller ikke i det hele tatt. Langhåret schäfer,. Og korthåret collie har skuffet veldig. Når jeg var liten traff jeg sånne i england og husker dem helt annerledes enn dagens pølsehunder. Og så tenker jeg hver gang jeg møter irsk-setter hannen til naboen løs med sikkel hengende i lange tråder fra munnvikene på et stort klumpete hode,at om jeg skulle hatt setter måtte det vært engelsk. Irsk ulvehund er også en sånn som jeg egentlig liker men mye stygg lyd i ulvishjørnet på utstillinger har fått meg til å endre mening. Dårlig gemytt på rasen er ikke noe tema. Det eksisterer ikke liksom men det ser ikke ut som om det stemmer helt ihvertfall for uinvidde. Syns noen hanner virker ganske grumsete.

Den andre veien har jeg tenkt at -hm jada både Akita og CAO er flotte hunder basert kun på enkeltindivider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes tråden er morsom jeg, til tross for at jeg har JRT ( som ikke gneldrer, mind you. De skal ikke være uoppdragne) og har hatt min del belgere.

Jeg ville aldri hatt Golden. De lukter. . og røyter.

Til tross for en og annen pening, er ikke labbis høyt på ønskelisten heller.

Japanese Chin , am cocker, tibetans spaniel er også raser jeg aldri ville vurdert.

Og Mops, de tiltaler meg ikke. Det er noe sjelende med de som skurrer hos meg .

For 4-5 pr siden sto nok bedlington terrier på lista over raser jeg ALDRI ville hatt forøvrig. Det er lov å skifte mening :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er jo litt følsom av meg, så jeg syns det. Jeg er glad jeg ikke har flat, for å si det sånn. Eller en flatnesehund. Eller engelsk bulldog. 
Eller corgi :-P som corgi eier må man bare ignorere veldig mye, dog ikke toppet seg med mannen på gaten som spurte hvorfor jeg var så dun og ville ha en ødelagt hund :blink:

Også ler jeg meg skakk av Tommyak sin beskrivelse på kelpie og corgi :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevelser som har ført til at jeg ikke vil ha en rase... Hm. Jeg vet ikke, jeg. Jeg har møtt et par skumle rottweilere, men så har jeg også møtt noen helt nydelige, sjarmerende, supersnille rottweilere. Blant annet ridelærerens hund da jeg var barn (og ridelæreren hadde også barn). Den hunden var sånn en snill barnepikehund! Så det ville vært urettferdig mot rottweileren å ha fordommer mot den på grunn av et par idioteiere som bare har rottweiler fordi det er "tøft", uten å ane hva en hund trenger.

Jeg ville ikke hatt ridgeback, BC og andre raser som krever mer enn jeg kan gi dem, men det er ikke pga opplevelser jeg har hatt. Jeg ville nok trivdes med de aller fleste raser, men det spørs om hundene hadde trivdes med meg. Jeg har jo valgt hund utfra hva jeg kan tilby en hund :) F.eks. syns jeg de fleste gjeterhunder er fantastiske, men de ville kjedet seg i hjel hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som røyter og / eller sikler :aww: Fordi jeg har hund for kos og tur, men er samtidig så lat at jeg ikke gidder å støvsuge og vaske hver dag :aww:

Siterer! Legger til at jeg ikke vil ha dem for store heller, og jeg vil ha lengde på snuta! :)

Begriper ikke at folk ikke vil ha hunder som bjeffer..... :|

Det er jo halve moroa det!

(gosse seg over at småtrolla mine bjeffer mindre enn naboens elghunder, selv om det er lyd i mine egne :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha - litt av en tråd dette! Jeg liker de fleste hunde-individer jeg møter jeg, de er jo hunder og hunder er noe av det fineste som finnes, uansett liksom.

Men skal jeg sile ut en rase på grunnlag av individer jeg har truffet:

rottweiler - jeg har aldri truffet noen rottweiler som jeg har følt meg helt komfortabel med. De kan være hyggelige mot meg men veldig veldig ekle mot mine hunder. Ikke det, jeg har truffet noen flotte rottweilere i treningssetting dvs uten hund-hund kontakt, men jeg har såpass mye dårlig rottweiler-erfaringer at jeg aldri ville la mine hunder få hilse fysisk på en rottweiler..

Boxer - spretne, surklete, menneskevennlige men igjen, ubehagelige mot andre hunder.

En del bulleraser (engelsk bullmastiff, boerbol etc "sånne" hunder, jeg er ikke flink nok til å se forskjell på de ulike rasene). Disse har jeg følt meg særdeles ukomfortable med. Noen ganger har jeg følt at de godt kunne finne på å ta et jafs av meg.. og når man ikke føler at eieren har kontroll der vedkommende dingler som et persilleblad etter båndet eller, enda bedre, har dyret løs og sier "den er bare leken" og man synes at hvis dyret er leken så er det "annihilasjon-av-omgivelsene"-leken den er mest interessert i.. Men jeg er veldig åpen på at det er mangel på kunnskap fra min side, at jeg leser dem feil. Dog det er nok til at jeg aldri aldri ville hatt en slik!

Akita/Great Japanese Dog.. vurderte sånn en gang, men var borti noen som var helt forferdelige.. grøss.

Men dette er nok de eneste rasene jeg har fordommer mot basert på fysiske møter. Jeg synes utseendemessig er det vakre hunder etc men pga mine erfaringer ville jeg aldri vurdert dem.

Forøvrig har man jo sine rasepreferanser i forhold til hva man ønsker av sitt hundehold etc, men det går jo på rase-egenskaper og ikke fullt så fordomsfullt som de ovenfor som er basert på enkelt-møter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kom kanskje ikke tydelig nok frem for alle hva jeg mente med denne tråden. I den grad den har en fornuftig mening, tror jeg ikke den er spesielt stor, men heller mer for underholdningsverdi, samt å evt avdekke om oppfatninger av forskjellige raser er like til tross for at raseentusiater eller rasebøker sier noe annet. Jeg var ute etter å høre hvilke raser folk ikke ville ha pga "fordommer" man gjerne har skapt seg på bakgrunn av ett eller noen få håpløse individer, dette blir gjerne raser man ikke kjenner så godt eller møter så mange av, men som i utgangspunktet kunne ha passet det hundeholdet man ønsker å ha. Å trekke inn jakthunder som uaktuelle pga jaktinstinkt når man ikke jakter, faller utenfor kategorien. Å komme med mops og andre "flatnesede" hunder fordi man ikke takler snorkingen er også utenfor; fortell heller da om en gang du ble holdt våken av en snorkende mops du passet! ;) Det er ikke meningen å henge ut raser heller, men heller individer som gjør at all logisk tankegang om ikke å dømme en rase på bakgrunn av individ forsvinner, fordi dette individet er så grusomt at hadde man fått det i hus hadde man villet kverke det før det rakk å legge igjen et eneste hår. Innimellom leser jeg noen epistler som jeg ler meg skakk av, fordi noen har klart å møte på et utilpasset individ i helt feil hender som bare gjør at de aldri kommer til å ville ha noe mer med den rasen å gjøre igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...