Gå til innhold
Hundesonen.no

Mosjon i hverdagen


tm100022
 Share

Recommended Posts

Veldig gøy å høre hvordan dere legger opp hverdagen med deres hunder!

Jeg har aldri hatt egen hund, men har vokst opp med hund i familien og passet endel hunder. Ser at jeg har overvurdert mosjons"kravet" litt til de rasene jeg kanskje har vært litt usikker på. Har lært etter et par dager her inne at jeg absolutt kan ha en hund som krever endel mosjon.

Er det mange som sykler med hundene sine her? Ser for meg at det kan være en fin måte å få mer intensitet for hund, samtidig som det er tidseffektivt for eier...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min neste hund skal være en type hund som tåler alt fra slike turer til å ligge brakk i en uke og som jeg ikke har slike fikse ideer med. For jeg har strengt tatt ikke kropp til dette. (klapp igjen kjeften dere som ler av meg nå! Den under bordet var en "ulykke" :P )

Lukis! :lol:

Mine hunder er åpenbart prakteksempel på at får de mat og doturer, så klarer de seg leeeeeeeeeeeeenge. De har knapt vært av gården siden desember, nei, jeg tuller ikke. De får løpe løs innimellom da, men med et par 4 -5 hederlige untak som er skiturer, så har de ikke fått båndturer på over 2 km siden desember. På vinterstid var de (gutta og snusern) løse minst to ganger om dagen, på gården, så de kunne jo løpe som de ville. Da snusern ble borte i februar, så mista gutta interessen for å løpe "alene", henta hottentotten og hun dro dem heldigvis litt mer i gang, men så kom våren gitt. Og da blir det brått mer restriksjoner. Så nå får de 2-3 -4 -5 småturer i bånd hver dag - og vi snakker ikke lange turer, hverken i tid eller lengde, og to av dem får løpe løs en og en stort sett hver dag, mens alle tre slippes innimellom. Ideelt? Nope, ikke litt engang. Absolutt ikke et hundehold jeg går god for. Men det er veldig deilig at de takler det så godt som de gjør. Og det er heldigvis bare midlertidig.

Rasene er forøvrig saluki og basenji nå, og hadde en riesenschanuzer frem til februar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil se på hunden din veldig fort om du gjør for lite. Den blir feit/får dårlig matlyst/tygger sko/ødelegger huset/maser e.l. Samtidig kan den jo bli rastløs om du gjør for mye, men det kommer an på hvor flink hunden din er til å slappe av.

Det er vell strengt tatt en sannhet med modifikasjoner, en hund kan være crazy fordi den får for mye, eller vertfall feil stimuli, eller en hund som er flink til og slappe av er ikke nødvendigvis det samme som en hund som har et engasjerende og innholdsrikt liv. Og en hund som er flink til og slappe av inne burde jo uansett ikke ha noen mindre rett på en utfordrende, berikende og stimulert hverdag. Mangel på stimuli kan jo også føre til en rolig, passiv hund, helt uten at det betyr at hunden er fornøyd. Som med oss mennesker så er det jo en sammenheng mellom fysisk form og hvordan man føler seg samt at positiv stimuli følges av endorfiner som igjen følges av at man er glad/føler seg bra, derfor er det viktig og holde hundene i gang både mentalt og fysisk.

Mine to malamuter storkoste seg på tur, uansett hvor lang den var, hvor vi gikk eller hva vi gjorde, men de har aldrig en dag i sitt liv mast om og få ut, ikke en gang da jeg var alene og lå med influensa og bronkitt i 3 uker hvor de ikke fikk en dag med skikkelig tur, det betyr jo på ingen måte at det er et optimalt liv eller at de ikke trenger mer, for det gjør alle, mentalt brytes man ned uten stimuli, uansett hvor flink man er til og sove.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Border Collie og en Alaska Husky. Vi varierer mellom spaserturer på øya etter lysløypene her, turer i skog og fjell (med og uten kløv), skiturer om vintern og kickbiketurer om sommern. Huskien er alltid i trekk, BCn får gjerne gå løs på vanlige turer om det passer seg sånn, men stort sett foretrekker jeg å la henne jobbe sammen med huskien. Huskien er litt løs under kontrollerte forhold, men ikke på turer.

Når snøen forsvant i år ble det stort sett "bare" vanlige turer i skog og mark fram til kickbiken kom i hus. Selv om vi varierte mye terreng, tid, kløv osv merka jeg en stor forskjell på trekkhunden når vi kom hjem fra første sykkeltur - han var glad på en helt anna måte enn vanligvis. Jeg regner med at det i stor grad er den ekstra farta og "spannfølelsen" som utgjør forskjellen, og synes det er morsomt hvor tydelig han er på hva han foretrekker om han får velge. (Men jeg finnes ikke overrasket da, han er trossalt en trekkhund.)


I tillegg trener vi litt bruks og lydighet, men det har blitt mindre denne sommern enn vanlig, hittil. Til Deltas store sorg. :P


Jeg synes dette med fysisk trening er spennende - det er morsomt å måle framgang. Vi fører en treningslogg med tid, pauser, km osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En shiba og en akita: På vanlige dager så får de et par timers gåtur i by/park, i sommerferiene går vi på fjellet et par dager i uka og i skogen hver dag, da blir det ganske lange turer.

Nå er det jo selvsagt forskjellige individer: Noen shibaer er energibomber, mens andre igjen er slik som min - han klarer seg fint med veldig korte turer og er rolig innendørs uansett hvor mye vi har vært ute. Akitaen er foreløbig bare valp på 9 måneder. Han følger med på alt det shibaen gjør og klarer seg helt fint på det energinivået.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren er stort sett storfornøyd med en halvtimes tur om dagen. Regner det skal hun i vert fall ikke ut :P Men siden eg er "slem" hundeeier blir det som regel tur 1-2 timer hver dag. Varierer om det er i skog eller etter vei. Ca en dag i uka er det sykkeltur, og da går groenendaelen i trekk, mens dalmisen tusler ved siden av. Ellers er det lydighetstrening 2-3 dager i uka, og prøver også å få til en dag i uka der vi går spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En shiba og en akita: På vanlige dager så får de et par timers gåtur i by/park, i sommerferiene går vi på fjellet et par dager i uka og i skogen hver dag, da blir det ganske lange turer.

Nå er det jo selvsagt forskjellige individer: Noen shibaer er energibomber, mens andre igjen er slik som min - han klarer seg fint med veldig korte turer og er rolig innendørs uansett hvor mye vi har vært ute. Akitaen er foreløbig bare valp på 9 måneder. Han følger med på alt det shibaen gjør og klarer seg helt fint på det energinivået.

Sånn er min shiba også. Han tåler definitivt å bare få tisseturer, og det hender nå rett som det er at han bare får det.

Ellers er han med på joggeturer når jeg jogger (litt opp og ned, skal ta det opp igjen nå), skogsturer gjerne en gang i uka, sykkeltur en gang i uka kanskje, tur med en hundevenn innimellom og ellers tissetur på 15-30 minutter morgen og kveld. Han får ikke så mye mental stimuli for tiden, men det er tydelig at han er mer enn tilfreds med å få brukt kroppen sin. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får mellom vel omtrent 1,5-2 timer tur om dagen gjennomsnittlig. Felix (whippeten) krever ikke hodebry i det hele tatt og virker svært fornøyd med det han får uansett. Blaze derimot merker jeg fort jeg har i hus om det blir en altfor rolig dag eller to. Vi trener (eller trener av og til blir vel rettere å si, har litt dårlig med motivasjon om dagen) lydighet også får han diverse hodebry ved hjelp av godbitsøk, søk etter leke og litt småtrening i løpet av turene våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer så mye så har ikke noe fasit svar :P Men nå om dagen får jentene rundt 1 times mosjonstur på morgenen, og som regel får alle 4 en tur på kvelden (typ 45 min-1 time)

Trym kunne gått hele livet sitt uten mosjon, han blir vanskelig å ha med å gjøre hvis han får for mye tur (skal stoppe og tisse/snuse/bæsje hele tiden) så han fungerer best med korte og få turer.

Ellers har vi jo to store hager som de herjer og koser seg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Australsk Kelpie tisper, 6 og 9 år.

Her er variasjonen stor: fra ikke noe (nattevakt helger) til 1 mil sykkeltur o.l.

Skjeldent jeg tar tiden på hvor lenge vi faktisk er ute og driver med noe.

Jeg kan feks gå en runde på 3 km, hvor jeg også legger ut ett 50x50 meter felt og tråkker dette (det blir jo noen meter og de løper løs da). I feltet får de brukt både kropp og hode.

Det kan bli 2 km kjettingtrekk fordelt på 1km-Talli, 500 m Blaze og 500 meter Talli igjen. Eller bare sykle runden på 4 km hvor jeg da kjører høytempo.

For meg er det ikke antall minutter/timer man er ute som sier så mye om hvor mye/god trim/mosjon en hund får i hverdagen, men måten de blir brukt den tiden de er ute.

Det er faktisk meget skjeldent jeg er over 2 timer ute å mosjonerer hundene mine, men jeg vil faktisk påstå at dyrene mine er over gjennomsnittet gjennomtrent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australsk kelpie, halvannet år gammel.

Aktivitetsnivå varierer en del. Vi kan være på farten i seks-sju timer (ta tog, trene lydighet, gå tur i nye omgivelser osv) én dag, og den neste kan han få en sykkeltur på tjue minutter. Han er godt fornøyd med begge deler. :) Jeg legger vekt på å variere en del, så både kropp og hode får brukt seg på ulikt vis i løpet av uka. Som oftest holder vi på med noe i 1-2 timer hver dag, men noen dager blir det bare korte lufteturer og andre dager skjer det ting i flere timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en del av høyaktivitets-rasene, mosjonsmessig sett. Huskyer (AH - både polare og kortdistanse-typene), fuglehunder, samojed, samt en labrador, og en korthåret collie.

Fuglehundene er de som krever mest mosjon for å være tilfredse, er min erfaring. Og de som i minst grad tolererer mange rolige dager etter hverandre. Huskyene takler fint noen dager på rad med lav aktivitet. Collien krevde lite fysisk aktivitet sammenlignet med de andre.

En "gjennomsnittsdag" er irsk setteren med på to timer med løpetur, ofte mer (kommer an på hvor mange av oss i familien som er ute og trener den dagen), og i helgene turer i marka i tilegg, 2 − 3 timers varighet. I tillegg et par rolige lufteturer på 20 − 30 minutter der vi går, og hun får "lese avisen" og gjøre fra seg om det trengs. Sommerhalvåret har jeg syklet litt, og brukt kick-bike med hundene, om vinteren brukt kick-spark. Huskyene hadde noe tilsvarende, men noen flere rolig-dager innimellom.
Kortisen hadde en lang løpetur per dag, ble alltid med på turene i skog og mark, og hun hadde i tillegg en del ekstra trening i og med spor og id-søkstreninger. Og lydighets-økter.

Vi er en stor familie der alle er aktive fysisk med hundene på en eller annen måte, så vår utfordring består stort sett i å huske å gi hundene nok hvile…..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her varierer det veldig, har ikke kommet inn i noen fast greie enda, pluss at jeg jobber en med at BC'en skal kunne kjede seg litt- Så nå har vi litt sånn annenhver dag med lengre turer, disse blir som oftest på 2-3 timer, noen ganger mer. I helgene går vi stort sett 3+ timer. På rolige dager får de nesten bare tisse turer- og en halvtimes tur etter jobb. Ellers trener vi litt lydighet og triks i mellom slagene, det kan fort bli litt hver dag. Har akkurat begynt så smått med spor, men det er så lite enda at det teller ikke :P Håper at jeg lærer meg det ordentlig- og klarer å lære bikkjene det. Da blir det iallefall 1 spor i uka :) Når folk kommer ut av feriemodus så blir det forhåpentligvis to kvelder i uka på hundeklubben- en med LP og en med AG (med forbehold at vi trives der da..).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det egentlig full rulle hele tiden med tur og trening..sankt bernhardene mine er veldig aktive. De to små hadde sikkert vært fornøyd med en liten halvtime til dagen de hehe, men de får nå mere enn det. Men sanktene krever langt mere, ikke minst hjernetrim. De sliter litt nå i varmen da, men da legger vi bare turene til et vann så de får kjølt seg ned, så er det full rulle igjen hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Cavalier King Charles Spaniel og en Flat Coated Retriever.

Varierer egentlig fra dag til dag hvor mye mosjon det blir. Hovedturene er ofte på 1 - 2 timer og da spørs det helt hva vi gjør på turen. Noen ganger trener vi og noen ganger går vi og noen ganger er de i hagen mange timer og leker og blir utslitte av det, så det er ganske forskjellig.

Men de får alltid vært ute å gjort fra seg minst tre ganger om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...