Gå til innhold
Hundesonen.no

Sende med barna alkohol på fest?


Aya
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Jeg har bare vært på 4 drikkefester i hele mitt liv. Den første ble jeg full, men ikke syk dagen etter, den andre ble jeg litt bakfull, den tredje ble jeg litt mer bakfull og etter den fjerde, da jeg våknet opp med kramper i hele kroppen og skjalv som et aspeløv i noen timer, har jeg ikke drukket alkohol egentlig. Bare jeg lukter på det blir jeg kvalm nå.

Litt synd, for det er jo godt å ta seg et glass innimellom, men jeg klarer det ikke.. Føler dog at jeg ikke går glipp av noe.

Den første som lot meg smake på alkohol var mamma, men jeg dro aldri på noen fester før jeg ble sammen med kjæresten min som da hadde mulighet til å kjøre eller passe på. Alle festene jeg har vært på har også vært med ordentlige folk så jeg har aldri følt meg presset eller i noen fare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkaste

Nei, her i huset er det ikke snakk om at jeg hjelper mine barn til å bryte loven. Hva slags signal ville det være? Likevel har de vært velkomne hjem, uansett. Om de har hatt venner som ikke har turt å

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer ti

Folk pleier å synes synd på meg fordi jeg alltid er sjåfør. Jeg pleier bare å svare at det ikke er meg som våkner i morra med skallebank og fyllenerver jeg. Ække no stress det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man trenger da ikke kjøpe alkohol til ungene for å ha et åpent forhold til dem.

Vi kjøper IKKE alkohol til ungene våre (vi har nå 3 tenårings-gutter). Vi drikker moderat hjemme, og er aldri beruset. Og snakker ofte med ungene våre om alkohol (og mye annet, som feks sex), og hvorfor vi ønsker at de skal drikke minst mulig ute.

Eldste på 19 år har fått et moderat alkohol-syn og bruk selv. Han drikker av og til, vet jeg, men ser at han begrenser seg veldig sammenlignet med kompiser. Jeg har sett han full EN gang i løpet av hele ungdomsperioden (da ble han kjørt hjem av en trener som skulle hente egen sønn og så hvilken tilstand min var i) - og det var første gang han drakk - og den sitter i han- pga fyllesyka dagen etter. Ofte drikker han ingenting på fest, og er den som kjører jentene og kompisene hjem til foreldrene sent på natten, etter heftig festing.

Han på 15 drikker ikke - og fester heller ikke (pga sin hjerneskade).

Han på 13 blir en utfordring, ser jeg….Han er "the wild child" i gjengen her, med liten evne til kritisk tenkning….

Nei, det har jeg heller ikke sagt :) Derfor jeg sa: Jeg vil bli som 2ne, og ha et åpent forhold til barna mine. Men om jeg velger å kjøpe alkohol til dem eller ikke, det vet jeg ikke enda. Det tar jeg den dagen det kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med lovens lange arm i familien så var det aldri et spørsmål om å få med alkohol hjemmefra engang. Vi har en aldersgrense på alkohol og den bør følges, at foreldre sender med ungene alkohol synes jeg er skummelt!! Det er et lovbrudd... Vi fikk ikke smake heller.

At vi ikke drakk var et kriterium for å få lov til å dra på fest at all i vår familie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var klar over at jeg drakk, de var klar over at jeg fikk andre til å kjøpe eller jeg lånte søstern's leg og kjøpte selv. De nektet meg ikke. De kjøpte ikke til meg. De sa fra at jeg skulle gi blanke i å ta fra skapet og blande ut med vann, og tok jeg nå lell fra skapet så skulle jeg ikke ødelegge alkoholen med vann.

Vi grøfta ikke. Vi satt enten i dokkestua mi eller var i trehytta vår, ja, noen ganger var vi på Kjellandern også, det er ute, men ikke i grøfta. Foreldrene våre var vel vitende om at vi satt i dokkestua mi og drakk, elelr at vi var i trehytta.

Vi passa på hverandre. Sørget alltid for at vi alle kom trygt hjem. Var det noen som ville få trøbbel hjemme dro jeg dem med hjem for hos meg ble det ikke noe stress. Mora til en kamerat fora oss med feite fløtevaffler før vi skulle ut, slik at vi ikke ble så fulle.

Jeg er ikke blitt alkis på mine gamle dager. Kanskje det er fordi jeg ikke fikk med alkohol hjemmefra, selv om de var klar over hvor jeg var og at jeg drakk ...?

Det er mye som ikke er lov her i verden. Jeg skulle likt å se den av oss som ikke bryter loven fra tid til annen, enten det er det ene eller det andre. Men for all del, det kan nå være seg at et par av dere her inne faktisk aldri trår over hva som er lov ihht Norges Lover. All ære til dere, og da har dere jo i grunnen rett til å se ned på oss som bryter loven fra tid til annen.

Når det kommer til å sende med unga alkohol før de er 18, så vet jeg ikke hvordan det blir her i heimen før poden er noen år eldre enn hva han er nå. Basert på mine erfaringer med de jeg hang med da jeg var tenåring og ikke 18, og som fikk alkohol med hjemmefra, så drakk de ikke noe mer eller endte som alkiser. De er alle oppegående personer med moderat forhold til alkohol. Kanskje flaks hele gjengen for alt jeg vet, med tanke på hva forskningen og flere her inne sier om akkurat det.

Jeg mener at en hver forelder burde være oppegående nok til å ta en avgjørelse rundt dette på egen hånd, og så ta de konsekvenser det eventuellt måtte få. Å ha et åpent og godt forhold til sine barn, er hva jeg tror man kommer lengst med i det lange løp. Hadde ei venninne som ikke fikk lov til å røre alkohol før hun ble 18. Dagen hun fylte 18 tok hun igjen det fortapte. Endte på SIA for pumping. Desverre var det ikke siste gang ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig aldri vært noe glad i alkohol, litt av diverse grunner under oppveksten min. Da jeg flyttet ut på internat når jeg var 16 år, ble det littegranne, men det var allikevel minimalt og kun rusbrus. Foreldrene mine visste ikke om det, men de hadde ikke blitt sjokkert hvis jeg fortalte det nå. Eller begynte jeg ikke å drikke "skikkelig" før jeg ble 18 faktisk. Og det har vært under 10 fester jeg har vært på, og jeg har aldri blitt full heller, for jeg er fornuftig selv i fylle, og får i meg rikelig med vann og mat :) Og roer meg ned når jeg merker det begynner å bli litt mye. Så jeg føler jeg har en ganske fornuftig holdning til alkohol, og det har jeg alltid hatt! :)

Den første "festen" (vil egentlig ikke kalle det med så få folk..) jeg var på, var jeg 15 år. Fikk lov til av mamma å dra dit men jeg fikk ikke lov til å drikke - og det fulgte jeg opp. Har alltid hatt den tanken at man kan ha det morro uten alkohol også, men nå som jeg har blitt litt eldre kan jeg jo se "poenget" med å drikke - men jeg mener forsatt; alt med måte! Å drikke til man spyr, eller så mye at man ikke husker noe dagen etterpå har jeg aldri skjønt poenget med :P Jeg har også forøvrig også for det meste hatt eget ansvar for det jeg selv ville drikke, hvis jeg ville. Jeg fikk kanskje andre til å kjøpe for meg, men det gikk som regel av mine egne penger, det lille jeg drakk før jeg ble 18.

Når det gjelder mindreårige og alkohol, ser jeg egentlig ikke helt problemet med at foreldre gir litt til barna sine og ut i fra det lager avtaler med dem, som å bli hentet til en viss tid og slikt. Men mye avhenger av personen også føler jeg, og ikke minst miljøet. Altså, poenget mitt her er vel at foreldre kjenner ungene sine best, og er voksne nok til å ta avgjørelse rundt dette samt konsekvensene av det ;) Føler det ikke er noen fasit på hva som er rett og galt.

Om jeg kommer til å gjøre det med mine barn vil jeg verken nekte for eller påstå, det får jeg ta som det kommer den dagen. Men en ting er sikkert, og det er at jeg skal ha et åpent forhold med mine barn om det og andre viktige ting! :) Jeg tror det er nøkkelen, og at man kan komme langt med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg heller ikke sagt :) Derfor jeg sa: Jeg vil bli som 2ne, og ha et åpent forhold til barna mine. Men om jeg velger å kjøpe alkohol til dem eller ikke, det vet jeg ikke enda. Det tar jeg den dagen det kommer.

Slik det ble ordlagt fikk jeg inntrykk av kobling mellom det å ha et åpent forhold til barna sine og det å la barna (satt på spissen) sette premissene. Noe jeg mener er helt feil. Man kan godt være streng og konsekvent og ha regler man forventer at barna følger, og samtidig ha et forhold til barna sine der alle parter snakker fritt og kommer med sine syn på ting.

Jeg og barna mine er ikke alltid enige, men når det trengs skjærer jeg (+ mann) gjennom med beskjed om at vi er de voksne som ser lengst og har gjort våre erfaringer i verden (ikke minst sett hva fyll bringer med seg av sykehusinnleggelser alle de årene vi har stått i akuttmottak og tatt imot de som kommer inn….ingen leger liker å ha vakt 16.mai…av åpenbare grunner), så det blir som vi har sagt.

Ingen under 18 år serveres alkohol i mitt hjem, og de under 21 får da kun en øl. Eldste på 19 år får heller ikke ta med seg alkohol hjemmenfra og har aldri fått det. Vil han drikke får han betale selv. Og jeg gnåler en del om typiske følger av fyll: kjønnssykdommer (pga ukritisk og ubeskyttet sex), skader, trafikk-ulykker (Er man full selv kan man ikke lett vurdere om en sjåfør er full eller ikke), fare for alkoholforgiftning med pustestopp, metanolforgiftning med blindhet og død pga urent hjemmebrent osv osv.

Jeg er nok en streng og grensesettende mor. Men mine barn har alltid pratet åpent med meg om alt. Fordi jeg lytter. Ikke fordi jeg ikke har strenge grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det ble ordlagt fikk jeg inntrykk av kobling mellom det å ha et åpent forhold til barna sine og det å la barna (satt på spissen) sette premissene. Noe jeg mener er helt feil. Man kan godt være streng og konsekvent og ha regler man forventer at barna følger, og samtidig ha et forhold til barna sine der alle parter snakker fritt og kommer med sine syn på ting.

Jeg og barna mine er ikke alltid enige, men når det trengs skjærer jeg (+ mann) gjennom med beskjed om at vi er de voksne som ser lengst og har gjort våre erfaringer i verden (ikke minst sett hva fyll bringer med seg av sykehusinnleggelser alle de årene vi har stått i akuttmottak og tatt imot de som kommer inn….ingen leger liker å ha vakt 16.mai…av åpenbare grunner), så det blir som vi har sagt.

Ingen under 18 år serveres alkohol i mitt hjem, og de under 21 får da kun en øl. Eldste på 19 år får heller ikke ta med seg alkohol hjemmenfra og har aldri fått det. Vil han drikke får han betale selv. Og jeg gnåler en del om typiske følger av fyll: kjønnssykdommer (pga ukritisk og ubeskyttet sex), skader, trafikk-ulykker (Er man full selv kan man ikke lett vurdere om en sjåfør er full eller ikke), fare for alkoholforgiftning med pustestopp, metanolforgiftning med blindhet og død pga urent hjemmebrent osv osv.

Jeg er nok en streng og grensesettende mor. Men mine barn har alltid pratet åpent med meg om alt. Fordi jeg lytter. Ikke fordi jeg ikke har strenge grenser.

Det er da 20-årsgrense, ikke 21? Eller er jeg helt på bærtur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det ble ordlagt fikk jeg inntrykk av kobling mellom det å ha et åpent forhold til barna sine og det å la barna (satt på spissen) sette premissene. Noe jeg mener er helt feil. Man kan godt være streng og konsekvent og ha regler man forventer at barna følger, og samtidig ha et forhold til barna sine der alle parter snakker fritt og kommer med sine syn på ting.

Jeg og barna mine er ikke alltid enige, men når det trengs skjærer jeg (+ mann) gjennom med beskjed om at vi er de voksne som ser lengst og har gjort våre erfaringer i verden (ikke minst sett hva fyll bringer med seg av sykehusinnleggelser alle de årene vi har stått i akuttmottak og tatt imot de som kommer inn….ingen leger liker å ha vakt 16.mai…av åpenbare grunner), så det blir som vi har sagt.

Ingen under 18 år serveres alkohol i mitt hjem, og de under 21 får da kun en øl. Eldste på 19 år får heller ikke ta med seg alkohol hjemmenfra og har aldri fått det. Vil han drikke får han betale selv. Og jeg gnåler en del om typiske følger av fyll: kjønnssykdommer (pga ukritisk og ubeskyttet sex), skader, trafikk-ulykker (Er man full selv kan man ikke lett vurdere om en sjåfør er full eller ikke), fare for alkoholforgiftning med pustestopp, metanolforgiftning med blindhet og død pga urent hjemmebrent osv osv.

Jeg er nok en streng og grensesettende mor. Men mine barn har alltid pratet åpent med meg om alt. Fordi jeg lytter. Ikke fordi jeg ikke har strenge grenser.

Det var ikke meningen å gi det inntrykket. Men jeg vil at de skal kunne prate med meg om de har drukket, og at jeg kan vite hvor de er og kan hente de, uten at de skal være redd for det :) Det var vel mer det som var tanken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da 20-årsgrense, ikke 21? Eller er jeg helt på bærtur?

Jeg tenker ikke bare jus, men også medisin. Hjernen og nervesystemet er ikke ferdig utviklet før rundt 25-års alder, og er før den tid mer følsom for alkoholskader enn etter dette. Og i tillegg er evnen til kritisk tenkning/vurdere risiko, ikke ferdig utviklet hos gutter før de er 25 år gamle, hos jenter noe tidligere, ca 21-år. Litt individuelle forskjeller, men snittet ligger her. Så hadde JEG kunnet bestemme skulle gutter ikke fått lappen før 25 -års alder…. :ahappy:

Vedr servering av alkohol I HJEMMET MITT, har jeg satt de grensene jeg har satt utfra mine holdninger. Ingen -uansett alder - blir skjenket full, eller får drikke seg sanseløs hjemme hos meg. Her er det 2 − 3 glass vin, ev 2 − 3 øl, og så settes korka på flaska. Jeg vil ikke ha fyll i hjemmet mitt. Og her finnes ikke brennevin hjemme hos meg.

Jeg har fått nok av sanseløst fordrukne ungdommer (og voksne) i jobbsammenheng. Og blir ganske sur :thumbsdown: de gangene jeg må trå til i private settinger og sørge for at folk ikke tar varig skade av egne dumme beslutninger (det har skjedd - og da er kvelden og natta ødelagt for min del….)

DET gjelder - bare så det er sagt - IKKE barna mine - om jeg må ut og hente dem fordi de har drukket. Men jeg har ingen medfølelse om de har dagen derpå som er pyton - det ba de om da de drakk for mye :innocent:

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det ble ordlagt fikk jeg inntrykk av kobling mellom det å ha et åpent forhold til barna sine og det å la barna (satt på spissen) sette premissene. Noe jeg mener er helt feil. Man kan godt være streng og konsekvent og ha regler man forventer at barna følger, og samtidig ha et forhold til barna sine der alle parter snakker fritt og kommer med sine syn på ting.

Slik jeg ser det er åpenhet en del av det, men det er ikke premisset. Premisset er at ungdommen er selvstendig og har evne til å ta ansvar for egne handlinger. Dette handler også om oppdragelse, men noen ungdom er mer selvstendig enn andre uansett.

Min mor visste at jeg ikke hadde store behovet for å teste ut rus. Hadde jeg hatt det hadde jeg vært borti alkohol og annen rus i mye yngre alder enn 16, for jeg vokste opp i et område hvor rus ikke var uvanlig fra 13-års alder. Jeg har også hatt noen grenser, det har ikke vært fritt frem. Mine foreldre skulle vite hvor jeg var, og jeg fikk ikke lov til å røre sprit. I stor grad holdt jeg dette.

Om mine barn - om de en gang kommer - får samme oppdragelse som jeg har fått kan jeg ikke si nå, for det handler om mer enn oppdragelse i seg selv. Jeg må nesten se hvordan mine barn er når de nærmer seg den alderen, hvem de er venner med, osv. Jeg vil tro min mor ikke hadde sendt med øl med meg om hun ikke hadde stolt på meg, og det er jo helt vesentlig her.

Jeg tenker ikke bare jus, men også medisin. Hjernen og nervesystemet er ikke ferdig utviklet før rundt 25-års alder, og er før den tid mer følsom for alkoholskader enn etter dette. Og i tillegg er evnen til kritisk tenkning/vurdere risiko, ikke ferdig utviklet hos gutter før de er 25 år gamle, hos jenter noe tidligere, ca 21-år. Litt individuelle forskjeller, men snittet ligger her. Så hadde JEG kunnet bestemme skulle gutter ikke fått lappen før 25 -års alder…. :ahappy:

Det er selvsagt et moment, men jeg ville ikke vektlagt dette veldig mye. Men så mener jeg også rus har positive sider også - ikke bare negative. Mennesker har godt av rus, dans, og moro, også i ungdommen. (Rus trenger ikke i denne sammenhengen å være et rusmiddel, det finnes naturlige måter å ruse seg på også, dans i seg selv kan raskt sette igang systemene.)

EDIT: Jeg vil legge til at jeg har lite til overs for norsk alkoholkultur, bare for å understreke at jeg ikke mener det bare er fryd og gammen med alkohol.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Tullete diskusjon som ikke handler om barna men foreldrendes rettferdigjgøring av egen ansvarsfraskrivelse.. Hvorvidt unga får alkohol med hjemmefra er nok ikke det avgjørende for å utvikle alkoholisme. Ei heller om de ser foreldra drikke, noe mer komplisert enn som så.

Svenskene har gjort gode erfaringer i strengere grensesetting fra foreldrene vedr, unges alkoholbruk og vaner. Dvs. nulltoleranse for mindreårige har resultert i nærmest fravær av bruk og ikke minst grøftefyll. Ikke noe mikkmakk og ett glass i selskap eller sende med noe hjemmefra for å få mor og far til å føle seg bedre.

Det er faktisk 18 års grense ( 20 på børst ) i dette landet, diskusjonen burde være unødvendig. Desverre varsler politi og andre involverte organer om større og større ansvarsfraskrivelse fra foreldra. Skremmende og ikke altfor overraskende ofte i de tilsynelstende "beste og velmøblerte hjem"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo meg og min bror. Nå skal jeg ikke fremstille han som noen alkoholiker, det er han langt i fra. :lol: Men han er glad i en fest, og glad i å drikke for å kose seg. På fest kan han godt blir full, men tror aldri jeg har sett han overstadig. Men full, ja. Ellers kan han godt ta øl til maten for å kose seg.

Så har du meg, som i en alder av snart 30 enda ikke har vært full. Og nei, jeg er ikke avholds. Tror aldri jeg har drukket mer enn to-tre glass vin i løpet av en hel kveld. Skal jeg ha drinker, så holder det med en. Jeg har bare rett og slett ikke behovet. Det stopper seg automatisk leeeeenge før jeg mister kontrollen.Yep, jeg er hun kjipe edrue greia. :aww:

Vi har hatt samme grenser for alkohol, vi har hatt samme oppvekst med tanke på eksponering for alkohol og har dermed sånn omtrentlig de samme referansene, han er noen år eldre enn meg, men ikke mer enn at vi har "sett" det samme.

Ingen av oss fikk med seg alkohol hjemmefra på fest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT :Her på landet , føler jeg ( som er 15.) Att drikkepress blant ungdom i vår aldersgruppe ikke er stort selv om omtrent alle drikker i klassen min (O.o) Vi blir ikke stempla som noen kjipinger av de som er 14-18 år de er verre drikkepress fra de i aldersgruppa 18-25 . Jeg føler de fleste drikker fra de er 15 år her i kommunen , ( slush er også herfra , så vet ikke om hun er enig med meg :) men det ekke drikkepress , føler jeg da :)

On topic : her blir mange sendt med hjemmefra , og de fleste drikker bare den ene cideren (eller flere) de fikk med hjemmefra. Vi er blitt enige om at vi trenger ikke å bli sørpa fulle. når vi har sammenkomster i venneflokken drikker vi kanskje litt , men sropper før vi blir fulle. Vi er mest ute etter det sosiale , men og det og kose oss.

kanskje dere ser på dette som dumt utspill fra en 15-åring , men dere om det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Ikke lenge siden jeg selv var der, og tro meg, ungdommen får enkelt tak i verre saker enn medbrakt øl/rusbrus.

Og når en på enklest måte får tak i dette (fra foreldre), så er det mindre sjanse for å prøve å få tak i noe annet.

Jeg fikk selv dette, og da ble det også til at det var det jeg drakk, i forhold til hva jeg kjøpte før dette fordi det ble enklere og billigere når venninner spleiset (flasker med sprit etc.)

Når den tid kommer og jeg selv er forelder, kommer jeg til å gjøre det samme. Drikke gjør ungdommen uansett (iallefall 99% av dem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er åpenhet en del av det, men det er ikke premisset. Premisset er at ungdommen er selvstendig og har evne til å ta ansvar for egne handlinger. Dette handler også om oppdragelse, men noen ungdom er mer selvstendig enn andre uansett.

Jeg som noen-og førti-år, har mye mer erfaring og kunnskap, også om alkohol og risiko relatert til dette, enn en hvilken som helst ungdom under 20 år. Så selv om ungdommer evner å ta ansvar for egne handlinger,er det ikke sikkert de evner å virkelig se all risiko knyttet til en handling. Der har jeg også forskning med meg. Jenter er som tidl sagt tidligere ute enn gutter, i snitt, vedr evne til å vurdere risiko. Men like fullt er snittalderen for modenhet på dette området langt over 20 år for begge kjønn.

Så jeg, som mor, vet best.

Og jeg tar derfor noen sjefs-avgjørelser. Også vedr alkohol.

Og det går ikke på bekostning av åpenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo meg og min bror. Nå skal jeg ikke fremstille han som noen alkoholiker, det er han langt i fra. :lol: Men han er glad i en fest, og glad i å drikke for å kose seg. På fest kan han godt blir full, men tror aldri jeg har sett han overstadig. Men full, ja. Ellers kan han godt ta øl til maten for å kose seg.

Så har du meg, som i en alder av snart 30 enda ikke har vært full. Og nei, jeg er ikke avholds. Tror aldri jeg har drukket mer enn to-tre glass vin i løpet av en hel kveld. Skal jeg ha drinker, så holder det med en. Jeg har bare rett og slett ikke behovet. Det stopper seg automatisk leeeeenge før jeg mister kontrollen.Yep, jeg er hun kjipe edrue greia. :aww:

Vi har hatt samme grenser for alkohol, vi har hatt samme oppvekst med tanke på eksponering for alkohol og har dermed sånn omtrentlig de samme referansene, han er noen år eldre enn meg, men ikke mer enn at vi har "sett" det samme.

Ingen av oss fikk med seg alkohol hjemmefra på fest.

Folk reagerer også veldig forskjellig. Jeg kan fint drikke seks øl og en flaske vin uten å bli "full" (og det er sjelden jeg får i meg såpass, om det ikke er laaang kveld).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var den "ordentlige" av oss 3 søsken. Vi har alle fått med drikke hjemmefra på fest fra vi ble konfirmert. Jeg fikk en 4pakk med smirnoff ice når jeg skulle på fest, og ble nesten alltid hentet når festen var slutt med mindre jeg lå hos bestevenninna mi. Var jeg edru når jeg ble hentet fikk jeg en 50lapp. Jeg og mamma har alltid hatt et ekstremt godt forhold og snakker om ALT (annet enn sexliv), uansett.

Kommer jeg hjem fra fest forteller jeg gjerne hvilke dumme ting jeg har gjort, det morsomme som har skjedd eller om det skjedde mindre hyggelige ting. Har aldri fått kjeft for hverken røyking eller drikking, men selvfølgelig fått en kommentar eller to(eller 100 :P) om det, for de er veldig tydelige på at de vil at jeg skal være trygg.

Har også vært på bygdefest med foreldrene mine både før og etter jeg fylte 18, så jeg har sett dem fulle mange ganger, men jeg vil allikevel si at jeg har et nokså sunt forhold til alkohol. Det tilhører sjeldenhetene at jeg er ute flere helger på rad (i år er faktisk første gangen jeg har drukket meg full oftere enn to helger på rad). Så jeg har ikke blitt skadet av at foreldrene ga meg alkohol (hvilket ikke nødvendigvis betyr at alle burde få ha med hjemmefra), eller at jeg har sett foreldrene mine fulle flere ganger. Men jeg tror det ligger mest på forholdet mellom meg og foreldrene mine, de stoler på meg, at jeg ringer uansett hva det måtte være og tar vare på meg selv, og det vil jeg ikke endre på selv om jeg nå er 20. Det har hendt 3 ganger at jeg har blitt dårlig på fest og har måttet blitt henta, men det er jo nettopp det - jeg ringte hjem og var ærlig, jeg hadde drukket altfor mye altfor fort, og min konsekvens var jo at jeg var dårlig og følte meg jææævlig.

Syns ikke det er noen fasit på hvordan poden blir om foreldrene sender med alkohol, heller ikke hvor gode foreldre de er, men derimot signalet de sender mht loven er jo ikke bra.

Kan jo også nevne at jeg ser antydningen til en liten trend at ungdommer kanskje drikker mindre i dag faktisk, men aner ikke om det er tilfellet da. Har jo vært en del rundt ungdommer i VGS alder det siste året.

Nu-uh, syns det er helt vanvittig mye drikking, jeg! :shocked: Nesten på nippet til at jeg følte meg kjedelig fordi jeg ikke gadd å drikke så ofte som de andre (følte ikke det altså, men :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nu-uh, syns det er helt vanvittig mye drikking, jeg! :shocked: Nesten på nippet til at jeg følte meg kjedelig fordi jeg ikke gadd å drikke så ofte som de andre (følte ikke det altså, men :P )

hehe, er du gammel da? :P (red: nå så jeg det:)) Det varierer nok veldig fra sted til sted, men i bygda jeg har vokst opp i virker det å være litt roligere. Det er i alle fall mer akseptert å ikke drikke. Man er ikke kjip "fordiom" :P Men som sagt- det virker for meg sånn, betyr ikke at det er det :P Men spesielt jentene har et litt annet(?) fokus i dag enn man hadde for allerede 5 år siden. (Nå snakker jeg veldig generelt altså) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk reagerer også veldig forskjellig. Jeg kan fint drikke seks øl og en flaske vin uten å bli "full" (og det er sjelden jeg får i meg såpass, om det ikke er laaang kveld).

Mens slike som meg ikke tåler ett glass uten å bli fyllesjuk, gi meg to øl og jeg har blackout resten av kvelden. De er disse som er litt skumle! Vet ikke om mine barn blir slik, men ikke pokker om jeg skal hjelpe de dit heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...