Gå til innhold
Hundesonen.no

Sende med barna alkohol på fest?


Aya
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Jeg har bare vært på 4 drikkefester i hele mitt liv. Den første ble jeg full, men ikke syk dagen etter, den andre ble jeg litt bakfull, den tredje ble jeg litt mer bakfull og etter den fjerde, da jeg våknet opp med kramper i hele kroppen og skjalv som et aspeløv i noen timer, har jeg ikke drukket alkohol egentlig. Bare jeg lukter på det blir jeg kvalm nå.

Litt synd, for det er jo godt å ta seg et glass innimellom, men jeg klarer det ikke.. Føler dog at jeg ikke går glipp av noe.

Den første som lot meg smake på alkohol var mamma, men jeg dro aldri på noen fester før jeg ble sammen med kjæresten min som da hadde mulighet til å kjøre eller passe på. Alle festene jeg har vært på har også vært med ordentlige folk så jeg har aldri følt meg presset eller i noen fare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkaste

Nei, her i huset er det ikke snakk om at jeg hjelper mine barn til å bryte loven. Hva slags signal ville det være? Likevel har de vært velkomne hjem, uansett. Om de har hatt venner som ikke har turt å

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer ti

Folk pleier å synes synd på meg fordi jeg alltid er sjåfør. Jeg pleier bare å svare at det ikke er meg som våkner i morra med skallebank og fyllenerver jeg. Ække no stress det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man trenger da ikke kjøpe alkohol til ungene for å ha et åpent forhold til dem.

Vi kjøper IKKE alkohol til ungene våre (vi har nå 3 tenårings-gutter). Vi drikker moderat hjemme, og er aldri beruset. Og snakker ofte med ungene våre om alkohol (og mye annet, som feks sex), og hvorfor vi ønsker at de skal drikke minst mulig ute.

Eldste på 19 år har fått et moderat alkohol-syn og bruk selv. Han drikker av og til, vet jeg, men ser at han begrenser seg veldig sammenlignet med kompiser. Jeg har sett han full EN gang i løpet av hele ungdomsperioden (da ble han kjørt hjem av en trener som skulle hente egen sønn og så hvilken tilstand min var i) - og det var første gang han drakk - og den sitter i han- pga fyllesyka dagen etter. Ofte drikker han ingenting på fest, og er den som kjører jentene og kompisene hjem til foreldrene sent på natten, etter heftig festing.

Han på 15 drikker ikke - og fester heller ikke (pga sin hjerneskade).

Han på 13 blir en utfordring, ser jeg….Han er "the wild child" i gjengen her, med liten evne til kritisk tenkning….

Nei, det har jeg heller ikke sagt :) Derfor jeg sa: Jeg vil bli som 2ne, og ha et åpent forhold til barna mine. Men om jeg velger å kjøpe alkohol til dem eller ikke, det vet jeg ikke enda. Det tar jeg den dagen det kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med lovens lange arm i familien så var det aldri et spørsmål om å få med alkohol hjemmefra engang. Vi har en aldersgrense på alkohol og den bør følges, at foreldre sender med ungene alkohol synes jeg er skummelt!! Det er et lovbrudd... Vi fikk ikke smake heller.

At vi ikke drakk var et kriterium for å få lov til å dra på fest at all i vår familie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var klar over at jeg drakk, de var klar over at jeg fikk andre til å kjøpe eller jeg lånte søstern's leg og kjøpte selv. De nektet meg ikke. De kjøpte ikke til meg. De sa fra at jeg skulle gi blanke i å ta fra skapet og blande ut med vann, og tok jeg nå lell fra skapet så skulle jeg ikke ødelegge alkoholen med vann.

Vi grøfta ikke. Vi satt enten i dokkestua mi eller var i trehytta vår, ja, noen ganger var vi på Kjellandern også, det er ute, men ikke i grøfta. Foreldrene våre var vel vitende om at vi satt i dokkestua mi og drakk, elelr at vi var i trehytta.

Vi passa på hverandre. Sørget alltid for at vi alle kom trygt hjem. Var det noen som ville få trøbbel hjemme dro jeg dem med hjem for hos meg ble det ikke noe stress. Mora til en kamerat fora oss med feite fløtevaffler før vi skulle ut, slik at vi ikke ble så fulle.

Jeg er ikke blitt alkis på mine gamle dager. Kanskje det er fordi jeg ikke fikk med alkohol hjemmefra, selv om de var klar over hvor jeg var og at jeg drakk ...?

Det er mye som ikke er lov her i verden. Jeg skulle likt å se den av oss som ikke bryter loven fra tid til annen, enten det er det ene eller det andre. Men for all del, det kan nå være seg at et par av dere her inne faktisk aldri trår over hva som er lov ihht Norges Lover. All ære til dere, og da har dere jo i grunnen rett til å se ned på oss som bryter loven fra tid til annen.

Når det kommer til å sende med unga alkohol før de er 18, så vet jeg ikke hvordan det blir her i heimen før poden er noen år eldre enn hva han er nå. Basert på mine erfaringer med de jeg hang med da jeg var tenåring og ikke 18, og som fikk alkohol med hjemmefra, så drakk de ikke noe mer eller endte som alkiser. De er alle oppegående personer med moderat forhold til alkohol. Kanskje flaks hele gjengen for alt jeg vet, med tanke på hva forskningen og flere her inne sier om akkurat det.

Jeg mener at en hver forelder burde være oppegående nok til å ta en avgjørelse rundt dette på egen hånd, og så ta de konsekvenser det eventuellt måtte få. Å ha et åpent og godt forhold til sine barn, er hva jeg tror man kommer lengst med i det lange løp. Hadde ei venninne som ikke fikk lov til å røre alkohol før hun ble 18. Dagen hun fylte 18 tok hun igjen det fortapte. Endte på SIA for pumping. Desverre var det ikke siste gang ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig aldri vært noe glad i alkohol, litt av diverse grunner under oppveksten min. Da jeg flyttet ut på internat når jeg var 16 år, ble det littegranne, men det var allikevel minimalt og kun rusbrus. Foreldrene mine visste ikke om det, men de hadde ikke blitt sjokkert hvis jeg fortalte det nå. Eller begynte jeg ikke å drikke "skikkelig" før jeg ble 18 faktisk. Og det har vært under 10 fester jeg har vært på, og jeg har aldri blitt full heller, for jeg er fornuftig selv i fylle, og får i meg rikelig med vann og mat :) Og roer meg ned når jeg merker det begynner å bli litt mye. Så jeg føler jeg har en ganske fornuftig holdning til alkohol, og det har jeg alltid hatt! :)

Den første "festen" (vil egentlig ikke kalle det med så få folk..) jeg var på, var jeg 15 år. Fikk lov til av mamma å dra dit men jeg fikk ikke lov til å drikke - og det fulgte jeg opp. Har alltid hatt den tanken at man kan ha det morro uten alkohol også, men nå som jeg har blitt litt eldre kan jeg jo se "poenget" med å drikke - men jeg mener forsatt; alt med måte! Å drikke til man spyr, eller så mye at man ikke husker noe dagen etterpå har jeg aldri skjønt poenget med :P Jeg har også forøvrig også for det meste hatt eget ansvar for det jeg selv ville drikke, hvis jeg ville. Jeg fikk kanskje andre til å kjøpe for meg, men det gikk som regel av mine egne penger, det lille jeg drakk før jeg ble 18.

Når det gjelder mindreårige og alkohol, ser jeg egentlig ikke helt problemet med at foreldre gir litt til barna sine og ut i fra det lager avtaler med dem, som å bli hentet til en viss tid og slikt. Men mye avhenger av personen også føler jeg, og ikke minst miljøet. Altså, poenget mitt her er vel at foreldre kjenner ungene sine best, og er voksne nok til å ta avgjørelse rundt dette samt konsekvensene av det ;) Føler det ikke er noen fasit på hva som er rett og galt.

Om jeg kommer til å gjøre det med mine barn vil jeg verken nekte for eller påstå, det får jeg ta som det kommer den dagen. Men en ting er sikkert, og det er at jeg skal ha et åpent forhold med mine barn om det og andre viktige ting! :) Jeg tror det er nøkkelen, og at man kan komme langt med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg heller ikke sagt :) Derfor jeg sa: Jeg vil bli som 2ne, og ha et åpent forhold til barna mine. Men om jeg velger å kjøpe alkohol til dem eller ikke, det vet jeg ikke enda. Det tar jeg den dagen det kommer.

Slik det ble ordlagt fikk jeg inntrykk av kobling mellom det å ha et åpent forhold til barna sine og det å la barna (satt på spissen) sette premissene. Noe jeg mener er helt feil. Man kan godt være streng og konsekvent og ha regler man forventer at barna følger, og samtidig ha et forhold til barna sine der alle parter snakker fritt og kommer med sine syn på ting.

Jeg og barna mine er ikke alltid enige, men når det trengs skjærer jeg (+ mann) gjennom med beskjed om at vi er de voksne som ser lengst og har gjort våre erfaringer i verden (ikke minst sett hva fyll bringer med seg av sykehusinnleggelser alle de årene vi har stått i akuttmottak og tatt imot de som kommer inn….ingen leger liker å ha vakt 16.mai…av åpenbare grunner), så det blir som vi har sagt.

Ingen under 18 år serveres alkohol i mitt hjem, og de under 21 får da kun en øl. Eldste på 19 år får heller ikke ta med seg alkohol hjemmenfra og har aldri fått det. Vil han drikke får han betale selv. Og jeg gnåler en del om typiske følger av fyll: kjønnssykdommer (pga ukritisk og ubeskyttet sex), skader, trafikk-ulykker (Er man full selv kan man ikke lett vurdere om en sjåfør er full eller ikke), fare for alkoholforgiftning med pustestopp, metanolforgiftning med blindhet og død pga urent hjemmebrent osv osv.

Jeg er nok en streng og grensesettende mor. Men mine barn har alltid pratet åpent med meg om alt. Fordi jeg lytter. Ikke fordi jeg ikke har strenge grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det ble ordlagt fikk jeg inntrykk av kobling mellom det å ha et åpent forhold til barna sine og det å la barna (satt på spissen) sette premissene. Noe jeg mener er helt feil. Man kan godt være streng og konsekvent og ha regler man forventer at barna følger, og samtidig ha et forhold til barna sine der alle parter snakker fritt og kommer med sine syn på ting.

Jeg og barna mine er ikke alltid enige, men når det trengs skjærer jeg (+ mann) gjennom med beskjed om at vi er de voksne som ser lengst og har gjort våre erfaringer i verden (ikke minst sett hva fyll bringer med seg av sykehusinnleggelser alle de årene vi har stått i akuttmottak og tatt imot de som kommer inn….ingen leger liker å ha vakt 16.mai…av åpenbare grunner), så det blir som vi har sagt.

Ingen under 18 år serveres alkohol i mitt hjem, og de under 21 får da kun en øl. Eldste på 19 år får heller ikke ta med seg alkohol hjemmenfra og har aldri fått det. Vil han drikke får han betale selv. Og jeg gnåler en del om typiske følger av fyll: kjønnssykdommer (pga ukritisk og ubeskyttet sex), skader, trafikk-ulykker (Er man full selv kan man ikke lett vurdere om en sjåfør er full eller ikke), fare for alkoholforgiftning med pustestopp, metanolforgiftning med blindhet og død pga urent hjemmebrent osv osv.

Jeg er nok en streng og grensesettende mor. Men mine barn har alltid pratet åpent med meg om alt. Fordi jeg lytter. Ikke fordi jeg ikke har strenge grenser.

Det er da 20-årsgrense, ikke 21? Eller er jeg helt på bærtur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det ble ordlagt fikk jeg inntrykk av kobling mellom det å ha et åpent forhold til barna sine og det å la barna (satt på spissen) sette premissene. Noe jeg mener er helt feil. Man kan godt være streng og konsekvent og ha regler man forventer at barna følger, og samtidig ha et forhold til barna sine der alle parter snakker fritt og kommer med sine syn på ting.

Jeg og barna mine er ikke alltid enige, men når det trengs skjærer jeg (+ mann) gjennom med beskjed om at vi er de voksne som ser lengst og har gjort våre erfaringer i verden (ikke minst sett hva fyll bringer med seg av sykehusinnleggelser alle de årene vi har stått i akuttmottak og tatt imot de som kommer inn….ingen leger liker å ha vakt 16.mai…av åpenbare grunner), så det blir som vi har sagt.

Ingen under 18 år serveres alkohol i mitt hjem, og de under 21 får da kun en øl. Eldste på 19 år får heller ikke ta med seg alkohol hjemmenfra og har aldri fått det. Vil han drikke får han betale selv. Og jeg gnåler en del om typiske følger av fyll: kjønnssykdommer (pga ukritisk og ubeskyttet sex), skader, trafikk-ulykker (Er man full selv kan man ikke lett vurdere om en sjåfør er full eller ikke), fare for alkoholforgiftning med pustestopp, metanolforgiftning med blindhet og død pga urent hjemmebrent osv osv.

Jeg er nok en streng og grensesettende mor. Men mine barn har alltid pratet åpent med meg om alt. Fordi jeg lytter. Ikke fordi jeg ikke har strenge grenser.

Det var ikke meningen å gi det inntrykket. Men jeg vil at de skal kunne prate med meg om de har drukket, og at jeg kan vite hvor de er og kan hente de, uten at de skal være redd for det :) Det var vel mer det som var tanken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da 20-årsgrense, ikke 21? Eller er jeg helt på bærtur?

Jeg tenker ikke bare jus, men også medisin. Hjernen og nervesystemet er ikke ferdig utviklet før rundt 25-års alder, og er før den tid mer følsom for alkoholskader enn etter dette. Og i tillegg er evnen til kritisk tenkning/vurdere risiko, ikke ferdig utviklet hos gutter før de er 25 år gamle, hos jenter noe tidligere, ca 21-år. Litt individuelle forskjeller, men snittet ligger her. Så hadde JEG kunnet bestemme skulle gutter ikke fått lappen før 25 -års alder…. :ahappy:

Vedr servering av alkohol I HJEMMET MITT, har jeg satt de grensene jeg har satt utfra mine holdninger. Ingen -uansett alder - blir skjenket full, eller får drikke seg sanseløs hjemme hos meg. Her er det 2 − 3 glass vin, ev 2 − 3 øl, og så settes korka på flaska. Jeg vil ikke ha fyll i hjemmet mitt. Og her finnes ikke brennevin hjemme hos meg.

Jeg har fått nok av sanseløst fordrukne ungdommer (og voksne) i jobbsammenheng. Og blir ganske sur :thumbsdown: de gangene jeg må trå til i private settinger og sørge for at folk ikke tar varig skade av egne dumme beslutninger (det har skjedd - og da er kvelden og natta ødelagt for min del….)

DET gjelder - bare så det er sagt - IKKE barna mine - om jeg må ut og hente dem fordi de har drukket. Men jeg har ingen medfølelse om de har dagen derpå som er pyton - det ba de om da de drakk for mye :innocent:

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det ble ordlagt fikk jeg inntrykk av kobling mellom det å ha et åpent forhold til barna sine og det å la barna (satt på spissen) sette premissene. Noe jeg mener er helt feil. Man kan godt være streng og konsekvent og ha regler man forventer at barna følger, og samtidig ha et forhold til barna sine der alle parter snakker fritt og kommer med sine syn på ting.

Slik jeg ser det er åpenhet en del av det, men det er ikke premisset. Premisset er at ungdommen er selvstendig og har evne til å ta ansvar for egne handlinger. Dette handler også om oppdragelse, men noen ungdom er mer selvstendig enn andre uansett.

Min mor visste at jeg ikke hadde store behovet for å teste ut rus. Hadde jeg hatt det hadde jeg vært borti alkohol og annen rus i mye yngre alder enn 16, for jeg vokste opp i et område hvor rus ikke var uvanlig fra 13-års alder. Jeg har også hatt noen grenser, det har ikke vært fritt frem. Mine foreldre skulle vite hvor jeg var, og jeg fikk ikke lov til å røre sprit. I stor grad holdt jeg dette.

Om mine barn - om de en gang kommer - får samme oppdragelse som jeg har fått kan jeg ikke si nå, for det handler om mer enn oppdragelse i seg selv. Jeg må nesten se hvordan mine barn er når de nærmer seg den alderen, hvem de er venner med, osv. Jeg vil tro min mor ikke hadde sendt med øl med meg om hun ikke hadde stolt på meg, og det er jo helt vesentlig her.

Jeg tenker ikke bare jus, men også medisin. Hjernen og nervesystemet er ikke ferdig utviklet før rundt 25-års alder, og er før den tid mer følsom for alkoholskader enn etter dette. Og i tillegg er evnen til kritisk tenkning/vurdere risiko, ikke ferdig utviklet hos gutter før de er 25 år gamle, hos jenter noe tidligere, ca 21-år. Litt individuelle forskjeller, men snittet ligger her. Så hadde JEG kunnet bestemme skulle gutter ikke fått lappen før 25 -års alder…. :ahappy:

Det er selvsagt et moment, men jeg ville ikke vektlagt dette veldig mye. Men så mener jeg også rus har positive sider også - ikke bare negative. Mennesker har godt av rus, dans, og moro, også i ungdommen. (Rus trenger ikke i denne sammenhengen å være et rusmiddel, det finnes naturlige måter å ruse seg på også, dans i seg selv kan raskt sette igang systemene.)

EDIT: Jeg vil legge til at jeg har lite til overs for norsk alkoholkultur, bare for å understreke at jeg ikke mener det bare er fryd og gammen med alkohol.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Tullete diskusjon som ikke handler om barna men foreldrendes rettferdigjgøring av egen ansvarsfraskrivelse.. Hvorvidt unga får alkohol med hjemmefra er nok ikke det avgjørende for å utvikle alkoholisme. Ei heller om de ser foreldra drikke, noe mer komplisert enn som så.

Svenskene har gjort gode erfaringer i strengere grensesetting fra foreldrene vedr, unges alkoholbruk og vaner. Dvs. nulltoleranse for mindreårige har resultert i nærmest fravær av bruk og ikke minst grøftefyll. Ikke noe mikkmakk og ett glass i selskap eller sende med noe hjemmefra for å få mor og far til å føle seg bedre.

Det er faktisk 18 års grense ( 20 på børst ) i dette landet, diskusjonen burde være unødvendig. Desverre varsler politi og andre involverte organer om større og større ansvarsfraskrivelse fra foreldra. Skremmende og ikke altfor overraskende ofte i de tilsynelstende "beste og velmøblerte hjem"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo meg og min bror. Nå skal jeg ikke fremstille han som noen alkoholiker, det er han langt i fra. :lol: Men han er glad i en fest, og glad i å drikke for å kose seg. På fest kan han godt blir full, men tror aldri jeg har sett han overstadig. Men full, ja. Ellers kan han godt ta øl til maten for å kose seg.

Så har du meg, som i en alder av snart 30 enda ikke har vært full. Og nei, jeg er ikke avholds. Tror aldri jeg har drukket mer enn to-tre glass vin i løpet av en hel kveld. Skal jeg ha drinker, så holder det med en. Jeg har bare rett og slett ikke behovet. Det stopper seg automatisk leeeeenge før jeg mister kontrollen.Yep, jeg er hun kjipe edrue greia. :aww:

Vi har hatt samme grenser for alkohol, vi har hatt samme oppvekst med tanke på eksponering for alkohol og har dermed sånn omtrentlig de samme referansene, han er noen år eldre enn meg, men ikke mer enn at vi har "sett" det samme.

Ingen av oss fikk med seg alkohol hjemmefra på fest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT :Her på landet , føler jeg ( som er 15.) Att drikkepress blant ungdom i vår aldersgruppe ikke er stort selv om omtrent alle drikker i klassen min (O.o) Vi blir ikke stempla som noen kjipinger av de som er 14-18 år de er verre drikkepress fra de i aldersgruppa 18-25 . Jeg føler de fleste drikker fra de er 15 år her i kommunen , ( slush er også herfra , så vet ikke om hun er enig med meg :) men det ekke drikkepress , føler jeg da :)

On topic : her blir mange sendt med hjemmefra , og de fleste drikker bare den ene cideren (eller flere) de fikk med hjemmefra. Vi er blitt enige om at vi trenger ikke å bli sørpa fulle. når vi har sammenkomster i venneflokken drikker vi kanskje litt , men sropper før vi blir fulle. Vi er mest ute etter det sosiale , men og det og kose oss.

kanskje dere ser på dette som dumt utspill fra en 15-åring , men dere om det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Ikke lenge siden jeg selv var der, og tro meg, ungdommen får enkelt tak i verre saker enn medbrakt øl/rusbrus.

Og når en på enklest måte får tak i dette (fra foreldre), så er det mindre sjanse for å prøve å få tak i noe annet.

Jeg fikk selv dette, og da ble det også til at det var det jeg drakk, i forhold til hva jeg kjøpte før dette fordi det ble enklere og billigere når venninner spleiset (flasker med sprit etc.)

Når den tid kommer og jeg selv er forelder, kommer jeg til å gjøre det samme. Drikke gjør ungdommen uansett (iallefall 99% av dem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er åpenhet en del av det, men det er ikke premisset. Premisset er at ungdommen er selvstendig og har evne til å ta ansvar for egne handlinger. Dette handler også om oppdragelse, men noen ungdom er mer selvstendig enn andre uansett.

Jeg som noen-og førti-år, har mye mer erfaring og kunnskap, også om alkohol og risiko relatert til dette, enn en hvilken som helst ungdom under 20 år. Så selv om ungdommer evner å ta ansvar for egne handlinger,er det ikke sikkert de evner å virkelig se all risiko knyttet til en handling. Der har jeg også forskning med meg. Jenter er som tidl sagt tidligere ute enn gutter, i snitt, vedr evne til å vurdere risiko. Men like fullt er snittalderen for modenhet på dette området langt over 20 år for begge kjønn.

Så jeg, som mor, vet best.

Og jeg tar derfor noen sjefs-avgjørelser. Også vedr alkohol.

Og det går ikke på bekostning av åpenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo meg og min bror. Nå skal jeg ikke fremstille han som noen alkoholiker, det er han langt i fra. :lol: Men han er glad i en fest, og glad i å drikke for å kose seg. På fest kan han godt blir full, men tror aldri jeg har sett han overstadig. Men full, ja. Ellers kan han godt ta øl til maten for å kose seg.

Så har du meg, som i en alder av snart 30 enda ikke har vært full. Og nei, jeg er ikke avholds. Tror aldri jeg har drukket mer enn to-tre glass vin i løpet av en hel kveld. Skal jeg ha drinker, så holder det med en. Jeg har bare rett og slett ikke behovet. Det stopper seg automatisk leeeeenge før jeg mister kontrollen.Yep, jeg er hun kjipe edrue greia. :aww:

Vi har hatt samme grenser for alkohol, vi har hatt samme oppvekst med tanke på eksponering for alkohol og har dermed sånn omtrentlig de samme referansene, han er noen år eldre enn meg, men ikke mer enn at vi har "sett" det samme.

Ingen av oss fikk med seg alkohol hjemmefra på fest.

Folk reagerer også veldig forskjellig. Jeg kan fint drikke seks øl og en flaske vin uten å bli "full" (og det er sjelden jeg får i meg såpass, om det ikke er laaang kveld).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var den "ordentlige" av oss 3 søsken. Vi har alle fått med drikke hjemmefra på fest fra vi ble konfirmert. Jeg fikk en 4pakk med smirnoff ice når jeg skulle på fest, og ble nesten alltid hentet når festen var slutt med mindre jeg lå hos bestevenninna mi. Var jeg edru når jeg ble hentet fikk jeg en 50lapp. Jeg og mamma har alltid hatt et ekstremt godt forhold og snakker om ALT (annet enn sexliv), uansett.

Kommer jeg hjem fra fest forteller jeg gjerne hvilke dumme ting jeg har gjort, det morsomme som har skjedd eller om det skjedde mindre hyggelige ting. Har aldri fått kjeft for hverken røyking eller drikking, men selvfølgelig fått en kommentar eller to(eller 100 :P) om det, for de er veldig tydelige på at de vil at jeg skal være trygg.

Har også vært på bygdefest med foreldrene mine både før og etter jeg fylte 18, så jeg har sett dem fulle mange ganger, men jeg vil allikevel si at jeg har et nokså sunt forhold til alkohol. Det tilhører sjeldenhetene at jeg er ute flere helger på rad (i år er faktisk første gangen jeg har drukket meg full oftere enn to helger på rad). Så jeg har ikke blitt skadet av at foreldrene ga meg alkohol (hvilket ikke nødvendigvis betyr at alle burde få ha med hjemmefra), eller at jeg har sett foreldrene mine fulle flere ganger. Men jeg tror det ligger mest på forholdet mellom meg og foreldrene mine, de stoler på meg, at jeg ringer uansett hva det måtte være og tar vare på meg selv, og det vil jeg ikke endre på selv om jeg nå er 20. Det har hendt 3 ganger at jeg har blitt dårlig på fest og har måttet blitt henta, men det er jo nettopp det - jeg ringte hjem og var ærlig, jeg hadde drukket altfor mye altfor fort, og min konsekvens var jo at jeg var dårlig og følte meg jææævlig.

Syns ikke det er noen fasit på hvordan poden blir om foreldrene sender med alkohol, heller ikke hvor gode foreldre de er, men derimot signalet de sender mht loven er jo ikke bra.

Kan jo også nevne at jeg ser antydningen til en liten trend at ungdommer kanskje drikker mindre i dag faktisk, men aner ikke om det er tilfellet da. Har jo vært en del rundt ungdommer i VGS alder det siste året.

Nu-uh, syns det er helt vanvittig mye drikking, jeg! :shocked: Nesten på nippet til at jeg følte meg kjedelig fordi jeg ikke gadd å drikke så ofte som de andre (følte ikke det altså, men :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nu-uh, syns det er helt vanvittig mye drikking, jeg! :shocked: Nesten på nippet til at jeg følte meg kjedelig fordi jeg ikke gadd å drikke så ofte som de andre (følte ikke det altså, men :P )

hehe, er du gammel da? :P (red: nå så jeg det:)) Det varierer nok veldig fra sted til sted, men i bygda jeg har vokst opp i virker det å være litt roligere. Det er i alle fall mer akseptert å ikke drikke. Man er ikke kjip "fordiom" :P Men som sagt- det virker for meg sånn, betyr ikke at det er det :P Men spesielt jentene har et litt annet(?) fokus i dag enn man hadde for allerede 5 år siden. (Nå snakker jeg veldig generelt altså) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk reagerer også veldig forskjellig. Jeg kan fint drikke seks øl og en flaske vin uten å bli "full" (og det er sjelden jeg får i meg såpass, om det ikke er laaang kveld).

Mens slike som meg ikke tåler ett glass uten å bli fyllesjuk, gi meg to øl og jeg har blackout resten av kvelden. De er disse som er litt skumle! Vet ikke om mine barn blir slik, men ikke pokker om jeg skal hjelpe de dit heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...