Gå til innhold
Hundesonen.no

Du Putle, du Putle, du er ikke god!


Mari
 Share

Recommended Posts

Nei, Line, det er ikke tiden for en hund som Putle. Det har du jammen meg helt rett i! :lol: Derfor bestilte jeg en annen hund om du skjønner? Men nå er hun engang her og jeg vil prøve å få det til å funke. Litt tungt akkurat nå, men slikt går jo også i bølger, kanskje oppturen er rett rundt hjørnet. Treåringen hadde blitt knust om vi måtte levere henne tilbake. Det er ikke en lett avgjørelse. Ikke i det hele tatt.

I know! Og ja, han ville blitt knust. Og enda mer knust jo lengre tid det går. Ta en skikkelig runde på det i alle fall :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Takk, folkens. Så mange gode råd i denne tråden, så mange fine tanker. :) Setter stor pris på det.

Og sorry for at jeg sutrer og klager sånn på denne hunden. Hun er innmari, innmari fin altså! Geez, jeg føler meg rent hormonell her. Opp ned opp ned opp ned. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, folkens. Så mange gode råd i denne tråden, så mange fine tanker. :) Setter stor pris på det.

Og sorry for at jeg sutrer og klager sånn på denne hunden. Hun er innmari, innmari fin altså! Geez, jeg føler meg rent hormonell her. Opp ned opp ned opp ned. :lol:

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vi har en hund som har vært 2,5 år med prøvelser. Men vet du hva, det blir bedre. Det kan kjennes helt grusom når man sitter opp i det, jeg har fellt SÅ mange tårer over den bikkja, men det blir bedre. Det tar lang tid å bli kjent med en ny hund. MEN det er LOV å ombestemme seg. Det er lov å gi opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari - i forhold til heftig så tenker jeg mer på at når buller har stilt seg inn på noe så er det ikke bare å snu på det :P

Er virkelig ikke sikker på hva tissinga kan komme av. Men ville holdt en knapp på løpetid. Har hun gått løs inne hos oppdrettern?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

På tide med en ny oppdatering?

Ting har egentlig stått på stedet hvil, med flere gode dager innimellom. Så reiste vi på ferie og SD passet Putle. Putle ville ete grisen og kattene, så de måtte shippes avgårde til foreldrene sammen med tre av fire hunder. Herregud for et spetakkel vi satte i gang, det er litt flaut at andre må snu livet sitt opp ned for den teite lille bikkja. I tillegg hadde hun fått løpetid og blør overtalt...

Da jeg hadde levert henne så var jeg bare sur på henne fordi det ble så beskrivende for hele prosjektet følte jeg, og Marimannen ville at vi skulle prate om hva vi skal gjøre med henne. :hmm: Sucked.

Får oppdateringer fra SD hele veien, ene turen hadde hun stresset verre enn noen sinne, da beskriver hun det jeg ser, hun peser slik at hun hveser og det høres bare ut som hun er syk. Men etter noen dager så skjer det noe. Hun lander. Får bilder av en ikke-pesende Putle og kjempepositive oppdateringer! WTF? Nå skal det sies at Putle er veldig glad i SD, kjempeultraekstra glad i henne. Men det var ufattelig godt å høre at den hunden jeg har sett under der faktisk kan komme fram også utendørs.

Etter 5 dager så kommer vi hjem igjen (nå på søndag) og ganske fort ser jeg endringer jeg også. Tisseturene foregår mye roligere, jeg når gjennom med pent i bånd trening og hun er ikke helt på tuppa.

Ettermiddagsturene er mer varierende, men de siste tre dagene har vi hatt noen fantastiske turer! Den ene var med guttungen i vogn til og med, på lekeplassen og på vei hjem med Putle og vogn i en hånd, og hylgrinende treåring i den andre. Alikvel går det greit!!

I dag avreagerte hun etter en hundpassering bare vi kom rundt hjørnet nesten.

Ja, hun stresser fortsatt. Hun piper mye og er veldig utover hele tiden. Men jeg får kontakt nå, jeg får trent på å gå pent i bånd og det går så det suser.

De verste hundepasseringene må jeg brannslukke som bare f. Da er jeg en kjiping som holder fast trynet hennes slik at hun ikke kan se de, da får hun ikke til å frike. Men de passeringene som er greie bare rygger jeg med en gang skaper seg, belønner når fokus er hos meg, snur og går mot igjen. Gjentar hver gang hun går i fistel. Det funker råbra synes jeg.

Hun tisser enda inne på natta om hun ikke er i bur, det er kjipt. Jeg forsøker stadig vekk, men no go so far. Det samme skjer på dagtid når hun er alene. Ellers er det helt uproblematisk hjemme. Noe jeg kan gjøre med tissingen tror dere? Liker ikke burbruken.

Nå lurer jeg på hvor mye løpetiden og valper har med dette å gjøre for jeg føler ikke at jeg gjør noe særlig annerledes? Hun er på dag 15 i løpetiden. Jeg banker i tre og kaster salt over skuldra når jeg skriver det altså, for denne hunden er Putle!

Bør jeg være mindre redd for å kastrere?

Se på turen vi nettopp kom inn fra! Det er pretty frikkin' amazing om jeg kan få si det selv. (Sorry all snufsingen, jeg lekker. :P )

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere er kjempeflinke! DU har vært superflink med henne, har holdt ut alt, og det er flott!

Du skal ikke være redd for å kastere. Maja her er kastrert for flere år siden, og hun er akkurat som før. Bare at jeg slipper å forholde meg til løpetid, og hun slipper både kreftfare og hormongreier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere er kjempeflinke! DU har vært superflink med henne, har holdt ut alt, og det er flott!

Du skal ikke være redd for å kastere. Maja her er kastrert for flere år siden, og hun er akkurat som før. Bare at jeg slipper å forholde meg til løpetid, og hun slipper både kreftfare og hormongreier.

Hun slipper, eller har mindre risiko for mammatumores(jurkreft), og selvsagt ingen livmorbetennelse, men en av ulempene med kastrering vil jeg si er den økte risikoen for hormonbetingede krefttyper, som det forskes på as we speak. Økt risiko for prostatakreft hos hannhund er vel dokumentert så vidt jeg har klart å lete meg fram til, og økt risiko for beinkreft, blærekreft og en type analsekk-kreft er mistenkt å ha sammenheng med kastrering av både hannhund og tispe. Analsekk-kreften er vel mest sett hos kastrerte hannhunder såvidt jeg har forstått.Alt dette er ting som i mine øyne gjør det mer risikabelt å kastrere "bare for sikkerhets skyld". Samt at du risikerer jo inkontinens hos en del tisper.

Men når man har atferdsproblemer som gjør at det kan være nødvendig å kastrere må man selvsagt ta med i betraktningen at hunden skal ha et godt liv mens den lever. Man må likevel tenke over disse risikoene synes jeg, da det er en del av bildet.

Jeg tror personlig det kan være en god idé å kastrere Putle, hvis hun virker mye påvirket av hormoner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, tusen takk! Jeg fortjener ikke all skryten synes jeg ikke, for det er begrenset hvor mye jeg får jobbet med henne, så mest av alt er det Putle selv som har gjort. Så flinke Putle! :)

Ting fortsetter veldig bra. Stressnivået er noe helt annet nå, og de gangene hun aser seg opp så lander hun mye fortere og blokkerer ikke på samme måte. Jeg aner ikke hva som har skjedd. Men lurer endel på hormoner i forbindelse med valper og løpetid, pluss mange store endringer mens hun allerede var hormonpåvirket. Tiden vil vise. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun slipper, eller har mindre risiko for mammatumores(jurkreft), og selvsagt ingen livmorbetennelse, men en av ulempene med kastrering vil jeg si er den økte risikoen for hormonbetingede krefttyper, som det forskes på as we speak. Økt risiko for prostatakreft hos hannhund er vel dokumentert så vidt jeg har klart å lete meg fram til, og økt risiko for beinkreft, blærekreft og en type analsekk-kreft er mistenkt å ha sammenheng med kastrering av både hannhund og tispe. Analsekk-kreften er vel mest sett hos kastrerte hannhunder såvidt jeg har forstått.Alt dette er ting som i mine øyne gjør det mer risikabelt å kastrere "bare for sikkerhets skyld". Samt at du risikerer jo inkontinens hos en del tisper.

Så må man se nærmere på hvor stor sjangsen var for å få disse tingene fra før av, og hvor mye sjangsen for de forskjellige tingene øker. Økt risiko høres skummelt ut, men alt må ses i sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så må man se nærmere på hvor stor sjangsen var for å få disse tingene fra før av, og hvor mye sjangsen for de forskjellige tingene øker. Økt risiko høres skummelt ut, men alt må ses i sammenheng.

Ja, det er det veterinærene på jobben har sittet og skravlet om i lunsjen og jeg har slengt meg på for å lære mer. Utifra det jeg har forstått er det større risiko for alle fire kreftformene på kastrerte hannhunder i forhold til for eksempel testikkelkreft når de er ukastrerte. Da ser jeg det som negativt å kastrere om det ikke er andre spesielle grunner for det.

På tisper så blir risikoen for mammatumores senket med ca 90% hvis de kastreres før første løpetid, hvis jeg husker riktig. Hvis de er over 2 år er det nede i 20% mindre risiko for mammatumores, MENER jeg å huske. (Det er godt mulig jeg surrer i farta, men noe deromkring)

Jeg har ingen tall på økt risiko for de andre krefttypene, men utifra veterinærene på jobben virket det som om det var såpass vanlig at det var blitt trukket en slutning om at det kunne ha en sammenheng, som da førte til forskning på det. Forhåpentligvis får man mer svar når de blir ferdig med noen forskningsprogrammer.

Igjen, jeg mener at den risikoen bør taes hensyn til i vurderingenspå man ikke kastrerer tisper bare fordi det er praktisk. Men jeg ville klart valgt å kastrere en tispe selv dersom hun var plaget med kraftig innbilt, store hormonsvingninger og humørendringer eller andre fysiske/psykiske plager pga løpetid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig Nowisclee, så er min største frykt ved en evt kastrering at hun skal bli verre. Økte sjanser for kreft hist og her blir veldig sekundært fordi det ligger så langt fram i tid og det er i hverdagen min nå at hunden min tar vedig mye plass.

Det er bra å være skeptisk til utbredt kastrering, det er jeg også, men i mitt eget tillfelle så havner akkurat disse tingene ganske langt ned på lista. Om du skjønner? :)

Mari, jeg tror du må lage en ny tråd som heter Du Putle, du Putle, du er god! :ahappy:

Aww, Pippin&Symra, du får meg alltid til å smile. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...