Gå til innhold
Hundesonen.no

Du Putle, du Putle, du er ikke god!


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke helt hvorfor hun ikke skal få mosjon, jeg? Hva er det Gråtass pleier å si? En sliten hund har ikke atferdsproblemer? Og 2 leker, Mari.. Du bytter, og til slutt veksler du inn i en godbit ;)

Belgere kan ikke sammenlignes med noen rase, tror jeg :P De er så kørka at det går an å lure de til å tro på hva som helst, så lenge du sjøl er helt overbevist om at det er sånn. Dessverre for meg så er de også så følsomme at de går ikke på lurerier når jeg faker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Ja, to leker funker ofte kjempefint det. Med mindre den ene er så kul at det ikke er noe vits i å bytte for man kan jo rive og slite i den man har. Selv om lekene er identiske. Og så fyrer hun så utrolig opp at idet hun har sluppet så er det hoppe crazy etter leken igjen, spole rundt på gulvet og bite i hva enn som er i nærheten av leka. Hun blir ganske vill. Veldig søt altså. :D
Vi har startet med litt kjipe leker og heller byttet med pølse. Det funker bedre. Så bare bygger jeg opp intensiteten hennes etterhvert.

Greia med mosjon var vel å gi henne ro og ikke ha for mange inntrykk nå mens hun (forhåpentligvis) holder på å bli vant med sitt nye hjem og nye flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn aller først: jepp - jeg ville satt på henne grime og sele og bare gått på tur. Hunder som ikke får brukt seg fysisk får fort diller i hodet sitt og overfører det til andre ting.

Men - jeg tenker litt, jeg.... Har de du fikk henne fra vært helt totalt dønn ærlige med deg? HAr hun faktisk vært så himla enkel før? Jeg finner det faktisk litt merkelig at hun skal ha fått så himla endret adferd bare av et miljøskifte på denne måten (selv om hun har hatt valper og og og...). Nå har jeg ingen erfaring med voksne hunder og omplassering, så jeg bare tenker høyt. Kan det være at de rett og slett ikke har SETT tegningen i det forrige hjemmet? Har hun vært utsatt for turer og bymiljø, eller har det vært mest en tilværelse som hund i hagen-hund? Uten masse turer og miljøtrening utenom? Dessverre har jeg ikke så veldig tiltro til alle som driver med hund, og jeg vet at mange overhodet ikke evner å se sine hunders svakheter og diller - eller de ønsker ikke å se det.

Jeg må innrømme at jeg antakelig hadde satt hunden på første fly hjem og heller forsøkt å finne en hund uten alle disse dillene. For å gjenta til det kjedsommelige: det skal være hyggelig å ha hund, du SKAL kunne gå på tur med H og hunden uten å måtte ta alle mulige forholdsregler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg liker det siste der med passeringer, det skal jeg gjøre. :)

Leke er litt ja og nei kjenner jeg, for hun fyrer så inni hampen opp! :lol: Jeg har noen huller i henda etter overivrige Putletenner for å si det sånn, og hun er en sånn som biter seg oppover biteskinnet mot henda dine. Haha! Vi har ikke helt en slippkomando som sitter enda kan du tro, men jobber med saken hver dag. :P

Ang egenvilje så er jeg enig ja, jeg tro det er mer der i bullehundene. Putle er i tillegg en terrier, og mer av det enn mine amstaffer har vært. Så det er det i tillegg. Du har jo hatt dobørsteterrier du også, jeg vet ikke hva du tenker i forhold til det?

Og takk! Veldig godt å få litt bekreftelse! :)

Å skrekk - seriøst, skrekken måtte ha vært å fått dobørsten i bulleformat *ler*

Men for å si det sånn, det var lettere å overbevise terrieren om at vi skulle gjøre det sånn enn frallen. Terrieren stolte blindt på meg og tok alt jeg sa for god fisk (med mindre hun bestemte seg for at hun ikke likte en hund vi traff liksom) - det er litt viljestyrke i de dyra også.

Jeg tror det blir bra jeg Mari, og jeg skjønner den leke greia - men hva med å bare la henne bære biteskinnet til hun slipper det selv på tur sånn at du slipper kampen? Kanskje får det henne til å tenke på andre ting også så hun avleder seg selv om hun bærer på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har full tiltro til at h*n har vært ærlig. Jeg har faktisk det. Fikk det bekreftet når jeg snakket med dem om disse problemene og fikk høre reaksjonen, de var helt i sjokk. Jeg tror på det, jeg har faktisk ingen grunn til å ikke tro på det.

Hun har vært med på utstilling, hun har kjørt rundt i Europa, senest ved parring, men ellers bodd på landet ja. Hun har fått turer, men bodd på en liten øy.

Jeg tror helt ærlig at de andre hundene har holdt usikkerheten fra å oppstå. Jeg trir hun har hentet veldig mye trygghet fra dem. Hun har alltid bodd i et hjem med mange hunder, helt siden hun ble født. Jeg gjetter at relasjonene hun har hatt har vært til andre hunder og ikke like mye mennesker. Bare fordi det er en naturlig mestringsstrategi for en usikker hund som bor sammen hunder, hunder er mye lettere å prate med enn mennskser for en hund.

Et lite tilleggspørsmål før jeg går ut. Hva tenker dere om at hun kan få bære rundt på en leke på tur, eller forbi andre hunder? Jeg lurer på om det kan hjelpe henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å skrekk - seriøst, skrekken måtte ha vært å fått dobørsten i bulleformat *ler*

Men for å si det sånn, det var lettere å overbevise terrieren om at vi skulle gjøre det sånn enn frallen. Terrieren stolte blindt på meg og tok alt jeg sa for god fisk (med mindre hun bestemte seg for at hun ikke likte en hund vi traff liksom) - det er litt viljestyrke i de dyra også.

Jeg tror det blir bra jeg Mari, og jeg skjønner den leke greia - men hva med å bare la henne bære biteskinnet til hun slipper det selv på tur sånn at du slipper kampen? Kanskje får det henne til å tenke på andre ting også så hun avleder seg selv om hun bærer på det.

Haha, da fikk jeg svar på tilleggspørsmålet mitt gitt. :D Jeg prøver biteskinn i kjeften på tur jeg, men da tror jeg grima blir hjemme.

Når hun slipper det og jeg tar hånda ned for å plukke det opp så blir hun helt koko igjen. Ofte får jeg au. :P Men det er ok, jeg kan leve med litt koko altså. Det kan vi få plukket av henne mye lettere enn resten av issuesa hun har.

Terrierdelen er noe eget ja. Selvstendig. Og ganske kjappe reaksjoner. :D

Husker ikke, men har du prøvd spor med henne?

Nei, det er vanskelig å finne tid og plass synes jeg. Men hun får godbitsøk på turer og bruker nesa si bedre og bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, belgere er kørka, det er derfor jeg alltid vil elske dem :D

Jeg har jo absolutt størst erfaring med belgere og terriere, og selv om det virkelig er natt og dag , så er mitt inntrykk at alle hunder trenger eiere som føler seg trygg for å bli trygge. Det kan ta lang eller kort tid, alt etter bikkja, men er man ikke komfortabel så merker dyra det. Jeg er nesten alltid usikker på korrigering, derfor klarer jeg ikke å bruke det fornuftig.

Det samme med apporten. Jeg har innsett at uansett metode kommer jeg aldri til å lære en bikkje god apport. Jeg kan gjøre alt etter boka, men øvelsen gjør meg så usikker at jeg ikke klarer å lære bikkja det, selv om det egentlig er en relativt grei øvelse.

Jeg synes egentlig også at P har hatt en så ekstrem atferdsendring at det virker merkelig at det "bare" skal være miljøskifte. Hvis Mari mener at oppdretter har vært ærlig , så har de nok det, men jeg tror muligens jeg ville tatt en helsesjekk. Kan hun ha urinveisinfeksjon allikevel? Noe hormonelt som henger igjen?

En ting er å slite med passeringer osv, men å gå fra å være grunnleggende grei til å bli så utrygg virker rart. Ekstremt.

Jeg har aldri vært borti lignende, selv ikke med tidenes skrap-belger som byttet hjem ( og måtte bo med erkefienden - katter) 6år gammel har jeg opplevd en sånn forvandling. De endrer seg, jo visst, men de går ikke fra å være greie og søte til å bli redde og superstressa.

Det er kanskje urettferdig å sammenligne med Mozza, jeg holder fortsatt en knapp på at hun er fantastisk, men hun gikk altså fra å bo med mammaen 24/7 i et lite hus i skogen, og å ikke ha opplevd noe særlig til å bo midt i byen og bli dratt med på busser og tog uten å mukke. Hun var like blid, bortsett fra at hun var redd fremmede hunder den første tiden.

Hun hadde faktisk aldri møtt barn før hun ble kastet ut i småbarnshelvete med A og søskenbarna.Og hun ELSKET det.

Det var liksom litt sånn jeg ville trodd en hund som P ville takle det også, M var også "styrt" av moren sin, men etter litt justeringer oppførte hun seg som hun var oppvokst i byen.

Jeg føler liksom at noe skurrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tilleggspørsmål før jeg går ut. Hva tenker dere om at hun kan få bære rundt på en leke på tur, eller forbi andre hunder? Jeg lurer på om det kan hjelpe henne.

Jeg har null kunnskap når det kommer til problemhunder, eller hunder generelt :P Har ikke klart å lære rotta å gå i bånd enda liksom. MEN, det jeg har sett på Linus (BC), som ikke utagerer mot andre hunder, men veldig veldig veldig gjerne bare vil bort å vise at han er søt og snill og helt ufarlig, er at hvis jeg stapper en pinne i kjeften på han når vi møter en hund eller liknende, da har han ikke tid til å kave seg opp, han må konsentrere seg for å ikke miste pinnen. Dessuten er pinner sååå kule at det er ikke alltid han rekker å komme på at han helst skulle vært bortpå å nussa litt på den hunden vi passerer heller. Aro derimot ville nok ha sluppet leken/pinnen med en gang tror jeg, og heller stått å vokta den om han fikk muligheten til det- så han har jeg ikke prøvd det på:P Men det går jo an å prøve, slipper hun den, ja så er det bare å plukke den opp å gå videre liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville slått meg sammen med en person og dens snille rolige hund og gått en tur sammen. Det er gjerne noe helt annet enn og se andre hunder på avstand samtidig som hun da får kommet igang med og forholde seg til andre hunder på en litt hyggeligere måte enn nå. Er du jo riktig heldig så kan det jo hende at denne rolige hunden påvirker Putle i riktig retning også, noe som gir dere litt ro, fred og mestring. Hun må jo fortsatt lære seg og takle værden alene, men kanskje det er greit og ta det litt etter litt, ikke nødvendigvis gå alene vær dag. Om det virker selvfølgelig. Om det ikke funker så regner jeg med dere merker det og da får dere jo bare avbryte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror oppdretter har vært ærlig. H*n har vært ærlig med med om alt fra dag en, om oppdrettet sitt, om hundene sine, om Putle. Vi har hatt en god dialog hele veien, og Putle ble foreslått da jeg fortalte hva vi var ute etter i en hund. Hennes negative og irriterende sider ble også diskutert, h*n var påpasselig med å fortelel om hele hunden. Vi var begge veldig positive til at dette kom til å funke bra. Om jeg har blitt lurt så har h*n gjort en Oscar-verdig jobb synes jeg, og med tanke på utformelse av kontrakt og tilbud om å kjøre opp fra Stavanger for å se på henne, så vet jeg at oppdretter står bak hunden 100% h*n har solgt. Å lyve ville i så henseende vært veldig ris til egen bak.

Det er litt meningsløst å dra fram lykkehistoriene, jeg har Fyda som utklasser de fleste der med hennes historie, da det ikke er til å sammenligne med Putle uansett. At andre har klart det hjelper ikke Putle, for hun har åpenbart noen problemer. Å lese om alle det går så knirkefritt med er ikke så motiverende. Putle er Putle, det er det jeg må forholde meg til.

Kanskje jeg skal ta en ny tur til veterinær da, bare for å ha gjort det. Hun ble jo sjekket da hun hadde øregreiene sine, lyttet på og klemt her og der. Jeg fortalte også om store atferdsendringer til vetten. Så fikk hun en kur med Synulox, det burde ha tatt knekken på en uvi, pluss at hun har ikke tisset inne på flere dager nå.

Møkkatur ble det, og den ble også kort fordi jeg kjente at jeg ble litt sur og negativ, da er det bedre å dra hjem. Fikk trent kontakt med lukten av en annen hund i nesa da, hun utagerte på dét liksom. Lukten av en annen hund på overvær, og så gikk det en mann med en bag forbi, og synet av ham fikk henne til å utagere. Ble ganske irritert da.

Så. forsøkte heller å snu det og fikk heldigvis en fin kontakt-økt og noen solide drakamper, pluss pølsesøk på ny plass, så hun er fornøyd her hun ligger.

Mulig jeg kan ha drakamp forbi en annen hund på en viss avstand, men å bare bære en forbi blir jeg veldig overrasket om funker. Slipper hun i nærheten av hunden så er det ikke så lett å plukke den opp igjen heller, for da er hun i crazymodus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten, jeg vurderer å låne en rolig og fin hund for en periode. Men det er ikke bare bare det heller, for mannen begynner på jobb igjen i neste uke, og selv om jeg har en uke til så setter hverdagen i gang og jeg må håndtere hund og barn samtidig. Det er vanskelig nok med en hund. Og det blir litt vanskelig å få noen kontinuitet med turer også pga av upraktisk og uforutsigbar arbeidstid for mannen.

Ok, sorry. jeg kjenner at jeg er negativ i dag. Jeg mener ikke å problematisere og klage altså. Vi kommer oss i mål på et vis, det må vi da klare. Evt er vi en så himla dårlig match jeg og Putle. Men jeg føler ikke helt det heller, for når vi har det gøy så har vi det veldig gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tilleggspørsmål før jeg går ut. Hva tenker dere om at hun kan få bære rundt på en leke på tur, eller forbi andre hunder? Jeg lurer på om det kan hjelpe henne.

En hund vi kjenner (belger faktisk - tenkte på henne siden tråden har nevnt rasen mange ganger nå :P ) hun får en ball eller leke i munnen når hun skal leke med min hund. Hun glefser/biter etter han når hun blir ivrig men med noe i munnen konsentrerer hun seg om å ikke miste det så da får pelsen hans heldigvis være i fred :P Det skader ikke å prøve det ! :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du gjør en kjempejobb, jeg tar av meg hatten for deg!

Det skal nok gå seg til! Mange gode råd å få også, personlig har jeg ikke erfaring med tilsvarende så kan ikke tilføre mer enn et klapp på skulderen og en heads-up!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg derimot, syns ikke det er rart at ei tispe som har vokst opp i flokk, som nettopp har hatt valpekull, som fortsatt har litt jur, som er litt engstelig/usikker, har de atferdsproblemene som Putle har.

Dina forandra seg fra å være søte, snille, ranglave-Dina til "jeg er dronninga av verden"-purke. Hun utaggerte rett nok ikke på andre hunder, men hun beit høl i dem om hun syns de burde bites. Jeg tror ikke Belgerpia helt kjente igjen den Dina som bodde hos henne, og den Dina som bodde hos meg. Og hun var ikke hormonell etter et kull når jeg fikk henne, hun bare vokste seg sånn. Jeg hadde bare hatt henne 2 mnd før hun gjorde noe hun aldri har gjort før - ble grinete på og prøvde å ta Timo, som hun hadde vokst opp med.

Hva for slags forandringer en "omplasseringshund" gjennomgår, er forskjellig fordi hunder er forskjellige. Det er noe helt annet å være en flokkhund og å være enehund. De forandrer seg når det går motsatt vei også, fra å være enehund til å bli flokkhund. Det er ikke bare fordi at oppdrettere er magiske hunder som kommer i retur bedrer seg når de er "hjemme" (som i der de er født). Det er jo fordi de gjerne har flere hunder som viser den nye hunden hvordan den skal oppføre seg, enten ved å være et eksempel eller ved å sette de på plass. Ja, og sånn apropos det, Nora tar livet mye mer med ro når Noah og Belgerpia er sammen med oss, enn ellers. Det er ikke bare pga Belgerpia, det er pga Noah også. Han reagerer ikke, da er det sikkert ikke så farlig for Nora heller, ikke sant.

Men man skal visst ikke bli irritert, Mari ;) Jeg fikser ikke den delen sjøl med Nora alltid, og jeg tror nok at du gjorde lurt i å bare gå hjem når du kjenner at ting blir litt.. Hett.. :P Selv om man ikke gjør noe annet enn det man pleier (å bare gå), så oser det irritasjon av deg, og selv en bullehund plukker opp det, vil jeg tro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger er dilling helt feil - veldig ofte er dilling helt feil.

Putle vil ikke engang ha godbit - så da blir det liksom litt bortkasta.

Jeg er "all for" positiv trening, og det å være tydelig, direkte og konsekvent er IKKE negativt. Det skaper tillit. Det er ikke noe straff for hunden å måtte forholde seg til det eier ønsker, og nei - det er ikke slemt å bare ta med seg hunden å gå bestemt videre og signalisere at dette tullet gidder jeg ikke - uten å være sint. Det hjelper ikke å bli sint på hunder som går i tiltmodus, men det hjelper å la de erfare at de ikke dør av å følge med. Og de MÅ ikke ha en pølsebit etterpå.

Så nei, jeg synes ikke hunder trenger pølser i alle settinger - jeg synes hunder skal lære å forholde seg til verden UTEN å forvente å bli belønnet for dagligdagse ting som å gå fint på tur osv. - Og det er ikke nødvendigvis negativt, for det er ingen som snakker om å "banke" bikkja i disse settingene - men enkelt og greit lære hunden at det går bra.

Vet du hvordan BAT fungerer? Synes du det er dilling? Etter min mening er det nettopp en god metode for å lære hunden at eier tar ansvaret og at det går bra.

Som Rødhette påpeker så er ikke pølser eller godbiter nødvendigvis en komponent i det hele tatt. Noe som har vært verdifullt for oss, da vi har en hund som bryr seg omtrent like mye om godbiter som jeg bryr meg om hundemat. Spør du meg hadde det gjort treningen veldig mye lettere om han hadde det, men nå er det nå en gang det vi har å jobbe med. Men da er ihvertfall BAT et verktøy vi har hatt god nytte av.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke meningen å demotivere deg Mari, tvert i mot.

Sånt virker voldsomt når man står oppi det, men etter en stund går det seg sikkert til og du tenker tilbake på denne tiden med undring.

Jeg er helt sikker på at det går seg til og at du finner ut av det :hug: TTT.... Spesielt når man har barn i tillegg og ikke kan vie alt til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det innlegget, 2ne, det trengte jeg veldig i dag!

Jeg synes tross alt at dette er en fin liten hund, ikke søppel, selv om hun oppfører seg litt søplete akkurat nå. :P

No big, Loke :) Jeg håper absolutt vi havner på en god plass. Tid har jeg, kanskje ikke mange timer hver dag, men sånn på sikt. Jeg håper og tror hun har kommet til evig-hjemmet sitt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To supre Putledager! Trengte det. I går fikk hun ta seg ordentlig ut i hagen til en venninne. Hadde jeg hatt hage så hadde dette gått så utrolig mye greiere. Seriøst, da hadde dette vært et ikke-issue og jeg hadde hatt all tid i verden på å gjøre henne trygg.

I dag var hun med meg om mannen da vi var ute med H. Vi var ute i to timer, og det er lengre perioder hvor hun ikke stresser (og leter og leter og leter). Det var utrolig godt å se! Andre hunder monger hun seg ved synet av, men jeg synes det var greiere i dag, ikke like ille for henne på en måte.

Hun halter i kveld da, det er ikke bra.

I løpet av uken kommer en hundevant venninne for å gå en tur med henne for å se hva hun ser. Det blir veldig spennende. Jeg kjenner at denne hunden tar veldig stor hodeplass for tiden, jeg er stresset for hvordan jeg skal få hverdagen til å gå når jeg starter på jobb igjen. Må prøve å bryte den sirkelen. Venninnen min synes også at jeg har veldig mye fokus på hvordan Putle har det, og ikke er like flink til å fokusere på hva som er et for stort problem for meg. Må prøve å bli flinkere til å ha en balanse mellom de to.

To be continued!

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...