Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det kan selvfølgelig være pyntet på sannheten, men Varga hadde en omtrent like stor forandring etter at jeg omplasserte min andre hund og hun ble alene, og da hadde hun vært hos meg i ca 6 mnd så hun kjente jo meg, hun kjente områdene her osv. For lille usikre varga som hele livet har hatt en eller flere hunder rundt seg ble det bare helt totalt sjokk og ikke ha en 4 beint å støtte seg på. Nå, et år etter har vi fortsatt endel problemer..

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Skrevet

Sitter i bil, så litt kort her.

Nei, jeg tror ikke sannheten har blitt pyntet på. Jeg føler oppdretter har vært veldig ærlig og åpen om hundens fordeler og svakheter. Jeg tror bare ikke dette har kommet fram før nå. Og for å være helt ærlig så kan de passe inn i det bildet oppdretter har malt. I ytterste konsekvens ja, men alikevel så kan jeg se hvordan hun kunne ha fått fra det hun var til det hun viser nå.

Er på vei hjem til henne igjen nå, hun har vært alene i noen timer. Er spent på hvordan det har gått. :)

Skrevet

Ser hvor ufattelig stor forskjell det er på Hottie hos oss og Hottie i et annet miljø - heldigvis positiv for vår del da, så har ikke problemer med å tro at hunder kan endre seg radikalt ved miljøskifter.

Har forresten noen grimer som er for store til mine her også så kan sende en oppover om de andre du får blir for små? Ser liksom for meg at det må være litt størrelse på den for å få den over snuta?

Skrevet

Joda, forskjell kan det absolutt være, det vet jeg selv også, men jeg synes det hørtes ut som om hunden var helt super, dog litt smålig plagsom mot de andre i flokken, mens nå har hun blitt et lite monster på tur. Rart at de skal endre seg så radikalt, men jeg skal ikke si det ikke kan skje. Det er flott Mari, at du har så god dialog med oppdretter, håper de kan komme med noen tips på veien de også.

Skrevet

Ser hvor ufattelig stor forskjell det er på Hottie hos oss og Hottie i et annet miljø - heldigvis positiv for vår del da, så har ikke problemer med å tro at hunder kan endre seg radikalt ved miljøskifter.

Samme opplevelse her, og heldigvis positivt for vår del også. Vår kjære happy-hippie-pippi var vissnok ikke helt peace&love før vi fikk henne, så jeg har ikke noe problem med tro at det lett kan gå andre veien heller.

Skrevet

Jeg tror det er ganske vanlig at lavrangshunder som kanskje har blitt trykket litt av sterkere hunder i flokken utvikler sånne greier når de blir alene. Selv om vi tenker at hunder som ikke passer inn i flokk har det bedre alene, så er det allikevel en stor greie for en hund å gå fra en av flere til bare en, det er trygghet i å være flere, selv om du er hakkekyllingen. Er de litt usikre - og det er de jo ofte, det er jo derfor de blir hakket på - så får man gjerne utagering, ihvertfall i begynnelsen.

Hun må bare lære at hun har en ny flokk nå, og at den også er trygg. Tipper hun roer seg ganske greit i løpet av noen uker, jeg :)

Skrevet

Du må jo venne på hunden grime da! Ikke rart at hunden friker ut når den ikke blir tilvent den.. :P

pfff... tilvenning er for pyser :P

Skrevet

Liten update (dere kommer til å bli så lei av meg og Putle! :lol: ), 4-5 timer alene hjemme gikk uten problemer. Glad og fornøyd da vi kom hjem, men rolig-glad, ikke stressa-glad. Ser faktisk ikke stress inne på henne med mindre jeg leker med henne, så inne er hun bare lugn og fin. På ettermiddags tisse/bæsje-turen møtte vi ingen hunder. Hun var litt på vakt, veldig på når hun ser folk/syklister/barn etc, men når hun får etablert hva de er så går det bedre. Satte meg litt ned, bare i et par-tre minutter, og hun piper litt og vimer.

Hadde to fine godbitsøk da. Hun jobber MYE mer konsentrert og er flink! Neste gang prøver vi oss i høyt og tett gress. :)

Fin Putle-dag so far! :D

  • Like 15
Skrevet

Nå har jeg vært borte fra forumet en stund, så nye forkortelser skjønner jeg ikke.. Hva er BAT? :icon_redface:

BAT = Behavior Adjustment Training :-) Bare søk på google!

Jeg er enig med de andre. Gi hun tid og ro :-) Prøv å skjerme litt i starten så hun får stabilisert seg litt. håper det ordner seg for dere, pene putle ;-)

Skrevet

BAT er et skikkelig dårlig navn egentlig, CM kunne likegodt brukt det på sine metoder. :P Men det er nå navnet Grisha Stewart har satt på metoden hun har "utvikler" med bakgrunn/hjelp fra enkelte andre kjente hundetrenere fra andre siden av vannet.

Skrevet

*klipp*

Jeg vet ikke mye om angstdempende for hunder, men var jeg deg, ville jeg prøvd å finne ut litt mer om det. Jeg tror det er lett å etablere en vane, og dersom hun virkelig er hysterisk og panisk, så kan det virke som om hun hadde hatt godt av det. Dersom det "bare" er hormoner som må roe seg og tid til tilvenning til et nytt liv, så ville ikke jeg tatt sjansen på at denne atferden hadde satt seg som en vane frem til da. Hvis angstdempene kunne mothjulpet det, ville jeg brukt det, og ellers tatt tiden til hjelp.

*klipp*

Det var dette som var tanken min bak hvorfor jeg nevnte angstdempende medisiner. Som sagt vet jeg ikke hvordan det fungerer på hund, men hvis den er like effektiv som på mennesker, så vil det jo kunne gjøre overgangen enklere. Jeg synes Putle høres veldig redd ut med et ekstremt høyt angstnivå. Heldigvis slapper hun av inne, så da får hun nok roet seg. Med et individ som har så mye angst, tenker jeg trenger hjelp til å få roet ned og det er ikke bestandig ulike miljø -og treningstiltak er nok (samme som hos mennesker). Så noen ganger trenger man litt ekstra hjelp, f.eks fra medisiner. Men som sagt, jeg har ingen kunnskap eller erfaring med angstdempende medisiner på hund, så jeg tenker bare høyt her.

Når det gjelder dette med ro-trening kontra aktivitet, synes jeg det er en interessant problemstilling. Jeg vil tro det er omtrent som hos mennesker. Aktiviteter i form av trening hjelper til et visst nivå av angst. Blir angsten veldig høy, trenger individet rolige aktiviteter. Så som spor og godbitsøk. Mye lek og tjolahopptjolahei, girer bare opp. Samtidig bygger det seg gjerne opp et stressnivå som trenger å komme ut, det kan nesten kjennes ut som fysisk smerte (snakker av erfaring). Hva gjør man da når f.eks trening og det å skikkelig ta seg ut bare vil forsterke angsten? Rolige aktiviteter og kanskje medisiner.

Vel, som sagt, tenker bare høyt her ut i fra en blanding av hunde -og menneskerfaring :)

Putle er heldig som har havnet hos deg, Mari. Dette har jeg stor tro på kommer til å ordne seg!

  • Like 2
Skrevet

Enig med Poter.

Når det kommer til aktivitet, så ville jeg vært litt forsiktig med å aktivisere henne for mye. Aktivitet i kombo med stress kan føre til økt nivå av stresshormoner, og dette kan bli kronisk i lengden. Det er deimot viktig at hunden får utløp for sin angst, og da gjerne gjennom fysisk aktivitet. Angst (redsel, stress) er en naturlig emosjon som trenger å få utløp; den skal i utgangspunktet sikre oss mot farer, og Putle synes jo ting er skummelt. Når det da ikke er noe som egentlig er skummelt, men bare i hodet hennes, så kan hun (vil vi ikke), at hun skal ta ut stresset mot det som ikke er skummelt (de andre hundene). Da må man legge tilrette for å ta ut den energien andre steder, feks gjennom lek. Dette bør ikke foregå i sammenheng med det som er skummelt, tror jeg da, men helst på en annen arena, feks hjemme eller i et miljø fritt for hunder. Alternativt vil stresset bygge seg opp, og hunden ikke få utløp for det. Kombinèr stress-løsende lek med rolige aktiviteter i situasjoner som hunden oppfatter som stressende (ute, med andre hunder), og jeg tror det kan være mulig å få en bedre avbalansert hund. Gjerne i kombinasjon med medisiner for å øke effekten av treningen/miljøtilretteleggingen.

Det er samme prinsipp som ligger bak løsningen for når msk er stresset; vi kan bli stresset på jobb fordi det er mye å gjøre. Har man en kontorjobb får man ikke ut dette stresset, for måten å få det ut på er en fight/flight-atferd. Drar man å trener etter jobb, føler man seg mindre stresset, fordi man får utløp for den fysiske energien man har bygget opp av å være stresset. Viktig å notere seg at dette ikke skjer i den stressede situasjonen, men etterpå. På jobb må man heller fokusere på å være rolig. Samme opplegget bør funke for hunder, mener jeg.

  • Like 2
Skrevet

Ny liten update fra oss.

Putle er mer på vakt. Nå er hun på vakt mye mer inne også. Reagerer på lyder, bjeff, knurr og bust.

Når jeg og H gikk ut i dag, og Marimannen gikk på badet og hun kanske trodde han var gått også, så stod hun i gangen og bjeffet i 5 min etter oss. Det har hun ikke gjort før. Hun jokket på ei pute i går.

På tisseturene er hun også på vakt. De periodene hun slapper av er hun bare helt herlig, tar kontakt, tigger litt og tripper avgårde. Men hun har virkelig ingen avstand som er grei til andre hunder. Hun klikka på en bitteliten dvergpinschervalp som gikk minst 50 meter unna. Ikke overslag-klikka, men hyl, bjeff, og knurr. Drar som et uvær mot den.

I morges så hun ei dame som gikk med en bærepose på lang avstand og hun dro mot den og pep og var veldig urolig.

Tålte helt fint besøk i går, selv at det var Hs kompis som er 3,5 og de herjet slik kompiser på den alderen gjør. Satt på fanget til venninnen min og fikk masse kos. Sånt synes hun er kjempestas. Flink med ungene.

Det er nesten sånn at jeg lurer på om vi skulle lånt oss en annnen hund i noen uker for å se om det ble lettere for henne å takle overgangen om hun fikk gjøre det sammen med noen, en skikkelig trygg og rolig hund. Men det er ikke så lett det heller, hverken for oss eller for henne som er så til de grader reaktiv.

Lurer på om det kan være noe fysisk. Fortsatt tynn selv om hun får omtrent en halvkilo kjøtt om dagen (veier 13,5 kilo) Hun klør litt, slikker endel spesielt på den ene poten, men ikke noe urovekkende akkurat. Har møkk i øra, men er ikke rød. Fyda hadde også masse møkk i øra, men aldri betennelse. I dunno... Jeg synes dette er vanskelig.

Skrevet

Ny liten update fra oss.

Putle er mer på vakt. Nå er hun på vakt mye mer inne også. Reagerer på lyder, bjeff, knurr og bust.

Når jeg og H gikk ut i dag, og Marimannen gikk på badet og hun kanske trodde han var gått også, så stod hun i gangen og bjeffet i 5 min etter oss. Det har hun ikke gjort før. Hun jokket på ei pute i går.

På tisseturene er hun også på vakt. De periodene hun slapper av er hun bare helt herlig, tar kontakt, tigger litt og tripper avgårde. Men hun har virkelig ingen avstand som er grei til andre hunder. Hun klikka på en bitteliten dvergpinschervalp som gikk minst 50 meter unna. Ikke overslag-klikka, men hyl, bjeff, og knurr. Drar som et uvær mot den.

I morges så hun ei dame som gikk med en bærepose på lang avstand og hun dro mot den og pep og var veldig urolig.

Tålte helt fint besøk i går, selv at det var Hs kompis som er 3,5 og de herjet slik kompiser på den alderen gjør. Satt på fanget til venninnen min og fikk masse kos. Sånt synes hun er kjempestas. Flink med ungene.

Det er nesten sånn at jeg lurer på om vi skulle lånt oss en annnen hund i noen uker for å se om det ble lettere for henne å takle overgangen om hun fikk gjøre det sammen med noen, en skikkelig trygg og rolig hund. Men det er ikke så lett det heller, hverken for oss eller for henne som er så til de grader reaktiv.

Lurer på om det kan være noe fysisk. Fortsatt tynn selv om hun får omtrent en halvkilo kjøtt om dagen (veier 13,5 kilo) Hun klør litt, slikker endel spesielt på den ene poten, men ikke noe urovekkende akkurat. Har møkk i øra, men er ikke rød. Fyda hadde også masse møkk i øra, men aldri betennelse. I dunno... Jeg synes dette er vanskelig.

Ro smitter. Om du kjenner noen som har en slik oase av ro som det kan høres ut som Putle trenger, så kunne dere jo møttes og se an hvordan hun reagerer på det i alle fall? En som legger seg ned og sover når dere sitter og ser på livet feks.

Venninna mi sin hund er livredd nyttårsraketter, tidligere år har hun "gjemt seg" hele natta. I år forsvant hun under sengen da det værste stod på, men ristet av seg mye av angsten ganske raskt. Det at jentene mine var der og ikke brydde seg katta var nok den viktigste grunnen til at hun ikke lå og skalv av redsel hele natta.

Ellers er det mye rart som skjer med kroppen (og huet) i hormonperioder, det er ikke eksepsjonellt for menneskerasen. Om hun er litt usikker, så er det ikke rart hun ikke er helt seg selv med alle disse enorme forandringene. Hormoner, betennelse, nytt hjem osv.

Skrevet

Kan det være en mulighet å låne en av oppdretterens hunder, iom at hun kjenner dem og har bodd med dem?

Kommer sikkert til å gå seg til etterhvert :)

Oppdretter bor i Stavanger, jeg i Trondheim, så det er ikke bare bare det heller.

Ro smitter. Om du kjenner noen som har en slik oase av ro som det kan høres ut som Putle trenger, så kunne dere jo møttes og se an hvordan hun reagerer på det i alle fall? En som legger seg ned og sover når dere sitter og ser på livet feks.

Venninna mi sin hund er livredd nyttårsraketter, tidligere år har hun "gjemt seg" hele natta. I år forsvant hun under sengen da det værste stod på, men ristet av seg mye av angsten ganske raskt. Det at jentene mine var der og ikke brydde seg katta var nok den viktigste grunnen til at hun ikke lå og skalv av redsel hele natta.

Ellers er det mye rart som skjer med kroppen (og huet) i hormonperioder, det er ikke eksepsjonellt for menneskerasen. Om hun er litt usikker, så er det ikke rart hun ikke er helt seg selv med alle disse enorme forandringene. Hormoner, betennelse, nytt hjem osv.

Å få en ny hund inn, det krever litt av oss også, vi driver og pusser opp og har et barn å ta hensyn til i tillegg. Jeg må tygge litt på den, ikke vet jeg av noe passende individ heller sånn på tampen, og så spørs det om Putle er der at hun takler en annen hund nært opp akkurat nå.

Neida, jeg skjønner at det kan bli sånn altså, det er plenty med grunner til at hun er ekstra forvirret, opprådd og redd, det er ikke mangel på forståelse det står på. Jeg bare lurer på om hun har det bra her hos oss. Det er litt vondt å se på, ikke sant, spesielt når det virker som hun blir litt verre. Og så blir jeg selvsagt usikker på om det jeg gjør er riktig for henne. Sonen er gulle god å ha når man blir sånn betenkt. :)

Men absolutt, hun har ikke vært her lange tiden enda. Mye både kan og kommer til å skje. :)

Det er litt tidspress også, for i ferien så går det fint at hun er som hun er, men når hverdagen kommer så blir det litt annet.

VI har avlyst ferieturen vår nå da. Vi skulle kjøre sørover og besøke familie neste uke, men vi kan ikke dra henne med på slikt akkurat nå, dra henne med til enda en ny plass liksom, så da får vi heller bli hjemme. :)

  • Like 1
Skrevet

Oppdretter bor i Stavanger, jeg i Trondheim, så det er ikke bare bare det heller.

Å få en ny hund inn, det krever litt av oss også, vi driver og pusser opp og har et barn å ta hensyn til i tillegg. Jeg må tygge litt på den, ikke vet jeg av noe passende individ heller sånn på tampen, og så spørs det om Putle er der at hun takler en annen hund nært opp akkurat nå.

Neida, jeg skjønner at det kan bli sånn altså, det er plenty med grunner til at hun er ekstra forvirret, opprådd og redd, det er ikke mangel på forståelse det står på. Jeg bare lurer på om hun har det bra her hos oss. Det er litt vondt å se på, ikke sant, spesielt når det virker som hun blir litt verre. Og så blir jeg selvsagt usikker på om det jeg gjør er riktig for henne. Sonen er gulle god å ha når man blir sånn betenkt. :)

Men absolutt, hun har ikke vært her lange tiden enda. Mye både kan og kommer til å skje. :)

Det er litt tidspress også, for i ferien så går det fint at hun er som hun er, men når hverdagen kommer så blir det litt annet.

VI har avlyst ferieturen vår nå da. Vi skulle kjøre sørover og besøke familie neste uke, men vi kan ikke dra henne med på slikt akkurat nå, dra henne med til enda en ny plass liksom, så da får vi heller bli hjemme. :)

Jeg tenker ikke nødvendigvis å dra en til inn i huset. Men om dere kunne fått et par timer med å se på livet sammen med en slik hund og sett hvordan hun reagerte på det? Om hun "adopterer" den andre hundens ro, så kan det jo være noe å strebe etter å få til mest mulig fremover - i alle fall mens dere har ferie. Kanskje hun finner igjen seg selv litt oppi alt stresset hun kjenner på om dagen.

Jeg kan forøvrig ikke se for meg at hun på noen måte kan ha det bedre noe annet sted. Tenk å få komme til et menneske (unnskyld, familie!) som er så full av kjærlighet og forståelse. Snart kommer hun til å forstå at hun kan stole på deg og la deg ta ansvar for alt som er ekkelt, så kan hun ta seg av alt som er kult. :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Hva skjer om du ber henne om å slutte å skape seg?

Svarer mer på annet i morra, ville bare skrive her.

Om det er sånn at hun varsler, altså inne og hun hører en lyd eller tror hun ser noe eller whatever, så funker det til en viss grad. Bedre enn å vente henne ut, så jeg ber henne alltid pm å kutte ut, og hun får et lite dytt med foten om hun fortsetter. Når hun utagerende eller stresser/er på vakt ute, så når jeg bare ikke gjennom. I verste fall bare blir hun verre.

Jeg går ikke inn hardt, nummer en fordi hun er så fersk og jeg vil ha masse tillit først, spesielt på en usikker hund. Og nummer to, fordi jeg er ikke spesielt flink på å planlegge straff. Det må komme spontant, og jeg vil at tilliten skal ligge i bunnen. Jeg tror ikke vi er helt der enda, selv om det er veldig tydelig hvem hun har knyttet seg mest til hos oss. Hun går i hælene mine absolutt hele tiden. :)

Hadde du noe konkret i tankene? Jeg er åpen for alt. :)

Skrevet

Egentlig er det Belgerpia som burde svare, det er hun som er eksperten av "sånn er det bare, oppfør deg"-oppdragelse. Jeg tror kanskje at vi med litt usikre hunder diller for mye, det var det jeg tenkte på.

La oss si at du ikke visste at hun var en hund som hadde blitt trykket/mobbet av de andre hundene, ville du lest henne på samme måte? Ville du tatt samme hensyn? Hvis en av de andre bullehundene dine hadde oppført seg sånn, ville du håndtert det på samme måte?

Jeg tror ikke du bryter noen tillit ved å sette rammer for hvordan hun får lov å oppføre seg, snarere tvert i mot, usikre hunder trenger klare rammer. Jeg mener ikke at du skal være slem mot henne, men det er noe med den greia når vi syns synd på de. Eller irriterer oss over dem. Jeg gjorde det første med Zarten, det andre med Nora. Stakkars Zarten som var så engstelig, og teite Nora som ikke skjønner at jeg passer på henne (jeg mener ikke å bli irritert, jeg prøver å ikke vise det, men hun er belger, hun veit allikevel). Zarten oppførte seg aldri så idiotisk med Belgerpia som han gjorde med meg, for hun syns ikke synd på han, han fikk bare beskjed om å gå. Ikke kødd, bare gå. De gangene jeg gjør det med Nora, så går hun bare. De gangene jeg syns hun er teit, vel.. Hun bare veit at jeg reagerer på noe, og da er det sikkert noe..

Det er det jeg tenker. Ikke syns synd på henne. Ikke vær redd for å bare gi henne beskjed om å gå. Bare gjør det, og ikke tenk så mye. Ikke forvent kontakt, som du sier, hun blokkerer deg ut, så i stedet for å vente på at hun roer seg, bare passer og lat som ingenting. Etterhvert som hun erfarer at det ikke skjer noe, så vil hun lære seg å puste selv om hun ser andre hunder, liksom. Tenkte jeg :P

Skrevet

Egentlig er det Belgerpia som burde svare, det er hun som er eksperten av "sånn er det bare, oppfør deg"-oppdragelse. Jeg tror kanskje at vi med litt usikre hunder diller for mye, det var det jeg tenkte på.

La oss si at du ikke visste at hun var en hund som hadde blitt trykket/mobbet av de andre hundene, ville du lest henne på samme måte? Ville du tatt samme hensyn? Hvis en av de andre bullehundene dine hadde oppført seg sånn, ville du håndtert det på samme måte?

Jeg tror ikke du bryter noen tillit ved å sette rammer for hvordan hun får lov å oppføre seg, snarere tvert i mot, usikre hunder trenger klare rammer. Jeg mener ikke at du skal være slem mot henne, men det er noe med den greia når vi syns synd på de. Eller irriterer oss over dem. Jeg gjorde det første med Zarten, det andre med Nora. Stakkars Zarten som var så engstelig, og teite Nora som ikke skjønner at jeg passer på henne (jeg mener ikke å bli irritert, jeg prøver å ikke vise det, men hun er belger, hun veit allikevel). Zarten oppførte seg aldri så idiotisk med Belgerpia som han gjorde med meg, for hun syns ikke synd på han, han fikk bare beskjed om å gå. Ikke kødd, bare gå. De gangene jeg gjør det med Nora, så går hun bare. De gangene jeg syns hun er teit, vel.. Hun bare veit at jeg reagerer på noe, og da er det sikkert noe..

Det er det jeg tenker. Ikke syns synd på henne. Ikke vær redd for å bare gi henne beskjed om å gå. Bare gjør det, og ikke tenk så mye. Ikke forvent kontakt, som du sier, hun blokkerer deg ut, så i stedet for å vente på at hun roer seg, bare passer og lat som ingenting. Etterhvert som hun erfarer at det ikke skjer noe, så vil hun lære seg å puste selv om hun ser andre hunder, liksom. Tenkte jeg :P

Det siste avsnittet der er akkurat det jeg har gjort altså. Slutt og tull! har jeg sagt, litt sånn myndig men ikke kjeftete, og bare gått på med henne kjeksene og skrikende i båndet.

Om jeg hadde behandlet hele likt om jeg ikke visste historien hennes er selvfølgelig umulig å si, men det er åpenbart at hun er ei pingle og ikke en tøffing. Det ser jeg jo i resten av livet vårt. Og ja, jeg får vondt av henne når hun takler omveltningen så dårlig. Men jeg er ikke spesielt dillete av meg tror jeg.

Skjønner absolutt hva du mener da, og tar det definitivt med meg videre. Det er vanskelig å se seg selv utenfra, og jeg vet at mange usikre hunder får bekreftet mye fra fører, det er ingen grunn til at jeg skulle være unntatt fra det syndromet. :)

Jeg prøvde en annen måte i dag, etter jeg hadde snakket med oppdretter og før jeg leste svaret ditt. Jeg kan skrive litt mer etterpå når jeg har bedre tid. :)

Skrevet

Neida, jeg skjønner at det kan bli sånn altså, det er plenty med grunner til at hun er ekstra forvirret, opprådd og redd, det er ikke mangel på forståelse det står på. Jeg bare lurer på om hun har det bra her hos oss. Det er litt vondt å se på, ikke sant, spesielt når det virker som hun blir litt verre. Og så blir jeg selvsagt usikker på om det jeg gjør er riktig for henne. Sonen er gulle god å ha når man blir sånn betenkt. :)

Jeg tenker litt sånn at denne reaksjonen hadde kommet uansett hvor hun flyttet jeg. Men ut ifra hvordan jeg kjenner deg fra sonen tror jeg at hun har gode forutsetninger for å roe seg ned på sikt hos dere. Jeg tror hun trenger tid og tolmodighet. :hug:

  • Like 2
Skrevet

Har du noen kyndige i området som kunne være med dere på tur bare for å se hvordan dere samhandler? Kanskje de ser noe du ikke ser. Bare en tanke :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...