Gå til innhold
Hundesonen.no

Er Norge et pottitland?


Justisia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker at dette dreier seg om hvordan et samfunn forholder seg til de som ikke passer inn i den heteronormative matrisen, og ikke minst hva det å gjøre et kjønn egentlig innebærer. Hvis en har en

Skal se om jeg kan komme med noe fornuftig i morgen, jobb nå. Men har et par spørsmål. Hvorfor har andre noe med hva jeg løper rundt mellom bena? Så sant ingen har direkte planer om å ha sex med me

Uten å snakke på vegne av noen, men jeg mener at det ikke handler om at personnummeret i seg selv er viktig - men "hva en har i trusa" er rimelig privat, mens personnummeret brukes i mange offentlige

Om det er meg det refereres til som er den "sleivete stakkaren" i denne tråden så må jeg innrømme at det har gått meg hus forbi. Jeg mistet fullstendig lysten til å følge videre med i tråden av et par innlegg jeg synes er fullstendig på trynet og som ikke bidrar det grann til å følge med:)

Når man høylydt påberoper seg både kunnskap og erfaring innenfor temaet og svarer på en så uprofesjonell måte, ja da sier det mye om vedkommende som svarer.

Her skal man tillegges meninger og synspunkter fra vilt fremmede på et diskusjonsforum, og man skal bli stappet kjeften og hodet full av fordommer man overhodet ikke selv var klar over at man hadde. Jeg blir rett og slett kvalm.

Det er ingen - INGEN på dette forumet som vet noen verdens ting om mine preferanser i dette samfunnet, min oppvekst, mine erfaringer, mine inntrykk og mine meninger. Ei heller min omgangskrets med mennesker fra ulike samfunnslag, deres liv og deres sexuelle legninger. Det provoserer meg derfor å bli stemplet som fordomsfull, gammeldags, mindrevitende og dømmende. Skam dere!

Nå er jeg forøvrig her for å lese, diskutere, dele erfaringer og ikke minst lære om hund, så får dere fortsette å diskutere transer og personnummer i denne tråden uten meg. Er det noen som er dømmende så er det jo dere som veiver løs med slegga uten aksept for at noen stiller spørsmål.

God bedring sier jeg bare, og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen - INGEN på dette forumet som vet noen verdens ting om mine preferanser i dette samfunnet, min oppvekst, mine erfaringer, mine inntrykk og mine meninger. Ei heller min omgangskrets med mennesker fra ulike samfunnslag, deres liv og deres sexuelle legninger. Det provoserer meg derfor å bli stemplet som fordomsfull, gammeldags, mindrevitende og dømmende. Skam dere!

Jeg trur du legger litt mye i dette, og jeg synes det er synd at du av alle innleggene som har kommet etter innlegget ditt, uansett om det var i tilknytning til det eller ikke, går i vranglås og leser alt i verste mening. Når du valgte å engasjere deg i utgangspunktet, så antar jeg at det er fordi du var nysgjerrig? Nå er det mange mennesker som har diskutert videre og kommet med betraktninger og andre perspektiver (og for å understreke det, så snakker jeg altså ikke nå om mine egne :P ), og det er vel interessant når du påpeker at du ønsker innsikt i noe du ikke har tenkt så mye på? Jeg har kun brukt den ene kommentaren din som et eksempel på et sleivspark, og ikke uttalt meg videre om hva slags preferanser eller erfaringer du måtte ha, eller hva slags menneske du er. Det har verken jeg eller andre som du sjøl påpeker, ingen som helst mulighet til å vite noe om. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi dere a? Bare det at sleivsparket fortsatt blir kommentert, tyder jo på fordommer og intoleranse hos dere tolerante og innsiktsfulle.

Og nei, jeg har ingen grunn til å ha såre tær, dette er det første innlegget jeg har i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi dere a? Bare det at sleivsparket fortsatt blir kommentert, tyder jo på fordommer og intoleranse hos dere tolerante og innsiktsfulle.

Det sleivsparket gikk fra å være et eksempel til å bli et diskusjonsgrunnlag løsrevet fra avsender (noe det var brukt som i utgangspunktet også), så da tenker jeg at det er greit å fortsette å diskutere utsagnet. Personen bak har jeg aldri diskutert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi dere a? Bare det at sleivsparket fortsatt blir kommentert, tyder jo på fordommer og intoleranse hos dere tolerante og innsiktsfulle.

Og nei, jeg har ingen grunn til å ha såre tær, dette er det første innlegget jeg har i denne tråden.

Jeg tror alle har fordommer og er intolerante. Det skal vel litt til å være heeelt åpen og det tror jeg ikke er meningen heller. Da handler det vel kanskje heller om diskusjonsteknikk og hvordan man ordlegger seg?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sleivsparket gikk fra å være et eksempel til å bli et diskusjonsgrunnlag løsrevet fra avsender (noe det var brukt som i utgangspunktet også), så da tenker jeg at det er greit å fortsette å diskutere utsagnet. Personen bak har jeg aldri diskutert.

Nei, men du påstår at vedkommende som kom med sleivsparket både går i vranglås og tar alt i verste mening når hun sier at tråden ble ganske uinteressant for henne når hennes sleivspark blir brukt om igjen og om igjen og hun føler seg misforstått. Det er jo veldig tolerant og slettes ikke fordomsfullt?

Jeg tror alle har fordommer og er intolerante. Det skal vel litt til å være heeelt åpen og det tror jeg ikke er meningen heller. Da handler det vel kanskje heller om diskusjonsteknikk og hvordan man ordlegger seg?

For meg så handler det om det du har vært inne på, at man ikke kan stille spørsmål ved noe uten at man automatisk blir putta i bås som fordomsfull, intolerant og ignorant, det syns ikke jeg er spesielt tolerant eller fordomsfritt.

Bare for å faktisk si noe om temaet da, så er vi i denne tråden veldig opptatt av at kjønn ikke er knytta til forplantningsorganer - hvilket jeg personlig er glad for, i og med at min livmor ble fjerna for 5 år siden. Men jeg antar at skille må gå et sted, eller? Og jeg er nysgjerrig på HVOR det skillet skal gå. Eller skal alle være hin?

- Og personnummer burde være kjønnsnøytrale, det ville jo vært det enkleste. Men det er bittelitt intolerant holdning å mene at alle burde skjønne at personnummer er viktig, når det åpenbart ikke er allmennkunnskap å vite at personnummer er kjønnsbundet.

Esben Esther Pirelli Benestad er begge deler. Det skjønner ikke jeg (Jah, jeg er så fordomsfull, men jeg har alltid vært klar over at jeg var hunkjønn). For all del, det er hins sak om hin vil være hun eller han, I don't care (faktisk), men jeg forstår ikke hvordan man kan veksle mellom å være han og hun, og å ville være begge deler. Det er fullt mulig å ikke forstå hvordan noe sånt funker, helt uten å mene at Esben Esther burde dø en voldsom død. Man kan til og med mene at det er hins rett å leve sånn, uten å skjønne hvordan det funker, hvordan man kan veksle mellom han og henne, nesten alt ut fra dagsform.

Jeg forstår ikke hvordan det er å være født som jente eller gutt, men føle seg som en gutt eller jente heller, for igjen - jeg har alltid vært klar over at jeg var hunkjønn. Det betyr ikke at jeg mener de som har det sånn, bør dø en voldsom død heller. Jeg har bare ikke forutsetningene til å forstå hvordan det føles.

Men å putte meg i bås som fordomsfull og intolerant fordi at jeg sier at jeg ikke forstår hvordan det er å være en hin, eller en mann i kvinnekropp, eller en kvinne i mannekropp, det er ikke spesielt åpent og tolerant. Da er man med og bidrar til at Norge er et pottitland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men du påstår at vedkommende som kom med sleivsparket både går i vranglås og tar alt i verste mening når hun sier at tråden ble ganske uinteressant for henne når hennes sleivspark blir brukt om igjen og om igjen og hun føler seg misforstått. Det er jo veldig tolerant og slettes ikke fordomsfullt?

Hva er fordomsfullt ved å skrive at jeg synes det er synd at hun tar alt i verste mening? :icon_confused: Jeg prøver jo faktisk å forstå reaksjonen hennes begge de gangene hun har "gått i vranglås", ved å stille spørsmål tilbake om hvorfor hun reagerer som hun gjør.

Men nå diskuterer vi person, og det var aldri min intensjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva 2ne sa, bortsett fra å vri det bort fra den faktiske saken? :icon_confused:

2ne sier det mange tenker; at man er så opptatt av å være politisk korrekt (tolerant, åpen, innsiktsfull og hele den pakka) for konkrete saker at man blir det motsatte så fort noen stiller spørsmål til saken. Dette er en gjenganger både innen seksuelle preferanser, religion, politikk og hundetrening. Overalt egentlig. Man blir så opptatt av å være så himla åpen og korrekt at så fort en liten stakkar kommer og sier noe som går innunder kategorien "respektfull uforståelse" - så blir ikke den personen rimelig fort høvla ned og satt fram til spott og spe.

Og den faktiske saken er jo om Norge er et pottitland - ja. Fordi Norge plages med en utpreget politisk korrekthet som dessverre gjenspeiles særlig i mediene. Litt on topic er jo den nylige saken hvor frøken arbeiderpartiets Trettebergstuen gikk ut med skremselspropaganda "hvis det blir borgerlig regjering blir det vanskelig å være åpent homofil", kun fordi KrF har "sin" holdning til homofili og de tilhører den borgerlige siden av saken. Trettebergstuen er er så opptatt av å omfavne de homofiles rettigheter at hun glemmer egen politikk, hun glemmer at KrF antakeligvis ligger og vipper på sperregrensa, ikke kommer å ha noe de skulle ha sagt i ei regjering og særlig de største partiene på borgerlig side: Høyre og FRP er svært åpne og respektfulle for homofile, med flere aktivt homofile medlemmer. Mao er hun fordomsfull og utolerant, og henger ut andre helt uten grunn. Politisk korrekthet gone wrong.

Et annet godt eksempel er ateisters til tider skarpe holdning mot religiøse. Man skal være så åpen og tolerant (siden man ikke er religiøs) at man plutselig er fiendtlig mot de religiøse som "ikke er det", og vips er man i samme båsen selv. Oh the irony.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt med innlegget mitt er å få folk til å tenke litt om hvordan de hadde taklet det om det er selv som blir møtt med et syn vi ikke er vant til. Er det like greit da, eller vil man steilie litt på de meningene? Eller vil man reagere fordi det rammer en selv? Veldig mange vil nettopp det. Så lenge slike meninger ikke rammer en selv, så er det greit at folk mener hva de vil. Det er ikke ment til noen spesielle her, men det gjelder en del mennesker.

Jeg trur ikke Poter har noen større problemer med homofile eller transkjønnede, men det er en interesant problemstilling hun tar opp.

Skulle ha skrevet så mye mer, men jobben kaller som vanlig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne sier det mange tenker; at man er så opptatt av å være politisk korrekt (tolerant, åpen, innsiktsfull og hele den pakka) for konkrete saker at man blir det motsatte så fort noen stiller spørsmål til saken.

Såpass fikk jeg også med meg, men jeg ser fortsatt ikke poenget, for det er en avsporing.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en ting jeg lurer på, hva er definisjonen på en transkjønned? Før trodde jeg det var slik som Benestad; et kjønn som ville være begge deler, men nå høres det ikke slik ut.

Det er en person som født mann, men føler seg som en kvinne, eller omvendt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Transkj%C3%B8nnethet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en som gjennomgår en hormonkur for å bli et annet kjønn, vil vel sannsynligvis bli anbefalt å ikke bli gravid, evt gjøre noen gravid? Så dette med å kunne få biologiske barn er vel uansett ikke et tema om det er sånn at muligheten for å fryse ned egg/sperm er dårlig? Og jeg spør fordi jeg ikke veit, og jeg lurer på det.

Jeg er også nysgjerrig på hvorfor det et offer å kastrere seg. Jeg har måtte ta det valget selv pga helse, og jeg følte ikke at det var et offer, det var et valg jeg tok, og jeg tror, uten å kunne garantere det, at jeg ville valgt det samme om jeg ikke hadde hatt barn også (jeg veit jo ikke, jeg ble gravid som 20åring, liksom). Jeg syns egentlig at fremstillinga av at det er et offer, nedvurderer eller mindregjør valgfriheten vi kvinner liksom skal ha nå. Jeg er mer enn ei livmor, jeg er mer enn ei rugekasse, jeg er mer enn bare en mamma. En skulle tro at man forsto det, særlig i denne diskusjonen, der vi hevder at kjønnsorganer ikke har noe med hva slags kjønn man er.

Såpass fikk jeg også med meg, men jeg ser fortsatt ikke poenget, for det er en avsporing.

Mens det å "diskutere" hva jeg mener med innlegget mitt, det er jo helt innafor temaet? Ikke? Jeg hadde ett innlegg der jeg påpekte hvor sneversynt de såkalt tolerante og fordomsfrie fremsto, og du har brukt to innlegg på å lure på hva poenget er. Hva er poenget ditt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en periode på hormoner, blir man rett og slett steril. Det går fortere for FTM enn MTF, fordi testosteron er et sterkere hormon. Så den delen om å bli foreldre, må fikses før man starter med hormoner. Dvs tilbudet om å fryse ned kjønnceller.

Jeg følte det aldri som et offer å fjerne livmor og eggstokker. Bare en lettelse, trass i at jeg kommer i overgangsalderen om jeg har glemt å sette testo. Men der er folk forskjellig. Noen føler tydeligvis dette som et offer. Det er forskjell på hvor mange operasjoner folk ønsker, og hvor lenge de vil gå på hormoner. Noen går livet ut (vil tru det er de fleste), mens andre vil bare gå en liten periode.

Ang operasjoner nedentil, så har MTF et reelt valg. Dvs at de får noe som fungerer omtrent like bra som de fleste her inne. De kan sitte og tisse, ha sex, oppnå orgasme og den ser som oftest mer enn bra nok ut. Men det velger enkelte å beholde utstyret sitt, populært kalt "shemales".

For FTM er ikke valget like enkelt. Å konstruere enn fult funksjonerernde penis er umulig. Og Norge ligger ikke akkurat på verdenstoppen på denne type kirurgi. Så da ender man ofte med å velge hva man vil ha. Og for mange, så er ikke den operasjonen aktuelt, fordi resultatet blir ikke bra nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Transvestisme er en trang til å kle seg og agere som det motsatte kjønn, og dermed for en tid føle at man tilhører det.

https://no.wikipedia.org/wiki/Transvestisme

Aha, at de skulle kalle det så likt, da, vanskelig å skille :P

Også er det jo de som blir født med så lite kjønnspreg at foreldrene må velge hvilket kjønn barnet skal ha. Det må de bestemme seg for når de er spedbarn (eller var det nyfødt) og det kan jo være litt lotto.

Endret av Poter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som blir født med to sett kjønnsorganer, kalles tvekjønnet. Før ble nesten alle gjort til jenter, men nå venter man ofte litt før man opererer til man ser hvilket kjønn det er psykisk.

Benestad går vel litt utover det å være transvestitt, siden hin også føler seg som dame. Transvestitter ønsker bare å uføre seg dameklær (evt herreklær, men de er det ikke like mange av. Dragkings.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som blir født med to sett kjønnsorganer, kalles tvekjønnet. Før ble nesten alle gjort til jenter, men nå venter man ofte litt før man opererer til man ser hvilket kjønn det er psykisk.

Benestad går vel litt utover det å være transvestitt, siden hin også føler seg som dame. Transvestitter ønsker bare å uføre seg dameklær (evt herreklær, men de er det ikke like mange av. Dragkings.)

Så bra at de venter litt nå!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen sterke meninger ene eller andre veien på dette temaet, folk er hva folk er og det blander ikke jeg meg noe mer oppi enn hva de har til middag liksom :P Helt "irrelevant" for meg sånn sett. MEN - etter jeg leste dette har jeg jo undret meg litt om hvordan dette egentlig er - hvor det kommer fra på en måte. Altså, hvorfor naturen gjør feil på en måte? Eller hva det er som fører til at man er et annet kjønn inni seg enn hva man er utenpå. Er det gener, er det hormoner, er det miljø, er det bare sånn? Hilsen teknologen/5åringen som vil vite hvorfor ting er som de er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur ikke de har funnet ut hva som gjør at man blir født hverken som transkjønnet eller homofil.

Det som er litt interessant, er jo at det forekommer også i tvillingpar. Både eneggede og toeggede. Der en er skeiv, og andre ikke. De tilfellene jeg vet om selv med en transkjønnet tvilling, er de født med forskjellig kjønn fysisk, og den ene er da TS. Vært borti både MTF og FTM der. Mens homofile finnes i eneggede tvillinger og (en hetero og en homo).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...