Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie/Collie og sammenpresset hjerne


Recommended Posts

I går snakket jeg med en mann som sa at de engelske linjene med sheltie og collie har så små smale skaller at hjernen får et unaturlig trykk, som presser hjernen på plasser som får de til å bli bråkete, lage grevlinglyder, bli ulydige, få problemer med andre hunder og bli "dritthunder".

Han sa også at hundene fra amerikanske linjer har en annerledes hodeform som gjør at mentaliteten deres er veldig mye bedre.

Dette sa han etter at jeg sa at jeg hadde sheltie. Selv hadde han en staffe, som var perfekt :sleep: Han sa at han hadde studert mentalitet og avl i mange år... Jeg synes hele greien virket merkelig, jeg. Noen med info om dette? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd med både en saluki og en borzoi med mye smalere skalle enn colliene mine her hjemme har :aww: Kanskje det forklarer litt!

Forøvrig fikk jeg høre her om dagen at øynene til Chihuahuaen kan poppe ut fordi hjerneskallen presser hjernen til å bli rund så den prøver å trykke seg ut der øynene er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to sheltier og er godt bevandret i sheltieverdenen, og det der har jeg aldri hørt om. Og smale skaller? I forhold til str synes jeg ikke at de har unormalt smale skaller... de har smale neser, men skallen syns jeg er passe.

Collie skal jeg ikke uttale meg om, for der har jeg null kunnskap.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to sheltier og er godt bevandret i sheltieverdenen, og det der har jeg aldri hørt om. Og smale skaller? I forhold til str synes jeg ikke at de har unormalt smale skaller... de har smale neser, men skallen syns jeg er passe.

Collie skal jeg ikke uttale meg om, for der har jeg null kunnskap.

Tenkte det samme :-) At skallen ikke er så smal, men nesa er det... Kanskje de er unike og har hjernen plassert i nesa?? :-P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig fikk jeg høre her om dagen at øynene til Chihuahuaen kan poppe ut fordi hjerneskallen presser hjernen til å bli rund så den prøver å trykke seg ut der øynene er...

Det er jo sant da. I hvert fall at på små raser med runde skaller er øynene mer utsatte for å komme ut av skallen ved et eventuelt uhell..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd med både en saluki og en borzoi med mye smalere skalle enn colliene mine her hjemme har :aww: Kanskje det forklarer litt!

Forøvrig fikk jeg høre her om dagen at øynene til Chihuahuaen kan poppe ut fordi hjerneskallen presser hjernen til å bli rund så den prøver å trykke seg ut der øynene er...

Det for chihuahuaer stemmer jo da, jeg lærte bla på førstehjelpskurs for hund hva man skal gjøre om uhellet er ute.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sant da. I hvert fall at på små raser med runde skaller er øynene mer utsatte for å komme ut av skallen ved et eventuelt uhell..

Men det har vel neppe noe med at hjernen har for liten plass. :P Men tragisk er det at hodeformen på enkelte raser er så defekt at kropsdelene ikke passer inn, men at hjernen til collien er for stor eller skallen for trang er nok gamle "myter" som henger igjen i fra den tiden hvor det lå mer skaprhet i rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt det om sheltier, men det gjelder jo faktisk for kc cavalier at de har for liten skalle for hjernen :no: At mentaliteten blir påvirket er vel kanskje pga smertene som kommer med problemet? De får jo smertenanfall hvor de bare ligger og hyler og vrir seg i smerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det med øynene stemmer i hvertfall på enkelte raser/individer!-- jeg kjente en lhasa apso som mistet ene øyet på den måten :(

Fordi øyehulene er grunne og ansikts-skjelettet er flatt.

Men ikke fordi hjernen er rund og derfor prøver å presse seg ut der øynene er... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi øyehulene er grunne og ansikts-skjelettet er flatt.

Men ikke fordi hjernen er rund og derfor prøver å presse seg ut der øynene er... :ahappy:

har jeg vel ikke påstått heller ;)

det er jo vanligst hos kort nesede (brachycephalic) raser.

uansett ikke akkurat trivelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt det om sheltier, men det gjelder jo faktisk for kc cavalier at de har for liten skalle for hjernen :no: At mentaliteten blir påvirket er vel kanskje pga smertene som kommer med problemet? De får jo smertenanfall hvor de bare ligger og hyler og vrir seg i smerte.

Det er ikke helt riktig, skallen er ikke for liten i utgangspunktet, men pga for dårlig flyt i spinalvæsken (pga konstruksjon (!) hoper det seg opp væske i ventrikkelkammerene som gjør at det blir hevelser og press, og man risikerer vermis brokk (brokk i lillehjernen). Så i utgangspunktet har hjernen nok plass i skallen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dummeste jeg har hørt. Hvorfor er det så mange sheltier som når langt i lydighet og agility da? Samme med collien..

En gang vi var på boxerspesialen, da eksen hadde boxer, kom en dust bort til meg og at sa collien min var dum, fordi hodet var så lite at det ikke var plass til noen hjerne.. Hadde ikke falt dusten inn at collien min er en aussie da men...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dummeste jeg har hørt. Hvorfor er det så mange sheltier som når langt i lydighet og agility da? Samme med collien..

En gang vi var på boxerspesialen, da eksen hadde boxer, kom en dust bort til meg og at sa collien min var dum, fordi hodet var så lite at det ikke var plass til noen hjerne.. Hadde ikke falt dusten inn at collien min er en aussie da men...

Du skulle ha svart at med den lange nesen fikk den ihvertfall puste bra :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Chihuahuaer har så tynne bein og er ikke ment for å gå, for da brekker beina. Derfor må man bære de. :aww: Uttalt av en ansatt i en dyrebutikk...

Ei jeg kjenner fikk denne slengt etter seg (+ at det at hun var en dyreplager) når hun var ute å gikk tur med chihuahuaen sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...