Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er du god/dårlig på som hundeeier?


Maria
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Jeg er god på å prioritere dem. Opptatt av å dekke behovet den enkelte måtte ha.

Har ikke den lengste tålmodigheten med tull, eller bråk.

Er litt for bløthjerta til å være konsekvent alltid, og faller litt for fort for store, bedende øyne.

Er best på å gå tur, ikke fullt så god på annen trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har heller ikke så mange regler, hundene ligger der de har lyst til, for eksempel. Men jeg er flink til å være konsekvent på de få reglene som gjelder. Mine hunder tigger ikke mens jeg spiser. De har aldri fått noe av min mat, så sånn tigging vet de at det ikke er noen vits i.

Siden jeg er så inni hampen glad i dem så faller det naturlig å ta godt vare på dem. De får det de trenger av det meste. Den ene store tingen som jeg har dårlig samvittighet for er at jeg ikke har bein til å gå lange turer. Vi er mye ute, og går mange kortere turer hver dag, men de der timelange skogturene kan jeg altså ikke tilby. Heldigvis er båndtvangen over nå så det kan bli mer frislepp og den slags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er dårlig på tiltak og å utsette ting. Gå tur nå, nææh, venter til kvelden da er det jo kjøligere så jeg kan pakke ekstra mye i kløven, næææh bikkja er jo forsåvidt litt mørkredd, og tenk om vi møter elgen da blir jeg redd, kanskje vi skal trene litt i stedet, næææææh nå er det så sent at bikkja har tatt kvelden, jaja...

Jeg er god på å skravle med dyra hele tiden, så bikkja lyder likesågodt fulle setninger som "kan ikke du ta og legge deg ned litt da" B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bekymrer meg litt for mye når hunden er alene hjemme. Har hatt hund det ikke gikk med før, så nå er jeg veldig opptatt av det. Det går jo greit, men bekymrer meg likevel ;) Jeg har også en tendens til å bli lattermild heller enn streng når bikkja finner på tull. Jeg må øve meg på å sette brystkassa litt fram og være litt bestemt fra starten av. Jeg trenger også å stole litt mer på at det vi gjør er rett.

Jeg er god på å aktivisere hunden min. Jeg liker også å tro at det blir en veloppdragen hund til slutt. Jeg er flink til å kose masse på ham og til å være hensynsfull når vi møter andre folk og dyr på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er god på å la hund være hund. Ser de ikke som barna våre og er sånn passe flink på å være konsekvent på noen ting og veldig konsekvent på ting jeg mener bestemt de skal kunne/ vet de ikke får lov til.

Flink på å ikke fore de med restemiddag og tålmodig med kloklipp?

Ikke så god på tålmodighet med ugangskråkehunder og blir fort brølete ? men det jobber jeg med.

Og sofanekting på den største hunden vår, som egentlig er fy-fy her.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha visste ikke tråden var gammel :P


Min dårligste side er at jeg har veldig mye dobbelmoral til mange ting. F.eks er jeg for båndtvang, men syns det er greit med løse hunder så lenge de er under kontroll. Skjønner?
Også er dem bortskjemte, bryr meg ikke om tigging, at de ligger i møblene og de får gå hvor de vil. Så lenge de går vekk når de får beskjed om det.


Jeg er god på å gi hundene masse kos, tur og lek. Blitt dårligere på trening det siste året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er drit god på å la de tigge, kalle dem mine firbente barn, la de mase, fore dem under vår egen middag og middagsreater, være skikkelig ukonsekvent på når sofa og senger er lov/ikke lov.

God på å gi dem et bra liv til tross for det ovenfor :lol:

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Noe sånt her også :P

Jeg er også god på å holde dem i fysisk bra form.

Ikke så god på å gidde å nappe de som ikke har trimmefrie pelser, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God på å ta med på lange turer, ikke så flink til å gå halvlange turer hver dag eller i uka. Blir mye små lufteturer i hverdagen.

God på å ignorere adferd som kan ignoreres vekk.

Flink til å sosialisere med andre hunder.

Flink til å ikke være hysterisk for ting jeg anser som småting.

Dårlig til å trene lydighet og ting som krever litt struktur og planlegging.

Dårlig til å klippe klør så regelmessig som jeg burde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg er så verst på å være konsekvent og tålmodig. Veldig god på å trene i perioder!

Det jeg derimot er skikkelig ille på det er når andre skal passe hunden vår. Det er kun en ekstremt eksklusiv klubb som får lov, og jeg skal helst ha tilnærmet full rapport. Men på det siste punktet prøver jeg å være flinkere, og ikke kjefte de få medlemmene fullt ut, selv om de trenger tilsnakk innimellom ?

Kan legge til at hunden vår er ekstremt enkel å passe, og har vel egentlig ingen nykker ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Jeg er dårlig på trene systematisk og målrettet med Blaze. Jeg brukte 4 år på å komme opp i klasse 2 :P Treningsgnisten min er veldig varierende.

-Jeg er av og til altfor utålmodig. Særlig med Felix, han har en del sære sider som kan irritere meg og det blir litt mye masing på han til tider.

-Jeg er dårlig på å planlegge trening og tenke utenfor boksen. Trenger ofte at andre ser løsninger for meg, dårlig på det selv.

-Jeg skjemmer de bort litt. Felix må bla pakkes inn i dyna si for kvelden, blir han ikke det bjeffes det.

-Blaze slipper unna med en del farsk bare fordi han er søt rett og slett...

-Jeg er god på å gi de mye mosjon og vi går stort sett turer i skogen eller på fjellet (nå etter vi flytta ble det en del fjell hvertfall). Uhyre sjelden vi går bare asfalt-turer.

-Jeg er god på å variere turene vi går. Jeg blir ekstremt fort lei av de samme områdene og går aldri samme tur to dager på rad.

-Jeg er god på å gi Blaze litt annen aktivitet selv om jeg ikke trener så målrettet. Godbitsøk både ute og inne, drakamp, ballkasting, søk etter leke og lydighetstrening får han med jevne mellomrom. Han får også lov til å dilte etter meg når jeg driver med noe her hjemme, han liker å følge med.

-Jeg er god på å prioritere de. Lar de aldri (med mindre jeg virkelig ikke har noe valg) være alene på ettermiddag/kveld på hverdager. Arbeidsdagen holder lenge. Kan jeg ta de med så får de være med.

-God på å ikke overtenke eller bekymre meg for mye. Halter en av de en dag så tenker jeg aldri det verste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er god på å være konsekvent og ha klare grenser, og på å gi fysisk aktivitet.

Jeg er dårlig på å takle lyd/sutring fra min egen hund, haha...

Jeg er også dårlig på å ha tålmodighet når vi trener lydighet, eller generelt egentlig.

Og jeg er dårlig på å stole på min egen hund i div situasjoner. Jeg ser alltid for meg at det verste skal skje :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...