Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar dere HD/AD røntgen på hunden(e) deres?


Recommended Posts

Nei, jeg tester ikke for alt. Men jeg påstår ikke at rasen min ikke har et problem med noe som ikke testes for, slik som en del personer gjør...

Edit: Fire schäferhunder er øyenlyst i år. Alle uten anmerkninger. Og skal man følge visse tankeganger, er vel ikke det et problem på rasen da? For 4 hunder av så mange hunder som registreres ER jo en virkelig god pekepinn på rasens helse eller noe?

Schæfer får vel i hovedsak Pannus,mener jeg å ha lest en plass,og det trenger man ikke øyelyse for å diagnostisere. Blir vel heller ikke registrert,dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis et individ har fått en diagnose, så er vel pr def individet ikke et godt individ for avl? Dette har AI mast om i mange år, og om man sjekker DogWeb og hennes egen avl, så skjønner man jo hvo

For meg er det en selvfølge å røntgenfotografere - og det gjøres både foran og bak. Hos oss er det krav til kjent HD-status for å få registrert valper, og på årsmøtet i år ble det også vedtatt at vi

Selvfølgelig. Både av egen, rasens og oppdretters interesse.

Nei, kanskje jeg skal røntge henne da? Om ikke annet så kan jeg si at jeg er den første til å røntge minibull siden 2009?

Om jeg har forstått dogweb riktig? Noen må gjerne dobbelsjekke. Får håpe hun holder statistikken da, 0% HD, 0% AA. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å misforstå - men du vet at en hund som er fri for HD likevel kan gi HD? HD og AD har ikke enkel nedarving, det er et kompleks sammensurr av gener som styret det, og det er derfor viktig å kartlegge bredden i linjene for å se tendensene. I tillegg er det en ukjent brøkdel som også er miljøfaktorer.

Jeg vil heller bruke en hannhund med C som er fra et kull på åtte hvor de syv andre er fri, enn å bruke enn hannhund som har A fra et kull på åtte hvor en ikke vet noe om de syv andre. Hvis jeg kan finne en meget god grunn for ikke å bruke en av de syv fri i det første eksempelet :D

Hm, nei, det var jeg ikke helt klar over. Takk for oppklaringen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har røntget mine hunder, og kommer til å gjøre det uavhengig av rase i fremtiden.

Buffy ble kun røntget bak, siden jeg ikke ante noe om at det i det hele tatt var vanlig å røntge foran på den tiden.

Bridie var hd-røntget da hun kom til meg, men er blitt røntget på nytt for hd, samt at jeg da tok med ad samtidig, OG røntget ryggen hennes 2 ganger etter hun kom til meg.
Gry ble hd og ad røntget samme uken som papirene på henne ble skrevet over på meg. I tilegg har jeg røntget ryggen hennes både da og en gang senere. Og om hundene mine skal dopes ned av en eller annen grunn senere, så kommer jeg til å ta nye bilder av rygg da også

Skal jeg ha aussie igjen (noe jeg regner med) så kommer jeg til å røntge både foran, bak og på midten uansett.

Har også øyelyst tuppene mine nå på aussiespesialen i mai selv om hverken de eller kullsøsken skal i avl. Og evnt halvsøsken går vel heller ikke i avl lenger, troooor jeg. Er vel fortsatt no avl på slekta der ute tror jeg, men ikke noe som resultater på mine hunder hadde påvirket, tror jeg.

Skulle mine hunder gått i avl hadde jeg også tatt en haug andre tester som er tilgjengelig på markedet. Men nå er de tross alt kastrerte begge to, så :P Og som sagt, tror ikke noen i slekta til mine som evnt fortsatt går i avl hadde blitt påvirket av resultater her. Så da gidder jeg ikke teste mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vurderer dere at lidelse A er viktig mens lidelse B ikke er noe problem på rasen (til tross for at ingen har testa for det)?

Og så tenker jeg litt at HD-røntging kanskje blir litt for mye "symbolgreie" for noen? Altså, det er en kjent lidelse, forholdsvis enkelt å teste for, man får svart på hvitt på dogWeb at hunden er fri. Så da kan man slå seg selv på skulderen og se på seg selv som en kjempeseriøs hundeeier/oppdretter? Samtidig som man overser at det kan være andre ting det hadde vært viktigere ting å bruke pengene på, som f.eks. den øyensykdommen Belgerpia nevner?

Jeg prøver egentlig ikke å argumentere for eller imot noe som helst her nå, jeg bare lufter noen tanker jeg gjorde meg. Mulig de hørtes mer interessante ut inni hodet mitt :-P

På min rase er øyne viktigere å få sjekket enn hofter, fordi på øyne finner man en del ulike ting. Noe arvelig, mesteparten ikke veldig alvorlig i den forstand at det ikke vil senke livskvaliteten eller lengden til hunden. Men noe kan også føre til blindhet og plager.

Så må jeg velge mellom øyenlysning (og da helst også med gonioskopi) eller HD, så velger jeg soleklart øyne!

men jeg må ikke velge. Ja takk begge deler ;)

Kjønnsbundet PRA finnes det DNA test for, men siden denne sykdommen aldri har blitt registrert på individer i mine linjer (og de har blitt øyenlyst - noe som også ville avslørt PRA når symptomene melder seg) så har jeg ikke gentestet mine.

I tillegg så dukker det jo med ujevne mellomrom opp ting som ikke blir reg i DW og som man ikke kan teste for før det bryter ut. F.eks. sinkmangeldermatose. Ikke ukjent på rasen, så da får man bare ha tunga rett i munn og samle informasjon så godt det lar seg gjøre som man lagrer privat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har røntget alle hundene mine, både blandingshunder og rasehunder. Ingen av de har gått i avl, men jeg sjekker de for det.

I tillegg til å røntge for HD/AA så røntger jeg også ryggen.

Jeg røntget også ryggen til Ex på nytt når hun var 4,5 år for å sjekke om det var noen forandringer.

Øyelyser hundene når de er rundt 2 år, pluss at jeg øyelyste Ex igjen når hun var nesten 6 år.


Jeg forstår ikke hvorfor folk er redd for å sjekke hundene sine? Det er for rasens beste, og hunder som har HD/AA D eller E, uansett rase, bør ikke brukes i avl.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare støtte opp om det som ble sagt tidligere:

Om økonomi et et argument bør man legge 2000kr på valpeprisen og spørre seg "har jeg enda råd til dette".

At det finnes spesialtilfeller med akutt sykdom og andre unnskyldninger er uinteressant for det helhetlige bildet, point still stands.

(And just for the record: har røntga både foran og bak, ryggen skal tas på 5års-sjekken og øyenlysning har vi dessverre ikke tilgjengelig til vanlig i nord norge. Når det først kommer noen hit slosst jo folk om plassene.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare støtte opp om det som ble sagt tidligere:

Om økonomi et et argument bør man legge 2000kr på valpeprisen og spørre seg "har jeg enda råd til dette".

At det finnes spesialtilfeller med akutt sykdom og andre unnskyldninger er uinteressant for det helhetlige bildet, point still stands.

Og så skjer det noe før den tid, og man sitter der med en kløende hund med sår i huden, sier man da "sorry mac, de 2000 kronene jeg kunne brukt på Atopica slik at du kanskje kunne fått det litt bedre, har jeg satt av til leddrøntgen. At du er en rase med gode leddtall og stor prosent røntgete individer? Vel, sucks to be you."?

Man kan ha plenty råd til noe den dagen man kjøper hunden, og så går det et par år og livet har gitt deg noen sleivspark og din økonomiske hverdag er plutselig en helt annen som var umulig å forutse.

Jeg har forståelse for at noen prioriterer sitt eget individs velferd kontra rasen som helhet når man har begrenset med ressurser, jeg synes ikke det handler om unnskyldninger heller. Det ville jeg helt ærlig oppfattet som støtende om jeg var i en økonomisk presset situasjon og jeg forsøkte å prioritere det som var best for min hund. Det handler om å ta valg, og det gjør de fleste etter beste evne enten de ender opp på røntgen eller Atopica.

Jeg er glad jeg aldri har vært i denne situasjonen, for jeg kjenner at det nok hadde svidd litt om andre så meg på den måten.

Jeg er helt enig i at folk som har mulighet burde røntge hunden sin, både for egen og for rasens del. Dess større andel røntgete hunder dess bedre, dess mer helsetesting generelt, dess bedre, også i de tilfeller hvor man finner noe som ikke er 100%. Jeg er også så utrolig enig med flere i at mange flere ting burde registreres på Dogweb. Jeg tror faktisk ingen her inne er uenig i det.

Jeg bare sier at det er ikke spesielt vanskelig å se for seg scenario hvor det er riktig å prioritere andre ting.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så skjer det noe før den tid, og man sitter der med en kløende hund med sår i huden, sier man da "sorry mac, de 2000 kronene jeg kunne brukt på Atopica slik at du kanskje kunne fått det litt bedre, har jeg satt av til leddrøntgen. At du er en rase med gode leddtall og stor prosent røntgete individer? Vel, sucks to be you."?

Man kan ha plenty råd til noe den dagen man kjøper hunden, og så går det et par år og livet har gitt deg noen sleivspark og din økonomiske hverdag er plutselig en helt annen som var umulig å forutse.

Jeg har forståelse for at noen prioriterer sitt eget individs velferd kontra rasen som helhet når man har begrenset med ressurser, jeg synes ikke det handler om unnskyldninger heller. Det ville jeg helt ærlig oppfattet som støtende om jeg var i en økonomisk presset situasjon og jeg forsøkte å prioritere det som var best for min hund. Det handler om å ta valg, og det gjør de fleste etter beste evne enten de ender opp på røntgen eller Atopica.

Jeg er glad jeg aldri har vært i denne situasjonen, for jeg kjenner at det nok hadde svidd litt om andre så meg på den måten.

Jeg er helt enig i at folk som har mulighet burde røntge hunden sin, både for egen og for rasens del. Dess større andel røntgete hunder dess bedre, dess mer helsetesting generelt, dess bedre, også i de tilfeller hvor man finner noe som ikke er 100%. Jeg er også så utrolig enig med flere i at mange flere ting burde registreres på Dogweb. Jeg tror faktisk ingen her inne er uenig i det.

Jeg bare sier at det er ikke spesielt vanskelig å se for seg scenario hvor det er riktig å prioritere andre ting.

Ja, som jeg sa finnes det unntak. Men man kan jo ikke legge inn alle verdens unntak i ei setning, derfor står enda påstanden as is :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare støtte opp om det som ble sagt tidligere:

Om økonomi et et argument bør man legge 2000kr på valpeprisen og spørre seg "har jeg enda råd til dette".

At det finnes spesialtilfeller med akutt sykdom og andre unnskyldninger er uinteressant for det helhetlige bildet, point still stands.

(And just for the record: har røntga både foran og bak, ryggen skal tas på 5års-sjekken og øyenlysning har vi dessverre ikke tilgjengelig til vanlig i nord norge. Når det først kommer noen hit slosst jo folk om plassene.)

Selv om det er snakk om en rase som faktisk ikke har problemer med HD? Og det ikke finnes noe som helst som tilsier at denne spesifikke hunden har vondt noe sted? Begge mine er øyelyst, for der har man faktisk sett visse problemer på rasen. Fanconi har tidligere vært et problem, men jeg vet at at mor til mine er bærer og at faren er fri, og det betyr at begge mine er enten bærer eller fri, altså at de aldri vil utvikle sykdommen. Derfor har jeg ikke fanconi-testet heller. (Men hadde selvfølgelig gjort det om de skulle avles på, noe ingen av dem noensinne skal)

Han ene min er faktisk også hjerteundersøkt med ultralyd, men HD-røntgen har jeg ikke prioritert. Det betyr ikke på noen som helst måte at jeg er imot HD-røntgen, og jeg synes faktisk det er synd at jeg ikke har hatt mulighet til å røntge mine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som jeg sa finnes det unntak. Men man kan jo ikke legge inn alle verdens unntak i ei setning, derfor står enda påstanden as is :)

Ok, da forstod jeg ikke helt hva det var du forsøkte å si. For slik tråden stod så ble det definitivt slikt spørsmålstegn ved at noen kunne velge vekk røntgen selv når hunden hadde helseproblemer. Du selv kaller det unnskyldninger derfor leste jeg innlegget ditt som at du stod på den siden.

***

Som sagt, hunden jeg skal kjøpe nå har gått gjennom veldig mange undersøkelser, men ikke hofter og albuer. Jeg tror neppe det handler om økonomi forresten med tanke på hvor mye penger der er brukt på helsetesting.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor HD og AA er noe absolutt alle individer av alle raser helst skal gå gjennom, mens det samme ikke gjelder for f.eks ultralyd av hjertet med doppler, øyelysing, sjekk for patellaluksasjon, røntgen av rygg eller en hel annen rekke av helseundersøkelser som tross alt er tilgjengelig for hund.

Hva er det magiske med HD/AA? Er det at vi har en god kultur for akkurat å røntge?

Det var f.eks interessant den historien Siri forteller om den ene hunden hadde en sykdom som udiagnostisert kunne føre til nyresvikt (? beklager om jeg misset detaljene). Bør alle individer av alle raser ta denne testen slik at man kan si at rasen ikke har et problem med akkurat denne spesifikke sykdommen som jeg aldri har hørt om engang? Hvilken verdi har det? Og skal man holde på slik i all evig tid?

Man må sette grensen en eller annen plass, man kan faktisk ikke sjekke alle for alt - ei er det heller nødvendig - og da må det være opp til den enkelte hvordan man prioriterer hvilke undersøkelser man skal investere i utfra hva man ser på som viktigst.

Men jeg skal røntge mini bullen altså. Litt som en kuriositet må jeg innrømme, og litt for min egen del. En enkelt røntget hund gir ikke spesielt god kunnskap om noe som helst utenom den spesifikke hunden. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine er HD/AD røntget (bortsett fra Vigdis som er for ung) alle er øyelyst (bortsett fra Trym av en eller annen grunn) Bodil har fått røntga rygg (kommer til å gjøre det på fremtidige hunder når vi HD/AD røntger) alle er L2HA gen Clear, alle (bortsett fra Trym, men han er for gammel til at han er rammet, kan hende han er bærer) er HC gen Clear. Jeg kommer nok til å sjekke dem for patella neste gang vi skal vaksinere.

Det er vel det jeg føler er "viktig" for den rasen jeg har nå ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Ja, jeg har røntget dvergpuddelen min, både foran og bak. Hovedmålet med helsetestingen var for å se om hun var frisk og kunne få et kull, men også å finne ut hvordan hun er fysisk i forhold til bruk. Hun er PL-sjekket uten anmerkninger, har HD-C, AD-A og øyelyst med påvist vitreusdegenerasjon på begge øynene.

Nå blir det ikke noe kull på henne, hun er allerede 4 år og det passer liksom "aldri" å ta det kullet, så det løste seg jo av seg selv. Men jeg må si jeg har hatt mine indre diskusjoner ang. disse resultatene. HD-C er det ingen som bryr seg om i puddelklubben. Selv en høyt profilert dverghann ble røntget HD-C og brukt mye i avl. Da jeg henvendte meg til klubben for hjelp til å finne potensielle avlspartnere til min tispe ble denne HD-C røntgede hannen anbefalt, selv om jeg opplyste om tispas HD-C.
Da hun ble øyelyst med vitreusdegenerasjon fikk jeg vite at dette nok ikke var arvelig, og ikke smertefullt eller skadelig for hunden. Den fikk i verste fall litt sløret syn. Og i mitt hode må jeg si at ektopiske cilier og andre diagnoser man avler på nok er kjipere for hunden (og mer arvelig, visstnok). Men likevel, hunden har fått anmerkninger på 2 av 4 helsetester. Helheten er veldig bra da, helsemessig. Ingen kløe, ingen ørebetennelser, lett å fôre og tåler det aller meste i matveien osv. Mange faktorer å ta hensyn til!

Jaja, litt rabling dette. Min mening er at det slett ikke er å lete feil å teste det som testes kan (innen rimelige grenser). Puddelen min ble røntget da hun likevel ble lagt i narkose for å trekke en tann hun hadde knukket. PL sjekkes uten særlig kostnad eller styr for hunden, det tar jo 30sek og kan tas når man likevel er inne for vaksine. Øyelysing koster, men det var lærerikt og viktig. Nå vet jeg jo at hun kan få sløret syn pga vitreusdegenerasjon, men at hun ikke sliter med noen av de andre lidelsene pudler ofte har. Jeg har også gått MH med henne, nettopp for å finne ut mest mulig om henne, og få henne bedømt av en nøytral part. Veldig lærerikt og spennende å gå MH!
Jo mer man vet om et individ, jo lettere er det å finne en rett partner ved avl, og over tid vil man få et mye mer helhetlig bilde av sin linje. Det må jo være bedre å røntge før avl, så man kan la være å avle på HD-E? Hunden har ikke mindre HD-E selv om den ikke er røntget... Godt eksempel en episode i puddelmiljøet siste tiden. En valp (antageligvis den 2ne snakker om) ble røntget med HD-E. Valpens foreldre ble ikke røntget før avl. Mor til valpen ble røntget i etterkant av valpens resultat, og fikk selv HD-E. Hadde tispa blitt røntget før avl ville den ikke gått i avl. Valpen ble røntget pga store smerter/problemer, så at HD-problemer finnes på småpudler er helt klart.

Jeg kommer til å fortsette å røntge, øyelyse, gå MH osv med mine hunder, både i forhold til bruken av individet og i forhold til eventuell avl. Ikke fordi jeg prøver å finne feil, men fordi jeg liker å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var f.eks interessant den historien Siri forteller om den ene hunden hadde en sykdom som udiagnostisert kunne føre til nyresvikt (? beklager om jeg misset detaljene). Bør alle individer av alle raser ta denne testen slik at man kan si at rasen ikke har et problem med akkurat denne spesifikke sykdommen som jeg aldri har hørt om engang? Hvilken verdi har det? Og skal man holde på slik i all evig tid?

Dette vil nok variere mht hvilken type sykdom det er snakk om, men jeg ville nok tenkt at det hadde vært lurt med en "scanning" av så mange individer som mulig over et gitt tidsrom for å se hvor utbredt problemet egentlig er når det dukker opp individer som blir diagnostisert med en eller annen sykdom. Mht denne sykdommen (ektopisk ureter), så har vel undersøkelser i Tyskland vist at av alle undersøkte individer, så var det kanskje rundt 5-10 % som hadde uregelmessigheter i urinveiene (og dermed diagnose "Overgangsform"), mens det bare var et fåtall hunder som faktisk hadde sykdommen (jeg vet om et par tilfeller i Sverige som også antas å ha sykdommen og er operert pga symptomer med urinlekkasjer). Avlsstrategien er vel at man bruker hunder med overgangsform sammen med hunder som er fri - men det forutsetter selvsagt at man har en avlsstrategi mht akkurat denne sykdommen.

Jeg mener ikke at man skal undersøke alle hunder for alt - man må jo faktisk se hva som dukker opp av sykdommer. F eks har vi ingen krav om øyelysning på briard. Det har ikke vært tilfeller av noen av de vanlige øyensykdommene på rasen (så vidt vi vet), og av de resultatene man får fra Finland (som har omtrent samme populasjon som ellers i Norden - og som har krav om øyelysning for å få registrert valper) ser det heller ikke ut til å være noe problem. Det er vel ingen som er diagnostisert med annet enn feilstilte øyehår (svært få av det også og ikke noe vi legger vekt på).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemmer ikke da jeg fikk "ja, vi stusset litt på det..." som reaksjon da jeg øyenlyste riesendyret. Av oppdretter! Der trenger man nemlig ikke øyenlyse annet enn det som skal i avl, for tenk. Så å da øyenlyse en hund uten livmor er jo fullstendig bortkasta (og var et ledd i utredning av problemer på hunden selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg er veldig for å undersøke "en haug" med individer (avlsdyr) om det dukker opp noe.

Feks i 3 år ble alle avlsdyr på min rase undersøkt for PL da det over en kort periode dukket opp 4 individ tett på hverandre med diagnose. Det viste seg å være tilfeldig, og vi snakker under promille total. Perosnlig fortsetter jeg sjekke mine dyr, men stiller ingen krav til det.

For øyeblikket skulle jeg ønske (og dreve litt propoganda) for å få samme runden for å øyenlyse for katerakt, probelmet er at mange har kastet seg på bølgen med unge hunder, men det hjelper desverre ikke på oversikten da de bør være iallefall 4-5 år før man "vet".

(ja jeg tok faktisk øyenlysning etter valpekull på hund som har hatt 2 kull, fri før og "unødvendig" undersøkelse. Hun viste seg å ha katerakt som 5 åring hun). At det har dukket opp to tilfeller til etter henne har pushet litt på, håper flere sjekke etterhvert.

Statestikken på AD derimot viser seg være så liten på min rase at jeg hadde faktisk ikke brydd meg om "alle" mine valpekjøpere hadde droppet det. Selv gjør jeg det ettersom det er endel av hva jeg forventer av avlsdyr o.l. Men igjen viser statestikken på antall undersøkt og antall med merknad at det er "unødvendig" for rasen.

Hva som er vesentlig for rasen kommer jo rett og slett ann på statestikken tenker jeg. Jeg tar ikke hørseltest på mine hunder selv om ACD har problemer med det liksom :)

Og jeg har STOR forståelse for om en hund har EP/Allegi e.l. som må behandles så bruker man penger på det istedet for tester i avlsøymed (det kullet burde da uansett ikke gå videre i avl etter min mening)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette vil nok variere mht hvilken type sykdom det er snakk om, men jeg ville nok tenkt at det hadde vært lurt med en "scanning" av så mange individer som mulig over et gitt tidsrom for å se hvor utbredt problemet egentlig er når det dukker opp individer som blir diagnostisert med en eller annen sykdom. Mht denne sykdommen (ektopisk ureter), så har vel undersøkelser i Tyskland vist at av alle undersøkte individer, så var det kanskje rundt 5-10 % som hadde uregelmessigheter i urinveiene (og dermed diagnose "Overgangsform"), mens det bare var et fåtall hunder som faktisk hadde sykdommen (jeg vet om et par tilfeller i Sverige som også antas å ha sykdommen og er operert pga symptomer med urinlekkasjer). Avlsstrategien er vel at man bruker hunder med overgangsform sammen med hunder som er fri - men det forutsetter selvsagt at man har en avlsstrategi mht akkurat denne sykdommen.

Jeg går ut fra at du snakker om briard nå, ikke sant? Eller er det alle hunder? For om det er alle hunder er jeg helt enig i at man skal følge med, men om det bare er briard så ser jeg ikke poenget med at jeg skal sjekke min mini bull om du skjønner?

Jeg mener ikke at man skal undersøke alle hunder for alt - man må jo faktisk se hva som dukker opp av sykdommer. F eks har vi ingen krav om øyelysning på briard. Det har ikke vært tilfeller av noen av de vanlige øyensykdommene på rasen (så vidt vi vet), og av de resultatene man får fra Finland (som har omtrent samme populasjon som ellers i Norden - og som har krav om øyelysning for å få registrert valper) ser det heller ikke ut til å være noe problem. Det er vel ingen som er diagnostisert med annet enn feilstilte øyehår (svært få av det også og ikke noe vi legger vekt på).

Føler du at du kan si at briard ikke har noen problemer med øyesykdommer med unntak av noen med feilstilte øyehår?

Jeg vet ikke om jeg får fram poenget mitt. Det ser ut at i følge denne tråden så bør man sjekke alle hunder av alle raser for absolutt mest mulig, ellers vet man lite om rasens helsestatus. Jeg ser hvordan man tenker, det er ikke det. Jeg ser også verdien og kanskje også noen potensielle negative utfordringer med en slik ressursbruk. Det reageres på at det fines raser hvor man ikke røntger hofter og albuer, men jeg tror ikke vi vil se samme motstand mot at alle raser ikke tar ultralyd av hjertet med doppler (for å ta et eksempel) og for meg så virker det som en logisk brist.

Jeg synes det er greit at man har en grense. Jeg synes at de helsetester som utføres bør loggføres i NKK slik at man slapp å operere med mørketall og oppdrettere som spiller med kortene tett inntil seg. Jeg synes også at det må være lov å prioritere forskjellig utifra hva man selv synes er viktig, uten at man blir uglesett for de valgene man tar.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut at i følge denne tråden så bør man sjekke alle hunder av alle raser for absolutt mest mulig, ellers vet man lite om rasens helsestatus.

For min del er det så egosentrisk at jeg vil vite hvordan hunden min har det, jeg... At jeg tror jeg er noe helgen som redder Labradoren med å sjekke min Labrador i huet og ræva er rimelig far fetched, er heller av det syn at mennesker på jorda bare er å gi opp når det gjelder holdningskampanjer. Klarer vi ikke å kutte litt i egen velferd for å redde vår egen jord (ref forurensning, klima etc) - hvorfor skulle vi bruke penger på noe "man anser som unødvendig" til det beste for en rase?

Nei, det er 100% egoistisk. JEG vil vite hvordan MIN hund har det. Jeg vil det beste for MIN hund, og jeg bruker penger på det. Labradoren er ikke kjent for å ha ryggproblemer, men jeg sjekker den fordeom. For eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ut fra at du snakker om briard nå, ikke sant? Eller er det alle hunder? For om det er alle hunder er jeg helt enig i at man skal følge med, men om det bare er briard så ser jeg ikke poenget med at jeg skal sjekke min mini bull om du skjønner?

Ja, selvsagt - her var det bare snakk om min rase.

Føler du at du kan si at briard ikke har noen problemer med øyesykdommer med unntak av noen med feilstilte øyehår?

Ja, jeg føler nok at vi kan si det, men egentlig bare fordi vi har såpass god oversikt fra Finland. Om vi ikke hadde disse undersøkelsene å støtte oss på, så kunne jeg ikke sagt noe som helst fordi vi ikke visste.

Jeg vet ikke om jeg får fram poenget mitt. Det ser ut at i følge denne tråden så bør man sjekke alle hunder av alle raser for absolutt mest mulig, ellers vet man lite om rasens helsestatus. Jeg ser hvordan man tenker, det er ikke det. Jeg ser også verdien og kanskje også noen potensielle negative utfordringer med en slik ressursbruk. Det reageres på at det fines raser hvor man ikke røntger hofter og albuer, men jeg tror ikke vi vil se samme motstand mot at alle raser ikke tar ultralyd av hjertet med doppler (for å ta et eksempel) og for meg så virker det som en logisk brist.

Jeg synes det er greit at man har en grense. Jeg synes at de helsetester som utføres bør loggføres i NKK slik at man slapp å operere med mørketall og oppdrettere som spiller med kortene tett inntil seg. Jeg synes også at det må være lov å prioritere forskjellig utifra hva man selv synes er viktig, uten at man blir uglesett for de valgene man tar.

Man MÅ ha en grense et sted, det er helt logisk det. Alle kan ikke undersøke for alt. Det er umulig. MEN - når det dukker opp tilfeller av NOE innen en rase, så burde man kanskje ta en runde, som Jeanette beskriver, og scanne mange individer av rasen for nettopp dette (om det er mulig da) for da å se OM det er noe å hause seg opp over, eller om det bare er tilfeldige ting som bare dukker opp en sjelden gang.

Ta eksemplene med mellompuddelen da... Det er ikke HD-problemer på dem, sies det, men så dukker det jo opp individer med E på hoftene sine. Kan man på bakgrunn av disse få individene som er røntget si noe bestemt OM det er et HD-problem som man bør ta hensyn til, eller skal man bare avfeie det med at det ikke er et problem? For å kunne si noe, må man vite noe, sant? Hadde man tatt en grundig runde med røntgen på la oss si 80% av populasjonen kunne man faktisk hatt et grunnlag for å si om det er mye HD på rasen eller ikke. Deretter må man selvsagt også se på om denne eventuelle HD'en skaper problemer for hundene, om mange med en diagnose faktisk er plaget av det. Først da kan man vel egentlig si noe mer om problemomfanget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det så egosentrisk at jeg vil vite hvordan hunden min har det, jeg... At jeg tror jeg er noe helgen som redder Labradoren med å sjekke min Labrador i huet og ræva er rimelig far fetched, er heller av det syn at mennesker på jorda bare er å gi opp når det gjelder holdningskampanjer. Klarer vi ikke å kutte litt i egen velferd for å redde vår egen jord (ref forurensning, klima etc) - hvorfor skulle vi bruke penger på noe "man anser som unødvendig" til det beste for en rase?

Nei, det er 100% egoistisk. JEG vil vite hvordan MIN hund har det. Jeg vil det beste for MIN hund, og jeg bruker penger på det. Labradoren er ikke kjent for å ha ryggproblemer, men jeg sjekker den fordeom. For eksempel.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du quoter meg til dette svaret, for hva du gjør med din egen hund legger jeg meg ikke borti eller har jeg noen meninger om. Ta MR av hele kroppen om det føles riktig for deg, det vil jeg støtte deg i. Det er ikke sarkastisk eller ironisk på noe slags vis. Good for you at du tar de valg du føler er riktige for deg!

Jeg får litt issues når man begynner å fortelle hva andre skal gjøre, spesielt når den andre sitter med en helt annen rase med et helt annet helseutgangspunkt, og et helt annet individ enn en selv. Og jeg forsøker å stille litt spørsmål med verdien av å helseteste alle hunder for absolutt alt mulig, om det er det man ønsker å se mer av.

Isåfall - om det er det man vil ha - så må man jammen også åpne for å avle på hunder med anmerkninger på disse testene. Det er ti ganger mer makt i å vite hva man avler på, og man vil få et skikkelig problem med avlspopulasjonen om man skal bare avle på hunder som er beviselig fri for alt mellom himmel og jord. Jeg kan bare tenke meg hvilket rabalder det hadde blitt om man nå hadde begynt å røntge og teste f.eks salukier og det viser seg at de har en viss andel HD, og man i tillegg valgte å avle på hunder som ikke er fri.

Sammenligningen din med forurensing var bare :huh: . Det har iallfall ikke det spøtt å gjøre med noen av mine innlegg i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, selvsagt - her var det bare snakk om min rase.

Ja, jeg føler nok at vi kan si det, men egentlig bare fordi vi har såpass god oversikt fra Finland. Om vi ikke hadde disse undersøkelsene å støtte oss på, så kunne jeg ikke sagt noe som helst fordi vi ikke visste.

Man MÅ ha en grense et sted, det er helt logisk det. Alle kan ikke undersøke for alt. Det er umulig. MEN - når det dukker opp tilfeller av NOE innen en rase, så burde man kanskje ta en runde, som Jeanette beskriver, og scanne mange individer av rasen for nettopp dette (om det er mulig da) for da å se OM det er noe å hause seg opp over, eller om det bare er tilfeldige ting som bare dukker opp en sjelden gang.

Ta eksemplene med mellompuddelen da... Det er ikke HD-problemer på dem, sies det, men så dukker det jo opp individer med E på hoftene sine. Kan man på bakgrunn av disse få individene som er røntget si noe bestemt OM det er et HD-problem som man bør ta hensyn til, eller skal man bare avfeie det med at det ikke er et problem? For å kunne si noe, må man vite noe, sant? Hadde man tatt en grundig runde med røntgen på la oss si 80% av populasjonen kunne man faktisk hatt et grunnlag for å si om det er mye HD på rasen eller ikke. Deretter må man selvsagt også se på om denne eventuelle HD'en skaper problemer for hundene, om mange med en diagnose faktisk er plaget av det. Først da kan man vel egentlig si noe mer om problemomfanget.

Alt dette er jeg helt enig i! Ikke noe problem med noe av dette.

Men, i denne tråden blir det stilt spørsmålstegn ved de rasene som aldri viser noen problemer på HD, slik som f.eks myndene, hvor man sier at jo, man bør røntge også mynder for å se om det faktisk er et problem med HD eller ikke. For det vet man jo ikke før man har mange nok røntgete hunder (og jeg er fortsatt ikke uenig). Men la oss nå ta salukien da, det er en hønngammel rase som ikke har vist noen problemer med leddene sine, hundene plages ikke med dette. Ingen røntger salukier fordi ingen salukier halter.* Men i følge hundesonen så bør man gjøre det, om jeg leser noen av innleggene og/eller stemningen i tråden riktig.

Og sa klør jeg meg litt i hodet, for ingen ville sagt det samme om at jeg skulle sjekke min minibull for ektopisk ureter.

Vi har et annet forhold til HD og AA, sikkert pga tradisjon og at det er så enkelt og utbredt å sjekke for. Men logikken er jo det samme for ektopisk ureter tenker jeg. Hvis salukier skal røntges, så skal også alle minibulls sjekkes for ektopisk ureter.

Igjen, jeg forsøker ikke å si at det ikke er verdi i utbredt bruk av helsetester, for det er det virkelig! Både på alvsdyr og ikke avlsdyr. Men også her må vi bruke sunn fornuft og prioritere det som er viktigst. Og ikke minst alltid se på helheten.

* Saluki blir brukt som et eksempel her, og det er ikke sikkert alle detaljene er riktige altså, det er de neppe. Dere får tilgi litt kunsterisk frihet her. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du quoter meg til dette svaret, for hva du gjør med din egen hund legger jeg meg ikke borti eller har jeg noen meninger om. Ta MR av hele kroppen om det føles riktig for deg, det vil jeg støtte deg i. Det er ikke sarkastisk eller ironisk på noe slags vis. Good for you at du tar de valg du føler er riktige for deg!

Jeg får litt issues når man begynner å fortelle hva andre skal gjøre, spesielt når den andre sitter med en helt annen rase med et helt annet helseutgangspunkt, og et helt annet individ enn en selv. Og jeg forsøker å stille litt spørsmål med verdien av å helseteste alle hunder for absolutt alt mulig, om det er det man ønsker å se mer av.

Isåfall - om det er det man vil ha - så må man jammen også åpne for å avle på hunder med anmerkninger på disse testene. Det er ti ganger mer makt i å vite hva man avler på, og man vil få et skikkelig problem med avlspopulasjonen om man skal bare avle på hunder som er beviselig fri for alt mellom himmel og jord. Jeg kan bare tenke meg hvilket rabalder det hadde blitt om man nå hadde begynt å røntge og teste f.eks salukier og det viser seg at de har en viss andel HD, og man i tillegg valgte å avle på hunder som ikke er fri.

Sammenligningen din med forurensing var bare :huh: . Det har iallfall ikke det spøtt å gjøre med noen av mine innlegg i denne tråden.

Vel, det inntrykket jeg sitter igjen med fra denne tråden er at en del av de som mener man BØR røntge og helsesjekke hunden sin mener det fordi man vil vite hvordan hunden ser ut innvendig. Altså helsestatus på egen hund. Ikke fordi man redder en rase gjennom å gjøre det. Derfor blir ting som "hva om det er en rase uten slike problemer" litt irrelevant for min del, fordi jeg er enig med inntrykket om at man sjekker bikkja for ting pga egen interesse og ønske for hunden sin.

Sammenlikningen var gjort for å vise hvor stor tro jeg har på at man kan endre ting som folk har vondt for å gjøre :P Troa er lik null :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det inntrykket jeg sitter igjen med fra denne tråden er at en del av de som mener man BØR røntge og helsesjekke hunden sin mener det fordi man vil vite hvordan hunden ser ut innvendig. Altså helsestatus på egen hund. Ikke fordi man redder en rase gjennom å gjøre det. Derfor blir ting som "hva om det er en rase uten slike problemer" litt irrelevant for min del, fordi jeg er enig med inntrykket om at man sjekker bikkja for ting pga egen interesse og ønske for hunden sin.

Jeg sitter igjen med inntrykket at man ser verdien både for enkelthunden og for rasen jeg. Det lille og det store bildet.

Sammenlikningen var gjort for å vise hvor stor tro jeg har på at man kan endre ting som folk har vondt for å gjøre :P Troa er lik null :P

Ja, du er alltid Miss Positive du. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette vil nok variere mht hvilken type sykdom det er snakk om, men jeg ville nok tenkt at det hadde vært lurt med en "scanning" av så mange individer som mulig over et gitt tidsrom for å se hvor utbredt problemet egentlig er når det dukker opp individer som blir diagnostisert med en eller annen sykdom.

Det er det som nå har blitt igangsatt på finsk lapphund angår pompes sykdom, finske raseklubben oppfordrer til at endel hunder skal testes og resultatet skal sendes til dem slik at de får oversikt og kan få kartlagt hvilke linjer det er snakk om. Det har jo dukket opp testede bærere som har blitt brukt i avl i Norge og, så det er jo absolutt grunnlag for å teste (særlig sentrale avlsdyr) her og, men neida, hysteri og å lete etter feil det, nemlig. Ifølge enkelte.

Affiserte dyr av denne lidelsen dør stort sett før de får brakt genene videre, meeeen det hadde nå vært greit å kartlegge bærere slik at man unngår nettopp det at flere unge dyr dør. Men så feil kan man ta :P De har snudd litt nå da, det er nok grei. Så det virker som at de fleste oppdrettere nå tar jobben med å teste stamdyra sine, og tester så flere ved behov :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...