Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar dere HD/AD røntgen på hunden(e) deres?


Recommended Posts

Litt ot. Men lurer litt. Saluki foreksempel er en rase der det ikke er presedens på røntgen overhode. Hva skjer da om jeg skal avle på lupin foreksempel og for min egen del røntger han og han kommer ut med hofter med D eller E. Har det noen praktisk betydning i forhold til registrering av valper osv? Sikkert ikke en tispeeier i verden som ville brukt han da, men så lenge ingen røntges så vet man jo ikke tilstanden til resten av rasen.

HD E gir vell avlssperre??

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis et individ har fått en diagnose, så er vel pr def individet ikke et godt individ for avl? Dette har AI mast om i mange år, og om man sjekker DogWeb og hennes egen avl, så skjønner man jo hvo

For meg er det en selvfølge å røntgenfotografere - og det gjøres både foran og bak. Hos oss er det krav til kjent HD-status for å få registrert valper, og på årsmøtet i år ble det også vedtatt at vi

Selvfølgelig. Både av egen, rasens og oppdretters interesse.

Litt ot. Men lurer litt. Saluki foreksempel er en rase der det ikke er presedens på røntgen overhode. Hva skjer da om jeg skal avle på lupin foreksempel og for min egen del røntger han og han kommer ut med hofter med D eller E. Har det noen praktisk betydning i forhold til registrering av valper osv? Sikkert ikke en tispeeier i verden som ville brukt han da, men så lenge ingen røntges så vet man jo ikke tilstanden til resten av rasen.

Det blir automatisk satt avlssperre på avkom etter hunder med E på hoftene. Dette ble innført for relativt få år siden, etter forslag fra NKKs Sunnhetskomité.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder blir røntget ja.
HD primært, de blir også sjekket for Patella Luksasjon.

Vi røntger ikke for AD, statestikken tilsier ikke at dette er ett problem på rasen, å i løpet av de siste 13 årene er 29 hunder røntget, alle har A bortsett fra én hund med D. Nevnte hund knakk albuen tvert av som valp, så det regnes som skade... Samme hund ble også røntget med A/D - altså kun anmerkning på foten hun knakk som valp.

Edit:
Måtte sjekke i Sverige også.
Siden 1990 er 137 hunder røntget på albuene, av de har én hund AD grad 1, resten har grad 0 / A

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD E gir vell avlssperre??

Det blir automatisk satt avlssperre på avkom etter hunder med E på hoftene. Dette ble innført for relativt få år siden, etter forslag fra NKKs Sunnhetskomité.

Aha! Mente det var noe ja. Litt merkelig at de ikke krever røntgen på "alle" raser når de opererer med en generell avlssperre om det skulle dukke opp. Vet om hund med Ehofter som aldri viste noen symptomer liksom.

Forøvrig, ville aldri ramlet meg inn å avle på en hund med hverken D eller E (sikkert ikke C heller) uansett rase. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestilt tid for HD, AD og patellasjekk på Ozu neste uke. Jeg gjør det av to grunner: For å vite at han er helt frisk når/hvis jeg vurderer å begynne å trene agility mer aktivt, og slik at jeg evt. kan starte forebyggende behandling tidlig hvis han har noen grader av noe.

Den andre grunnen er fordi raseklubben oppfordrer til det, og de ønsker at raseeierne sender inn resultatene slik at de får en bredere statistikk på sykdomsforløpet i rasen. Det synes jeg er et kjempepositivt tiltak, og vil gjerne bidra til det.

Vel, det er også en tredje grunn. Jeg har nok tenkt å stille ham mer, og hvis det viser seg at han er en vinner så vil jeg vite om han kan være disponert for noe arvelig før jeg i det hele tatt vurderer å parre ham en gang i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Mente det var noe ja. Litt merkelig at de ikke krever røntgen på "alle" raser når de opererer med en generell avlssperre om det skulle dukke opp. Vet om hund med Ehofter som aldri viste noen symptomer liksom.

Forøvrig, ville aldri ramlet meg inn å avle på en hund med hverken D eller E (sikkert ikke C heller) uansett rase. :)

Nå er jeg vell slem, men det er vell en grunn til at "ingen" engelske bulldoger blir røntget? :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss var det ikke noe sprøsmål om vi skulle røntge, det var et "krav" fra oppdretter, og jeg synes det er viktig å være med å kartlegge ståa på hofter i rasen. Det er kun krav om HD, men siden han først skulle røntges tok vi like gjerne AD også, litt fordi vi leker oss litt med agility, og greit å vite at alt er bra der fremme også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg vell slem, men det er vell en grunn til at "ingen" engelske bulldoger blir røntget? :-P

Men jeg ser jo poenget i grunnen, så lenge man kan avle fritt uten røntgen, hvorfor røntge om man vet at det er grums på de aller fleste hoftene? For å ta min egen hund igjen da, om han har E på hoftene sine og brukes i avl uten å røntges først, så bryter han jo ikke et eneste krav noen plass, men med en gang jeg røntger han og får diagnosen så blir han jo "syk" og kan ikke brukes.

Nå er jeg den første til å forfekte at ALT burde røntges, både foran og bak, uavhengig av størrelse og fasong (så får man heller vurdere å senke kravene da, om alle har D - så får man heller si at da avler man på D og oppover til man eventuelt kan avle bort osv). Og er litt dobbelmoralsk siden gutta mine ikke er røntgent (nå er det svæææææært liten sjanse for at de skal i avl, og da blir dem røntget først). Men jeg ser jo absolutt hvorfor det ville lønne seg for meg alvsmessig å ikke røntgen salukien, for OM det skulle være noe rusk på en hofte eller to, så vil jo brått ingen bruke han. Er jo ingen som bruker hunder med kjent hoftefeil i avl, hvertfall ikke om man kan velge og vrake i urøntga hunder. Det er logisk, på en litt merkelig måte. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar dere HD/AD røntgen på hundene deres eller ikke?

Ja min hund er røntgnet. Både foran og bak. Jeg kommer til å røntgene alle mine fremtidige hunder uansett rase.

Hva er fordelene ved å HD/AD rønke hunder?

Fordelen er at da vet jeg om hunden min har en sykdom eller ikke, og kan behandle henne utifra dette (tenker da på fysisk belastning og kostholdet). Å vite at hunden min er frisk eller ikke, er veldig viktig for meg. Ikke minst synes jeg det er viktig å kartlegge mest mulig mtp den aktuelle rasen en har. Ofte er det slik at når du kjøper en hund, så står det ofte i kjøpskontrakten at den skal røntgnes. Jeg synes det er sløvt at folk skriver under på dette, men ikke gjør det.

Ulemper?

Jeg ser ingen ulemper med å røntgne en hund, annet enn risikoen man utsetter den for ved å dope den ned.

Er det noe behandling, noe å gjøre hvis hunden får påvist lidelsen?

Det finnes mange forskjellige metoder til å behandle/lindre HD og AD. Bla kosthold, akupunktur, operasjon, laserbehandling osv. Mye kommer ann på om hunden har forkalkninger i tillegg, og hvilken rase den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er røntget for HD og AD.

Kommer til å gjøre det med fremtidige hunder også. Det er viktig for meg å vite hva jeg har å jobbe med,det er viktig for oppdretter å vite resultat av hva de avler på,og det er viktig for rasen,da spes HD er et problem (selv om mange mener det ikke er det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan vet dere at de er sunne når ingen røntges? Er dere bare noe dere trur, antar og tipper da? Og egentlig ikke vet?

Man sier så :aww: det gjør corgi klubben! Du vet, de som blir røntget blir ofte avlivd og ikke sent inn. Så da har jo ikke rasen noen problemer :aww:

Røntger alle hunder for HD, ad og har sjekket rygg på begge. Issi er ikke sjekket enda pga mye andre utgifter til sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khela er ikke røntget for noen ting, men selv om jeg ikke skal bruke henne til f.eks. agility eller avl vil jeg allikevel sjekke både HD/AD, PL og øyelyse henne når tiden kommer at pengene strekker til. Jeg vil vite om hun er frisk, hun hopper mye opp og ned på ting og det kan derfor være greit å vite om jeg skal ta hensyn, og jeg syns det er fint for oppdretters del og for fremtidige valpekjøpere av samme linjers del. På papillon er ikke HD eller AD status påkrevd, men jeg syns uansett det kan være veldig fint å vite nettopp fordi at det kan forekomme selv i raser som ikke har det som problem, og det er da fint å vite hva slags hensyn som bør tas. PRA og PL sees i bunn og grunn ikke på som et stort problem på rasen her i Norge da aktivt arbeid vært med på å senke forekomsten veldig, men det betyr jo ikke at man bare skal slutte å sjekke det "fordi det er liten/ingen forekomst på linjene".

Jeg syns ikke at jeg leter etter problemer fordi jeg trolig kommer til å røntge selv om det ikke er et krav. Syns det er veldig greit å vite helsestatus på hunden min.

Jämten er heller ikke røntget enda, men hun er det jo min bror som eier og styrer med, det kommer vel om han finner ut at hun skal ut i avl :) Ingen av alaska huskyene er røntget heller, det har vi ikke økonomi til å gjøre selv om det helt klart hadde vært en fordel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Mente det var noe ja. Litt merkelig at de ikke krever røntgen på "alle" raser når de opererer med en generell avlssperre om det skulle dukke opp. Vet om hund med Ehofter som aldri viste noen symptomer liksom.

Det er ikke NKK som avgjør hvilke raser det kreves HD-status på.

Som jeg beskrev i mitt første svar, har min raseklubb i år bedt om at det blir krav til kjent AD-status på berner for registrering av valper (og dermed vil valper etter foreldre med E på albuene også få avlssperre, mener jeg). Så det er raseklubbene selv som må avgjøre om dette er noe de synes er viktig.

Og for raser uten raseklubb skjer det dermed ingenting.

Men om en hund er plaget av HD, blir røntget, det sendes inn, og denne blir avlest med E - så vil valpene selvfølgelig få avlssperre uavhengig av om det er krav fra raseklubben eller ei.

Vel, det er også en tredje grunn. Jeg har nok tenkt å stille ham mer, og hvis det viser seg at han er en vinner så vil jeg vite om han kan være disponert for noe arvelig før jeg i det hele tatt vurderer å parre ham en gang i fremtiden.

Med fare for å misforstå - men du vet at en hund som er fri for HD likevel kan gi HD? HD og AD har ikke enkel nedarving, det er et kompleks sammensurr av gener som styret det, og det er derfor viktig å kartlegge bredden i linjene for å se tendensene. I tillegg er det en ukjent brøkdel som også er miljøfaktorer.

Jeg vil heller bruke en hannhund med C som er fra et kull på åtte hvor de syv andre er fri, enn å bruke enn hannhund som har A fra et kull på åtte hvor en ikke vet noe om de syv andre. Hvis jeg kan finne en meget god grunn for ikke å bruke en av de syv fri i det første eksempelet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der om at rasen ikke har problemet gjør meg litt pissed.

Min rase har et registreringstall på ca 450 de siste årene. I fjor ble 261 hunder røntget på hoftene, hvorav 11 ikke var fri (3x D og 8x C). Vil ikke si vi har noe HD-problem. Men at vi skal slutte å sjekke av den grunn? Absolutt ikke...

98 AD røntget - 1x D 1x E, resten A.

Ja, røntger mine, men kun bak. Foran ved behov (ikke noe krav fra klubben eller oppdretter, så gjør det ved symptomer på at det er noe der). Har også rerøntget hofter, samt røntget rygg på eldstemann ved 8 års alder, mest for å dobbeltsjekke at alt fortsatt var i sin fineste orden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min blandingshund er røntget foran, bak og i ryggen.

Jeg ser på det som en selvfølge å røntge alle mine hunder, også hvis de er blandinger.

Er litt over gjennomsnittet opphengt i helse og jeg vil vite 100% sikkert hvorand hunden ser ut innvendig.

Syntes det er skummelt at ikke alle raser røntger blir røntget, det er 2013 og vi burde vel være såpass opplyst innen helse nå at det burde vel ikke være noe spørsmål eller diskusjon om å røntge.

At man ikke har økonomi til det syntes jeg blir litt dum argumentasjon, man får enten legge det til som "valpepris" som man sparer til hunden blir gammel nok til å røntges, ellers så sparer man til det.

Kan ikke skjønne at alle ikke er nysgjerrige i å vite hvordan hunden ser ut innvendig, i alle fall hvis den brukes hardt fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man ikke har økonomi til det syntes jeg blir litt dum argumentasjon, man får enten legge det til som "valpepris" som man sparer til hunden blir gammel nok til å røntges, ellers så sparer man til det.

Kan ikke skjønne at alle ikke er nysgjerrige i å vite hvordan hunden ser ut innvendig, i alle fall hvis den brukes hardt fysisk.

Ellers så kan det være at hunden har så mange andre helseutfordringer, at man rett og slett må prioritere hva man skal bruke (de få) pengene på. Når jeg har en rase som faktisk ikke har problemer med HD (og som Raksha sier, vi har såpass mange røntgede hunder i rasen at vi faktisk kan vite noe om det), så synes jeg det er viktigere å bruke pengene på behandling av de andre sykdommene hunden har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så kan det være at hunden har så mange andre helseutfordringer, at man rett og slett må prioritere hva man skal bruke (de få) pengene på. Når jeg har en rase som faktisk ikke har problemer med HD (og som Raksha sier, vi har såpass mange røntgede hunder i rasen at vi faktisk kan vite noe om det), så synes jeg det er viktigere å bruke pengene på behandling av de andre sykdommene hunden har.

Chicka har også hatt andre helseutfordringer, men jeg har da røntget hun for det, og jeg driter slettes ikke penger, jeg sparer dem heller når jeg vet hvilke utgifter jeg skal ut med til hunden min ;)

At folk ikke røntger hundene sine har jeg ikke noe forståelse for (sorry...), selv om rasen er frisk, er det ikke ok å vite 100% sikkert at ikke akkurat din hund sliter med noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har røntget alle mine hunder både foran og bak (mener jeg å huske), også de som er av raser som ikke er vanlig å røntge. Alle har vært frie bak, men de to som har hatt C (ikke mer enn C, faktisk!) har også hatt problemer med det, så jeg ser absolutt poenget med å holde oversikt over situasjonen.

Men denne tråden har fått tankene til å vandre litt... Altså, alle er enige i at man ikke vet hvordan situasjonen er på rasen for en lidelse om ingen tester. Samtidig har jeg fått inntrykk av at det er de færreste, om noen, som mener at man skal teste for alt det finnes tester for. De aller fleste av oss velger jo ut et lite antall tester som vi synes er viktigere enn resten. Dette blir jo litt selvmotsigende i grunn... Så hvordan tenker dere når dere velger ut hva som skal testes for? Hvordan vurderer dere at lidelse A er viktig mens lidelse B ikke er noe problem på rasen (til tross for at ingen har testa for det)?

Det neste jeg grublet litt på, var hvor gode testene er som mål på lidelsen. Det skrives jo her om både enkelthunder og raser som har tildels stygge bokstaver på hofter eller albuer, men som ikke merker noe til det selv. Blant annet Belgerpia sa vel noe om at de fleste fraller nok ville fått en HD-diagnose pga måten hoftene er konstruert på, men at hun ikke trodde hundene hadde noen problemer med det allikevel. Er det da egentlig noe problem at folk flest ikke røntger hunder av denne rasen, hvis bokstavene på DogWeb ikke utgjør noe større problem for hundene? Kanskje burde man hatt tester som gikk mer på hvordan hunden faktisk har det, enn hva "boka" sier at diagnosen burde føre til.... Samtidig så vet jeg jo at noe slik hadde vært håpløst på et par av mine hunder, som ikke ville vise tegn til ubehag uansett hvor j***lig de hadde det...

Og så tenker jeg litt at HD-røntging kanskje blir litt for mye "symbolgreie" for noen? Altså, det er en kjent lidelse, forholdsvis enkelt å teste for, man får svart på hvitt på dogWeb at hunden er fri. Så da kan man slå seg selv på skulderen og se på seg selv som en kjempeseriøs hundeeier/oppdretter? Samtidig som man overser at det kan være andre ting det hadde vært viktigere ting å bruke pengene på, som f.eks. den øyensykdommen Belgerpia nevner?

Jeg prøver egentlig ikke å argumentere for eller imot noe som helst her nå, jeg bare lufter noen tanker jeg gjorde meg. Mulig de hørtes mer interessante ut inni hodet mitt :-P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir det egentlig like tåpelig å påstå at en rase overhode ikke har problemer når det ikke testes noen, som å si at blandingshunder er friskere enn rasehunder. Så lenge det ikke finnes statistikk på et helseproblem, så kan man vel egentlig ikke påstå noe som helst. Først når man starter å teste mange nok individer, da vet man om rasen har et problem eller ikke.

Eller må man alltid vente med ting til det ER et alvorlig problem? Hvorfor ikke ta tak i det friske i rasen, og klare å utelukke de evt få hundene fra avlen som har grovere grader av leddproblemer?

Det handler ikke om å lete etter feil. Det handler om en rimelig enkel måte å diagnosere en potensiell lidelse. Jo da. Noen hunder blir 12 år med HD-E, mens andre blir bare 3-4 år. Hjeper søren meg ikke at naboens hund ble 12 år når ens egen hund ble invalid i en alder av 4 år. Trass firkanta bygget, lett og meget god form...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...