Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

OK, for å ta min rase da.

De linjene som ligger bak mine hunder (bortsett fra farssiden til den ene) er HD rtg i flere generasjoner, det er en C hofte i 6. generasjon bak min ene hund. Det er en og annen B. Resten er A. A er den absolutt vanligste diagnosen rasen får.

MEN i Skandinavia røntges SVÆRT FÅ av en god del andre linjer, og disse linjene er de samme som typisk ikke blir rtg i USA/Canada. De sier at HD ikke er et problem pga bruk, og holder steinhardt på det. Fordi det ble rtg en del for 50-60 år siden, og det ikke ble funnet å være et problem.

Mener du da at de som har disse linjene, selv 50-60 år etter det ble gjort en stor kartlegging, fremdeles har sitt på det tørre med å hevde at det ikke er HD i linjene? Kan jo være de har rett, men det VET man jo ikke, eller???

Selv om jeg har hunder fra linjer som er HD rtg så fortsetter jeg den trenden, det er også et krav i flere land og dermed er det også forventet at man gjør det når man har noe samarbeid utenfor dette landets grenser. Og jeg ser ikke noe negativt ved at man forsikrer seg at de gode statistikkene holder seg ved å unngå å bruke de få HD individene som dukker opp i avl.

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis et individ har fått en diagnose, så er vel pr def individet ikke et godt individ for avl? Dette har AI mast om i mange år, og om man sjekker DogWeb og hennes egen avl, så skjønner man jo hvo

For meg er det en selvfølge å røntgenfotografere - og det gjøres både foran og bak. Hos oss er det krav til kjent HD-status for å få registrert valper, og på årsmøtet i år ble det også vedtatt at vi

Selvfølgelig. Både av egen, rasens og oppdretters interesse.

Skrevet

Nei, jeg tror ikke fraller plages av HD - men vi vet at de fleste antagelig ville fått en diagnose, eller i alle fall de fleste. Men nei, de plages ikke - og at det er mye HD der skyldes mye hvordan de er konstruert, de er hjulbente og har litt pussig fasong, dermed vil ikke hoftekula ligge rett i hofteskåla.

Avlsrådet for fraller anser ikke HD som ett problem på rasen, men faktum er vel egentlig at de ikke tør å sette det som krav for da vil man måtte utelukke svært mange. På fraller har man statistiske tall som tilsier at det er mye HD på rasen.

Men hvis frallene ikke blir røntget er det bare de som viser tegn til smerter som blir røntget? I så fall blir jo statistikken noe feil kanskje?

Ikke at jeg på noen måte betviler at det kan være problemer, ønsker bare å poengtere at statistikk kan være et skummelt styringsverktøy når man ikke har den bredden i materialet som man bør ha :)

Vi røntger alle våre hunder, før kun bak, men nå har jeg også røntget yngstetispa (shiba) foran. Elghundene blir foreløpig bare røntget bak (gubben som styrer :P ). Litt på grunn av mulige avlsplaner, men også mye på grunn av at hundene våre jobber ganske så fysisk tøft på høsten, og vi vil vite hvor mye og hvordan vi bør trene dem for at de skal ha det best mulig. Vi har ei med grad D nå, og hun trenes også til elgjakta, men vi tar da hensyn til visse ting (ingen sykling på lange rette strekninger bl.a., mens klatring har hun veldig godt av).

  • Like 1
Skrevet

Jeg røntger mine hunder, både hofter og albuer. For det første så er det jo greit å vite hvordan det står til og så kan man ta eventuelle hensyn/starte forebyggende behandling avhengig av resultatet. Dessuten så er det jo slik at selv om ikke mine hunder brukes i avl, så har de gjerne kullsøsken/søsken/foreldre som brukes i avl, og resultatet til min hund kan ha betydning i den sammenhengen.

  • Like 4
Guest Christine
Skrevet

Har hittil røntget kun hofter, men da bikkja uansett skulle røntges for noe annet i forrige uke tok jeg albuene i samme slengen. Kommer til å ta både hofter og albuer med fremtidige hunder, uansett rase.

Guest Belgerpia
Skrevet

Men hvis frallene ikke blir røntget er det bare de som viser tegn til smerter som blir røntget? I så fall blir jo statistikken noe feil kanskje?

Ikke at jeg på noen måte betviler at det kan være problemer, ønsker bare å poengtere at statistikk kan være et skummelt styringsverktøy når man ikke har den bredden i materialet som man bør ha :)

Neida, det er ikke bare hunder med symptomer som er røntget - det er stadig ildsjeler som starter med høy sigarføring og bestemmer seg for å røntge kreti og pleti og så kommer de ut med ikke så bare resultat og så bestemmer de seg for å følge klubbens anbefalinger allikevel. For det er noe med greien om at når ting er kjent så blir det feil å avle sant.

Skrevet

Siden jeg er nerd har jeg sjekket statistikken.

2005 31.3% røntget

2006 26.2 %

2007 31.7 %

2008 31.7 %

2009 33.6 %

2010 27.7 %

2011 20.3%

2012 hitill bare 9 % (men det blir jo fler utover året)

Gjelder da Staff.

1% har E

13.5 % D

30.5 % C

54.9 % fri

Skrevet

Neida, det er ikke bare hunder med symptomer som er røntget - det er stadig ildsjeler som starter med høy sigarføring og bestemmer seg for å røntge kreti og pleti og så kommer de ut med ikke så bare resultat og så bestemmer de seg for å følge klubbens anbefalinger allikevel. For det er noe med greien om at når ting er kjent så blir det feil å avle sant.

Hadde tenkt til å trykke liker, men det ble jo litt feil, så lager et innlegg i steden for. Bra at det er et bredere grunnlag enn bare de med symptomer som blir røntget. Men synd at resultatene på mange måter skremmer oppdrettere (slik jeg forstår innlegget ditt) bort fra å fortsette å røntge hundene...

Skrevet

Omplasseringshunden har ikke blitt røntget, men ellers ble/skal de røntges både fremme og bak. Etter å ha hatt en hund med HD, så vil eg helst vite hvordan det ser ut inni der, med tanke på bruk og belastning på hunden.

Vurderer å røntge omplasseringshunden også, men det har kanskje begrenset verdi siden hun har blitt 6 år?

Skrevet

Min er røntget både foran og bak, av hensyn til både ham selv, meg, oppdretter og rasen generelt. Jeg kommer til å gjøre det med framtidige hunder også.

HD er ikke et problem på rasen, så vidt jeg vet, selv om det forekommer. Men det er likevel et krav om at de skal være røntget fri på hoftene før de brukes i avl, og det synes jeg er positivt.

Skrevet

Røntger selvsagt :) Jeg har røntget HD/AD og Rygg på min dalmatiner, på rasen er det kun krav om kjent HD-status i forhold til avl. Men helt ærlig så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke røntger AD i samme slengen, mange valpekjøpere gjør det. Men virker som om det er få oppdrettere som gjør det. Jeg røntget mye for min og hundens del, for nå vet jeg at jeg kan belaste han slik som jeg ville uten å måtte ta forhåndsregler i forhold til HD f.eks. At valpekjøpere røntger er også viktig for oppdretteren trossalt, det er jo slik de vet hvor avlen går henn og om de må ta tak i noe f.eks.

Kelpisen blir nok også røntget for HD og AD, så vurderer jeg å sjekke ryggen (koster trossalt 300-400kr ekstra bare). Så skal patella sjekkes :)

Når det kommer til behandling så har jeg ikke satt meg inn i det. Men for å si det slik, OM man røntger så kan man i såfall ta forhåndsreglene om hunden har HD D f.eks`? I forhold til at man ikke røntger og overbelaster ukritisk og får store forkalkninger og smerter hos hunden tidligere enn hvis man hadde forebygget?

Skrevet

Største vrøvlet jeg hører - helt seriøst - det aller største vrøvlet jeg hører. Om INGEN røntger hvordan vet dere da at det ikke er ett problem? Sjekket statistikken på NKK - fra 1980 og frem til og med 2012 er det EN hund som er røntget - EN hund. Spør du meg så er det ett ekstremt MAGERT grunnlag å uttale at det ikke er ett problem på.

Sorry - jeg blir bare så irritert når man kommer med vås som ikke kan dokumenteres. Det er greiere å si "vi driter i det" derfor røntger vi ikke.

Ja jeg er enig i det du sier, hvordan vite når man aldri tester. Det har jeg nevnt flere ganger i tidligere debatter. Men jeg personlig har ikke gått inn for å gjøre dette, mye pga alle har sagt det er bortkastet og "kaste penger ut av vinduet" og så har det bare aldri blitt til at jeg har prioritert det, men da prioritert tester på det som man vet er et problem. Men som nevnt, hvis jeg skulle avlet på hunden, så ville jeg ha gjort det, tiltross for miljøets uenighet, netopp fordi jeg mener at det å teste hunder aldri er bortkastet tid og penger ihvertfall når det kommer til avel.

Skrevet

Jeg siterer Astrid Indrebø fra en av hennes konferanser:Astrid legger stor vekt på at vi i sunne raser ikke må lete etter helseproblemer. Om rasen har problemer må man selvfølgelig teste hundene i denne gruppen. Men hos hunder som ikke lider av problemer er testing i seg selv ingen god løsning. Tvert i mot kan dette føre til innsnevring av genmaterialet i rasen som i neste omgang fører til ny helseproblemer.

Dette syns jeg er meget klokt sagt. Men jeg vet at dette er et tema der det er vanskelig å peke på det eneste rette. Derfor vil vi få mange uenigheter. Jeg har sagt min mening og står med den.

Skrevet

Men hvordan vet dere at de er sunne når ingen røntges? Er dere bare noe dere trur, antar og tipper da? Og egentlig ikke vet?

Skrevet

Hva mener du skal gjøres om f.eks rasen din som du sier ikke plages med hoftene etterhvert får en økt andel med diagnosen? Skal man sette inn noen avlsrestriksjoner da? Hvis man gjør det så vil man antagelig utelukke gode individ fra avl.

Hvis et individ har fått en diagnose, så er vel pr def individet ikke et godt individ for avl?

Jeg siterer Astrid Indrebø fra en av hennes konferanser:Astrid legger stor vekt på at vi i sunne raser ikke må lete etter helseproblemer. Om rasen har problemer må man selvfølgelig teste hundene i denne gruppen. Men hos hunder som ikke lider av problemer er testing i seg selv ingen god løsning. Tvert i mot kan dette føre til innsnevring av genmaterialet i rasen som i neste omgang fører til ny helseproblemer.

Dette syns jeg er meget klokt sagt. Men jeg vet at dette er et tema der det er vanskelig å peke på det eneste rette. Derfor vil vi få mange uenigheter. Jeg har sagt min mening og står med den.

Dette har AI mast om i mange år, og om man sjekker DogWeb og hennes egen avl, så skjønner man jo hvorfor... Hun har stadig dratt fram dette ene, fantastiske individet som hadde HD E og som levde i såååå mange år uten noen som helst problemer med disse hoftene sine. Hun ser ut til å ha glemt alle de hundene som må avlives allerede før de er 2 år NETTOPP fordi de har så dårlige hofter at det er dyremishandling å holde dem i live.

Jeg røntger mine hunder, tidligere bare bak, men sistemann er også røntget foran (nettopp fordi jeg har sett at det har dukket opp litt rufsete resultater de siste årene på albuer også, ikke her i Norge, men i Sverige). Jeg synes det er viktig både for min egen del, oppdretter og for statistikkens skyld å røntge hundene. For min egen del slik at JEG vet hvordan jeg skal forholde meg til hunden og hvordan jeg kan trene den, for oppdretters del i forhold til avl.

  • Like 11
Skrevet

Jeg sjekker både hofter og albuer selv om det ikke er et krav. Det gjør jeg først og fremmst fordi jeg bruker hundene mine en del fysisk og da er det greit og vite at de er friske. Og om de ikke skulle være friske er det greit og vite det tidlig og dermed ha mulighet til og ta hensyn til det. Jeg hadde ikke sluttet og bruke hunden av den grunn, den skal jo ha det bra mens den leve uansett, men man kan feks la vær og kløve eller lange turer på hardt underlag osv og dermed kan hunden forhåpentligvis få noen gode år ekkstra. For det andre synes jeg det er greit og vite hvordan det ligger an med rasen og problem eller ikke, på brukshunder så synes jeg at helsetesting bør foreligge uansett, ting som ikke er et problem kan fort bli det om man ikke har oversikt.

Med brukshund mener jeg alle raser som er avlet for og brukes fysisk uansett hvilken sammenheng. Det er også snakk om en så liten % andel utgiftsnessig av det og ha hund at det gjør jeg gjerne.

Skrevet

Jeg røntger mine både foran og bak. Hos belgeren så er det normalen. Mellompuddelen skal liksom være en agilityhund, da er det greit å vite hvordan hofter og albuer er. Mellompuddelen er en rase der få røntges fordi det ikke er et problem på rasen. Det er jo en interessant konklusjon når det viser seg at 30 % av alle de som røntges, kommer ut med HD C eller verre. Men hey.. 30 % forekomst av HD er jo ikke så masse?

Skrevet

Hos sankt bernhard er hd et stort problem. Så jeg har røntget Oscar , også for Ad. Heldigvis var han helt fri :) kommer til å røntge Louie også når han blir gammel nok. Jeg gjør det for oppdretters skyld og ikke minst min egen slik jeg kan ta hensyn om hundene har noen plager.

Skrevet

Jeg har ikke røntget mine, noe jeg synes er dumt! Selv om basenji er en rase som ikke sliter med HD, hadde det vært greit å fått mine to inn i statistikken også. Grunnen til at jeg ikke har gjort det, er at det dessverre ikke har passet økonomisk. Jeg synes oppdrettere er flinke med både HD-røntging og andre helsetester på rasen, og om mine skulle gått i avl ville jeg også vært det.

Samme her med basenjien, men der har vi faktisk en statistikk å vise til når vi sier at HD faktisk ikke er et problem på rasen.

Salukien skulle jeg gjerne røntget og kommer til å gjøre det om jeg får råd. Det er ikke prioritert. Riesendyret ble røntget både foran og bak.

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Røntgert Angus foran og bak, kommer også til å øyelyse. Dette skal jeg fortsette med, med fremtidens hunder :)

Skrevet

For meg er det en selvfølge å røntgenfotografere - og det gjøres både foran og bak.

Hos oss er det krav til kjent HD-status for å få registrert valper, og på årsmøtet i år ble det også vedtatt at vi ønsker å be NKK om at det også settes krav til kjent AD-status for å få registrert valper. Vi mener at alle fire bein er like viktige, og likevel er det bare Norsk St. Bernhardshund Klubb og nå Norsk Berner Sennenhundklubb som har disse restriksjonene hos NKK.

Hva en har i den enkelte raseklubbs avlsråd er selvfølgelig en annen sak, men når alt kommer til alt er det NKKs regler og restriksjoner som er siste nåløye for de som velger å ignorere raseklubbenes avlsregler.

I min raseklubb er det ikke bare krav til avlsdyret for HD- og AA-status, men også søsken. Avlsdyret og halve kullet må være fritt for HD, mens 35 prosent av kullet må være fritt for AD. For oss er det derfor meget viktig at flest mulig røntges, og det er henimot normalen blant de seriøse oppdretterne å få 100 prosent røntgenoppslutning.

Alt i alt er det cirka 80 prosent røntgenoppslutning ifølge DogWeb - men der kommer jo ikke resultatene til eksportene inn, så det reelle tallet på norskfødte bernere er betydelig høyere.

Vi har cirka 20 prosent HD og cirka 20 prosent AD, og av dette har cirka halvparten svak grad ©, og dermed har cirka ti proset av rasen middels eller sterk grad.

Vi har ikke hatt noen særlig stor endring på denne statistikken de siste tiårene - men vi klarer i hvert fall å holde det ved like med våre strenge regler, og vi har god oversikt over norske linjer. Det betyr også at risikoen ved å bruke importer/utenlandske hunder fra land med helt annen røntgenkultur blir noe lavere. Hvis avlstispa mi kommer fra et kull hvor 100 prosent er fri fram og bak, er det lettere å tørre å bruke en import hvor en ikke kjenner røntgenstatus på hannhundens søsken.

Jeg røntgenfotograferer altså både fordi jeg driver oppdrett, fordi det er viktig for søsken som skal i avl, og fordi vi har streng avkomstgranskning på våre avlsdyr etter 30 fødte avkom - om ikke mer enn X prosent er fritt, får de ikke flere valper. Altså må valpene røntges for hannenes del. Det gir fortsatt viktig statistikk for rasen.

Jeg røntgenfotograferer også for min og hundenes del - jeg vil vite hvordan de ser ut inni. Når de kan veie 40-60 kilo, sier det seg selv at kroppen kan gi mer og mindre belastning. En hannhund fra mitt siste kull har for eksempel E på albuene. Det vet ikke han, han har ikke haltet en dag - men vi holder ham noe mager for sikkerhets skyld. Han veier nå 55 kilo og er fremdeles i vekst, han trenger ikke trivselsvekt i tillegg.

Jeg skulle ønske flere tok albuene seriøst. Opptil 70 prosent av hundens vekt ligger på albuene. Hvordan kan folk ikke ønske å vite hvordan framparten ser ut da?

  • Like 8
Skrevet

Jeg røntger foran og bak. Det er krav om hofter, mens albuene er det ingen krav om, og det er veldig få som røntger. Skjønner ikke hvorfor jeg, koster jo ikke så mye ekstra når hunden likevel er under for å røntge hoftene...

Kommer til å gjøre det med alle fremtidige hunder, uansett om det bare blir dalmatinere, eller andre raser. Som f.eks saluki som jeg også drømmer litt om en vakker dag.

Skrevet

Litt ot. Men lurer litt. Saluki foreksempel er en rase der det ikke er presedens på røntgen overhode. Hva skjer da om jeg skal avle på lupin foreksempel og for min egen del røntger han og han kommer ut med hofter med D eller E. Har det noen praktisk betydning i forhold til registrering av valper osv? Sikkert ikke en tispeeier i verden som ville brukt han da, men så lenge ingen røntges så vet man jo ikke tilstanden til resten av rasen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...