Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser med sorg i hjertet at Zebra min dalmatiner ikke har så altfor lenge igjen. Vil derfor begynne aktivt med å finne en efterfølger, og tenker på flere raser, men trenger input.

Hva jeg leter etter:

Helst korthåret hund

Omgjengelig hund både med folk og dyr

Tålig lettlært og lettmotivert

God fysikk(både sykling, kløv, trekk, tur i skog og mark, fjellturer( kortere turer)

Tispe

God psyke(rund)

Størrelse ikke mindre enn labradortispe el

Ikke mye lyd

Hva hunden får/opplever fra meg:

Mye mosjon( som voksen neppe under to timer pr dag)

lydighet, satser ikke på elite, men litt konkurranser blir det kanskje

Lek og turer med andre hunder

Lek og omgang med voksne og barn

agility som hobby

rundering som hobby

blodspor og konkurranser

triksetrening el rally, fresstyle el

Så fyr løs- vil gjerne ha input og nye tanker.

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes den der sier LABRADOR med store bokstaver, jeg?

Syns innlegget ditt lyste av boxer jeg Den tilfredsstiller de fleste kravene dine. Eneste er kanskje at den ikke alltid er så omgjengelig med andre hunder.

Tenker jaktgolden kunne passe jeg? Er ikke det en rase du har vurdert selv også? Ellers tror jeg du kan gi absolutt hvilken som helst rase det den trenger, så det synes jeg ikke du skal tenke på e

Skrevet

Først og fremst :hug:

Så er det noe med dalmatineren som gjør at du ikke vil ha det igjen? Og størrelse på hunden?

Høres jo ut som du kan gi de aller fleste raser et bra liv, alt fra labrador til kelpie liksom.

Skrevet

Først og fremst :hug:

Så er det noe med dalmatineren som gjør at du ikke vil ha det igjen? Og størrelse på hunden?

Høres jo ut som du kan gi de aller fleste raser et bra liv, alt fra labrador til kelpie liksom.

Takk for :hug:

Ang dalmatiner så er det mest oppdrettere og deres syn på ting som gjør at jeg for nå føler meg ferdig med rasen, evt fra et annet land. Men ikke dalmatiner igjen i første omgang.

Føler vel at jeg er litt redd for at jeg ikke kan gi visse raser nok, derfor er jeg veldig usikker.

Skrevet

Jeg synes den der sier LABRADOR med store bokstaver, jeg?

Den er under vurdering, men er litt redd den er litt tung for mitt mosjonsbehov.

Skrevet

En labrador passer inn i stort sett alle kravene dine. De er robuste, glade, omgjengelige, stødige hunder. Blir de vant til det, er ikke to timers turer hver dag noe problem. Men etter å ha fått en kelpie har jeg begynt å innse forskjellen på en hund som "er vant til" lange turer og en hund som "setter pris på" lange turer. Min 9,5 år gamle labrador henger fint med på turene som min ett år gamle kelpie får, men forskjellen på de to er at den ene er motiverende å gå på tur med, mens den andre egentlig er en nokså kjedelig turhund. Der kelpien strener målrettet avgårde og har en utrettelig stil, lunter labradoren etter og er mest opptatt av å snuse (og sånn har det også vært når hun er i alle best kondisjon). For å sette det litt på spissen. Jeg merker i alle fall at det er mye mer motiverende å gå lange skogsturer med kelpien enn med labradoren. Han er mye mer interessert i det selv, liksom.

Det er forskjellige hundetyper som er fulle av energi og er målrettede på tur, men ved å velge en av dem mister du noe av det du får i ei labradortispe. En spisshund vil for eksempel være mindre førerorientert og lett å forsterke, mens en gjeterhund fort kan ha mer stress og nerver og være en litt større håndfull å håndtere.

Skrevet

En labrador passer inn i stort sett alle kravene dine. De er robuste, glade, omgjengelige, stødige hunder. Blir de vant til det, er ikke to timers turer hver dag noe problem. Men etter å ha fått en kelpie har jeg begynt å innse forskjellen på en hund som "er vant til" lange turer og en hund som "setter pris på" lange turer. Min 9,5 år gamle labrador henger fint med på turene som min ett år gamle kelpie får, men forskjellen på de to er at den ene er motiverende å gå på tur med, mens den andre egentlig er en nokså kjedelig turhund. Der kelpien strener målrettet avgårde og har en utrettelig stil, lunter labradoren etter og er mest opptatt av å snuse (og sånn har det også vært når hun er i alle best kondisjon). For å sette det litt på spissen. Jeg merker i alle fall at det er mye mer motiverende å gå lange skogsturer med kelpien enn med labradoren. Han er mye mer interessert i det selv, liksom.

Det er forskjellige hundetyper som er fulle av energi og er målrettede på tur, men ved å velge en av dem mister du noe av det du får i ei labradortispe. En spisshund vil for eksempel være mindre førerorientert og lett å forsterke, mens en gjeterhund fort kan ha mer stress og nerver og være en litt større håndfull å håndtere.

Takk for et veldig godt innlegg,og det er akkurat det du påpeker jeg er redd for med labradoren- vil gjerne ha litt mer futt. Men ikke miste de gode egenskapene enn labbis har.

Skrevet

Bearded Collie?

Er en rase jeg har vurdert svært lenge, men pelsen er en stor nei faktor. Skal man ha pelsrase burde man også ta seg tid til å ha pelsen mener jeg.

Skrevet

Den er under vurdering, men er litt redd den er litt tung for mitt mosjonsbehov.

Det kommer vel litt an på hvilken labrador du går for :) (Ikke at jeg har noe behov for å pushe labrador på deg, men jeg føler behov for å påpeke ting som er "feil" :P )

Skrevet

Jeg ser med sorg i hjertet at Zebra min dalmatiner ikke har så altfor lenge igjen. Vil derfor begynne aktivt med å finne en efterfølger, og tenker på flere raser, men trenger input.

Hva jeg leter etter:

Helst korthåret hund

Omgjengelig hund både med folk og dyr

Tålig lettlært og lettmotivert

God fysikk(både sykling, kløv, trekk, tur i skog og mark, fjellturer( kortere turer)

Tispe

God psyke(rund)

Størrelse ikke mindre enn labradortispe el

Ikke mye lyd

Hva hunden får/opplever fra meg:

Mye mosjon( som voksen neppe under to timer pr dag)

lydighet, satser ikke på elite, men litt konkurranser blir det kanskje

Lek og turer med andre hunder

Lek og omgang med voksne og barn

agility som hobby

rundering som hobby

blodspor og konkurranser

triksetrening el rally, fresstyle el

Så fyr løs- vil gjerne ha input og nye tanker.

Korthåret collie.

Skrevet

Det kommer vel litt an på hvilken labrador du går for :) (Ikke at jeg har noe behov for å pushe labrador på deg, men jeg føler behov for å påpeke ting som er "feil" :P )

Du må gjerne sende en pm:)

Og som jeg ser det nå , blir det ikke vurdert showlabrador for å si det sånn.

Korthåret collie:

Min store barndoms drøm var en Lad hund. Pga pelsen er ikke det aktuelt. Det er en rase som er under vurdering. Har bare ikke sett for meg at den er så aktiv.

Skrevet

Syns innlegget ditt lyste av boxer jeg :) Den tilfredsstiller de fleste kravene dine. Eneste er kanskje at den ikke alltid er så omgjengelig med andre hunder.

  • Like 2
Skrevet

Den er under vurdering, men er litt redd den er litt tung for mitt mosjonsbehov.

En bekjent kjøpte fra det som er utstillingslinjer, men med en del "working showdogs" på ene siden. Den er litt mindre og lettere, men fortsatt ingen jaktlabbe (meget pen i mine øyne) og mosjoneres mer enn en gjennomsnittlig labbe. Vet ikke om evnt. valpeplaner fra den kanten, men pm meg om du vil ha navn på oppdretter e.l :)

Skrevet

Sjekk ut flatcoat retriever også når du er igang. De har litt pels men ikke avskrekkende mye.. (er selv ikke noe pelsmenneske, men jeg orket å klippe litt pels av potene liksom, resten gjorde jeg stortsett ikke noe med.. børstet hvis jeg følte for det, hvilket var ca en gang hver 4. måned liksom). Men det blir litt mer søle inn etc enn en korthåret hund, det må sies, Flatter er ihvertfall svært engasjert turfølge!

Skrevet

Sjekk ut flatcoat retriever også når du er igang. De har litt pels men ikke avskrekkende mye.. (er selv ikke noe pelsmenneske, men jeg orket å klippe litt pels av potene liksom, resten gjorde jeg stortsett ikke noe med.. børstet hvis jeg følte for det, hvilket var ca en gang hver 4. måned liksom). Men det blir litt mer søle inn etc enn en korthåret hund, det må sies, Flatter er ihvertfall svært engasjert turfølge!

Ja, sjekk ut Flaten! Kan brukes til alt og blir med på alt :)

Skrevet

Så trist med Zebra :( Quoten her funker ikke helt, men ut i fra hva du beskriver, så synes jeg da, at du også kan ta en titt på Australian Shepherd. Jeg er ikke så glad i å fronte med egen rase, men jeg synes det høres ut som den kan passe deg greit. Regner jo med du vil gå valpekurs osv :)

Helst korthåret hund

Aussien er langhåret, men lettholdt.

Omgjengelig hund både med folk og dyr.

En aussie skal kunne gå overens med folk og dyr, den kan være reservert ovenfor fremmende, men med normal sosialisering, og en hund i fra gode linjer, så er den ikke noe mer reservert enn en dalmis.

Tålig lettlært og lettmotivert.

Aussien er både lettlært, og generellt lett motivert. Men den leser deg som en åpen bok.

God fysikk(både sykling, kløv, trekk, tur i skog og mark, fjellturer( kortere turer)

Topp aktivitet for en aussie! En aussie fungerer til nærmest all slags fysisk aktivitet.

Tispe

Ikke noe problem ;).

God psyke(rund)

Enkelte liner har mye skarphet, men en aussie skal aldri være aggressiv eller redd!

Størrelse ikke mindre enn labradortispe el

En aussie tispe kan være litt mindre enn dette, men det finnes også linjer med tisper på den større siden.

Ikke mye lyd

Generelt skal ikke en aussie ha mye lyd. Den har vaktinstinkt, så den kan varsle. Men generellt skal ikke denne rasen bråke mye.

Hva hunden får/opplever fra meg:

Mye mosjon( som voksen neppe under to timer pr dag)

Utmerket for en aussie!

lydighet, satser ikke på elite, men litt konkurranser blir det kanskje

Det er ikke mange aussier i elite klassen akkuratt (synes jeg da), så dette funker en aussie utmerket til.

Lek og turer med andre hunder

Passer bra for en aussie, den er leken, liker tur, og skal være venneligsinnet mot andre hunder/dyr.

Lek og omgang med voksne og barn

Sosialisering og grense setting, og aussien fungerer like bra til dette som alle andre hunder.

Agility som hobby

Perfekt for de fleste aussier, aktive og sprettende hunder.

Rundering som hobby.

Aussien sier ikke neitakk til det!

Blodspor og konkurranser.

Den har nesa i beholde, er en del nvch i rasen.

Triksetrening el rally, fresstyle el

Hva kan man si? Dette er noe en hver aussie ville likt!

Skrevet

Boxer er helt uaktuelt dessverre. Siden jeg sliter med spondylose på min, skal jeg hvertfall ikke på en rase som har masse spondylose- beklager.

Flatten er under vurdering, jeg synes ofte de er "smiskete" og intense hele tiden, noe som kan bli et irritasjonsmoment.

Ausse: Pelsen er litt nei, og det at det er så mange linjer med mye rart på, og det finnes mye stress og lyd i visse linjer. Men takk for masse info.

Guest Jonna
Skrevet

Hva tenker du om napping?

Jeg tenker litt på riesenschnauzer?

Men det er ofte slik at de mer aktive rasene også har litt mer meninger om livet og trenger kontroleres litt mer i forhold til andre hunder og dyr.

Ellers havner de fleste gruppe 1 rasene av mer str under det du beskriver, så er spørmålet egentllig i hvilken grad HVA er viktigst for deg av egenskaper.

De mer tradisjonelle gruppe 2 rasene opplever jeg som veldig voldsom i leken sin med andre hunder, og det gjør gjerne at andre hunder reagerer på måten de leker på og dermed blir de ikke så "omgjengelige". De blir ofte veldig fysisk i leken (denge, dytte, ligge på osv) som gjør at andre raser missoppfatter de.

Igjen spørs det HVA er viktigst for deg? Er det frislipp på hundejordet du er ute etter så er det gjerne de litt mykere gruppe 1 hundene uten skarphet som passer (K.Collie, bearded collie o.l. )

Min rase kan også passe, men det er også en rase som passer bedre med sin "flokk". De liker sine hundevenner og blir veldig glad for å se de. De innlemmer gjerne nye medlemmer i sin flokk etter en tur eller to, men noen "stå stille på hundejordet" har de ingen glede av, og da blir det fort bråk. De kjeder de seg også og begynner mase på meg, hva er poenget med å bare stå der liksom?

Og om den rasen skulle vært aktuelt så kan du like gjerne se på BC/Belger o.l. :)

Labbisen passer også din beskrivelse, men med mindre de er "på jobb" så opplever jeg at de går mer "tur alene" sammenlignet med de overnevnte rasene.

Skrevet

Tenker jaktgolden kunne passe jeg? Er ikke det en rase du har vurdert selv også?

Ellers tror jeg du kan gi absolutt hvilken som helst rase det den trenger, så det synes jeg ikke du skal tenke på engang.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...